tag:blogger.com,1999:blog-6215423988602767282024-02-19T03:07:27.239+01:00HjertesporSpireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.comBlogger134125tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-3822153240101448732015-09-24T22:47:00.000+02:002015-11-07T19:05:16.459+01:00Gjør det likevel<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcU1KQpIiTCQ5PJryOShKYeZuhw7g4PZAKJaNBAmTEH125ofsGXiYgs-SQjuYcaLNc4Z_Kpj4uI1K34y4t1WZQK47ara_HgX_7DFaMEEHCjrQNefwnWxQvVlIPYi51qVdtKljvNW9vNcHW/s1600/woman-thinking8.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcU1KQpIiTCQ5PJryOShKYeZuhw7g4PZAKJaNBAmTEH125ofsGXiYgs-SQjuYcaLNc4Z_Kpj4uI1K34y4t1WZQK47ara_HgX_7DFaMEEHCjrQNefwnWxQvVlIPYi51qVdtKljvNW9vNcHW/s640/woman-thinking8.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
"Å nei, ikke besøk nå igjen.....ikke av akkurat henne! Også akkurat denne helgen, som jeg hadde så intenst behov for å hvile! Hvorfor sa vi egentlig ja?"....<br />
Mine tanker er ikke akkurat snille. Jeg er sur. Mildt sagt. Ganske sint faktisk, fordi vi skal få besøk av en person jeg syns er krevende, men som vi med jevne mellomrom likevel klarer å si: "joda, selvsagt kan du komme til oss og slappe av!" til, mer enn jeg egentlig orker. Og nå var hun altså på vei - igjen.<br />
<br />
I dagene før hun kom, rådførte jeg meg med en jeg har tillit til og lurte på hvordan i alle dager jeg skulle håndtere dette. Vedkommendes råd var "snakk litt med Gud om henne og be Ham og hjelp". Ja, særlig....tenkte jeg, enda jeg vet og erfarer hele tiden at Gud kan gjøre mer enn vår forstand. Men jeg var bare irritert. Klarte likevel, innimellom, si noe til Gud om det hele. Og jeg merket Han prøvde kommunisere tilbake, men jeg ville ikke heeelt høre etter. For Han ba meg om å være ekstra snill. Ekstra ekstra snill.<br />
<br />
Tankene og idèene som kom til meg, kan helt klart sies at ikke var fra meg selv. Kjøpe lekre velvære-produkter, noen jente-greier jeg visste hun likte, en bok og skrive et koselig kort. Det strittet i mot. "Altfort dyrt", sa jeg til Gud. "Gjør det likevel!", sa Han.<br />
Motvillig gikk jeg og kjøpte og fant frem, pakket det pent inn og la det foran meg. Nå gjensto bare kortet. Et vakkert kort som manglet skrift. Dette klarer jeg ikke, hva skal jeg skrive, sa jeg, og lente pennen mot kortet. Etter få minutter var kortet ferdig skrevet, og nok en gang visste jeg bare at dette kom ikke fra meg selv. Det som lyste mot meg, var ord fulle av kjærlighet, omsorg, medfølelse og forståelse for dette mennesket - som har det svært tungt - men som har evne til å irritere vettet av meg. Jeg satt med store øyne og bare stirret, undret meg - og leste, igjen og igjen.<br />
<br />
..."Også skal du legge alt sammen i den fineste gaveboksen du har spart på i ett helt år nå". "Ikke tale om at jeg skulle bruke den. Det vil jeg ikke, den er for fin", klarte jeg å si på en utrolig egoistisk og dustete måte. "Gjør det likevel!" sa Gud.<br />
<br />
Så satt jeg der, på gjesterommet. Sengen redd opp, håndklær lagt pent oppå dynen hennes og på puten hennes sto den fineste gaveboks med alle slags velværeprodukter oppi. Jeg satt meg ned der, en time før hun skulle komme - og bare kikket og kjente på en dyp ro. Jeg hadde gjort det likevel. Selvom det strittet imot. Nå ba jeg en stille bønn om at Gud måtte være med... de neste timene, dagene....<br />
<br />
Og resten er historie. En god, fin historie, vel og merke.....<br />
<br />
<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: "trebuchet ms" , "trebuchet" , sans-serif; font-size: 14.5455px; line-height: 20.9455px;">♥ Det har vært stille fra meg en stund. Bloggen har igjen ligget brakk. Jeg har for mange jern i ilden. Jobb, prosjekter hjemme og i menighet, gamle og nye venner, familien som jeg digger og elsker å være sammen med...Dette tar tiden min - og jeg har det fint! </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: "trebuchet ms" , "trebuchet" , sans-serif; font-size: 14.5455px; line-height: 20.9455px;">Og bloggen, ja, den får jeg idèer til nesten daglig, men jeg klarer ikke følge opp. De skribles ned og blir liggende som utkast til en dag jeg kjenner jeg har ro til å skrive mer...</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: "trebuchet ms" , "trebuchet" , sans-serif; font-size: 14.5455px; line-height: 20.9455px;">Fremover blir det fortsatt innlegg av og til og når jeg får det over meg. Jeg legger ikke ned, </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: "trebuchet ms" , "trebuchet" , sans-serif; font-size: 14.5455px; line-height: 20.9455px;">for bloggen er et lite pusterom i hverdagen der jeg kan dele historier </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: "trebuchet ms" , "trebuchet" , sans-serif; font-size: 14.5455px; line-height: 20.9455px;">og ord som jeg håper kan treffe noen.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: "trebuchet ms" , "trebuchet" , sans-serif; font-size: 14.5455px; line-height: 20.9455px;">Noen har savnet kommentarfeltet mitt. Det har vært stengt en stund fordi jeg kjente at jeg ikke klarte følge opp alle kommentarer. Det gjør jeg fortsatt ikke, og nå, som det er liten aktivitet her inne, forventes heller ikke kommentarer. Jobber forøvrig med å åpne opp kommentarfeltet igjen. De gamle kommentarer er på plass, men ser ikke ut til at jeg klarer åpne for nye kommentarer. Har du idè om hvordan jeg skal fikse det, så send gjerne en mail ;)</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: "trebuchet ms" , "trebuchet" , sans-serif; font-size: 14.5455px; line-height: 20.9455px;">Så håper jeg du som leser her har en god stund akkurat nå - og at du får gode høstdager fremover! Husk å gjøre ting....likevel ;)</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/736x/06/33/49/063349bff8dd53d06c99f6011e521496.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/736x/06/33/49/063349bff8dd53d06c99f6011e521496.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://static.wixstatic.com/media/46fbb5_73ac5056136841f899bd0f43513514fe.jpg_srz_308_196_75_22_0.50_1.20_0.00_jpg_srz" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://static.wixstatic.com/media/46fbb5_73ac5056136841f899bd0f43513514fe.jpg_srz_308_196_75_22_0.50_1.20_0.00_jpg_srz" height="254" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-50662809824843765702015-08-11T21:35:00.000+02:002015-08-11T21:35:09.534+02:00Jakten på lykken<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW2iahyphenhyphen4XnhpUiLLcZ-Ctj9B_aWM4ZiXqbblGqY-Tei9EKTOtecWXicvsKtW1Q_wNy6XfiddLUXa8vlaS387bEQxmnw2Q58FfPZ1pTKvz_YF0ygIDYJWQ6xnKMbkWxenmT_m2jsu4NQ-9W/s1600/shopper_1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="435" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW2iahyphenhyphen4XnhpUiLLcZ-Ctj9B_aWM4ZiXqbblGqY-Tei9EKTOtecWXicvsKtW1Q_wNy6XfiddLUXa8vlaS387bEQxmnw2Q58FfPZ1pTKvz_YF0ygIDYJWQ6xnKMbkWxenmT_m2jsu4NQ-9W/s640/shopper_1.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="text-align: left;">En fin kveld i juni. 9 jenter rundt et bord. Sommerkjoler og halvbrune legger. Grillen oser og solen</span><span style="text-align: left;"> skinner. Det er duket for en koselig kveld. Men slike kvelder blir ikke alltid som forventet.....</span></div>
<br />
Allerede før vi satt oss, var nyinnkjøpt grill et hett tema. Design, kvalitet og ikke minst pris fikk eieren satt godt ord på, mens noen av oss lyttet - og andre kastet seg inn i diskusjonen om supergrillene. Da jeg ble spurt hva slags gassgrill vi har, svarte jeg som sant var at vi har en god, gammeldags kull-grill... og trives med det. Noen gjorde store øyne og lo litt, andre sa ettertrykkelig at det var på tide med noe bedre.<br />
<br />
Rundt bordet ble årets sommerplaner diskutert. 8 av 9 jenter skulle på campingtur i vårt vakre land. Campingvogn og bobil ble diskutert frem og tilbake. Jeg lærte om sengeplasser, kokeplater, do og dusj. Da jeg ble spurt om vi har inntatt campinglivet, svarte jeg som sant er, at vi hverken har campingvogn eller bobil, men reiser flere ganger i året til spennende reisemål...og trives med det. Det var opplagt "ikke godt nok", og en av dem kunne ikke forstå hvordan vi klarte oss uten, det var jo selve livet måtte jeg skjønne...<br />
<br />
Videre var også båt det store tema. Jeg som er vokst opp med føttene i fjæra og fikk min første båt som 7-åring, fulgte nøye med. Her ble det diskutert alt fra fot (en av dem klarte til og med å snakke om "føtter", hehe...) til hestekrefter, og plast kontra tre - for å ikke snakke om en degradering av enkelte båt-typer, blant annet min favoritt - seilbåten - som ble regnet som "det kjedelige slaget". Da jeg ble spurt om vi har båt, svarte jeg som sant er, at vi ikke har båt, men har strendene to minutter unna og at vi koser oss i familiens seilbåt...og trives med det. "Å ha tilgang på, er ikke det samme som å eie" sa en av dem, lettere hoverende mot meg.<br />
<br />
2 timer etter ankomst takket jeg for meg. Jeg følte meg degradert. Hva de andre tenkte om at jeg gikk så tidlig, bryr jeg meg ikke om, men i bilen på vei hjem ble jeg sittende og tenke. Kanskje "burde" vi gjøre nettopp det, kjøpe både det ene og det andre? For i følge enkelte følger vi jo ikke med i tiden. Dessuten er det visst status å eie mest mulig, og ikke minst er det viktig å få vist alt dette frem...<br />
<br />
15 minutters kjøretur og passe hjernevasket. Jeg styrter inn, bombarderer mannen med alle mine tanker samtidig som jeg kaster meg over mac´n for å google gassgrill og båt etter mitt ønske. Dette må vi jo ha - av den knallgode grunn at jeg føler meg presset og ikke god nok. Vi har ikke det som "alle andre har", og jeg lot meg stresse. Mannen rister oppgitt på hodet og minner meg forsiktig om at - det kommer ikke an på hva man har, men hvordan man har det. "Blir du lykkeligere om du får båt eller campingvogn? Blir du lykkeligere om hele verden kan få innblikk i hva slags økonomi vi tilsynelatende har og at vi utad viser dette frem?". Jeg tygger litt på det og tenker på hun ene, med båt på 20 fot...som fikk høre at "det var jo litt lite, er det ikke på tide med noe større...?". Et evig jag etter større, bedre, finere, flottere. Nei takk, sier jeg...så befriende - For hva er viktigst - hvordan vi har det - eller alt vi har som vi gjemmer oss bak? Jo mer vi har å skyve foran oss og vise frem, jo lykkeligere er vi..? Njei...Jeg tror ikke på det. Beklager så mye.<br />
<br />
En ny fin sommerkveld. Mann og barn på stranden. Grill og kos. Solen skinner og det er duket for en koselig kveld - selvom grillen er av kull-variant og selvom vi hverken skal overnatte i campingvogn eller ta sjøveien hjem. Vi rusler noen få minutter - så er vi hjemme. I morgen skal vi på seiltur med bestefar. Solen er på vei til å gå ned...og jeg konkluderer med - og kjenner i mitt hjerte at dette....dette enkle, men så veldig, veldig fine - det gjør meg faktisk lykkelig....<br />
<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ak0.pinimg.com/550x/05/92/e5/0592e5a66375879f83e6a1067c684ea4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://media-cache-ak0.pinimg.com/550x/05/92/e5/0592e5a66375879f83e6a1067c684ea4.jpg" height="400" width="271" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://24.media.tumblr.com/tumblr_m2ppfyxTLK1rndf4xo1_500.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://24.media.tumblr.com/tumblr_m2ppfyxTLK1rndf4xo1_500.jpg" height="225" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br /></div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-61473817426529035082015-06-04T22:06:00.001+02:002015-06-04T22:06:51.047+02:00Et aldri så lite løft<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSCxiTPZymDSnAsOwDRZ9bhy-SOT0DSzrJhdgh2g1NoT6zIlL7MnpiGkr43bhcbzvKMZwdSup7I3V-g8Foi73xQtI5frogUVLgLRYt-ZEErCHC-1NVt6bJZ2lbd8ag7LbdPbCkRNHnn8lu/s1600/In-Jesus-Hands.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSCxiTPZymDSnAsOwDRZ9bhy-SOT0DSzrJhdgh2g1NoT6zIlL7MnpiGkr43bhcbzvKMZwdSup7I3V-g8Foi73xQtI5frogUVLgLRYt-ZEErCHC-1NVt6bJZ2lbd8ag7LbdPbCkRNHnn8lu/s640/In-Jesus-Hands.jpg" width="497" /></a></div>
<br />
Der lå hun. Helt alene. Blodet fosset fra hodet hennes og hun kom seg ikke opp. Min farmor, en herlig dame på snart 98 år, fallt, slo seg kraftig og ble liggende. Hun kunne blitt redd, hun kunne blitt rammet av skrekk og vonde tanker, hun kunne begynt å tro at hennes siste time var kommet.<br />
Men hun gjorde ikke det. I stedet mobiliserte hun krefter til å åle seg mot telefonen, og fikk ringt etter hjelp. Og hjelpen kom - en sterk mann tok henne i sine armer og løftet henne opp.<br />
<br />
Igjen har jeg lært noe av min farmor. For midt oppi alt dette, uttrykker hun takknemlighet. Takknemlighet over at hun faktisk ble reddet. Hun vil jo ha mer av dette livet, hun! Takknemlighet over at det tross alt ikke gikk verre. Takknemlighet over at det dype kuttet i hodet ikke var enda dypere. Takknemlighet over hjelp i rett tid. Å takke Gud i alle omstendigheter er noe min farmor er gjennomsyret av - og jeg spør "men hvordan klarer du det?". "Jeg klarer det fordi jeg vet at å takke, snur et pessimistisk fokus om et til optimistisk - og det endrer hele min sinnsstemning. Og jeg takker fordi jeg har mye å takke for, jeg er velsignet!" sier hun, og jeg forstår at dette er den mest naturlige ting i verden.<br />
<br />
Og midt i kampens hete, der hun ligger, så velger hun altså å ikke gi opp, men i stedet snur hun en kjip situasjon ved å nekte angsten å ta overhånd, ved å mobilisere krefter, ved å ta i mot hjelp - og ved å fokusere positivt. Jeg fortalte min farmor hvor mentalt sliten jeg har vært den siste tiden, og hvordan jeg noen dager har hatt lyst å bli værende i senga dagen lang. "Du skal ikke bli liggende, Spirea - for som dagen er skal din styrke være!". Så sant og samtidig så utrolig optimistisk! Å tillate frykt, fortvilelse og bekymringer å ta overhånd, er å tillate handlingslammelse og la vonde følelser få bryte deg ned. I stedet finnes det et sted vi kan gå - med alt det vi tenker på og kaver med. Det finnes en som bare venter på å hjelpe - en som er sterkere enn oss, en som vil løfte oss opp og bære oss på veien videre.<br />
<br />
Gi ikke opp. Bli ikke liggende. Opp med deg, opp og face dagen og det som venter for deg i dag. Forvent gode ting! Tro at dette klarer du! Du skal bli gitt styrke til å klare det - og du vet, du trenger ikke klare det helt alene. Det finnes en som ønsker, kan og vil - gi deg et aldri så lite løft.<br />
<br />
<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/236x/a2/9d/09/a29d0957611518da758eac45bbd53050.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/236x/a2/9d/09/a29d0957611518da758eac45bbd53050.jpg" width="416" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-43615703029734179502015-05-03T20:57:00.001+02:002015-05-03T20:57:56.454+02:00Du er ikke glemt<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlTXcBJTTYNuJI7tNmsC5NGb_E08NyURoPv6e1jyn5heBtpPsoanBpIZRpttGRa98oGJElDtkhXKSRiK_SPClYpLDHQSiWNXsp2OGduHQ13D2lyVBFX1enMN6_BnauIl6OOZiao4Nom4oo/s1600/Child-holding-fathers-fin-001.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlTXcBJTTYNuJI7tNmsC5NGb_E08NyURoPv6e1jyn5heBtpPsoanBpIZRpttGRa98oGJElDtkhXKSRiK_SPClYpLDHQSiWNXsp2OGduHQ13D2lyVBFX1enMN6_BnauIl6OOZiao4Nom4oo/s1600/Child-holding-fathers-fin-001.jpg" height="384" width="640" /></a></div>
Jeg ligger ved siden av min lille 8 måneder gamle baby i sengen. Hører pusten hennes og ser på brystet som beveger seg opp og ned. Hun er så vakker der hun ligger og sover. Og jeg ligger der og passer på at hun har det fint. Og jeg fryder meg - for hun er min, min lille etterlengtede skatt og gledesspreder.<br />
<br />
Når jeg er sikker på at hun har sovnet godt, lister jeg meg stille ut. Jeg har ting jeg må gjøre - jeg har andre barn som venter på at mamma skal leke litt, lytte og være tilstede for dem. Sånn er dagene, og det er så fint. Fint å være mamma.<br />
<br />
For litt siden snakket jeg med ei som opplevde at Gud er fjern. Borte. Fraværende. Ikke tilstede slik hun trodde Han skulle være. Jeg har hatt det slik mange ganger, men mer og mer forstår jeg at Han aldri er borte fra oss, og det er når vi tror han har glemt oss, at han bærer oss i sine armer. Når vi har det vanskeligst, det er da han er oss nærmest. Han våker over oss, ser til oss og fryder seg over oss. Og hvis du spør deg selv hva det er som gjør at du opplever ham fjern, så kanskje du kommer til det samme svaret som meg. Følelsene - og ikke sannheten. For Han har lovet å alltid være ved din side. Og ved det første lille knyst fra deg, - en bønn, et hjertesukk, et skrik i smerte eller et gledeshyl, så er Han der og lytter, trøster, styrker deg. Han glemmer deg aldri, aldri, aldri - du er alltid i Hans tanker og Han bærer deg i sitt hjerte hele tiden. Slik er Gud. Slik er et hjerte proppfullt av kjærlighet.<br />
<br />
Hun våknet igjen hun lille. Og jeg går inn til henne og tar henne i armene mine og synger litt. Stryker henne på kinnet og rufser håret hennes litt mer til. Så sitter vi sånn, helt til jeg igjen kan legge henne ned og la henne sove fredlig. Og i det jeg lukker døren på gløtt, kjenner jeg på den enorme gleden det er å ha enda en liten elskling i huset. Enda en å øse kjærlighet til. Akkurat slik Gud øser av sin kjærlighet til oss. Hver eneste dag. Vi er aldri glemt.<br />
