tirsdag 29. november 2011

En tid for å bli båret

Har du noengang hatt det slik at du lurer på når motgangen vil ta slutt? At du kjenner du lever et liv med den ene prøvelsen etter den andre? Jeg har hatt det slik nokså ofte i livet mitt, og de siste månedene har det vært slik igjen. Vi har hatt det vanskelig, det har vært mye som har rammet oss.

Prøvelsene gjør oss sårbare, slitne, skuffet og redde, og noenganger vender mennesker seg vekk fra Gud. Andre ganger søker de Gud. Vi velger det siste.
Vi blir sterkere av prøvelser, dersom vi består dem. Hos oss er de nå bestått, vi er nok en gang blitt sterkere som par, og som familie - men det er enda ikke over. Vi trenger å kjenne at overskuddet kommer tilbake, litt etter litt.

Tårer har rent mange ganger, mange klemmer har det blitt, og mange bønner har blitt hvisket i mitt indre. Jeg har innimellom tenkt "Hvorfor så mye nå igjen? Jeg har jo hatt nok...har jeg ikke det, Gud?" Og som svar får jeg en sterk visshet inni meg..."Du kommer deg gjennom, dette også. Jeg bærer deg ."

Jeg vet at når det røyner på som verst, så er det da Gud er nærmest. Han har lovet å ikke forlate oss, men være en veiviser, en klippe som står fast, og en som er full av omsorg. En som bærer deg når du selv ikke klarer å gå lenger. Det er min erfaring.

Å tro for meg, handler ikke om et liv i bare glede, jubel og helt uten utfordringer. Å tro for meg, handler om å slipes daglig, lære, erfare og se hvem Gud er. Det handler om å våge å slippe litt av den kontrollen jeg så gjerne vil ha.
Innimellom klarer jeg å takke for alle prøvelser jeg har opplevd. De har gjort meg sterkere, klokere, men også mer sårbar. Og jeg tror såvisst ikke det er Gud som påfører meg dem, men Han tillater dem, og du kan tro jeg har vært sint på Gud mange ganger. Men så, når jeg er gjennom, så kjenner jeg at noe nytt har skjedd i meg. Nye tanker, nye måter å forholde meg til mennesker på, nye veier å gå. Og kanskje, bare kanskje, var det dèt Gud hadde tenkt for meg?

Er du midt i en tid for prøvelser, så vit at det er en tid for alt. Du kommer gjennom. Du er aldri alene. Det kommer nye tider, tider med latter, glede, jubel og dans.
Det er en tid for alt. Det er en tid for å bli båret.



torsdag 24. november 2011

Skatter i mørket

I går, da jeg hentet min lille skjønne i barnehagen, fortalte en av de ansatte en liten historie om go`jenta mi som gjorde mer for mamma`n enn hun kunne ane....
Hun hadde stått og pilt nese, og fått streng beskjed om at sånn gjør man ikke. Det gikk en stund og hun pilte nese igjen. Neida, sånn gjør man jo ikke, og hun sluttet. Men nok en gang romsterte hun rundt der oppi, og fikk da spørsmålet: "si meg, finner du noe spennende oppi der?"
"Ja!" sa hun henrykt, "jeg finner så mange fine skatter!"

Jeg fikk meg en god latter, de små sier så mye herlig. Men, utrolig nok, fikk dette meg også til å tenke tilbake - og til å tenke på det som er mitt favorittvers i bibelen.
For noen år tilbake, var jeg periodevis på besøk i et afrikansk land som jeg er blitt veldig gla i. Landet i seg selv er kanskje ikke det flotteste og fineste i Afrika, men menneskene som bor der, de er det.
Og noen av disse er blitt mine venner for livet, de er blitt ekstra familie og betyr så mye mer for meg enn jeg noengang kan klare å fortelle dem - og det er særlig en av dem, en pastor på over 60 år, som stadig gjør inntrykk på meg.
I en periode jeg hadde det vanskelig, husker jeg så godt hva han sa. "Det er mørkt nå, og du kan ikke se det, men Gud vil gi deg skatter - som er skjult i mørket. Han vil bryte bommene av jern i livet ditt og Han vil sprenge stengte dører - og igjen få deg ut i lyset". Ordene hans kom fra det som er blitt mitt favorittvers, og som har betydd enormt mye for meg i livet. Det har blitt en sannhet for meg.
Gud GIR skatter i mørket, han VIL bryte bommer og sprenge dører - og Han VIL gå sammen med deg - om du lar Ham.
For det finnes skatter du ikke ser. Enda. Som et barn, som finner "skatter" på de underligste plasser, slik er  det også å leve med Gud. Jeg finner mye spennende i livet, som min datter - jeg finner så uendelig mange fine skatter - også når det er mørkt omkring.



Jeg vil gå foran deg                                                   
Fjell vil jeg jevne ut,
bronsedører vil jeg knuse
og bommer av jern vil jeg sprenge i stykker
Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, 
og rikdommer gjemt på hemmelige steder
For at du skal få se
at Jeg er Herren, din Gud,
som har kalt deg ved navn

Jesaja 45, 2-3