tirsdag 31. juli 2012

Men jeg når jo ikke opp...

Minsten her i huset er en aktiv og nysgjerrig liten krabat. For et par dager siden ruslet jeg forbi rommet hans og kastet et blikk inn på ham. Han sto og strakk hendene oppover, mot bokhyllen sin. Jeg skjønte han hadde et eller annet prosjekt på gang, så jeg smilte og ruslet videre. Plutselig hørte jeg et voldsomt rabalder og styr der inne, og så kom hylet. "Mamma, bilen min, mamma!". Han hadde tydeligvis prøvd å klatre opp i bokhyllen for å få tak i favorittbilen som sto litt for langt oppe. Litt ertende ropte jeg tilbake til ham "jammen, kan du ikke bare hente den da?". Veldig snurt og fornærmet kom han tuslende ut fra rommet,  tittet opp på meg, og sa" Ikke rekke opp bilen, jeg. Mamma hjelpe!" Han hadde prøvd, men klarte det ikke selv. Da er det lurt å be om hjelp...

I det siste har jeg hatt det mye sånn som lillegutt. Jeg har hatt litt for mange opplevelser av å ikke nå opp til hverken det ene eller det andre. Jeg syns jeg feiler mer enn jeg seirer, - jeg sier, gjør og tenker altfor mye dumt, jeg er ikke bra nok, ikke flink nok, ikke snill nok, ikke pen nok, ikke smart nok - og sikkert ikke kristen nok heller.... Det er ikke måte på hva jeg ikke er - og når det er sånn, blir det så altfor lett å fokusere på nettopp dèt og la slemme tanker få lov til å snike seg inn og bryte ned. Jeg blir kritisk til meg selv, sint på meg selv, oppgitt og frustrert. Og så kan det fort bli litt sånn som lillegutt - at jeg lager litt rabalder, styrer litt og kaver litt - før jeg omsider skjønner at nok er nok, og kanskje trenger jeg å be noen om litt hjelp - sånn at jeg igjen kan klare å finne rett fokus?

Jeg er vel ikke alene om å ha det sånn, tror jeg? Vi har så utrolig mange roller å fylle, så mye vi ønsker å fikse, leve opp til og mestre  - vi skal ha tid og energi - til familie, venner, jobb, studier, fritidsaktiviter,  menighet, trening, reising - og så mange dager, timer, minutter å håndtere...samtidig som vi skal klare å ta vare på oss selv oppi alt. Det er jommen ikke like lett alltid. Og når vi kaver med alt på egenhånd, blir det ofte knall og fall ut av det. For å ikke snakke om rot.

Hvor går du når du har det sånn? Det beste, synes jeg, er å gå til noen som lytter - som virkelig lytter, ikke bare halvveis. Har du forresten lagt merke til at altfor mange gjør nettopp det? De spør hvordan du har det, men de er egentlig ikke spesielt interessert i svaret. Men ektefellen, kjæresten, en god venn, familien - sånne som virkelig bryr seg, de er gull verdt. Også finnes det jo en som alltid er der, en som jeg beskriver for barna mine som en "hemmelig venn", akkurat som Skybert (fra Albert Åberg-bøkene)  - som det går an å komme til og si at "dette fikser jeg bare ikke alene...Kan du hjelpe?". Og det kan han. For det har han gjort før - og det vet jeg han vil gjøre igjen. Og igjen. Og igjen.

Som så mange ganger før lærer jeg av mine små, enda jeg tenker at det "burde" vært omvendt. Men så fint i grunnen, at vi kan lære av de aller minste - at når man ikke helt får til tingene slik vi selv ønsket, så går det an - selvom det koster nokså mye noen ganger - å be noen om en hjelpende hånd. Og det innså jeg for et par dager siden. At nå trenger jeg en som kan lytte, en som er tilstede - sånn at jeg igjen kan klare å strekke armene til værs - i glede og forventning, og kjenne at jeg er god nok, og at jeg når opp - akkurat så langt som jeg skal. Kanskje du også trenger det? - å få hjelp til å legge vekk alle "burde, skulle, måtte"-tankene dine, og oppdage på ny at DU er god nok akkurat som du er. For det er du. Faktisk.

                                                              Klem,
post signature




49 kommentarer:

Maren Sofie sa...

Kjennr meg såå igjen i dette. Alt for masse forventing å leve opp til og alt for vanskli å be om hjelp. men så blir jo alt myye bedre når vi tørr det da. Jeg syns du er så tøff og ærlig jeg spirea. Du er sånn en god en sånn som du er. aldri tvile på det. Masse klemmer fra Maren Sofie

sigrid sa...

Å strekke til...
Ikkje enkelt det.
Godt å lære av dei små.
Dei har ein visdom som vi vaksne har gløymt på vegen.
Takk at du deler så ærleg.