<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">♥Jeg har fått mail fra noen som savner meg. Det varmer. Og det er sant, det er en hel lang stund siden jeg har skrevet noe på bloggen. Jeg har det stort sett veldig bra, men så er det for øyeblikket noe som har slått meg litt til bakken og gjør meg sliten. Jeg vet, av erfaring, at jeg ikke blir liggende, og jeg vet at jeg finner min styrke i Ham som har styrket meg og </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">båret meg gjennom hele livet... </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">Likevel må jeg nå prioritere - og mine krefter blir brukt på alt annet enn blogging.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">Fremover vil jeg prøve å blogge litt oftere, for jeg har mye på hjertet, mye jeg brenner for, mye jeg tror skal ut - og forhåpentlig treffe noen hjerter. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">♥Kommentarfeltet på bloggen blir midlertidig lukket. Jeg vet at jeg da går glipp av mange nydelige og fine svar og tanker fra dere der ute - men akkurat nå skal jeg gjøre dette. Det er flere grunner til det, men hovedgrunnen er at jeg ikke lenger ønsker å gi meg selv dårlig samvittighet når jeg ser at jeg gang på gang ikke klarer følge opp alt sammen. Det går ikke på lysten, for den er til stede - men nok en gang - jeg er inni en fase der jeg må prioritere hva jeg bruker kreftene på. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">♥Ønsker du å si meg noe, spørre meg om noe eller få tak i meg på en eller annen måte - ta kontakt pr mail, så svarer jeg deg om ikke altfor lenge. Mailadressen min er:</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">hjertespor@gmail.com</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">Ønsker alle dere som titter innom her en velsignet mai måned! </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://revstellaebegbuna.files.wordpress.com/2015/01/img_1385.jpg?w=670" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://revstellaebegbuna.files.wordpress.com/2015/01/img_1385.jpg?w=670" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;"><br /></span></div>
<br />
<br /></div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-88084331261257468002015-02-23T20:47:00.000+01:002015-02-23T20:47:00.919+01:00Kjeften går<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhl66ffSTm7T6R9JCF0o0S0T7PDwpNzEs8CTkVKT3h56JyyNsQ0CTm_0kyTC_T8we6mlEt_OECfzvYU3IgOjSvZ9Kg451uRv3VHSbn7Grv4SRXwXiswMya4JRTeBvuJwWMnwdcF9HiBm5pV/s1600/140228155048-whispering-gossip-horizontal-large-gallery.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhl66ffSTm7T6R9JCF0o0S0T7PDwpNzEs8CTkVKT3h56JyyNsQ0CTm_0kyTC_T8we6mlEt_OECfzvYU3IgOjSvZ9Kg451uRv3VHSbn7Grv4SRXwXiswMya4JRTeBvuJwWMnwdcF9HiBm5pV/s1600/140228155048-whispering-gossip-horizontal-large-gallery.jpg" height="360" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #c27ba0;"><br /></span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #a64d79;">Du er nærmest feilfri, nesten perfekt</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #a64d79;">Moralens vokter og alltid korrekt</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #a64d79;">Du ser med en gang alt som er suspekt</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #a64d79;">Går folk på trynet, har du det litt kjekt</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #a64d79;"><br /></span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #a64d79;">Kjeften går, kjeften går</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #a64d79;">Du hverken klorer, biter eller slår</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #a64d79;">Kjeften går, kjeften går</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #a64d79;">Du vet om alt som foregår....</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #a64d79;"><br /></span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="color: #a64d79;">(utdrag, "Kjeften går" av B. Eidsvåg)</span></div>
<br />
Jeg entrer kirka glad og fornøyd - for at vi klarte karre oss av gårde med alle kidsa - glad for det vi skal høre og for alle vi skal treffe. Jeg har såvidt lukket døren bak meg, da en bekjent små-løper mot meg, som om det er noe viktig hun må si. Hun ser på meg med intense øyne og sier "si meg....er det sant det jeg hører...?". Jeg spiller uvitende og spør tilbake hva hun mener? Jo, om det er sant det hun har hørt ...også kommer historien, slik <i>hun</i> har hørt den. Jeg blir stående med store, triste øyne og bare stirre på henne, og uten å svare bare går jeg min vei....<br />
<br />
Etter gudstjenesten er det cafè. Vi setter oss ned ved et bord og ungene gumler strålende fornøyde på kake og boller. Da kommer han som jeg kjente i ungdomstiden. Han som aldri har tid til å hilse på oss ellers, men i dag er han ute på oppdrag. Et viktig et. "Du....jeg MÅ bare spørre" sier han, og siden jeg allerede forstår hva han må spørre om, stopper jeg ham og sier "nei, du MÅ faktisk ikke det!". Jeg er usedvanlig bestemt, og vet at jeg utstråler alt annet enn den gleden jeg kom dit med. Jeg er sint, såret og frustrert.<br />
<br />
I det vi skal gå hjem den dagen, kommer et tredje menneske bort og sier "Så vondt å høre om...." og gir meg en klapp på skulderen. Endelig en med litt medfølelse, tenker jeg, vi er jo tross alt i Guds hus. Gud ja, han jeg kjenner som den mest rettferdige, kjærlige, omsorgsfulle. Han som ikke liker sladder, rykter, baksnakk, dømmende ord og handlinger. Han som gir oss alle en klapp på skulderen og vel så det, når livet går i utforbakke. Men klappen på skulderen forsvinner fort, da hun i neste vending likevel må stille spørsmål, for "hva har <i>egentlig</i> skjedd, kan du ikke bare fortelle det til meg...jeg lover å ikke si noe videre..?".<br />
<br />
Glad og fornøyd entret jeg kirken. Med forventning og håp. Jeg gikk derfra med enorm skuffelse og fortvilelse over hvordan vi, som "burde" holdt oss for gode for slikt, ikke klarer å la vær å grave i andres smerte og fortvilelse. Vi ønsker tilsynelatende mennesker alt godt og sier "uff så leit", men i bunn og grunn er det like spennende for oss kristne å slenge med leppa, som det er for mannen i gata. Vi elsker sladder, litt snacks om noen det har gått galt for, noen som er blitt alvorlig syke, noen som skal skilles, noen som har gått konkurs, ei som er blitt gravid på tilfeldig vis....og listen kunne fortsatt i det uendelige. Vi er ikke hakket bedre enn noen andre, men jeg skulle likevel ønske at vi på en, tre eller sju områder klarte - og ikke minst våget - å skille oss <i>bittelittegranne</i> ut?<br />
<br />
På vei hjem nynner jeg Eidsvågs sang "Kjeften går" ...Så beskrivende om hvordan vi mennesker er skadefro, kristne som ikke-kristne. Vi sladrer, lager historier og rykter - og syns like godt det er greit å spre det hele videre, uavhengig av hva som er sant eller om vi har pyntet litt ekstra på historien. Da gjør vi oss selv, tilsynelatende, interessante - og klarer samtidig å tråkke på et annet menneskes integritet, omdømme og kredibiltet. Det kan være vanskelig å rette opp igjen. Jeg skulle ønske at i stedet for å snakke om dem som faller eller har det vondt, skulle vi brukt energien på å be for dem, oppmuntre dem, støtte dem, omslutte dem med kjærlighet og så håp inn i livet deres. Alle trenger at noen bryr seg. Ingen trenger å dyttes enda lenger ned.<br />
<br />
Denne gang gjaldt det noen som står meg svært nær. Det gjør vondt å få nysgjerrige spørsmål fra mennesker som ikke viser oppriktig kjærlighet. Der empatien finnes gjemt langt nedi lilletåa, mens nysgjerrigheten står skrevet over hele kroppen. Jeg skulle ønske vi alle kunne gå i oss selv i blant og tenke gjennom hvorfor vi syns det er så spennende med rykter og sladder og andres ulykke....? For den dagen det gjelder deg selv, eller en av dine nærmeste, får du kanskje en aldri så liten vekker. Det er en grunn for at Bibelen sier i klartekst: "Du skal ikke sette ut falske rykter!"(2 Mos. 23,1). Det fører ikke til annet enn ødelagte relasjoner og sårede hjerter. Så hvorfor gjør vi det?<br />
<br />
Jeg kommer hjem fra kirken, ferdig - og av en eller annen grunn kommer nok en Eidsvåg-sang til meg. Jeg lukker døren bak meg og begynner å synge....<br />
<br />
Se i nåde til oss........ Se i nåde til oss....<br />
<br />
<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiInJVy4ansFJZtDM8oFSxjGIkhVOcZNY0ucVkDnsvAmA0Fgu0kANpmUh7c0XShSQMUTuGSrS-5Jcgf5C7vkz_S0PiWRCFhqL6yGdw4Ie9YwrfI_GGaVJUHmXqesZZAudKrtmcKtjYPZO0q/s1600/58f1b6e9bf6253f110fd16f8078e9aa4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiInJVy4ansFJZtDM8oFSxjGIkhVOcZNY0ucVkDnsvAmA0Fgu0kANpmUh7c0XShSQMUTuGSrS-5Jcgf5C7vkz_S0PiWRCFhqL6yGdw4Ie9YwrfI_GGaVJUHmXqesZZAudKrtmcKtjYPZO0q/s1600/58f1b6e9bf6253f110fd16f8078e9aa4.jpg" height="400" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/736x/4b/4c/75/4b4c75d6dbfa08647716935b1cace8fe.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/736x/4b/4c/75/4b4c75d6dbfa08647716935b1cace8fe.jpg" width="285" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com30tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-17302836446914166262015-02-03T21:12:00.002+01:002015-02-03T21:29:57.147+01:00Fremmede i seng<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4Fo29VtEHlfdFAO3oA8h5eiUjMspej2FY6ZggfwEWwAI260DT3bqweNpu1uxqcpvakKHb8W0Yar2yAzKawMdGagNI9sA4sbM9uyQm5HO-pSjjza8zzoXj2jSSPCPZKvh0hTHjiMoj-yQC/s1600/images+(84).jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4Fo29VtEHlfdFAO3oA8h5eiUjMspej2FY6ZggfwEWwAI260DT3bqweNpu1uxqcpvakKHb8W0Yar2yAzKawMdGagNI9sA4sbM9uyQm5HO-pSjjza8zzoXj2jSSPCPZKvh0hTHjiMoj-yQC/s1600/images+(84).jpeg" height="464" width="640" /></a></div>
<br />
Hun våkner opp. I det hun ruller rundt og slenger armen forsiktig over, treffer den madrassen - og ikke den varme kroppen hun sovnet inntil. Hun setter seg opp og stirrer fortumlet ut i luften. På det lille skatollet ser hun en krøllete lapp. "Takk for i natt. Lykke til videre!". Ikke en kjærlig lapp med innbydelse til en fortsettelse. Et "takk og farvel". Han er borte....<br />
<br />
Dagen i forveien hadde de sittet timesvis på den intime restauranten. Hun var ute med venninner, han sjekket henne opp. Venninnene gikk hjem, hun ble igjen. Han kunne jo være mannen hun hadde ventet på? Hun, som alltid hadde kontroll, kjente at følelsene løp løpsk. Beruset av ham, tar hun hånden hans og vandrer hjem - og i lykkerus sovner hun i armene hans. Lykkelig over å ikke lenger være alene. Snart i et forhold. Snart har hun kjæreste. Endelig er ensomheten over. Endelig.<br />
<br />
Borte er mannen. Borte er glede og lykkerus. Erstattet med tomhet. Fortvilelse. Anger. Hun hopper i dusjen, kjenner seg uvel. Hva har hun gjort, hva har hun gitt, hva har hun sagt? Tårene renner og vannet skyller dem ned i sluket. Dit farer også drømmene hennes. Mobilen er stille. Ingen blomster på døren. Ingen melding på Facebook. Han er borte.<br />
<br />
Vi gir, vi håper, vi blir skuffet. Noen ganger går det ikke alltid som vi ønsker. Noen ganger gir vi for mye, for fort og for ofte. Noen ganger tar anger og sinne, over egne handlinger, overhånd. Naiviteten slår sprekker, og i neste sving har vi lært litt mer. Vi lever i et fast-food samfunn, der behovene tilfredsstilles her og nå. Der "verdt å vente på"-kampanjen som jeg vokste opp med, fnyses av. Vente, hva er det? Tålmodighet, hvorfor det? Jeg trenger, jeg må, jeg vil - derfor gjør jeg. NÅ.<br />
<br />
Jeg kaster et blikk på kvinnebladet jeg nettopp har lest og tar meg selv i å kjenne på en voldsom irritasjon. En av Norges vakre, unge kjendiskvinner forteller åpent om singel-liv og one-night-stands. Om spenningen, erfaringene, begjæret. "Behov er til for å tilfredsstilles", sier hun - og oppfordrer oss alle til å "leve livet ", ikke se seg tilbake, ikke gråte over "små tabber". Lite tenker hun på den enorme påvirkningskraften hun har på unge jenter, som ser opp til slike som henne - og ingenting, absolutt ingenting, sies om skuffelser, sår, anger, fortvilelse, selvbilde, selvfordømmelse og følelsen av å være "skitten". Sannheten er at gir du etter ofte nok, vaskes samvittigheten ut. Jo lenger du tøyer strikken, jo mer du gir - jo mer mister du og jo mindre får du igjen. Du visker ut deg selv - og et mykt, følsomt hjerte, lærer å bli hardt. Begjær, spenning, quickfix for behovene - er ikke alltid det som gir.<br />
Men det som tar....<br />
<br />
Hun er ute igjen. Igjen kommer en mann. En mann som vil, som håper, som ønsker. For en natt. Han trenger, vil og må ha - en quickfix for sine behov, sitt begjær, sin tilfredsstillelse, sin lengsel. Bare en eneste natt. Så er han jo borte. Fin deal, ikke sant? Hun snur ryggen til, reiser seg og går. For hun venter fortsatt. Men på noe annet - enn en fremmed i sin seng.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
Klem, </div>
<div style="text-align: center;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/proxy/AVvXsEgH1WdvPo7pepOkKcDNVarS3MPINk9OxtIeMmuYS2naKYrW1wO7t8hjKSDhQf1hg8DLHpOHLdiwcaIM35pc3nzf-LFkfMP8arba3565-pZa8JaBn4mivkX2YRA2T_AuVDnrdmfW2NPGOIyjAcN8pf2P4TAA5Rupb4BSPvECJ6DAQ8GN8ZORFjKxLCselmxKJhTAdIQ=" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/proxy/AVvXsEgH1WdvPo7pepOkKcDNVarS3MPINk9OxtIeMmuYS2naKYrW1wO7t8hjKSDhQf1hg8DLHpOHLdiwcaIM35pc3nzf-LFkfMP8arba3565-pZa8JaBn4mivkX2YRA2T_AuVDnrdmfW2NPGOIyjAcN8pf2P4TAA5Rupb4BSPvECJ6DAQ8GN8ZORFjKxLCselmxKJhTAdIQ=" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">♥ Jeg er ingen superblogger for tiden. Det er heller ikke målet, men å ha litt overskudd hadde vært fint ;) Jeg (og familien) har vært syk, fullstendig slått ut i et par uker nå. Jeg savner å ha energi til å innom blogger og "hilse på", svare på mail og kommentarer - og skrive mail bare for å si at jeg bryr meg, </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">selvom det er litt stille....innimellom. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">Tusen takk for alle fine kommentarer på de siste innleggene, noen av dem har jeg lest igjen og igjen, men jeg har dessverre ikke hatt krefter til å svare. Bare vit at jeg setter uendelig stor pris på at dere legger igjen et spor når dere likevel er her og leser ;) Så kommer jeg sterkere tilbake....</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">Ønsker alle en fortsatt god uke! </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRxud32LfaNg-d_VXjLJ-OetXxbBlITiai4nPbtgaXSkUXQsNAnCVKw2eIzh4wCwkg0ywmiqGmlMIL2NmbG0xRaDll-TKIcBTnys18Bx7F1fIsdvrG8KsCiZYLdPlEfc3n0NSgoqPa3CTx/s1600/pic2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRxud32LfaNg-d_VXjLJ-OetXxbBlITiai4nPbtgaXSkUXQsNAnCVKw2eIzh4wCwkg0ywmiqGmlMIL2NmbG0xRaDll-TKIcBTnys18Bx7F1fIsdvrG8KsCiZYLdPlEfc3n0NSgoqPa3CTx/s1600/pic2.jpg" height="372" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/236x/a6/ea/94/a6ea942640afc07a97de681df7fe0506.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="330" src="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/236x/a6/ea/94/a6ea942640afc07a97de681df7fe0506.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br /></div>
<!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2Fsignatures.mylivesignature.com%2F54491%2F83%2F17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/proxy/AVvXsEgH1WdvPo7pepOkKcDNVarS3MPINk9OxtIeMmuYS2naKYrW1wO7t8hjKSDhQf1hg8DLHpOHLdiwcaIM35pc3nzf-LFkfMP8arba3565-pZa8JaBn4mivkX2YRA2T_AuVDnrdmfW2NPGOIyjAcN8pf2P4TAA5Rupb4BSPvECJ6DAQ8GN8ZORFjKxLCselmxKJhTAdIQ=" -->Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com30tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-88892930747379107232015-01-15T21:36:00.000+01:002015-01-20T12:49:06.269+01:00Alt er helt perfekt<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="text-align: center;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVOOfEQH_K4kpWuXHacdLs1pC6ty3Fy76WOQLpmFrsu4O-4eop1ScmFiIZhZEXjxcMAs5_LyfiXWMPUOU_lgKG2wXvwm22bRATB9So4E8Pxxbx5T891Z9Te0YPJyoy8lolW42OJCe_i96i/s1600/iStock_000002020275Small.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVOOfEQH_K4kpWuXHacdLs1pC6ty3Fy76WOQLpmFrsu4O-4eop1ScmFiIZhZEXjxcMAs5_LyfiXWMPUOU_lgKG2wXvwm22bRATB9So4E8Pxxbx5T891Z9Te0YPJyoy8lolW42OJCe_i96i/s1600/iStock_000002020275Small.jpg" height="640" width="426" /></a></div>
<br />
<i><span style="color: #cc0000;">Dette innlegget er inspirert av Lene Marlins´ "Disguise", Ole Paus´ versjon av den</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="color: #cc0000;"><i> - </i><i>og min egen dagbok 12 år tilbake i tid....</i></span></div>
<br />
Våkner opp til en ny dag. I det jeg setter beina på gulvet kommer utryggheten snikende. Hva vil denne dagen bringe? Rusler inn på badet, finner frem det viktigste. Hver eneste morgen tar jeg den på. Masken. Sminket, striglet, tilsynelatende fresh og oppegående. Jeg vil ikke vise hvem jeg er, så jeg skjuler meg. Helt til jeg igjen kan ta den av, når mørket faller på og ingen kan se. For meg selv - slik jeg er. Men nå skinner solen og jeg er klar. Klar for en ny dag, der jeg er alt annet enn meg selv. Og livet - det er helt perfekt!<br />
<br />
Noe gikk galt på veien. Så altfor ung, så altfor mange sår. Så mye smerte. Vanskelig å vokse opp. Så mange valg å ta, så mange retninger å gå. Jeg smiler til vennene mine og tenker - de skulle bare visst. Mine beste venner, og enda vet de ikke hvem jeg egentlig er. For jeg spiller skuespill. Jeg må være sterk, for ingen skal vite hva som hver eneste dag tærer meg opp innvendig og hva som hver eneste kveld gir seg utslag i tårer. Stille tårer som renner, helt til jeg sovner av utmattelse. Jeg forteller noe som er mer løgn enn sant, helt til de tror at alt er greit. Helt til undringen stopper - helt til de holder opp med å granske meg med ord. Helt til de tror at den sprudlende jenta, hun er alltid slik - og alt, aboslutt alt er helt fint. Og jeg er helt oppriktig, helt ærlig, sier jeg - helt til masken faller når kvelden kommer og jeg er alene....<br />
<br />
Alt er helt fint, jeg har det bra. I speilet skimtes et smil, men alt i meg er helt knust. Jeg er hjelpeløs, motløs og liten. Det finnes en tomhet i meg, selvom jeg klamrer meg til Gud, så føler jeg meg alene. Jeg drømmer meg vekk - til et sted der masken blir tatt bort for alltid, og all angst blir borte. Og så - og for alltid er jeg hel. Bare Gud ser mine tårer, bare Gud vet hva jeg bærer på.<br />
<br />
Går du og venter på en dag der smerten viskes ut, en dag der alt er bra? En dag der angsten er borte? Går du og venter på en dag der fortvilelse og sorg over det livet du lever, smuldres opp og forsvinner? Venter du på den dagen der du vet at det du sier om deg selv er sant? Løgnen er borte, masken er fallt og livet er bra. Venter du? Den dagen er nærmere enn du tror. Men du må ta det første skrittet.<br />
<br />
Den dagen masken faller, faller også jeg. Den dagen kommer og da, da er det Gud som bærer meg. Gud bærer meg, for jeg orker ikke mer, jeg klarer ikke mer, masken må falle. Jeg tar et skritt og snubler mens jeg gjør det, for masken er på vei vekk. Det føles utrygt, skummelt å vise hvem jeg er - men jeg må - for masken har kontroll, jeg har ikke lenger kontroll over den. Jeg er blitt en jeg ikke er. Men jeg har det bra, selvsagt har jeg det - alt er faktisk helt perfekt...<br />
