fredag 24. januar 2014

I tillit til....

"Du Gud? Kan jeg spørre deg om noe.....?"

Selvsagt kan du det!

"Kan du love at du ikke blir sint da?"

Jeg lover!

"Hvorfor lot du så mye dritt skje meg i dag, Gud? det har jo vært den verste dagen på lenge...!"

Hva mener du?

"Jo, først forsov jeg meg....og deretter tok det jo en evighet før jeg fikk start på bilen!"

Ok...

"Ja, og i lunsjen klarte damen å lage feil mat til meg, så jeg måtte stå og vente altfor lenge!"
"Og på vei hjem, døde telefonen min, akkurat i det den ringte og jeg skulle til å ta den..."

Jaha....

"Og som om ikke det var nok...Når jeg endelig kom hjem, skikkelig sliten og lei, skulle jeg sette meg ned og slappe av - med føttene i det nye fotmassasjeapparatet mitt....Og da funket det selvsagt ikke! Ingenting ble som det skulle i dag - det har vært en drittdag fra a til å. Hvorfor gjorde du dette mot meg, Gud?"

Vel,  nå skal du høre....I dag morges sto dødsengelen på besøk ved din seng. Jeg måtte sende en av mine engler for å bekjempe ham, slik at du kunne beholde livet. Jeg valgte å la deg sove tungt gjennom det....

Og jeg lot ikke bilen din starte når du ønsket det, fordi det var en fyllekjører på den veien du skulle dra. Hadde du vært i rute i dag, ville du også blitt påkjørt av ham...

Hun som lagde mat til deg i kantina i dag, var syk - og jeg ønsket ikke at du skulle bli smittet. Derfor måtte du vente på at en annen lagde ny mat, for jeg visste at du ikke kunne bli borte fra jobb nå....

Og telefonen din døde, fordi samtalen du var på vei til å få, var fra en person som ønsket snakke stygt om deg og bryte deg ned. Det ønsket jeg ikke la deg høre....

"Jeg forstår, Gud....beklager, Gud....."

Åh, og det fotmassasjeapparatet ditt? Vel, dersom det hadde virket, ville det ha kortsluttet strømmen i hele huset ditt, og jeg ønsket ikke at du skulle bli sittende i kulden og mørket..

"Unnskyld, Gud, jeg er skamfull....."

Du trenger ikke si unnskyld, mitt barn, bare lær deg å stole på meg. I alle ting - de gode, og de onde....

"Jeg vil stole på deg, Gud..."

Og tvil ikke på min plan for deg - for min plan for din dag, er alltid bedre enn din plan!

"Jeg skal ikke tvile, Gud - og du? Tusen takk for alt du gjorde for meg i dag!"

Selvsagt, barnet mitt. Dette var bare nok en dag, der jeg fikk være din Gud - og elske deg gjennom dagen....

                                                                                                   Klem,
♥ Jeg gjør oppmerksom på at denne historien, er en lånt historie. 
Jeg vet ikke hvem som opprinnelig har skrevet den, 
den ble sendt meg fra en FB-side, 
og jeg fikk lov å låne!
Er for tiden fullstendig uten inspirasjon til å skrive, 
noe jeg(og forhåpentlig noen av dere ;)) syns er kjedelig og vel så det...
Siden forrige innlegg har jeg blitt gjort oppmerksom på 
at et par av mine innlegg igjen er "tatt" og lagt ut på andre nettsider. 
Det oppleves demotiverende, skuffende og sårende. Men jeg gir ikke opp 
og inspirasjonen kommer tilbake!
Enn så lenge er det bare å ønske dere alle gode dager - og først og fremst en fin helg!
Gud velsigne dere! 



torsdag 9. januar 2014

Hvor er du på vei?

"Kor du ska?". En nysgjerrig barnestemme fanget meg i det jeg hastet forbi huset med den høye hekken. Jeg stoppet opp, men så ingen. "Kor e du på vei, då?" spurte stemmen igjen, på kav siddis. Der, i topppen av et tre, satt en liten pjokk og dinglet med beina.

"Jeg er bare ute og rusler, jeg", svarte jeg, som sant var. "Men har du `sje et mål?" sa den lille luringen forundret . I stedet for å svare, spurte jeg hva han drev med der oppe. Han likte å sitte der og kikke på folk, sa han, det er jo så mange rare mennesker... "Sånne som meg?" spurte jeg og smilte. "Ja" sa gutten med et flir - og var fast bestemt på at jeg nå måtte si hva som var målet mitt. Jeg hadde ikke et. Gutten skled nedover treet. Så tok han en sekk som sto der nede, slang den på ryggen og ruslet sakte mot huset sitt. Med et alvorlig blikk så han på meg og sa "Eg ska inn og gjør lekser nå. Det e sje så løye, men pappa sier det e viktig å ha mål i livet!". Så lo han litt av sin egen veslevoksne væremåte, og spratt av gårde.

Den lille, snodige samtalen med en liten tannløs tass på min vei, glemmer jeg ikke så fort. Jeg gikk en tur, i et av Stavangers beste boligområder. Vår i anmarsj og nydelig sol. Humøret den dagen var ikke noe å rope hurra for - jeg var lei meg, nettopp ute av et forhold, livet var litt kaotisk - og jeg vandret rundt på måfå. Uten mål og mening.

Som jeg ofte gjør når jeg er ute og vandrer, gikk jeg og småsnakket litt med Sjefen der oppe. Jeg sa til Ham at jeg ikke visste veien videre, følte meg tom og syns virkelig ikke det var så stor mening i noe som helst. Jeg husker jeg hvisket "hva nå, Gud?"

Like etter hører jeg stemmen fra oven. En stemme som tvinger meg til å tenke gjennom hvor jeg skal, hva som er hensikten - og som råder meg til å sette meg mål. En liten guttepjokk. Han skulle bare visst at den dagen, hjalp han meg til å snu rundt på hele min triste tankerekke. På vei hjem fant jeg ut at livet hadde en hel masse mening, og nye mål for fremtiden ble satt. For han har rett, han lille, at det kan være lurt å vite hvor man skal. Andre ganger blir veien til mens man går. Men uansett - har jeg lært, at man skal ikke kimse av hverken barn eller Gud, for de kan jommen hjelpe når man minst aner det - og få deg til å smile igjen og se lyst på veien videre.....

                        Klem, 
♥ Godt nytt år til deg som leser! Jeg håper starten på dette året, så langt, har vært bra! 
Og hvis du er som meg, har du kanskje sortert litt av året som var, reflektert over hva som 
var bra, hva som var mindre bra, hva du skulle ønske ble annerledes 
- og kanskje har du satt deg noen nye mål og ønsker for det nye?
Må 2014 bli et år der det regner velsignelser! 

♥ Takk også til alle som sender mail, legger igjen kommentarer og som følger bloggen. 
Dere gjør meg så glad!! Jeg klarer ikke helt å "følge opp" like godt som før, for jeg er jo noe tilbake i jobb - og har fortsatt et sykdomsbilde som svinger....
Bare vit at jeg setter uendelig stor pris på alt engasjement, og jeg prøver få besøkt 
blogger og svart på mail så ofte jeg klarer! :)