<br />
Den dagen da jeg ikke klarte å bære, den dagen masken falt, den dagen da jeg, nølende og skamfull over å ikke mestre alt alene - tok en telefon og sa "jeg trenger din hjelp " - da, først da var jeg på vei - mot friheten. Det kan være skummelt å slippe noen inn, og særlig hvis erfaringen tilsier at dem du blir glad i forlater deg, svikter deg, sårer deg. Da kommer du til et punkt der det stopper opp. Nok er nok. Hit men ikke lenger. Helt til en når inn - og sakte men sikkert plukker av deg masken. Da står du naken igjen og det er brutalt smertefullt - og samtidig befriende.<br />
<br />
Jeg trengte bare litt tid - på å finne ut av det hele. Jeg trengte forstå at jeg ikke klarte bære alt alene.<br />
<br />
Se på meg nå. Masken er falt og livet - det er ikke perfekt - men det er bra. Jeg er glad, jeg er fornøyd. Og det er mer enn godt nok.<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/proxy/AVvXsEgH1WdvPo7pepOkKcDNVarS3MPINk9OxtIeMmuYS2naKYrW1wO7t8hjKSDhQf1hg8DLHpOHLdiwcaIM35pc3nzf-LFkfMP8arba3565-pZa8JaBn4mivkX2YRA2T_AuVDnrdmfW2NPGOIyjAcN8pf2P4TAA5Rupb4BSPvECJ6DAQ8GN8ZORFjKxLCselmxKJhTAdIQ=" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/proxy/AVvXsEgH1WdvPo7pepOkKcDNVarS3MPINk9OxtIeMmuYS2naKYrW1wO7t8hjKSDhQf1hg8DLHpOHLdiwcaIM35pc3nzf-LFkfMP8arba3565-pZa8JaBn4mivkX2YRA2T_AuVDnrdmfW2NPGOIyjAcN8pf2P4TAA5Rupb4BSPvECJ6DAQ8GN8ZORFjKxLCselmxKJhTAdIQ=" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">♥ </span>Hør sangen her: <a href="https://www.youtube.com/watch?v=exKKQitM05Q" target="_blank">"Masken" av Ole Paus/Lene Marlin</a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_5WOYSyV0018iPy3t5XWvpVHnYNvGDGcbf0hXmFe_ORmjmxp9UBebdWbUZZB6Rx3nuRSkQe3yCArSIO1S6VWrJSZtMCYh5jeL-Q6VlgedZE2yKRx6VcmF4n3osfLUdLPeovRtkC6D0F0U/s1600/724d5c9f561c09555f1f5364bb51d325.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_5WOYSyV0018iPy3t5XWvpVHnYNvGDGcbf0hXmFe_ORmjmxp9UBebdWbUZZB6Rx3nuRSkQe3yCArSIO1S6VWrJSZtMCYh5jeL-Q6VlgedZE2yKRx6VcmF4n3osfLUdLPeovRtkC6D0F0U/s1600/724d5c9f561c09555f1f5364bb51d325.jpg" height="390" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br /></div>
<!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2Fsignatures.mylivesignature.com%2F54491%2F83%2F17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/proxy/AVvXsEgH1WdvPo7pepOkKcDNVarS3MPINk9OxtIeMmuYS2naKYrW1wO7t8hjKSDhQf1hg8DLHpOHLdiwcaIM35pc3nzf-LFkfMP8arba3565-pZa8JaBn4mivkX2YRA2T_AuVDnrdmfW2NPGOIyjAcN8pf2P4TAA5Rupb4BSPvECJ6DAQ8GN8ZORFjKxLCselmxKJhTAdIQ=" -->Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com27tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-58959132497705027842015-01-07T12:08:00.000+01:002015-01-07T23:17:07.093+01:00Minst men likevel størst<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0jYNA2ipyMGIKCC0jkHPEtY3ug1l5cy-xa_kntVd7ZFt4yP2-IT828f77BQnxSzC5gf-k0TPAWFJxaNoFOo7pGTxBjfmW8-plhYWNYJyJuTyW_tgnMDfQzXQLcVW5Z-6v1E-uim3wgZ_o/s1600/silhouetted-hugs-love-mum-son-hugging-36145383.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0jYNA2ipyMGIKCC0jkHPEtY3ug1l5cy-xa_kntVd7ZFt4yP2-IT828f77BQnxSzC5gf-k0TPAWFJxaNoFOo7pGTxBjfmW8-plhYWNYJyJuTyW_tgnMDfQzXQLcVW5Z-6v1E-uim3wgZ_o/s1600/silhouetted-hugs-love-mum-son-hugging-36145383.jpg" height="360" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Jeg har krøllet meg sammen i en stol. Øynene er triste og tårevåte. En liten tass kommer løpende mot meg, full av energi og glede. Han bråbremser, legger hodet på skakke og spør "er du lei deg, mamma?". Jeg nikker. "Fiiineste, besteste mammaen i hele verden!!" roper han henrykt, hopper opp i fanget mitt og slenger armene godt rundt meg. Der blir han sittende som klistret, til han igjen spør "går det bedre nå, mamma?". Jeg kan ikke annet enn å smile, for det går helt klart bedre nå...<br />
<br />
Tidlig på morgenen, og jeg står halvveis i ørska og sminker meg. Rødsprengte øyne etter altfor sene kvelder. Ukledelige blå ringer har lagt seg godt til rette, og håret, som har mistet all glans og fylde etter måneder med amming (dere mammaer vet hva jeg snakker om!) ser bare ikke ut. Jeg ser på meg selv i speilet og tenker "for et trist syn".<br />
<br />
Det tasser i trappa. Jeg hører på skrittene at min lille gutt er på vei opp. Døren til badet rives opp, og en glad gutt kaster seg rundt magen min og roper "fiiiiiineste mamma!!!", før han kikker opp på meg og sier, sånn helt ut av det blå - "så fin du er på håret, mamma!". Jeg ser overrasket på ham, og da sier han det like godt en gang til! Hvor fikk han dèt fra? tenker jeg. Utsagnet hans får meg til å se en gang til i speilet og tenke noe helt annet enn for tre minutter siden. Kanskje ikke så verst likevel?<br />
<br />
Vi skal i selskap og jeg har virkelig ingenting å ha på meg. Etter å ha prøvd 7 kjoler, som alle, av en eller annen merksnodig grunn er blitt for trange, setter jeg meg ned på sengen og sutrer. Jeg drar på meg den kjedeligste jeg har, en sort "sekk" som jeg mistrives totalt i. Kan jo like gjerne gå slik, uten friske farger eller stil, siden jeg likevel ser ut som en dass etter svangerskapet. Slik sitter jeg og tenker om meg selv i det døren rives opp a la Kramer, og min lille pjokk sier "BØ!". Jeg blir bare desto mer irritert, men da betrakter han meg og sier "så fin du er i den kjolen, mamma!"....<br />
<br />
Tre små episoder der jeg var alt annet enn glad eller fornøyd med meg selv. Tre episoder som kunne preget hele dagen, gjort meg sur, sint eller trist og med negative tanker. Så kommer lille "Herr-Opp-Med-Humøret", gledessprederen vår - og lirer av seg søte ord og smiger. Og det <strike>verste</strike> beste er at han mener det, han er faktisk helt oppriktig. Tenk å være så fornøyd med mammaen sin, mens hun er det stikk motsatte?. Tenk å ha en slik fantastisk evne til å se at noen er nede, og dermed løfte dem opp?<br />
<br />
Her en dag da jeg og gutten min var på tur, møtte vi en vi kjente. Hun så så utrolig bra ut den dagen at jeg selv følte meg som en dass - igjen! Av en eller annen (idiotisk) grunn lot jeg være å kommentere det. Men gutten min, han plumpet selvsagt ut med det han så: "så utrolig fin du er i dag!" sa han ivrig og fikk selvsagt verdens største smil tilbake. Han, den minste av oss, var definitivt den største i den situasjonen.<br />
<br />
Hva er det med oss voksne, som kan tenke så mye fint om andre, men ut kommer det ikke? Mens det kjipe vi tenker, som den dagen da vi møtte hun som så ut som hun nettopp hadde stått opp eller som om dagen var møkk, det har mye lettere for å snike seg ut? Kan det være at vi sammenligner oss litt for mye og ikke orker gi komplimenter når vi selv føler oss ille? Hva er det som gjør at vi holder de beste, gode, oppmuntrende ordene inni oss, så altfor, altfor ofte?<br />
<br />
Gutten min er ikke sånn. Han er en oppmuntrer og det er en gave han er blitt gitt. Han trenger ikke en gang anstrenge seg, det faller ham bare helt naturlig å snakke positivt om alle han møter på sin vei, komme med komplimenter og gode ord. Og det har fått meg til å innse noe viktig. Vi har alle fått utdelt våre gaver. Jeg vet hvilke som er mine, og jeg håper du vet hvilke som er dine. Men noen av oss bruker ikke gavene våre, vi fortrenger dem eller har ikke tro på at de er der. Men Gud var både raus og klok da han gav, for Han vet at vi trenger hverandre. Vi trenger å muntre hverandre opp, bygge hverandre opp, lene oss til hverandre og si de fineste ord til hverandre. Og de gangene jeg treffer mennesker jeg syns ser smashing ut eller gjør noe bra, har jeg lyst til å være like stor som sønnen min, og si det til dem - ikke av og til, men hver eneste gang. Det har jeg bestemt meg for å bli finkere på. For min lille gutt har snudd opp ned på mine dager mer enn en gang - og gode ord, kan utgjøre en hel stor forskjell for et menneske i dag. Vi kan kjenne oss små, kanskje ubetydelige, men de minste er likevel ofte dem som er de største....<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://susanstilwell.com/wp-content/uploads/2013/07/Prov-16-24.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://susanstilwell.com/wp-content/uploads/2013/07/Prov-16-24.jpg" height="400" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/236x/4a/4b/b4/4a4bb4b672d3c95a5bead52dedc1d6d5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="315" src="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/236x/4a/4b/b4/4a4bb4b672d3c95a5bead52dedc1d6d5.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">♥ Godt nytt år til alle fine lesere! </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">Jeg håper dette året vil gi deg mye glede, skatter langs veien og hjertefred som bare Gud kan gi :)</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com30tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-43376416338448603712014-12-24T11:33:00.003+01:002014-12-25T21:39:49.156+01:00Et glimt av et liv<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW0-3xy_cLhbGBb5AzPc-qLc_9r6WikOnToNYPGVF0v1R3sXN0ykjNyAuCQFXvCTjnbP0KPQwq9Hc7XccwZUFGMIH2ZZaa1mM7OF1VVSjV1_4zxTp9PA8xAWSUred4kfTFHaFSPFtK6yNb/s1600/merry_christmas_card-1680x1050.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW0-3xy_cLhbGBb5AzPc-qLc_9r6WikOnToNYPGVF0v1R3sXN0ykjNyAuCQFXvCTjnbP0KPQwq9Hc7XccwZUFGMIH2ZZaa1mM7OF1VVSjV1_4zxTp9PA8xAWSUred4kfTFHaFSPFtK6yNb/s1600/merry_christmas_card-1680x1050.jpg" height="400" width="640" /></a></div>
<br />
Utenfor Rimi står ei jente og selger julekort. Hun kan ikke være mer enn 15 år. Kledd i en slitt kjeledress og hjemmestrikket lue. Der står hun, med store alvorlige øyne som ser ut som de kan fylles av tårer når som helst. Jeg smiler forsiktig og sier "hei" i det jeg passerer, uten å kjøpe et eneste julekort. Uten å stoppe opp. Tidligere har hun stått her og solgt romfolkets magasin. Heller ikke de har jeg kjøpt. Hun bøyer hodet i det jeg passerer....og for hundre og fjortende gang dette året, lover jeg meg selv at jeg skal gjøre noe godt for denne jenta....<br />
<br />
Oppgitt over meg selv og min tilkortkommenhet, alle visjoner og "tomme løfter", kommer jeg hjem og slenger meg på sofaen. Der ligger jeg og leser gjennom dagens dose julekort. I år som i fjor smiler mennesker mot meg, og jeg smiler tilbake. Vakre, glade mennesker og koselige, gode ord.<br />
<br />
Ett julekort utmerker seg i bunken. Livet har ikke rom for nedturer, bare oppturer. Alt som presenteres kunne vært klippet ut av en overfladisk, amerikansk feelgood-film. Absolutt alt er til de grader perfekt - bortsett fra mine egne tanker, de er alt annet enn fromme. Jeg ligger faktisk der og rister på hodet, over et julekort fra mennesker vi er gla i. Hva er det som går av meg? Jo, jeg lengter. Lengter etter ærlighet - etter et ørlite glimt av livet, slik det faktisk er. Hva kommer det av - at vi har behov for å pynte på fasaden? Hva gjør at det koster så mye å si at året ikke har vært total lykke fra ende til annen? Hva kommer det av at barna våre presenteres, i en alder av 5, 8 eller 11 år, som om det er medisinstudiet neste? Hva er det som gjør at vi bare vil vise frem det fine og det flotte? Er vi ikke hele mennesker, der "opp og ned" går hånd i hånd? Nei, vi pynter som bare det, selvom sannheten er mer enn god nok. Vi gjør oss bedre enn vi er. Og noen ganger kommer vi med direkte løgn. Ekteskapet går kjempebra, sier vi, men vet at det halter på flere områder. Barna gjør det så bra på skolen, sier vi, men nevner ikke lese - og skrivevansker, dårlige karakterer eller mobbing. Jobben er topp, sier vi, men nevner ikke det dårlige miljøet, kjip lønn eller stresset den medfører. Når alt kommer til at presenterer vi nokså mye fra livet vårt, som er alt annet enn sant.<br />
<br />
Min irritasjon har snudd. Jeg synes oppriktig synd på disse menneskene, som har behov for å skjule seg bak skryt og selvhevdelse. Skjule seg bak den plettfrie fasaden de velger å vise frem, og som er så til de grader fantastisk at jeg blir helt satt ut. <br />
<br />
Et julekort, et glimt av et liv. En jente som selger dem, et glimt av et liv. Hvordan er ditt liv denne julen? Og hvilke glimt velger du - eller våger du, å vise frem? Jeg rusler en tur bort til Rimi igjen. Der står en ung jente, og viser et glimt av sitt liv. Livet slik det faktisk er - for noen av oss. Sårbart, vanskelig og utfordrende. I hendene holder hun et knippe med vakre, perfekte julekort.....<br />
<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ec0.pinimg.com/736x/a3/67/7a/a3677a5153a31cfdcba2dd68162c57af.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://media-cache-ec0.pinimg.com/736x/a3/67/7a/a3677a5153a31cfdcba2dd68162c57af.jpg" height="400" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://socioecohistory.files.wordpress.com/2013/12/christmas-for_unto_us_a_child_is_born1.jpg?w=500&h=350" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="265" src="https://socioecohistory.files.wordpress.com/2013/12/christmas-for_unto_us_a_child_is_born1.jpg?w=500&h=350" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.5454540252686px; line-height: 20.9454555511475px;">♥ </span>Mer enn noen gang, har jeg igjen fått erfare at "julemåneden" er full av kontraster. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mens noen av oss lever gode liv, der dagene fylles med latter, glede og fine stunder - er det mange mennesker som nok en gang gruer seg til jul - og kan hende går noen du kjenner gjennom </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
sin livs største krise akkurat nå. Tenk om vi alle, uansett hvor på skalaen vi befinner oss, kunne klare å være ekte, hele mennesker som tar del i hverandres liv, men som også våger å gi noen glimt av egne liv, helt uten fasader og løgn. Da tror jeg faktisk Gud hadde smilt....</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Jeg ønsker alle en velsignet, fredfull jul !</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com24tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-47299933174722619962014-12-04T21:08:00.000+01:002014-12-04T21:08:15.025+01:00Himmelen kan vente<div dir="ltr" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOzquPlrMGLvCNALP8TdeGOwbib1ZrEL9bEOpPtSBrvcCU6a-URIzWD1obhUyPe70IbliccPpv4UlMs12MfjpgF2aEruV5i2I3e6Z4OTifd92gndZGnpcbXsvXjCRRpdLt1xeiWOBS5NLD/s1600/stairway-to-heaven-at-morning-time.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOzquPlrMGLvCNALP8TdeGOwbib1ZrEL9bEOpPtSBrvcCU6a-URIzWD1obhUyPe70IbliccPpv4UlMs12MfjpgF2aEruV5i2I3e6Z4OTifd92gndZGnpcbXsvXjCRRpdLt1xeiWOBS5NLD/s1600/stairway-to-heaven-at-morning-time.jpg" height="400" width="640" /></a></div>
Det er stille i huset. Solen glitrer og gjør alt så vakkert der ute - jeg har nettopp kommet inn fra en forfriskende tur. Og nå, sitter jeg på gulvet på rommet til jenta mi, med haugevis av klær rundt meg. Jeg prøver få orden i kaoset.<br />
<br />
Mens jeg sitter der, lar jeg tankene fare. Jeg ser kaoset rundt meg, og tenker, mens jeg rydder, hvor godt det er når det blir orden igjen. Slik er det også med livet. I mitt liv har det vært mye kaos og rot, lange perioder der jeg trodde det for alltid ville være slik. Men på en eller annen måte klarte jeg ta tak - og begynne rydde og sortere.<br />
<br />
Midt i disse tankene plinger det på mobilen. Lyden forteller meg at jeg har fått en mail - på hjertespormailen min. Jeg åpner opp og leser. Flere ganger må jeg hive etter pusten, og i det jeg har lest ferdig knekker jeg sammen. Jeg gråter. Ikke bare en enslig tåre, det drypper. Tårene drypper og vil ikke stoppe. Og jeg faller på kne - blir sittende i bønn - lenge - for et menneske jeg ikke kjenner, men som har rørt ved og satt sine spor i mitt hjerte.<br />
<br />
For noen uker siden fikk jeg mail fra samme mennesket, som takket for alt bloggen hadde betydd for henne. Hun ga meg små brøkdeler av et vanskelig liv og jeg sendte raskt et svar tilbake. Responsen fikk jeg nå. Lite visste jeg om at den dagen hun fikk min mail, hadde hun planer om å ta livet sitt. Hun orket ikke mer.<br />
Ordene jeg sendte fra meg den dagen, ble skrevet utenfor min kontroll. Jeg skrev, uten å legge merke til hva jeg skrev. Jeg var et redskap for å sende en hilsen fra Gud - om å ikke gi opp, men holde fast på livet. I ettertid ser jeg at jeg har skrevet at himmelen, den må vente, for den er ikke klar for å ta henne i mot...<br />
<br />
Jeg gråter mens dette innlegget skrives. Smerten jeg kjenner på ved å lese hennes ord - og samtidig gleden og lettelsen over at hun valgte livet, har gjort uendelig mye med meg. Den mailen fikk meg til å innse at jeg ikke kan la være å skrive videre. Noen der ute trenger denne bloggen. Noen der ute trenger små hilsener fra Gud - eller fra et medmenneske som selv har gått den tunge veien - og som i dag har det bra.<br />
<br />
Himmelen kan vente, kjære deg. Det er ikke tid for å velge livet bort. Livet kan være mørkt, trist, svart til og med - kan hende uten et eneste lyspunkt - men tro meg, himmelen kan vente. Midt i det svarteste finnes det håp. Det er når håpet får komme til deg, at du vil skimte lyset....og få krefter til en dag til - så en til og enda en. Og slik skal du klare å komme deg videre i livet.<br />
<br />
Dette innlegget skrives til deg som har vært eller er så langt nede at du har eller har hatt tanker om å ende livet. Det er ikke det som er ment for deg. Du skal leve. Gud er ikke klar for å ta deg i mot, for det venter et annet og bedre liv - som du skal leve. Tiden er ikke inne og du er aldri, aldri, aldri alene.<br />
Himmelen - den kan - og skal - vente....<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background-color: transparent; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border: 0px !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/736x/91/3c/5e/913c5ec3c318f25f9cce3e8f73c398d9.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/736x/91/3c/5e/913c5ec3c318f25f9cce3e8f73c398d9.jpg" width="305" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://pbs.twimg.com/media/A6FCRutCIAAl2IN.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://pbs.twimg.com/media/A6FCRutCIAAl2IN.jpg" width="375" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<i>♥ Siden mitt forrige innlegg, der jeg annonserte "pause", har mye skjedd i mitt liv. </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>I sommer vi fikk enda et lite barn og det har vært og er en fantastisk opplevelse. </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Jeg kjenner meg rik og takknemlig over å være mamma til 3 fantastiske barn.</i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>♥ Takk til dere som har sendt mail og savnet og etterspurt blogginnlegg. Det har vært fint. </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Bloggen hadde jeg behov for å legge helt vekk, for å fokusere på familie, venner og litt andre ting. Da vårt siste tilskudd var 7 uker, dro vi til utlandet og bodde der i 1 måned. Det var gull og skal gjentas om ikke altfor lenge. Nå er jeg mer eller mindre tilbake på bloggen. Som nevnt over er det ikke tiden for å legge den ned. Jeg kommer kanskje ikke til å skrive så ofte, det vil tiden vise, for jeg er en travel mamma - men jeg er iallefall "på plass" igjen og jeg vet jeg har tatt et rett valg. </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Så er det bare å innrømme at jeg ikke har besøkt en eneste blogg de siste måneder, ei heller lagt igjen kommentarer. Det handler om at jeg valgte å la pause være totalpause, og det har vært nødvendig. Jeg håper jeg er tilgitt.... </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Ønsker dere alle en velsignet adventstid.</i></div>
<br /></div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com36tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-83906136974933525532014-02-04T20:53:00.000+01:002014-02-04T21:41:16.591+01:00På gjensyn!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="text-align: center;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfvNwo8I1eIIjYhGZo3pLPotJePs4_kOgzsj-_PsuUvAowD9P2qv99lPpgQ2DH3PSz-uDBmQouru-M11lc60srAsM6DGcrkUpEajuOX-W_7eOWdAY7X5qBqIN1uh30i11dXqJVFwU6Gn2a/s1600/PF-holiday_1491202c.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfvNwo8I1eIIjYhGZo3pLPotJePs4_kOgzsj-_PsuUvAowD9P2qv99lPpgQ2DH3PSz-uDBmQouru-M11lc60srAsM6DGcrkUpEajuOX-W_7eOWdAY7X5qBqIN1uh30i11dXqJVFwU6Gn2a/s1600/PF-holiday_1491202c.jpg" height="401" width="640" /></a></div>
Kjære alle fine lesere!<br />
<br />
<div style="text-align: left;">
For litt over 2 år siden ble denne bloggen til. Midt i sykdom og fortvilelse ba Gud meg om å dele fra livet. En blogg med klare hensikter - der mennesker skulle vite, at de ikke under noen omstendigheter, er alene. De skulle få vite om Guds kjærlighet - og at det finnes håp selv i de tøffeste stormer.<br />
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Min blogg har, for meg, vært et hjertebarn - som har betydd og betyr veldig mye for meg. Her er mange av mine innerste tanker, undringer, sår, gleder og jubler, sorger og fortvilelser satt ord på. Mye har kostet enormt å skrive, men jeg har hele tiden kjent at dette er noe jeg skulle gjøre. Det ble lagt på mitt hjerte - å skrive fra hjerte til hjerte og å dele noen av sporene i mitt....</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Siden nyttår, har jeg gått mange runder om bloggen min. Jeg har periodevis gått i ring uten å komme i mål, og noen av rundene har vært vanskelige og litt vonde. Etter å ha snakket mye med Sjefen om det hele, har jeg nå tatt et valg. </div>
<div style="text-align: left;">
Jeg har bestemt meg for å stenge bloggen. Jeg kommer, i første omgang, ikke til å skrive innlegg de nærmeste 5-6 månedene. Det bringer oss til sommeren, og hva som kjennes rett når den tid kommer, gjenstår å se. Men enn så lenge sier jeg - På Gjensyn! - ikke farvel...tror jeg ;)</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Bakgrunnen for valget mitt er sammensatt. Det handler <b>litt</b> om noen vonde, sårende mail jeg har fått - som har vippet meg litt av pinnen og ført til at jeg mistet både inspirasjon og lyst til å dele videre....</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Men <b>mest</b> handler det om et ønske om "fri", uten å kjenne på (mitt eget) "press" til å måtte prestere, dele, skrive - og et stort, stort ønske om å fokusere på det som er her og nå - og på det som kommer....For det som er her og nå er fint! Jeg er igjen friskere enn på lenge, og har som alltid tro og håp om å forbli frisk!<br />
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Og med takknemlighet i hjertet, vil jeg dele den største gleden - som er det som kommer...<br />
Vi venter et lite nurk, og h*n melder sin ankomst til sommeren! Det er en enorm velsignelse og glede - og så langt har svangerskapet gått veldig fint. En ultralyd har vist oss at alt er fint med den lille - og vi gleder oss masse til å bli en god "gjeng" her hjemme (...og er oppi alt glade for at vi valgte bil av typen 7seter for noen år siden ;))</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Jeg har det bra og er glad! Men tiden er inne for et litt annet fokus en stund...Nye oppgaver står for dør, både privat og i andre sammenhenger. Jeg har noen spennende prosjekter på gang! Reiser og tid i utlandet står også på programmet! Gud lar meg få stenge døren for en stund - men samtidig har Han såvisst åpnet noen nye, og det er også slik jeg kjenner Ham. Når man endrer retning, peiler Han oss inn på en ny.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Bloggen forblir åpen en stund til, og jeg vil fortsatt kunne nåes på <i>hjertespor@gmail.com</i>.<br />
Jeg kommer også til å kose meg med å stikke innom bloggvenner i ny og ne, så borte blir jeg ikke! Er det noen spørsmål om noe, skal jeg selvsagt svare i kommentarfeltet :)</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Tusen takk til alle dere som er innom her og leser, kommenterer og engasjerer dere! Tusen takk til alle som har valgt å følge bloggen! Tusen takk for alle nydelige, åpenhjertige og rørende tilbakemeldinger som får meg til å tenke, som har gitt meg så mye inspirasjon og glede! Dere har drevet meg og gitt meg lysten til å skrive, gang på gang. Takk til alle som har bedt for meg, oppmuntret meg og for alle fine mail og hilsener... Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Dere er gull!<br />
<br />
Og mest av alt - takk til alle dere som har fortalt meg - at dere, gjennom å lese noe på bloggen min, har kommet til tro på Jesus. Og til dere som påny har funnet håp i vanskelige situasjoner. Takk til alle dere som våget å ta kontakt og lot meg få følge dere noen skritt på veien. Det er det største i verden for meg og gjør hele bloggingen så verdt det og dere har alle beriket livet mitt.<br />
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
En stor, stor takk, fra mitt hjerte - også til Han som satt det hele i gang. Må Han velsigne deg som leser nå, må Han gi deg av sin kjærlighet og lede deg på veien din videre... Og glem aldri det jeg har prøvd å formidle her....... det er alltid, alltid, alltid HÅP. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
Mange gode klemmer og alle gode ønsker fra</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background-color: transparent; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border: 0px !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-m89TbyK6c40/Us2KnlKXzGI/AAAAAAAAAtY/ocTZUTILgKI/s1600/Numbers+6.24-26.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-m89TbyK6c40/Us2KnlKXzGI/AAAAAAAAAtY/ocTZUTILgKI/s1600/Numbers+6.24-26.png" height="176" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/b3NelRb1LY4?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; line-height: 20.94545555114746px;"><span style="background-color: white; color: #666666; font-family: Georgia, 'Times New Roman', serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥ </span></i>Min favorittsang gjennom alle tider, er den jeg velger å legge ved på slutten her. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Den sier alt om hva jeg brenner for - alt om hva og hvem som driver meg. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Uten unntak rører den meg til tårer hver eneste gang....</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Nå må jeg gå....</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
På gjensyn!</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
</div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com154tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-88030916174428585032014-01-24T14:27:00.001+01:002014-01-24T14:27:13.422+01:00I tillit til....<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5R2QAPJv9PObFbhn9EdHdV8sIo9s90YYt2SZINly5l9uGeFM2zpka2TFVQVQsR4qEKh9tA-J3Y70LYG1qHYK4DEhwhw5eTOGj-G-3mqSizB2CTIlth37RlfCo1JT5hgAYq2_Ky1Vr-raK/s1600/fatherandson-trust.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5R2QAPJv9PObFbhn9EdHdV8sIo9s90YYt2SZINly5l9uGeFM2zpka2TFVQVQsR4qEKh9tA-J3Y70LYG1qHYK4DEhwhw5eTOGj-G-3mqSizB2CTIlth37RlfCo1JT5hgAYq2_Ky1Vr-raK/s1600/fatherandson-trust.jpg" height="420" width="640" /></a></div>
"Du Gud? Kan jeg spørre deg om noe.....?"<br />
<br />
<i>Selvsagt kan du det!</i><br />
<br />
"Kan du love at du ikke blir sint da?"<br />
<br />
<i>Jeg lover!</i><br />
<br />
"Hvorfor lot du så mye dritt skje meg i dag, Gud? det har jo vært den verste dagen på lenge...!"<br />
<br />
<i>Hva mener du?</i><br />
<br />
"Jo, først forsov jeg meg....og deretter tok det jo en evighet før jeg fikk start på bilen!"<br />
<br />
<i>Ok...</i><br />
<br />
"Ja, og i lunsjen klarte damen å lage feil mat til meg, så jeg måtte stå og vente altfor lenge!"<br />
"Og på vei hjem, døde telefonen min, akkurat i det den ringte og jeg skulle til å ta den..."<br />
<br />
<i>Jaha....</i><br />
<br />
"Og som om ikke det var nok...Når jeg endelig kom hjem, skikkelig sliten og lei, skulle jeg sette meg ned og slappe av - med føttene i det nye fotmassasjeapparatet mitt....Og da funket det selvsagt ikke! Ingenting ble som det skulle i dag - det har vært en drittdag fra a til å. Hvorfor gjorde du dette mot meg, Gud?"<br />
<br />
<i>Vel, nå skal du høre....I dag morges sto dødsengelen på besøk ved din seng. Jeg måtte sende en av mine engler for å bekjempe ham, slik at du kunne beholde livet. Jeg valgte å la deg sove tungt gjennom det....</i><br />
<i><br /></i>
<i>Og jeg lot ikke bilen din starte når du ønsket det, fordi det var en fyllekjører på den veien du skulle dra. Hadde du vært i rute i dag, ville du også blitt påkjørt av ham...</i><br />
<i><br /></i>
<i>Hun som lagde mat til deg i kantina i dag, var syk - og jeg ønsket ikke at du skulle bli smittet. Derfor måtte du vente på at en annen lagde ny mat, for jeg visste at du ikke kunne bli borte fra jobb nå....</i><br />
<i><br /></i>
<i>Og telefonen din døde, fordi samtalen du var på vei til å få, var fra en person som ønsket snakke stygt om deg og bryte deg ned. Det ønsket jeg ikke la deg høre....</i><br />
<br />
"Jeg forstår, Gud....beklager, Gud....."<br />
<i><br /></i>
<i>Åh, og det fotmassasjeapparatet ditt? Vel, dersom det hadde virket, ville det ha kortsluttet strømmen i hele huset ditt, og jeg ønsket ikke at du skulle bli sittende i kulden og mørket..</i><br />
<br />
"Unnskyld, Gud, jeg er skamfull....."<br />
<br />
<i>Du trenger ikke si unnskyld, mitt barn, bare lær deg å stole på meg. I alle ting - de gode, og de onde....</i><br />
<br />
"Jeg vil stole på deg, Gud..."<br />
<br />
<i>Og tvil ikke på min plan for deg - for min plan for din dag, er alltid bedre enn din plan!</i><br />
<br />
"Jeg skal ikke tvile, Gud - og du? Tusen takk for alt du gjorde for meg i dag!"<br />
<br />
<i>Selvsagt, barnet mitt. Dette var bare nok en dag, der jeg fikk være din Gud - og elske deg gjennom dagen....</i><br />
<i><br /></i>
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background-color: transparent; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border: 0px !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: 14.545454025268555px; line-height: 20.94545555114746px;"><span style="background-color: white; color: #666666; font-family: Georgia, 'Times New Roman', serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥ </span></i>Jeg gjør oppmerksom på at denne historien, er en lånt historie. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Jeg vet ikke hvem som opprinnelig har skrevet den, </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
den ble sendt meg fra en FB-side, </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
og jeg fikk lov å låne!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Er for tiden fullstendig uten inspirasjon til å skrive, </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
noe jeg(og forhåpentlig noen av dere ;)) syns er kjedelig og vel så det...</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Siden forrige innlegg har jeg blitt gjort oppmerksom på </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
at et par av mine innlegg igjen er "tatt" og lagt ut på andre nettsider. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det oppleves demotiverende, skuffende og sårende. Men jeg gir ikke opp </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
og inspirasjonen kommer tilbake!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Enn så lenge er det bare å ønske dere alle gode dager - og først og fremst en fin helg!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Gud velsigne dere! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.4catholiceducators.com/graphics/Proverbs3_5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://www.4catholiceducators.com/graphics/Proverbs3_5.jpg" height="427" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com44tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-83822150088442766992014-01-09T13:39:00.000+01:002014-01-10T12:31:32.873+01:00Hvor er du på vei?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGsRgCwEr_NKS8u3tug3PeIySeuyCg6YjkE1iJtc0Hbtd16Szrg2w0oARJfxRCMSeDx61baz5ko62pvk3CfI731kKh9Uq4HyXMedskZMMnBba3qSyhIWDQu84LTXkRCMUNUp3TDn_ZSOxS/s1600/images+(82).jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGsRgCwEr_NKS8u3tug3PeIySeuyCg6YjkE1iJtc0Hbtd16Szrg2w0oARJfxRCMSeDx61baz5ko62pvk3CfI731kKh9Uq4HyXMedskZMMnBba3qSyhIWDQu84LTXkRCMUNUp3TDn_ZSOxS/s1600/images+(82).jpeg" height="478" width="640" /></a></div>
"Kor du ska?". En nysgjerrig barnestemme fanget meg i det jeg hastet forbi huset med den høye hekken. Jeg stoppet opp, men så ingen. "Kor e du på vei, då?" spurte stemmen igjen, på kav siddis. Der, i topppen av et tre, satt en liten pjokk og dinglet med beina.<br />
<br />
"Jeg er bare ute og rusler, jeg", svarte jeg, som sant var. "Men har du `sje et mål?" sa den lille luringen forundret . I stedet for å svare, spurte jeg hva han drev med der oppe. Han likte å sitte der og kikke på folk, sa han, det er jo så mange rare mennesker... "Sånne som meg?" spurte jeg og smilte. "Ja" sa gutten med et flir - og var fast bestemt på at jeg nå måtte si hva som var målet mitt. Jeg hadde ikke et. Gutten skled nedover treet. Så tok han en sekk som sto der nede, slang den på ryggen og ruslet sakte mot huset sitt. Med et alvorlig blikk så han på meg og sa "Eg ska inn og gjør lekser nå. Det e sje så løye, men pappa sier det e viktig å ha mål i livet!". Så lo han litt av sin egen veslevoksne væremåte, og spratt av gårde.<br />
<br />
Den lille, snodige samtalen med en liten tannløs tass på min vei, glemmer jeg ikke så fort. Jeg gikk en tur, i et av Stavangers beste boligområder. Vår i anmarsj og nydelig sol. Humøret den dagen var ikke noe å rope hurra for - jeg var lei meg, nettopp ute av et forhold, livet var litt kaotisk - og jeg vandret rundt på måfå. Uten mål og mening.<br />
<br />
Som jeg ofte gjør når jeg er ute og vandrer, gikk jeg og småsnakket litt med Sjefen der oppe. Jeg sa til Ham at jeg ikke visste veien videre, følte meg tom og syns virkelig ikke det var så stor mening i noe som helst. Jeg husker jeg hvisket "hva nå, Gud?"<br />
<br />
Like etter hører jeg stemmen fra oven. En stemme som tvinger meg til å tenke gjennom hvor jeg skal, hva som er hensikten - og som råder meg til å sette meg mål. En liten guttepjokk. Han skulle bare visst at den dagen, hjalp han meg til å snu rundt på hele min triste tankerekke. På vei hjem fant jeg ut at livet hadde en hel masse mening, og nye mål for fremtiden ble satt. For han har rett, han lille, at det kan være lurt å vite hvor man skal. Andre ganger blir veien til mens man går. Men uansett - har jeg lært, at man skal ikke kimse av hverken barn eller Gud, for de kan jommen hjelpe når man minst aner det - og få deg til å smile igjen og se lyst på veien videre.....<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Klem, </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizHTpuPDRvyeYLLV9SriNu43f_Fdnsbat_SUOCwGj9w7vwHCOCULjygB86KfgbG4_DJaIq7Nr9zkMOcqT68QYZ0LRi626trbdvFMn2c56WGelQ6p-2Qe1lXDTcMlj1CjfSnzhJHQW3h8N5/s1600/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizHTpuPDRvyeYLLV9SriNu43f_Fdnsbat_SUOCwGj9w7vwHCOCULjygB86KfgbG4_DJaIq7Nr9zkMOcqT68QYZ0LRi626trbdvFMn2c56WGelQ6p-2Qe1lXDTcMlj1CjfSnzhJHQW3h8N5/s1600/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="background-color: white; color: #666666; font-family: Georgia, 'Times New Roman', serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥ </span>Godt nytt år til deg som leser! Jeg håper starten på dette året, så langt, har vært bra! </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Og hvis du er som meg, har du kanskje sortert litt av året som var, reflektert over hva som </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>var bra, hva som var mindre bra, hva du skulle ønske ble annerledes </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>- og kanskje har du satt deg noen nye mål og ønsker for det nye?</i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Må 2014 bli et år der det regner velsignelser! </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="background-color: white; color: #666666; font-family: Georgia, 'Times New Roman', serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥ </span>Takk også til alle som sender mail, legger igjen kommentarer og som følger bloggen. </i><br />
<i>Dere gjør meg så glad!! Jeg klarer ikke helt å "følge opp" like godt som før, for jeg er jo noe tilbake i jobb - og har fortsatt et sykdomsbilde som svinger....</i><br />
<i>Bare vit at jeg setter uendelig stor pris på alt engasjement, og jeg prøver få besøkt </i><br />
<i>blogger og svart på mail så ofte jeg klarer! :)</i><br />
<i><br /></i>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ec0.pinimg.com/236x/b6/8e/e6/b68ee6b04c26f9cb620ce9b185221b10.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://media-cache-ec0.pinimg.com/236x/b6/8e/e6/b68ee6b04c26f9cb620ce9b185221b10.jpg" height="400" width="292" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ec0.pinimg.com/736x/d4/ca/6e/d4ca6ee22337e2c42a6279bc1ac4c7bb.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://media-cache-ec0.pinimg.com/736x/d4/ca/6e/d4ca6ee22337e2c42a6279bc1ac4c7bb.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com52tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-4788845629333531042013-12-23T21:57:00.000+01:002013-12-23T21:57:56.354+01:00For alle mennesker<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikNP-fHYNfuezks_DN1f4fCvkycjmHq8-J58686HyS3igcptvSIyvMUfNaJVxVOGPhoHe_zqIW1p6khMAkR7TaAkW7KLkVDa1QK7vLETurQ81QfeYH8ZPA23G8GPYo_6UgypJVIND8pYRL/s1600/crowd-of-people.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikNP-fHYNfuezks_DN1f4fCvkycjmHq8-J58686HyS3igcptvSIyvMUfNaJVxVOGPhoHe_zqIW1p6khMAkR7TaAkW7KLkVDa1QK7vLETurQ81QfeYH8ZPA23G8GPYo_6UgypJVIND8pYRL/s640/crowd-of-people.jpg" width="640" /></a></div>
Få timer til julaften. Midt i kaoset har jeg pustet ut hos frisøren. Et liten time luksus for en stresset mamma. Mens jeg blir dullet med, kommer en jente på egen alder inn i salongen. Hun ser blek og tynn ut, og jeg tenker at hun også er en sliten mamma. Hun dumper ned ved siden av meg, og i det hun ser inn i mine øyne, kjenner jeg en intens smerte bre seg i kroppen min. Det er sånt jeg opplever en gang i blant, i samtale med mennesker, der Gud gir meg et hint. Jeg forstår at denne jenta bærer tungt. Jeg vrir meg på stolen. Så hører jeg hennes historie. Hun er kreftsyk. Døende. Mann og tre barn, som snart må ta farvel. "Jeg har ikke lenge igjen" sier hun, "dette blir min siste jul..mine siste dager..og jeg ønsker føle meg fin...tross alt". Mine tårer renner mens dette skrives, for selv i en frisørsalong har jeg, igjen, blitt påmint at julen ikke er like god for alle...<br />
<br />
Det har kommet mange julekort dumpende ned i postkassen den siste tiden. Vi viser frem et glimt av livet - servert på flott papir. Bilder av barna - noen ganger i kombinasjon med smilende foreldre. Bilder fra fotografen - fra ferien i sommer eller fra snøfylte fjell. Kortet vi fikk i dag ble jeg sittende lenge og se på. Fra et vennepar - et nydelig bilde av de to. Kun de to. Ingen barn. De kan ikke få barn. De bærer en sorg mange av oss ikke kan forstå, for vi tar den store velsignelsen det er å få barn, som en selvfølge. Kortet var nydelig, men igjen minte det meg om - at julen også kan innebære savn - etter barn som fryder seg mens de danser rundt juletreet med tindrene øyne.<br />
<br />
En liten jente sitter på rommet sitt og tørker tårene. En etter en drypper de og lager en liten dam foran henne. Det er julaften i morgen. Hun er hos mamma i år. Vet det blir koselig og fint, men likevel gjør det så altfor vondt i magen. For hun savner pappa. Hvert år er det sånn. Vondt i magen, hvor hun enn er. Samvittigheten er så vond. Hos mamma, gnager den overfor pappa. Hos pappa, gnager den overfor mamma. Men hun kan ikke velge, det er for vanskelig. Siden skilsmissen, har hun gruet seg til jul, og magesmertene kommer allerede i oktober...Gleden er borte. Vil bare få det overstått. Et lite barn gruer seg til jul og kjemper en kamp vi andre ikke kan se. Julen innebærer minner om en tapt tid - en dyp sorg - og en overveldende lengsel etter en hel familie.<br />
<br />
Hva vi enn bærer med oss inn i denne julehøytiden. Hva vi enn har av minner. Hva vi enn har av sår. Hva vi enn lider oss gjennom i denne tid - sorg, sykdom, smerte, savn. Hva vi enn gleder oss til, fryder oss over, takker for. Hva enn vi bærer i våre hjerter - Julen kommer - igjen - og igjen - for å minne oss om - Ham som vil gå gjennom den sammen med oss. Han som vil bære det som er tungt. Han som gir fred til urolige hjerter. Han som er lys i mørket. Han som ble født - for å være din og min veiviser i livet, en som holder vår hånd, en som plukker oss opp når vi faller. En som gråter med de sørgende og ler med de glade.<br />
<br />
Han er hos deg. I denne tid. Han er hos hun som vet hun skal dø - fra alle dem hun er gla i. Han er hos det lille barnet som gruer seg til å kjenne på sorgen over en brutt familie og knuste drømmer. Han er hos dem som savner et barn. Han er hos dem som har mistet, hos dem som gråter, hos dem som er glade, hos dem som er urolige i hjertet, hos dem som ikke vet, hos dem som ikke tror, hos dem som kjenner seg svake, hos gamle, unge, de midt i livet. Han er der. Han er her.<br />
<br />
Dette er hva jeg tror på. Dette er budskapet denne julen - som alle andre dager hele året...<br />
Han er der - hos deg. Full av kjærlighet. For alle mennesker.<br />
<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
Velsignet og fredfull julehøytid ønskes alle lesere!</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background-color: transparent; border: 0px !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/hVwmdPHzA0U?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com48tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-26674514482096410332013-12-11T10:56:00.001+01:002013-12-11T10:58:13.306+01:00"Snakk med en alkis"<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeObF0RFbo0Pq2_E0AFA-qwsijCBbfNM4nzX9jZi3hXdMVVLG4rTIXf7dGn2v1U_1CCg5q0SpiNE_tEW7ht6HZau4ikeK9_swTanOaqac-PHpSwgqSQ_Y5_BT_PpOjYEb1d8k_N8ywf17x/s1600/broken-beer1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="427" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeObF0RFbo0Pq2_E0AFA-qwsijCBbfNM4nzX9jZi3hXdMVVLG4rTIXf7dGn2v1U_1CCg5q0SpiNE_tEW7ht6HZau4ikeK9_swTanOaqac-PHpSwgqSQ_Y5_BT_PpOjYEb1d8k_N8ywf17x/s640/broken-beer1.jpg" width="640" /></a></div>
På stranden en kald, solfylt vinterdag. Barna løper rundt i vannkanten og leter etter skjell, som om det skulle vært midt på sommeren. Jenta mi finner hauger av sneglehus som ligger slengt oppover sanden, plukker dem opp, kikker inni og kaster ett og ett ut i sjøen. Jeg spør henne hva hun driver med. Jo, hun hjelper til, må jeg skjønne! De (inntørkede) sneglene skal reddes, og i det hun kaster en ut i sjøen roper hun frydefullt "ser du, mamma, nå ble den ene glad i dag". Hun er full av tro på at det utgjorde en forskjell - for den ene.<br />
<br />
Jeg var i Oslo nettopp, da jeg kom til å minnes denne dagen fra stranden. Jeg hadde stått og hutret og ventet på t-banen. Jeg skulle spise frokost på cafè med en venninne. Vel inne på banen, er det proppfullt. Mange mennesker står og holder seg fast, tett i tett, men...èn plass var jo faktisk ledig. Hvorfor var det ingen som satt seg der? Ved siden av den tomme plassen satt en mann. Han hadde slitte jeans og en altfor stor, skitten strikkegenser. Han hadde langt, pistrete hår - uthulede kinn og de sløve øynene stirret tomt ut i luften. Fingrene som tviholdt på den brune flasken han drakk av, var hvite og knoklete.... Og der, ved hans side, valgte jeg å sette meg ned.<br />
<br />
I det jeg setter meg, ser jeg rett på en fin dame med skarpt blikk. Brynene hever seg - og hele hennes kroppsspråk roper ut: "hva i alle dager er det du gjør?". Tenk å sette seg ned med en alkoholiker...Jeg kikket fra henne og rett inn i øynene på min sidemann. Han hadde de samme hevede brynene, men blikket var mildt og overrasket. Folk valgte jo heller å stå....<br />
<br />
Akkurat denne dagen var jeg nokså striglet i looken. Nøye sminket, nye klær. Stram, fin ullkåpe med synlige hvite skjortesnipper under, høye hæler og mørk pen jeans. Skinnveske og skjerf av eksklusivt merke (fra gamle tider da merker var viktig...). Jeg så sikkert ut som jeg skulle til en av Oslos fine bydeler. Og det var jo akkurat det jeg skulle.<br />
<br />
Fyren stinket og jeg lurte på når han sist hadde dusjet. Jeg smilte til ham, og han smilte et tannløst glis tilbake. Så begynte han prate. Og jeg pratet tilbake. Noen meter unna sto en mann på min egen alder og så ut som han hadde ramlet ned fra månen. Et nedlatende blikk - rettet mot oss begge. Et ungt par overfor oss sluttet å snakke, og ble heller sittende og lytte. I det jeg kikker opp, møter jeg blikk hvor jeg enn snur meg - fra alle dem, som valgte å stå, fremfor å sette seg ned - med en alkoholiker.<br />
<br />
Jeg fikk en livshistorie de 20 minuttene vi delte. Om et barn som vokser opp med alkoholiserte foreldre. Et barn som ingen barndom fikk, som så og erfarte alt annet enn det barn skal. Før foreldrene var 50, var de borte - og selv hadde han ingen annen lærdom enn å finne en flaske. Så en til - og enda en. En brutal oppvekst med rus i arv - og et liv, som han idag ikke ønsker å leve. Så skulle han av. Han skulle sove litt, sa han. "Hvor da?" spurte jeg. "Jeg vet ikke", var svaret jeg fikk mens han la en hånd på skulderen min. Da han kom til døren, ropte han mot meg - "Takk!"...<br />
<br />
Da banen forlot stasjonen, så jeg ham sjangle bortover, mens han fortsatt tviholdt på flasken. Fortsatt var mange øyne rettet mot meg. Den stramme damen hevet igjen brynene og fnøys mens hun mumlet "...snakke med en alkis...". Jeg smilte bare - for var det ikke akkurat det <i>hun</i> hadde trengt - å utvide horisonten en smule? Kan det ikke være at vi alle trenger det? Kan det hende det hadde vært lurt å se litt bakenfor det ytre? Damen kunne like gjerne spurt, "tror du virkelig det gjorde noen forskjell å snakke med ham?". Ja, sier jeg da - for denne ene fyren - kan det ha utgjort en stor forskjell den dagen. Jeg tror, som min datter, at små handlinger, kan bety mer enn vi tror....<br />
<br />
Resten av dagen ruslet jeg rundt og tenkte på alle jeg kjenner som heller ikke ville satt seg ved siden av denne fyren. De ville føyd seg inn i rekken av nedlatende blikk. Også mot meg. Jeg snakket tross alt med en "alkis" - og det gjør man jo ikke, gjør man vel? Så mange som ikke ville brydd seg. Hva hadde du gjort? Hadde jeg hatt mulighet, skulle jeg bedt ham på frokost. Kanskje snakket litt mer om det livet, som ikke ble som han drømte om. Kanskje du neste gang skal gjøre nettopp det - snakke med en alkis. Utenpå er han kanskje ikke så fin, men han har - som alle oss andre - et hjerte der inne - og et behov for å bli sett.<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background-color: transparent; border: 0px !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: large; text-align: left;"> </span><span style="background-color: white; color: #666666; font-family: Georgia, 'Times New Roman', serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥ </span>Det nærmer seg julen med stormskritt. Visste du at julen også er "høytid" for familietragedier, barn som lider og overforbruk av rusmidler? Kjenner du noen, er du - eller er du i relasjon til </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
en som kjemper eller lider, la terskelen være lav for å søke hjelp. Det finnes håp!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Disse nettsidene/tlf.nr kan ikke gjentas for ofte:</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.anonymealkoholikere.no/" target="_blank">Anonyme Alkoholikere 911 77 770</a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.116111.no/" target="_blank">Alarmtelefonen for Barn og Unge 116 111</a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.kirkens-sos.no/" target="_blank">Kirkens SOS 815 33300</a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.piosenteret.no/index.php/tilbud/radgivningstelefon-for-parorende/" target="_blank">Pårørende psykisk helse/rus 22491922</a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.rustelefonen.no/index.php" target="_blank">RUStelefonen 08588</a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.korspahalsen.no/" target="_blank">Barn og Unges kontakttelefon 800 33321</a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: #fffffa; color: #675d2e; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, sans-serif; font-size: large; text-align: left;"> </span><span style="background-color: white; color: #666666; font-family: Georgia, 'Times New Roman', serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥ </span>Vinner av min lille giveaway ble trukket av random.org, og ble en fin, fast leser </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
som ofte er innom med varme, kloke kommentarer. Denne gang ble det "M". </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Og siden jeg vet hvem du er, sender jeg like godt cd`n til deg, jeg ;)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvciO2QXoAV86hMGh-4almGpd02fzwlxODyXux1uJZrxdeHTkOYWC1Sk150jBvyxOdtfGEJi9eNADVxFKTBOeehpKnBtpCy4X3917zJ4EEjzcD2J4QZnTWHKd6ewTOmXMUWLVNtZrU9u7w/s1600/For+the+Lord....JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvciO2QXoAV86hMGh-4almGpd02fzwlxODyXux1uJZrxdeHTkOYWC1Sk150jBvyxOdtfGEJi9eNADVxFKTBOeehpKnBtpCy4X3917zJ4EEjzcD2J4QZnTWHKd6ewTOmXMUWLVNtZrU9u7w/s320/For+the+Lord....JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com50tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-28901023901004477822013-12-01T21:18:00.000+01:002013-12-02T09:33:33.542+01:00Advents Give Away<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjU_YxHsEIkgAMdKOKSL3BLLhl9-iK7u_Z1iQpgeBiPGQDkn9n3oOKM7kX4ZsULTpMnh_Eb4PGW_sTuGLITifGj-UOcizPT0GrdRmK8lXQa4arUS7Kp1xlimU8blw763M9Bo7uMCyDjlG_Z/s1600/jul-25464369-frntl.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjU_YxHsEIkgAMdKOKSL3BLLhl9-iK7u_Z1iQpgeBiPGQDkn9n3oOKM7kX4ZsULTpMnh_Eb4PGW_sTuGLITifGj-UOcizPT0GrdRmK8lXQa4arUS7Kp1xlimU8blw763M9Bo7uMCyDjlG_Z/s400/jul-25464369-frntl.png" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<span style="background-color: white; color: #666666; font-family: Georgia, 'Times New Roman', serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;">♥</span></span>Vi har entret desember og adventstiden. En tid som for mange assosieres med julestemning, bakst, shopping og haugevis av koselige aktiviteter og treff. Desember er også en tid mange forbinder med stress, økonomiske bekymringer og depresjoner. De aller fleste gleder seg til jul. Men husker vi på at noen også gruer seg til jul....? De er mange flere enn vi skulle tro....<br />
<br />
Vi er fortsatt i mørketiden. Hva kan vi gjøre for å lyse opp tilværelsen for noen? Er det noen vi kan ta oss tid til, selv om vi egentlig heller hadde lyst å bake et ekstra brett med pepperkaker akkurat da? Jeg håper, og oppfordrer med dette, til å se - med hjertet. Det er tross alt advent - og vi venter på julen - en tid jeg håper vil berøre mange hjerter....<br />
<div style="text-align: left;">
</div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-large; text-align: left;"> </span><span style="background-color: white; color: #666666; font-family: Georgia, 'Times New Roman', serif; font-size: x-large; line-height: 15.994318008422852px;">♥</span><span style="text-align: left;">Jeg gir vekk en liten førjulsoppmuntring til en av dere. For å vinne jule-cd`n til Sigvart og Karoline, kan du ta 1 eller 2 lodd.</span></div>
<div style="text-align: left;">
1 lodd for å legge igjen en kommentar om hva du syns er det fineste med julen</div>
<div style="text-align: left;">
1 lodd for å være eller bli følger av bloggen</div>
<div style="text-align: left;">
Frist for å bli med er 6.12, og vinner røpes i neste innlegg etter det.</div>
<br />
<span style="font-size: x-large;"> </span><span style="background-color: white; color: #666666; font-family: Georgia, 'Times New Roman', serif; font-size: x-large; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥</span>Takk til alle som delte sine tanker om forrige innlegg. Jeg registrerer at innlegget engasjerer, og det var akkurat det jeg ønsket. Som forventet er mesteparten av kommentarene anonyme. Det er et vanskelig tema. Innlegget har også toppet daglig besøkende, bloggen har fått 6 nye følgere (velkommen skal dere være!!) og det har vært mange tilbakemeldinger også pr mail om livets tøffe tak. Takk til dere som deler. Takk også til dere som har lagt ut innlegget på Facebook. Og takk, generelt, for at dere i det hele tatt gidder å lese alt det rare jeg skriver om....<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
Ønsker alle en flott første desemberuke! Håper den blir full av gleder og smil. </div>
<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background-color: transparent; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; border: 0px !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ec0.pinimg.com/736x/52/ed/c0/52edc09ea304195ff260604b360e9843.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://media-cache-ec0.pinimg.com/736x/52/ed/c0/52edc09ea304195ff260604b360e9843.jpg" width="322" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com54tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-1029714173547895502013-11-24T08:56:00.001+01:002013-11-24T08:57:00.322+01:00Trofast eller utro?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHQmm1ekcVfxkmdHdfkucG_8FbxTAWOsd3w2GIEzWlX4eTf8BeEZW2ZmAGmk_ETTxiyLa3nmU7FDHwcOCns6Y5dIDCKOWmG5H0Vt2wlTA3KzBZKPKcdgYKM7t9Jm1Tc8lwkGqHfphSXUMF/s1600/RV-AI500_INFIDE_G_20121019023500.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><br /><img border="0" height="428" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHQmm1ekcVfxkmdHdfkucG_8FbxTAWOsd3w2GIEzWlX4eTf8BeEZW2ZmAGmk_ETTxiyLa3nmU7FDHwcOCns6Y5dIDCKOWmG5H0Vt2wlTA3KzBZKPKcdgYKM7t9Jm1Tc8lwkGqHfphSXUMF/s640/RV-AI500_INFIDE_G_20121019023500.jpg" width="640" /></a></div>
<br class="Apple-interchange-newline" />
Har nettopp snakket med ei som har vært utro mot mannen sin. Snille, uvitende mannen. Mens hun sitter der og forklarer, kjenner jeg at jeg får en inderlig lyst til å banke henne i knotten med noe hardt. Så intenst lyst til å slenge ut noen kraftuttrykk i ren oppgitthet og spørre henne hvor vettet tok veien. Men i stedet tvinger jeg munnen i lås og til å tenke på Jesus. <i>Han</i> ville jo ikke gjort <i>noe </i>av det der. Så hvorfor skal jeg? Han ville vel lyttet, blitt trist, sagt noen velvalgte, milde ord og "gå bort og gjør ikke det der igjen". Så jeg får vel i det minste prøve? Med nød og neppe kommer jeg meg noenlunde igjennom som et medmenneske på veien, mens jeg <i>prøver</i> å forstå. Men det er ikke alt vi skal forstå - og vanskelig er det - for hun har vært utro mot en mann som elsker henne - og risikerer å ødelegge en, kanskje to familier. Og tross det, finner hun hundre unnskyldninger og hundre grunner....<br />
<br />
12 dager er gått siden samtalen vår. Den dagen møter jeg en gammel venn. Han ropte navnet mitt utover sentrumsgatene. En klem ble gitt og vi ble stående og snakke om "gamle dager". Dager der jeg ikke ville sett to ganger på fyren. Foran meg sto nå en riktig så flott fyr - som det var hyggelig å se igjen - og i det vi gikk sa vi "ha det bra" og jeg ropte "lykke til videre" som i "ønsker deg alt godt, vi ses sikkert ikke igjen på noen år". Det var det. Trodde jeg.<br />
<br />
Den kvelden la vi oss tidlig, min kjære og meg. Midt i småpratingen tikket det inn en melding. Der var han. Han syns det var så koselig å treffe meg igjen, skrev han - og så la han like godt til "....er du gift?". Jeg satt lenge og bare stirret på mobilen før jeg skrev "lykkelig gift faktisk" - for det er sannheten. "Så synd for meg da...." var svaret jeg fikk og et åpent tilbud om å ta kontakt...<br />
<br />
Tenk om jeg hadde vært i dyp forvtilelse over et haltende ekteskap. Tenk om jeg den dagen hadde hatt en heftig krangel med mannen og ønsket ham dit peppern gror. Tenk om jeg var såret eller trist over noe som var kommet mellom oss. Tenk om sikkerhetsnettet mitt var hullete og slitt. Ville jeg vært mottakelig da?<br />
<br />
På besøk hos en venninne. Hun forteller at hun har fått et sleezy tilbud om sex med mannens gode venn. Han legger stadig an på henne. Selv har hun et solid sikkerhetsnett, og har tatt avstand. Samme dag hører jeg om min barndomsvenninne, gift, 4 barn. Nå har hun forlatt sin mann, flyttet inn med en annen. Fra den ene til den andre, så enkelt som bare det. Utro på ferietur og blitt gravid like godt. Enda et ekteskap i oppløsning. Enda en gang får jeg trang til å banke noen hardt i knotten, og jeg undres over hva det er som gjør at noen faller - mens andre ikke gjør det?<br />
<br />
På kort tid opplever jeg, nok en gang, at for mange rundt meg, kristne som ikke-kristne - faller verden i grus. For mange, er det ok å "svinge seg litt" med andre. For mange er det ok å leke med tanker. For mange, skal det lite til. For mange, er sikkerhetsnettet hullete og slitt. For mange, er det ikke lenger så nøye hva som skjer med ekteskapet...<br />
<br />
Vi kan alle bli fristet og prøvd. Og mens noen mener kristne ikke faller, mener jeg vi kanskje er spesielt utsatt. Vi har Gud på laget, men blir stadig forsøkt dratt vekk fra ham. Det er nødvendig med en god dose vilje og en sterk bestemmelse. Prøvelser er en del av livet. Selv ber jeg Gud styrke og beskytte meg, så jeg fortsetter å bestå. For når kjipe, kranglete dager kommer, vil jeg ikke være redd for at flørt, smiger eller et flott utseende skal vippe meg av pinnen. Jeg håper, tror og ønsker at kjærligheten til min mann (og mine barn), samt et sikkerhetsnett vevd sammen av gode samtaler, trygghet, løfter, tillit, respekt og bønn, vil være med på å holde meg fast. Alltid.<br />
<br />
Så der noen finner hundre grunner for å være utro - finner jeg hundre for å være trofast.<br />
Og jeg er fast bestemt på hvor jeg vil stå. Er du?<br />
<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="border: 0px !important;" /></a></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<div style="text-align: center;">
<span style="background-color: white; color: #666666; font-family: Georgia, 'Times New Roman', serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥ </span><i>Tusen takk for alle kommentarer på forrige innlegg. Nok en gang klarer dere </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>å overvelde og røre meg. Denne gang er jeg inspirert av alt som skjer rundt meg </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>- og den tiden vi går inn i. Julebordsesongen er i anmarsj, og for mange vil </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>"dagen derpå" bety slutten på et forhold. Er det virkelig det valget du ønsker å ta?</i></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="background-color: white; color: #666666; font-family: Georgia, 'Times New Roman', serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥ </span><i>Følg med på bloggen - neste gang blir det førjuls-giveaway!</i></div>
</div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/QASREBVDsLk?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com45tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-66614060651806222022013-11-11T18:42:00.001+01:002013-11-11T19:18:22.531+01:00To skritt frem og ett tilbake<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="text-align: center;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGCzwKXOkEskz8oEPrG7lpM1LjnlUIHR0hwLWLXLj6pvMcJsV1civhNmvPLRDltAICGI5z3bqrJtIZCl2EFnyPGeVbHAT2cSOLdjjN5eShaCgR8W_aA8yx6cyelANaLDG1uLBh2akc1Xc7/s1600/istock_000008978962big_620x465x1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="387" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGCzwKXOkEskz8oEPrG7lpM1LjnlUIHR0hwLWLXLj6pvMcJsV1civhNmvPLRDltAICGI5z3bqrJtIZCl2EFnyPGeVbHAT2cSOLdjjN5eShaCgR8W_aA8yx6cyelANaLDG1uLBh2akc1Xc7/s640/istock_000008978962big_620x465x1.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Helg. Et ord jeg forbinder med fine dager. Annerledesdager med tid til hverandre og andre, glede, hvile og gøy. Helg - de beste dagene i uken, slik jeg ser det. Men ingen dager er like - og helger er ikke alltid gode. Denne helgen ble min pappa innlagt på sykehus. Helgen ble preget av frykt, uro og usikkerhet. Kreften har nok en gang slått et menneske til bakken, og de små skrittene på riktig vei - har foreløpig stoppet opp.<br />
<br />
Jeg har selv hatt mye motgang i livet mitt. Ferskest er sykdom gjennom to år, men så - i sommer, ble jeg erklært frisk. Og jeg jublet. Helt intil for en måneds tid siden, da sykdom igjen innhentet meg. Og skrittene som hele tiden har gått fremover, har foreløpig stoppet opp.<br />
<br />
Min pappa og jeg.Vi kjemper for livet, et liv vi ønsker å bruke på dem rundt oss, på kjærlighet og glede. Men livet går ikke på skinner. Vi suser ikke av gårde. Vel, noen ganger gjør vi det. Vi er i flytsonen, har det bra, det går fremover. Helt til noe rammer oss, som gjør at vi blir slått tilbake. To skritt frem - så, ett tilbake.<br />
<br />
Mennesker med bekymrede blikk. "Du har hatt for mye nå" sier de og mener mye på mine vegne. Jeg må jo være lei nå, av motgangens bølger, som gang på gang ser ut til å skylle over meg og slå så hardt de bare klarer. Og jeg forstår deres undring, for jeg kan jo være motløs og fortvilet, men jeg er også glad, full av livsgnist, rampestreker og fjas - og sakte men sikkert, har jeg klart å snu det vanskelige til noe positivt. Prøvelser er blitt som en klem fra Gud. Jeg tror ikke Han påfører meg dem, men Han tillater dem - og det sies at Han tillater ikke mer enn det hver og en av oss klarer å takle. Og de av oss som kjemper mest - er da kanskje også de av oss, som Gud har kalt til nettopp det - å være sterkest. Det velger jeg å ta som et kompliment.<br />
<br />
På sykehuset i dag, ser jeg hvordan min pappa sliter seg ut av sengen. Han går sakte fremover, har ikke krefter, stopper opp og trekker pusten, fremover igjen...og vakler så litt tilbake. To skritt frem...ett tilbake. Min pappa og jeg. Og så mange med oss.<br />
<br />
Sånn er livet. Motgangen slår men den slår oss ikke i stykker. Vi må bøye oss, men vi knekker ikke. For hver eneste dag blir vi holdt fast, styrket - for vi, har en som går med oss, en som drar oss opp igjen når vi snubler - en som er der når vi i stillhet hvisker "jeg klarer ikke mer" . Da er Han der og sier enda en gang "du klarer det, sammen med meg". Jeg er den som gjør deg sterk.<br />
<br />
Det sies at motgang gjør sterk. Jeg er ikke enig. <i>Motgang</i> i seg selv er knusende. Den er fortvilende, tung å bære. Det som gjør sterk - er å våge å stå i den prosessen det er å være svak - for en tid. Det som gjør sterk - er å gang på gang erfare at det går fremover- selv når det også går bakover. Det som gjør sterk - er å tro og stole på at velsignelser kommer - når man minst venter det, men når man aller mest trenger det. Det som gjør sterk - er å vite, tro og håpe - at det er en som holder fast - og som hver eneste dag - gir nye krefter. Det er det som gjør <i>meg</i> sterk - og som gjør at det jeg også denne gang, vil takle at livet også går litt i revers...<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background-color: transparent; border: 0px !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiakcNl4tXS6s9H0W9FOUZX4i0pmzQnVszSeqFvATK3cCvJ8l1nyuJIP77RkLjjGzpIS_2ZcgZGTinXGWIE7p9mhETOzMAREzuPOHig52uutAjYIjua74HK-8ZITO-YDBljfBivs7F3fkU/s1600/lbb+day+by+day+scripture.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="195" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiakcNl4tXS6s9H0W9FOUZX4i0pmzQnVszSeqFvATK3cCvJ8l1nyuJIP77RkLjjGzpIS_2ZcgZGTinXGWIE7p9mhETOzMAREzuPOHig52uutAjYIjua74HK-8ZITO-YDBljfBivs7F3fkU/s640/lbb+day+by+day+scripture.png" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
<br /></div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com62tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-22814875223747499872013-10-25T17:13:00.001+02:002013-10-26T00:43:57.825+02:00Prestisjebarna <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiI_Wbm6uHtzMKKK9i_a9reDbdrjdlRUDX9PPA8ac_oQu5_52gKAiw7RovnDfjljXZLzKwG1qmIk-fGdolZzXSsxK2eQRmsz8lNKH_cU9pWDyscrVmeebBiv-sBryPanFD5wdz2slfGJEsy/s1600/original.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="401" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiI_Wbm6uHtzMKKK9i_a9reDbdrjdlRUDX9PPA8ac_oQu5_52gKAiw7RovnDfjljXZLzKwG1qmIk-fGdolZzXSsxK2eQRmsz8lNKH_cU9pWDyscrVmeebBiv-sBryPanFD5wdz2slfGJEsy/s640/original.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="text-align: left;">Et hus beliggende på byens "beste" kant. Utenfor står en skinnende, eksklusiv bil. På trappen en flott, stor lyslykt og på døren henger en høstkrans med "velkommen" på. De store dreide søylene på huset, gjør at tankene i to sekunder flyr meg til en amerikansk forstad. Pompøst, striglet og lekkert...</span><span style="text-align: left;">På innsiden møter hun meg med nyinnkjøpt bakverk og juice på krystallkaraffel. Rundt meg er alt på stell og jeg kunne like gjerne sittet midt i en lekker, moderne møbelforetning.</span></div>
<br />
Smilende og med en snodig stolthet i stemmen forteller hun hvor travel hun er. Og så er hun så veldig, veldig sliten. Alltid sliten faktisk. "Livet er så altfor travelt". Hun har 4 barn, det eldste 12. Portrettene henger på rad i spisestuen. "Men det blir vel hva du velger å gjøre det til?" sier jeg forsiktig. "Så lett er det ikke" sier hun strengt, og forteller meg så om livet i akkurat denne, ene, spesielle bydelen. For her er det ikke nødvendigvis hus, jobb, bil og merkeklær som er det viktigste (selv om vi begge er enige i at det kan se slik ut). "Nei, her er barna viktigst" sier hun, med trykk på barna. "På hvilken måte?" spør jeg og aner et svar jeg ikke vil like. "Vi legger vår prestige i barna" sier hun sukkersøtt - som om det er den største selvfølgelighet.<br />
<br />
I denne spesielle bydelen er det viktig at barna har minst 4 aktiviteter i uken. Har man mindre enn det, blir man sett ned på. Har man 4 eller mer, viser man "alle andre" at man er velstående ved å ha råd til haugevis av aktiviteter, ustyr, turer og å kjøre rundt på dem. Man viser at barna har ressurser, viktige interesser og er ambisiøse - og sier dermed også noe om foreldrene...<br />
<br />
Akkurat denne dagen skal det ene barnet på rideskolen, det andre på tennis, det tredje på ballett og det fjerde på fotball. "Hvordan får dere dette til å fungere?" spør jeg, mens mitt eget stressnivå stiger ved tanken. Hun ler når hun sier at hun og mannen ses mest i helgene og dessuten er det jo viktig å dytte barna litt så de kommer seg "opp og frem i livet". "Et stressende liv" sier hun, og jeg har virkelig ikke problem med å forstå hvorfor.<br />
<br />
Det hun ikke har tenkt på - er hvordan barna faktisk har det - med å skulle være foreldrenes vellykkethet utad, - med å, etter skoletid og barnehage, måtte ut omtrent hver eneste ettermiddag for å være enda litt mer aktive og "vise seg". "Blir ikke de også slitne, tror du?" spør jeg. Det visste hun ikke - og tilsynelatende heller ikke viktig. For jeg måtte jo bare skjønne at i denne spesielle bydelen går det jo ikke an å ha en eller to aktiviteter i uken. Det går ikke an å sette seg ned til en middag, der alle samles i fred og ro. Nedprioritert familietid. Det er alltid en, to eller tre som er ute på noe. Bare for å opprettholde statusen om at alt går så bra, vi er velstående, ressurssterke foreldre - og ikke minst: Se, vi har perfekte barn!<br />
<br />
Jeg reiser derfra med vondt i magen - over nok en gang å se at det vi viser frem, er så altfor ofte en fasade for å gjøre oss selv interessante, attraktive, bedre. Hva er ikke viktigere enn å tilbringe tid med sine barn? Hva er ikke viktigere enn å la barn få ro etter skole og barnehage og tid til å avreagere, leke i eget tempo, hvile...? Hva er ikke viktigere enn at mann og kone virkelig ser hverandre? Finns det viktigere ting enn å polere på fasaden dag etter dag? Jeg kommer på så uendelig mye....<br />
<br />
Vel hjemme tusler jeg trist mot vårt gamle hus, med sprossevinduer som trekker og halvvisne planter i sinkbøtter på trappen. Det er langt fra moderne eller striglet. Men jeg elsker det - akkurat passe fint, med sjel og sjarm. Men det viktigste er innholdet. Når døren lukkes opp møter små og en stor meg med utstrakte armer, klemmer og kyss - overlykkelige for at mamma og kjærsten er hjemme - sånn at vi kan kose oss sammen resten av dagen. Uten fasader og stress, travelhet og prestige - men med tid, ro og frihet til å være oss selv...og med fornyede løfter om å aldri la fasade bli viktig - og heller aldri la barna bli noen vi dytter frem for å skape oss en virkelighet - som er alt annet enn sunn og ekte....<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background-color: transparent; border: 0px !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: white;"><span style="color: #666666; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;"><span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;">♥ </span></span><span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;"><i>Jeg har vært borte fra bloggen lenge nå. Det har vært helt nødvendig. Jeg har hatt tilbakefall i sykdom, og vært litt tom og uinspirert. Forhåpentlig skal jeg klare å skrive igjen, men om det drøyer, er det fordi jeg trenger det. Jeg håper dere har forståelse. Tusen takk for alle nydelige kommentarer jeg gjerne skulle respondert på, for nye følgere, for alle savnmeldinger og mail. Dere rører meg og oppmuntrer meg mer enn dere vet. </i><i>Ønsker dere alle nydelige høstdager - og jeg ser frem til å besøke alle fine bloggere igjen....</i></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="background-color: white; font-family: Georgia, Times New Roman, serif;"><br /></span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: white; font-family: Georgia, Times New Roman, serif;"><span style="color: #666666; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥<span style="font-size: x-small;"> </span></span><i>Tema denne gang er ett av mine favoritter. Jeg er stor tilhenger av å rive ned de perfekte fasadene fordi jeg har sett hva det gjør med mennesker å leve slik. Jeg har selv vært der. </i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="background-color: white; font-family: Georgia, Times New Roman, serif;">Jeg ønsker å poengtere at historien er anonymisert og at det er tilfeldig at hovedbildet viser ballettsko. Jeg har ikke noe i mot hverken ballett eller de andre aktiviteter som nevnes her i innlegget - det er kun ment som en demonstrasjon. Jeg vil også poengtere at jeg syns det er positivt at barn er med på aktiviteter de har glede av, og jeg har selv barn som er det - men jeg er ikke tilhenger av den livsstilen jeg skriver om her, hverken for barn eller voksne. Så om jeg tråkker på 7 eller 40 tær, så velger jeg denne gang å la det stå til ;)</span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihQ4vz1Rnx-FutQGEy8ErM-e3MSi4ezd5svBrMhQfnY7DCZKndsQsMcAbjbA03zSRh9kZYUt364nPlrPDWIt4_KoUH3griY1VM7PGYe7yrvldybl7SxPRiUGyA20MdA2ARa559dSnFE2GQ/s1600/kids+spell+love+time.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihQ4vz1Rnx-FutQGEy8ErM-e3MSi4ezd5svBrMhQfnY7DCZKndsQsMcAbjbA03zSRh9kZYUt364nPlrPDWIt4_KoUH3griY1VM7PGYe7yrvldybl7SxPRiUGyA20MdA2ARa559dSnFE2GQ/s400/kids+spell+love+time.jpg" width="298" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFaiAi80OmPvBOlAXuaUULuzBlV0zOkDMxYzboSSdlnZNKydFEZ6jjqNNCXsKKlnzQTntyFNlnplg2Mi8_qP2byQZkBFf-fSojZvIQRFDWYR6gxKhmGF50N5rDZbQbh0rKQdVPfV8xyWkl/s1600/226f29a55fb38f16428f96201831c81d.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFaiAi80OmPvBOlAXuaUULuzBlV0zOkDMxYzboSSdlnZNKydFEZ6jjqNNCXsKKlnzQTntyFNlnplg2Mi8_qP2byQZkBFf-fSojZvIQRFDWYR6gxKhmGF50N5rDZbQbh0rKQdVPfV8xyWkl/s320/226f29a55fb38f16428f96201831c81d.jpg" width="256" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com61tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-54601519294596112962013-09-27T12:48:00.001+02:002013-09-27T18:08:50.338+02:00Når livet setter seg fast i kroppen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYv3yqf3_lQhGs9cjUlRVyQdhGP7zy0XtpSLinHDIUw16X-JvqbuxTWSISWZsnUEy3v3RrcHB_IVAFr4tfOr12x4fyo5h_yVJ3ngc5B7Uw17q9Xbkik_wyn8dyAruzyTnm9I242li-yxPB/s1600/bear,child,girl,sad,scared,teddy-d72d159418fec614b33133776b0618ee_h.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYv3yqf3_lQhGs9cjUlRVyQdhGP7zy0XtpSLinHDIUw16X-JvqbuxTWSISWZsnUEy3v3RrcHB_IVAFr4tfOr12x4fyo5h_yVJ3ngc5B7Uw17q9Xbkik_wyn8dyAruzyTnm9I242li-yxPB/s640/bear,child,girl,sad,scared,teddy-d72d159418fec614b33133776b0618ee_h.jpg" width="436" /></a></div>
<br />
Hun er bare fire år, den lille jenta som sitter der og dingler med bena på den høye stolen. Hun har store, spørrende øyne - og om det virkelig er sånn at øynene er sjelens speil, vil man kunne se at hun har det vondt inni seg. Legen lytter på henne, trykker litt på magen og tar blodprøver. Han skriver noe på skjermen og spør rare spørsmål. Han ser uten å se. Det er fjerde gang på kort tid. Da hun kom hit første gang ble hun testet for allergier og magesykdommer, men ingenting slår ut, og legen...han forstår ikke.<br />
<br />
Noen måneder tidligere ble mamma og pappa separert. Separert er et rart ord en 4-åring ikke forstår. Men pappa skulle flytte vekk en stund, ble hun forklart. Kanskje kom han tilbake, da? "De krangler litt for mye, skjønner du" sa besteforeldrene som ofte passet på henne. Hun reiste til pappaen sin annenhver helg. Da var det fint å være der, lengselen hadde jo vært så stor - men klumpen i magen satt seg fast - og vokste seg større og større. For pappa kom jo ikke tilbake....og både han og mamma var blitt så triste. <br />
<br />
Nå sitter hun der - hos legen - og prøver så godt hun bare kan å sette ord på den diffuse magesmerten. Det legen ikke forstår - er at livet, har satt seg fast i kroppen.....<br />
<br />
Der jeg jobber snakker vi mye om hvordan sykdom henger sammen med hvordan vi har det. Noen er som den lille jentas lege - som ser på kropp og psyke separat. Jeg har en annen oppfatning. Vi er hele mennesker, med kropp, sjel og ånd. Slik er vi skapt. Svikter det i en av delene, vil det påvirke de andre.<br />
<br />
Ukentlig har jeg noen innom kontoret som forteller om bekymringer, tunge tanker og et liv som har påført dem innvendig smerte. Andre har et liv der "jeg skal, vil og må klare alt" ser ut til å være deres livsmotto. De samme menneskene har ofte diagnoser som handler om ledd, muskler, mage, hode og søvn. Livet setter seg fast i kroppen.<br />
<br />
Årsak til somatisk sykdom handler ikke alltid om hva som skjer i følelsene våre. Ofte blir vi jo syke grunnet gener og anlegg, virus og ulykker. Men hvordan vi har det på innsiden, er oftere årsak til fysisk sykdom, enn det vi liker å innse....<br />
<br />
Jeg har selv vært den lille jenta på 4 år. Hun som hadde vondt i kroppen over tid uten at legen fant noe galt. "Psykosomatisk" står det i journalen. Hun som reagerte med smerter på at livet ikke var bra. Men jeg hadde noen rundt meg som så, som ivaretok og forsto. Ikke alle har det.<br />
<br />
Allerede som liten har jeg også visst om en jeg kunne gå til. En som alltid har tid, når andre er for travle. En som alltid forstår, når andre ser ut som spørsmålstegn. Jeg har hatt en sterk tro gjennom hele livet - på at Han som har skapt oss, også ønsker å ivareta oss. Han svikter ikke, Han forlater ikke. Han sier - Kom til meg, du som strever - og jeg vil gi deg hvile. Kast dine byrder på meg - og jeg vil ta dem for deg...<br />
<br />
Vi er mange som opplever at livet setter seg fast. Hva gjør du når livet har gitt deg klump i magen, smerter i muskler, ledd eller hode? Har du noen som ser og forstår? Min Gud forstår. Og Han har skapt mennesker med hjerter som ser - mennesker som kan hjelpe deg, slik at livet ikke ikke setter seg fast og av den grunn gjør deg syk. Men du må selv ta det første skrittet, du må selv velge å søke hjelp. Og mens du går den vanskelige veien, vil Han holde deg fast hver eneste dag. Og om du tør å sette ord på livet ditt til noen du stoler på, eller til Gud - så er også dèt med på å forhindre... at det vanskelige i livet setter seg <i>helt bom fast</i> - i kroppen.<br />
<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background-color: transparent; border: 0px !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: white; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: xx-small; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;"> ♥ </span><span style="font-size: x-small;">Jeg har vært fraværende noen uker. Mail og kommentarer har vist meg </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">at jeg har vært savnet, </span><span style="font-size: x-small;">og det betyr mye for meg. Tusen takk. </span><span style="font-size: x-small;">Dere som har fulgt meg en stund, </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">vet at jeg etter lang tids sykdom, </span><span style="font-size: x-small;">er tilbake i jobb. Jeg hoppet i det med brask og bram </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">og overprøvde spesialistlegene som ba meg begynne rolig. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"> Det var ikke superlurt. Jeg er sliten, trett og stresset....</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"> I dag, når dette innlegget skrives, er jeg hjemme fra jobb. Nederlagsfølelsen er sterkt til stede, </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">men så begynte jeg å tenke på nettopp det jeg skriver om i dag....</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"> Hvordan livet kan sette seg fast - og når vår travle, "vil-så-gjerne-klare-alt"-hverdag presser oss til det ytterste....</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">så derfor, kjære leser, ble dette innlegget til. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Jeg håper du som leser får en nydelig helg med mange lyspunkter og velsignelser. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Edit: Takk til dere som linker til innlegg og tipser om bloggen min på FB. Ser noen har gjort det i dag også. Takk!</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: white; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: xx-small; line-height: 15.994318008422852px;"> ♥ </span><span style="font-size: x-small;">Dagens anbefaling: Jeg ønsker å fremheve <a href="http://jesuskvinne.wordpress.com/2013/09/13/gud-ser-deg/" target="_blank">en blogg </a>som har betydd og betyr mye for meg. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"> En mamma med </span><span style="font-size: x-small;">et stort hjerte, skriver om hvordan det er å være syk og skulle takle hverdagen.... </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"> Jeg velger å linke til et innlegg som gjorde sterkt inntrykk på meg - men surf rundt på siden hennes, </span><span style="font-size: x-small;">den er gull!</span></div>
<br />
<br /></div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com55tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-35167737796048743262013-09-05T21:52:00.002+02:002013-09-05T21:52:35.523+02:00Sammenligningens pris<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHelkoQy9IJodIT9Yvc7dk595Fx9tQPmbJgtOMV3mIXN7AP8mxvmLoux3oDHKGqxAuLIK978L8eo6Hohn636Babv3X9eIwIeJxMi15ggcm_FpzA04KICsTtfZY5ndB7iBbwYRKLVwtUxeM/s1600/203295370648776637_xavppyv4_c.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="420" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHelkoQy9IJodIT9Yvc7dk595Fx9tQPmbJgtOMV3mIXN7AP8mxvmLoux3oDHKGqxAuLIK978L8eo6Hohn636Babv3X9eIwIeJxMi15ggcm_FpzA04KICsTtfZY5ndB7iBbwYRKLVwtUxeM/s640/203295370648776637_xavppyv4_c.jpg" width="640" /></a></div>
Jeg fikk en epost i går. Fra ei jente jeg har valgt å gå noen mil med mens det har blåst som verst i livet hennes. Det går så mye bedre nå, hun har jobbet med det vonde - og i går fikk jeg en epost som sa "du utgjør en forskjell". Helt ned til "klem fra", handlet alt om hvor viktig jeg har vært for henne - gode ord og beskrivelser på hva det er med meg, som hun syns er så bra...Tror du dette er et skryte-innlegg? Langt i fra. Dette innlegget handler om sammenligningens pris.<br />
<br />
Vanligvis er jeg en fornøyd jente, som ikke sammenligner seg med andre. Jeg sliter lite med misunnelse og sjalusi. Jeg <i>har</i> vært der, men den tiden er over, ja, det har jeg bare bestemt. Enkelt ikke sant? Ikke helt....Nå har det seg sånn, at etter å ha vært syk i halvannet år, så har jeg begynt jobbe igjen. En jobb der jeg hele dagen er i møte med mennesker med utfordringer i livet. Jeg liker jobben min, men helt siden oppstart har kjipe tanker sneket seg inn og rotet til hodet mitt. Bestemmelsen om å ikke sammenligne seg med andre, er omtrent smuldret bort. Og med daglig klump i halsen tror og mener jeg at jeg ikke er bra nok. Fordi jeg sammenligner meg med andre...<br />
<br />
"De andre" er så dyktige, de får til så mye og attpåtil klarer de å uttrykke hvor flinke de selv syns de er. Alt de gjør og sier er bra - og for en selvtillit, tenker jeg - mens min egen blir mindre og mindre. Så mange flotte ord, som gjør at jeg har ramlet av lasset for lenge siden. Tanker som "jeg er helt ubrukelig", "jeg er utdatert etter å ha vært syk så lenge", "dette mestrer jeg ikke lenger"...tynger meg.<br />
<br />
Så er det altså ikke helt sant når jeg sier at jeg ikke sammenligner meg med andre. Jeg tror vi gjør det alle sammen, mer eller mindre ubevisst. Vi vurderer oss selv i møte med andre - om alt fra økonomi til hus til utseendet. Noen av oss kaver mer med det enn andre - og jeg har vært så glad for å slippe akkurat det...Men nå? Jeg er helt ute. Kanskje har du også vært der? Kanskje sammeligner du utseendet ditt? Kanskje sammeligner du deg på jobb, som meg? Kanskje sammeligner du bloggen din - og kanskje sammenligner du deg med hva familie eller venner får til....mens du, i egne øyne, ikke er god nok?<br />
<br />
En tung dag ringte jeg mamma og "sutret" litt. Jeg følte meg så liten sammenlignet med "de andre". Hun lyttet - men var snar til å minne meg på alt det jeg faktisk får til, mine styrker og de egenskaper jeg har som faktisk er nødvendige i jobben min. "Og store ord, er ikke annet enn ord. Din handling er det som sier noe om hvem du er...".Kloke ord, som løftet meg opp. Det samme gjorde hun som sendte meg epost... Å overøse mennesker med ros, kan være forløsende. Å minne mennesker på at de er verdifulle, gode nok som de er, at de klarer, kan og er....som de skal være - er å handle etter Guds hjerte.<br />
<br />
Jeg håper det snur nå, og på jobben i dag, da jeg en tilbakemelding som rørte meg til tårer - innså jeg igjen viktige ting. Selv om andre rundt meg er flinke, kloke, faglig dyktige - og selv om du som leser her skulle mene det samme, eller at noen rundt deg er så pene, flotte, kreative, intelligente - og at du selv er så langt i fra alt det - så husk: Du ER god nok som du er. Du ER verdifull og de kvaliteter og egenskaper DU bærer på er helt unike. Det finnes bare en av deg. Også finnes det en Gud som har skapt deg, som ser deg, som vet om - at sammenligningens pris kan føre til uro i magen, forsvinnende nattesøvn, stram muskulatur, angst og depresjon. Er du klar for å gi den over til Han som lytter og tar i mot?<br />
<br />
Vi er mange som sammenligner oss med andre. Kanskje skulle vi heller bruke energien på å minne hverandre om at vi er gode nok, alle sammen. Og kanskje kan vi på den måten hjelpe hverandre fra å måtte smake på sammenligningens pris...Vet du? Jeg har bestemt meg. Igjen. For å jage kjipe tanker vekk og tro det når noen sier - "du utgjør en forskjell". For det er jo helt sant - Vi utgjør en forskjell - alle sammen....!<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://oliviasellke.files.wordpress.com/2011/01/proverbs4-23-copy1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="287" src="http://oliviasellke.files.wordpress.com/2011/01/proverbs4-23-copy1.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ec0.pinimg.com/236x/10/74/ab/1074abf399ee3cc243b2c7fdf7414bf2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://media-cache-ec0.pinimg.com/236x/10/74/ab/1074abf399ee3cc243b2c7fdf7414bf2.jpg" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com75tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-75581540157554784732013-08-28T15:09:00.003+02:002013-09-04T22:05:19.123+02:00Tunnelen uten lys i enden<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9q4p8iindrxXYx05wYWAn_nHKga6HDkuT6067hUxeNMftCK8pwBOaRNAI0iEqECH1VxHNwY537yXGm7P1f-6mjAol-WAILoBxx85Ht9m3Pa6VGEFVA9S7jOFEMEZSChupKAIPBjQtuEbw/s1600/neighbors_families_clip_image001.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="448" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9q4p8iindrxXYx05wYWAn_nHKga6HDkuT6067hUxeNMftCK8pwBOaRNAI0iEqECH1VxHNwY537yXGm7P1f-6mjAol-WAILoBxx85Ht9m3Pa6VGEFVA9S7jOFEMEZSChupKAIPBjQtuEbw/s640/neighbors_families_clip_image001.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Jeg spør ikke hvorfor</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">for det stjeler kreftene mine </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">og fører meg dypere inn i mørket</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Jeg hvisker et hvordan</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">og ber deg lede meg</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">på den smertefulle veien</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">ut mot lyset</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">(Tove Houck)</span></div>
<br />
Det går i 200 km/t. Gjennom tunnelen. Den mørke, trange, svarte tunnelen. Lyset som vanligvis skimtes der fremme, finnes ikke. Alt er beksvart. Hun skriker at han må stoppe, hun vil av - vil ikke mer. Men han er ruset og det bruser i blodet. Ingenting annet betyr noe. Han godter seg over hennes skrekk og bryr seg katta om henne - og barnet hun bærer i magen.<br />
<br />
Hun er så vakker. Bloggeren som har øst ut sitt hjerte til meg. Ingen synlige skader utvendig, ingen dype furer i ansiktet, ingen sliten, tynget kropp. Ei flott jente, som de aller fleste av oss ville trodd hadde hatt et helt vanlig, godt liv. Men slik er det ikke. Utsiden stemmer ikke alltid overens med innsiden. Dypt der inne, bærer hun på dype sår - på vei til å bli arr....etter en grusom tid, der lyset ikke fantes.<br />
<br />
Hun ble gravid. I stedet for glede, serverer han sinne og truer med å kutte henne opp. I stedet for kjærlighet, viser han ondskap - der vold blir en del av hverdagen. Barnet i magen får henne til å kjempe - for to liv.<br />
<br />
I dag skinner lyset. Hun opplevde kjærligheten, og den lille vakre jenta hennes har ingen annen pappa enn mannen mamma giftet seg med. Sakte men sikkert har hun forstått, og våget tro, at kjærlighet handler om noe helt annet enn daglige slag, kontroll, frykt og undertrykkelse....<br />
<br />
"Vil du fortelle historien min?" spør hun - for hun vil så gjerne dele håp - og ønsker ikke stå frem på egen blogg. Jeg bruker 5 måneder på å klare skrive ferdig, fordi historien hennes har gjort så mye med meg. Det er sterkt når mennesker, som har vært så hardt slått til bakken, har klart å reise seg igjen - og slå ut i full blomst. Mine tårer renner når jeg leser gjennom alle ordene hennes. Ord om frykt, fortvilelse, desperasjon - og ord om tro, håp og kjærlighet.<br />
<br />
Hun ble drevet på kne. En barnetro ble virkelig. "Gud, om du finnes, grip inn og hjelp meg. Hjelp meg ut av mørket, denne bunnløse smerten. Hjelp, Gud, hjelp...". "Hørte Han deg?" spør jeg håpefullt, samtidig som jeg vet, at min Gud, Han hører alltid og svarer når tiden er inne. Gud hørte - og tiden var for lengst inne. Hun ble gitt styrke og mot - til å fortelle et menneske sannheten. Og Gud gir lys i mørket, og mørket må vike for lyset. Det ER håp, selv når alt er svart.<br />
<br />
Tunnelen. Den farlige, mørke, svarte tunnelen der livet synes å stå stille. Andre ganger raser det av gårde i 200 km/t, uten evne til å skimte utgangen, for det finnes ikke lys...Så uendelig vond å være inni, så smertefull og vanskelig. Tunnelen uten lys i enden. Har du vært der?<br />
<br />
En troende, lykkelig jente. Alt hun har vært gjennom er snudd til et vitnesbyrd om håp. Et håp hun ber meg spre videre. Og det gjør jeg, fordi jeg og denne bloggeren - og mange med oss, vil for alltid si: Det er alltid, alltid, alltid håp - selv når alt er svart. Og det er i mørket, at lyset som møter oss - viser oss veien ut. Ut av tunnelen uten lys i enden - og videre inn mot lyset.<br />
<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><span style="background-color: white; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, Verdana, sans-serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥</span>Innlegget er gjennomlest og godkjent av bloggeren som eier denne historien</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><span style="background-color: white; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, Verdana, sans-serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥ </span>Landsforeningen for voldsofre: 22 16 40 00</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Krisetelefon kvinner og menn (døgnåpen): 22 48 03 80</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Kirkens SOS: 815 33 300</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">JURK(juridisk rådgivning for kvinner - tjenesten er gratis): 22 84 29 50</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Pårørende psykisk helse/rus: 22 49 19 22</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ec0.pinimg.com/736x/1d/77/e1/1d77e19e5327b32909777ed112b50c5a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="276" src="http://media-cache-ec0.pinimg.com/736x/1d/77/e1/1d77e19e5327b32909777ed112b50c5a.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8F_74rQwUrDUrIIdX5Kbpwuhxk0sDDdHLMZKNNgaqjUsCptAf6bKsapS63G1iJPUgFd1tK-HJRSTDe0r5QRNRzVwoPUFNVdCFIR4FwBufq2kFk9Vodi79p4QLG7zEpPVzJI0q6mhaft88/s1600/images+(73).jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8F_74rQwUrDUrIIdX5Kbpwuhxk0sDDdHLMZKNNgaqjUsCptAf6bKsapS63G1iJPUgFd1tK-HJRSTDe0r5QRNRzVwoPUFNVdCFIR4FwBufq2kFk9Vodi79p4QLG7zEpPVzJI0q6mhaft88/s320/images+(73).jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com55tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-44528158968273374132013-08-16T12:59:00.001+02:002013-08-16T13:03:08.361+02:00Gjør det beste ut av det!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzRRsMJQQ2dly7mxohu3cWJaAbs0CEquRiHJol5vZqCYQ3-_zNp2IGGoE5tOA2ikFORsaAqbkpFZW5sgREnpeHLAxA5fkVRpoWDN9NX15Ehzd2JhLSqQN-l0bHVQJpycNMi-0Wk_sBRu5g/s1600/5231723398_c798c0cb1c_z.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="515" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzRRsMJQQ2dly7mxohu3cWJaAbs0CEquRiHJol5vZqCYQ3-_zNp2IGGoE5tOA2ikFORsaAqbkpFZW5sgREnpeHLAxA5fkVRpoWDN9NX15Ehzd2JhLSqQN-l0bHVQJpycNMi-0Wk_sBRu5g/s640/5231723398_c798c0cb1c_z.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Tenk positive tanker, si positive ord,</i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>gjør positive handlinger </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i> og det positive gror....</i></div>
<br />
Der lå hun! Rett ut på isen, uten krefter til å komme seg opp igjen. Det gikk bra denne gangen også. Ingen brudd, ingen skader. Den flotte, eldre damen med hvitt hår og myke bølger, gyllen hud og vakre brune øyne. Hennes skjønnhet syns fremdeles, selv om alderen har gitt henne rynker, svake ledd og ustø bein.<br />
Nå var det fjerde gang denne vinteren - at hun ramlet på isen. Men hver gang hadde hun fått hjelp til å komme seg opp, enten av en skoleungdom, av tiggeren på utsiden av butikken eller av noen som stoppet bilen for å hjelpe. Denne gang var det tidlig på morgenen. Ingen kom.<br />
<br />
Vi satt og snakket, denne eldre damen og jeg. "Du må gjøre det beste ut av det!" sa hun, som respons på utfordringen jeg nettopp hadde presentert for henne. "Men hvordan?" spør jeg. "Tenk, tro og tal er en fin huskeregel" svarer hun. Jeg så vel ut som et spørsmålstegn der jeg satt. "Tenk positive tanker, tro på Gud og at det ordner seg, gjør positive ting, tal positive ord - og det positive gror" svarte hun med glimt i øyet, vel vitende om at hun gjorde litt om på et velkjent ordtak....<br />
<br />
En ung pappa på vei til barnehagen med to små barn, stopper opp og spretter ut av bilen. Han har sett en stakkars gammel dame ligge på fortauet, og er veldig bekymret. Men i det han går mot henne, begynner han å smile - mer og mer. Til slutt ler han i det han sier "så der ligger du....og hekler!"<br />
"Ja selvsagt" svarer damen, "jeg gjør det beste ut av det!". Hun, takknemlig og glad for at han hjelper henne opp og følger henne hjem. Han, har fått noe å tenke på denne dagen - og full av latter, hopper han inn i bilen og vinker til henne.<br />
<br />
Etter å ha ramlet 3 ganger på isen den vinteren, kom hun på at hun mest sannsynlig ville ramle en fjerde gang også. Og da er det viktig å gjøre det beste ut av det. Hekletøyet ble med i rullatoren, og når fallet skjedde, var det bare å dra det frem og hekle noe fint (som hun sa), frem til hjelpen kom.<br />
<br />
Den eldre, fine damen har snart har levd et liv i 100 år. Min farmor. Hun som deler fra levd liv og vet så mye. Hun som har "vært der", når jeg forteller om mine situasjoner - selv om tidene har forandret seg, er følelser og tanker like. Hun med alle gullkornene og hun som forteller meg hvor viktig det er å tro, takke, håpe og være positiv. Hun har jeg lært mye av - og denne gang, har jeg nok en gang, blitt mint på at det er av stor betydning hva man gjør med en krøkkete situasjon. Man kan velge å deppe og bli mørkere og mørkere til sinns, eller man kan velge å tenke positivt - og gjør det beste ut av det. Det kan snu opp ned på alt - Og gjør man det beste ut av det, så vil det, før eller siden, ordne seg....igjen.... Ikke sant?<br />
<br />
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><span style="background-color: white; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, Verdana, sans-serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥ </span>Sommeren er over for denne gang. Den har, for min del, vært fantastisk fin. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Jeg har vært på lang ferie på Sardinia, i Sverige, Oslo og ellers kost oss her hjemme. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Denne sommeren har jeg vært helt frisk - og på etterkontrollen i Oslo, konstanterte legene at ja, sykdommen som </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">ble stemplet "kronisk", er borte - og jeg har fått livet mitt tilbake. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Denne uken har jeg begynt jobbe igjen også... Det føles herlig!</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Jeg håper din sommer har vært bra også, at batterier er ladet og at kroppen har fått </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">en god dose sol og D-vitamin, klar for høsten igjen. Og skulle det ikke være sånn, så husk på - at det kan bare </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">gå opp, når man er nede....og det vil ordne seg - igjen :) </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><span style="background-color: white; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, Verdana, sans-serif; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥</span>Takk til alle dere som har blitt følgere i løpet av sommeren, til dere som kommenterer og savner meg, </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">til dere som sender mail, og til dere som er innom og leser - jeg ser på statistikken, </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">at tross min feriepause, er mange innom daglig og det gleder meg masse! </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Jeg gleder meg til å ta fatt på bloggrunder og mail igjen! </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://cdn.idlehearts.com/wp-content/uploads/2012/08/choosing-to-be-positive-300x226.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="242" src="http://cdn.idlehearts.com/wp-content/uploads/2012/08/choosing-to-be-positive-300x226.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<br />
<br /></div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com48tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-84734305917057035892013-06-15T00:14:00.001+02:002013-06-15T20:44:57.211+02:00Se med hjertet<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzAe6RASlHy6q5AO3N3WbvwWdij69xxH9syyr1OOGTPRTQSvusy0fIv6P6LL9kmuQeSYLyzNqMqvd_BGp4HABh-khi1lq9zUqTVXICqe7H3P2z7_3NQ8W0IrrLybol_7nbGixPGHESfVL1/s1600/iStock_000012304932Small.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="427" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzAe6RASlHy6q5AO3N3WbvwWdij69xxH9syyr1OOGTPRTQSvusy0fIv6P6LL9kmuQeSYLyzNqMqvd_BGp4HABh-khi1lq9zUqTVXICqe7H3P2z7_3NQ8W0IrrLybol_7nbGixPGHESfVL1/s640/iStock_000012304932Small.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
For noen år tilbake var jeg på en stor konferanse. Der kom jeg i snakk med mange nye mennesker. Jeg var glad - og det var en fin dag.....Helt til jeg skulle hilse på en fornem, eldre kvinne, godt over 80 år. Hun smilte mot meg og smigret meg ved å si "så vakker du er! Hva heter denne unge kvinnen, da?". Jeg presenterte meg høflig og rakk henne hånden. Hun slapp den brått. Øynene smalnet, munnen ble stram - og hun ba meg gjenta etternavnet mitt. Det som da skjedde, skulle jeg ønske jeg kunne visket bort fra minnet mitt...Den flotte damen spyttet på meg! Hun spyttet! - vendte meg så ryggen og marsjerte vekk. Jeg sto igjen med gråten i halsen, spytt på jakken og følte meg også tråkket på, degradert, lite verdt, dømt - og alene.*</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Det jeg kjente på den dagen, dukker dessverre opp innimellom - og i forrige uke, hadde jeg to slike dager på rappen. To dager som kunne slått meg til bakken, der jeg kjente meg sett ned på, dømt og ikke god nok. </div>
<div style="text-align: justify;">
Så var jeg i kirken - og der sniker den samme følelsen seg frem. Jeg satt alene ved et bord og følte meg ensom. Jeg, som er en utadvendt, glad og hyggelig (tror jeg, da) jente, følte meg ikke sett i det hele tatt. Tanker som "jeg er sikkert ikke god nok, interessant nok, verdt nok..." herjet. Med klump i halsen kjente jeg at "dette blir tredje kjipe dag denne uken ....". Jeg ville hjem. Det skal sies at vi er i "utprøvningsfasen" der, og mann og barn trives... Selv bærer jeg på savn - etter en ekstra god venninne, å bli inkludert, invitert, få en klem eller at noen trekker meg til side for å spørre hvordan jeg egentlig har det. Og nei, jeg er ikke en type som sitter på rompa og tror at alt ramler ned i hodet på meg... Men jeg registrerer - at noen ser, en kort stund - andre ser forbi eller vekk - og noen ganske, ganske, ganske få - ser med hjertet. Med et hjertesukk til Gud reiste jeg meg for å gå...</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
En hånd legges på skulderen min. Vedkommende dukket opp fra intet - og plutselig har hun invitert meg og mann på fest. Før jeg får sagt et ord, forteller hun sin historie om det å føle seg alene, ikke sett, ikke god nok - og om ensomhet blant mennesker. "Hvorfor sier jeg egentlig dette til deg?" sier hun...Da hun så tårene mine som rant, forsto hun. Hun hadde sett med hjertet - og nettopp formidlet en hilsen fra Gud. En Gud som også så, som hørte mitt hjertesukk - og ga håp, gjennom et annet menneske som har vært der jeg er...og som i dag blomstrer....</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Vi trenger å bli sett. Vi trenger støtte, oppmuntring, godhet, kjærlighet, å bli løftet opp. Vi trenger ikke fordømmelse, baktalelse, ensomhet, fortvilelse, å bli tråkket på. Vi trenger ikke at noen spytter, tråkker eller gnir inn. SE rundt deg og kjenn etter med hjertet - det kan læres, om du er villig...Du trenger ikke bare se forbi eller til din egen nesetipp. Det finnes noen som trenger at du ser dem I DAG. Er det en der ute som du vet blir dømt av andre, men som DU kan nå frem til? Er det noen du kan trøste? Er det noen du kan glede? Er det noen du kan rekke ut en hånd til - og si at "jeg vil gå sammen med deg!"? Kanskje er DU den som trenger å bli sett - i dag?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
I dag - er en fin dag til å se noen andre - slik at de igjen kan rette ryggen og smile litt...I dag er en fin dag til å se med hjertet - og fortelle noen det jeg forteller deg: DU er verdifull, betydningsfull og fantastisk - akkurat slik som du er! </div>
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>* J</b>eg fikk i etterkant vite, at damen som spyttet - forvekslet mitt utenlandske etternavn - og trodde jeg var </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">etterkommer av en med lignende etternavn...e</span><span style="font-size: x-small;">n som gjorde henne svært vondt under 2.verdenskrig.....</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Det fikk jeg ta støyten for....</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: white; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: xx-small; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥ </span><span style="font-size: x-small;">Dagens anbefaling: Bloggen "<a href="http://lammelaartanker.wordpress.com/" target="_blank">Lammelårtanker</a>" er jeg ofte innom. Den er reflektert, dyp og tar ofte opp </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">tema som jeg også brenner for. I dag anbefaler jeg <a href="http://lammelaartanker.wordpress.com/2013/06/13/slik-er-livet-mitt-en-bloggserie-om-livserfaringer-mor-til-kreftsykt-barn-sier-alle-forstar-ingen-gjor-noe/" target="_blank">dette</a> innlegget spesielt - </span><span style="font-size: x-small;">"Alle forstår, ingen gjør noe"</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"> - om en mamma, et kreftsykt barn, </span><span style="font-size: x-small;">den sterke kjærligheten - og om å aldri, aldri gi opp....</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="background-color: white; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: xx-small; line-height: 15.994318008422852px; text-align: justify;">♥ </span><span style="font-size: x-small;">Jeg er fortsatt litt tappet etter alt som har stått på her i månedsvis. Derfor tar jeg blogg-sommerferie nå </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">- og om litt over en uke, reiser vi noen uker til en italiensk øy for å finne hvilepulsen og kose oss....</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"> Dette innlegget, som omhandler en av mine fanesaker - får stå øverst her i sommer - som en påminnelse om å </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">se litt lenger enn seg selv - og strekke seg mot noen andre.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Også håper jeg du og de du er gla i, </span><span style="font-size: x-small;">får en nydelig sommer. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Gud velsigne og bevare deg</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"> - hver dag, hver time, hvert minutt, hvert sekund.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ec2.pinimg.com/550x/ca/14/9d/ca149d55b721fdf368a20092f33ddfb9.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://media-cache-ec2.pinimg.com/550x/ca/14/9d/ca149d55b721fdf368a20092f33ddfb9.jpg" width="259" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ak1.pinimg.com/550x/b7/43/d7/b743d705f7e6487cdc20a392a41fcfdf.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="313" src="http://media-cache-ak1.pinimg.com/550x/b7/43/d7/b743d705f7e6487cdc20a392a41fcfdf.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com87tag:blogger.com,1999:blog-621542398860276728.post-79826376044255545232013-05-31T07:30:00.000+02:002013-05-31T07:30:03.808+02:00Separate (sove)rom<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgP6y5tUYPrhVIPAQggLD8V7K4waHw7Y_3zBFQGLsNDmDsDH87UIZooiD0ppF3rrekcE2BzqtbH12QQC1UE03iQ9_08NTI-AVpjfniEdeZlVb4eegrARLX0puj8UFfFusQqY8zPLhClGnOX/s1600/doorheart.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgP6y5tUYPrhVIPAQggLD8V7K4waHw7Y_3zBFQGLsNDmDsDH87UIZooiD0ppF3rrekcE2BzqtbH12QQC1UE03iQ9_08NTI-AVpjfniEdeZlVb4eegrARLX0puj8UFfFusQqY8zPLhClGnOX/s640/doorheart.jpg" width="448" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="text-align: justify;">En dør lukkes. Hun kryper ned i sengen og pakker dynen rundt seg. En ny dør lukkes. Han setter seg på sengekanten og hviler hodet i hendene. Trett, trist og ensom. To lukkede dører, to mennesker med samme ring, i samme hus, på hvert sitt rom, i hver sin seng. To lukkede dører, to lukkede hjerter.</span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
"Vi deler ikke lenger seng" sa hun og kikket ned. "Det er ikke interessant å være nær lenger...". Hun sitter og fikler med en hårtust, og jeg merker hun er ukomfortabel. "Vi har mistet interesse for hverandre" fortsetter hun og jeg registrerer en tåre i øyekroken. "Hva skal til for å snu det?" spør jeg forsiktig.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Det ble bare sånn. Alt skled ut og sakte men sikkert drives de fra hverandre. "Hva mer enn sengen er det dere ikke deler?" spør jeg. Hun vrir seg på stolen, før små, korte ord settes sammen til beskrivelser. "De små samtalene om dagen som gikk, nærheten, små kjærtegn, varmen, tryggheten av å ha den andre der, høre pusten, hjertet som slår..." sier hun. Det går opp for henne at hun savner det. Det som nå er borte.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
En ny dør åpnes og han titter inn på sin kjære som sitter og leser en bok. Han sniker seg oppi sengen hennes og smiler ertende. For to timer siden klemte og kysset de hverandre kjærlig god natt og ønsket hverandre gode drømmer. Så lukket de dørene, fornøyde, lykkelige, klare for å sove godt - hver for seg. Men noen ganger, sniker de seg inn, som nå.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
"Siden vi har hvert vårt rom, sover vi bedre og er mer uthvilt. Det gir energi i en travel hverdag med små barn, og det fører til sjeldnere krangling" sier han og smiler. Han er uten tvil lykkelig. "Også holder vi på spenningen..." gliser han....</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Separate soverom - for et lykkelig og et ulykkelig par. Begge deler mulig. For det handler i bunn og grunn ikke om delte soverom - men om delte liv. Hvor mye involverer du deg i din kjære, og hvor mye tillater du din kjære å involvere seg i deg? Lever dere side om side, eller er dere flettet i hverandre - som to trær der røttene har grodd sammen over tid? Hvilke rom i ditt hjerte deler du fra og hvilke har du lukket?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Det er mange der ute, som bak sine fire vegger og utad-ok-ekteskap, ikke lenger deler soverom. Og det er ikke bare grunnet spenning, snorking eller behov for ro. Det har sklidd ut - på både ett og syv plan i samlivet deres. Det er ikke bare soverommene som er separate. Det samme er interesser, kommunikasjonen, mål, behov, drømmer og visjoner. Det spriker i flere retninger. Livet leves ikke lenger samkjørt. Noen lukker dørene til sine rom. I hjemmet - og i hjertet. Er det kanskje på tide banke på - eller å åpne opp?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
Klem,<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mylivesignature.com/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/83/17E9F541AD730AE1A318BA666B7B2284.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><span style="background-color: white; color: #737373; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; line-height: 19.5px; text-align: left;">❤</span><span style="background-color: white; color: #737373; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; line-height: 19.5px; text-align: left;"> </span>Takk for all omtanke og for gode ord i en vanskelig tid. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"> Det har vært mange tanker, følelser og ord, og dagene har gått i ett.... </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"> De verste vindkastene har likevel roet seg, og livet leves videre. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">S</span><span style="font-size: x-small;">er frem til å finne hvilepulsen igjen </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">og gleder meg til en helg der bloggbesøk og svar på mail skal prioriteres. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">God helg alle sammen!</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ec4.pinimg.com/550x/03/7e/31/037e31396b5c243b83f28fa7f43d11b1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://media-cache-ec4.pinimg.com/550x/03/7e/31/037e31396b5c243b83f28fa7f43d11b1.jpg" width="267" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Spireahttp://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.com59