<3 klem

Silje Didriksen sa...

Traff meg midt i magen i kveld du. Må tørke noen tårer og innse at jeg må jobbe med å legge vekk alt mitt slit med å strekke til hele tiden og over alt. Takk søte deg.

Aslak sa...

Du er for hard mot deg selv. Slik som vi alle kan være alt for ofte. Det du skriver er til ettertanke og en oppvekker for noen og enhver av oss. Gud velsigne uken din.

Ingeborg sa...

Ja, jeg kjenner meg igjen, og så lang tid jeg brukte på å finne ut at det går an å be om hjelp. Godt var det da å få hjelp. Vondt å oppleve at noen du ventet hjelp fra ikke ga denne hjelpen Men nå har jeg lært meg å ikke bry meg. Jeg vet hvem jeg vil ha i livet mitt, hvem jeg kan stole på.

Og du nydelige Spiera, som har lagt igjen så mange gode ord hos meg, det gjør meg så godt. Jeg er inne i en god periode, med det gjør vondt å lese om at du sliter. Men så godt at du kan skrive om det, jeg har tro på at ord virket:)

Sprettstein sa...

Ein skal ikkje undervurdere det å lære av barna. Jesus stilte jo til og med eit barn midt mellom dei vaksne og sa at dei måtte bli som barn for å arve Guds rike... Vi har mykje å lære av å sjå på dei små!

ettordfordagen sa...

Du skulle hatt en bra-knapp til de dager jeg bare leser men ikke orker mer.
Du er til velsignelse og jeg er takknemlig for deg. Klem :)

Kristin sa...

Takk for deg, Spirea. Godt innlegg, satte tankene i gang!
Likte spesielt det siste bildet, en bønn jeg vil ta i bruk litt mer, håper jeg.. Klem klem :) Ønsker deg fiine dager fremover!

Anonym sa...

Så deilig å få hjelp fra noen når en ikke rekker opp. Så søte de små er, og så fint at det er DE som lærer oss noe, - om livet, om Gud.
For dit kan vi få strekke oss, og Han hjelper. Det fine med Gud er at Han bøyer seg ned til oss.
Nydelig historie du beskriver. Det er slik livet er. Men der, midt i dette livet, hvor vi blir hjelpeløse, der finnes En; "Du hjelpeløses hjelper, bli hos meg".
Takk igjen for dine tanker og din åpenhet. Gud velsigne dine dager, også de der du ikke rekker opp.

Klem M

Katarina Eidsvsvåg sa...

Kjæreste godeste Spirea. For et vakkert innlegg også er det samtidig litt vondt at du har det sånn nå. Men så vet jo du at det gir seg og at det er tanker som tuller med deg. Har det sånn ofte jeg også men det er kjedelig når det står på. Fint at vi kan snakke med noen om det, og at du har din Gud du kan snakke med. Det må være fint og godt tror jeg. Så kan de små lære oss mye det er jeg så enig i. Jeg møter meg selv i døren rett som det er, sammen med barn. De gir så mye uten å vite det og lærer oss så mye uten å selv forstå det. Herlig ikke sant? Du? nå håper jeg du får noen skikkelige bra dager fremover. Takk for din ærlighet, den tror jeg er til hjelp for mange. KLEMM fra Katarina

MittLilleHjerte sa...

Tusen hjertelig takk for nydelige ord på bloggen min:) Blir så glad!:)
Jeg følte meg virlkelig igjen i innlegget ditt om hvordan vi ikke strekker til, og føler man ikke gjør det godt nok i de forskjellige situasjonene og rollene vi har. Kjente innlegget ditt rørte meg..
Fine dager ønskes deg!
Stor goklæm til deg fra meg;)

lammelaartanker sa...

Det er det som er det vanskeligste: Å finne seg til rette hos seg selv.

Jeg har skrevet et innlegg som handler mye om dette med at man er i forandring og selv kan gjøre mye for å få det bedre med seg selv. Les gjerne: http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/07/30/hva-gjor-vi-med-kompleksene/

Jeg skulle gjerne vært der for deg, eller latt deg få bosette deg i sofaen min! Kanskje du også trenger en klem?

Malina sa...

Fineste Spirea. Først må jeg bare si tusen takk for de fine kommentarene du legger igjen på bloggen min. Blir alltid så glad av å lese det du skriver:)

Og nest må jeg si at du alltid treffer så godt med absolutt alle innlegg du skriver. Du har virkelig e gave der.

Jeg tror alle tenker at de ikke er bra nok, ikke strekker til og burde gjort mer av og til (eller ofte). I alle fall kvinner. Jeg har inntrykk av at menn jevnt over er rausere mot seg selv.
Tror vi kvinner har noe å lære av dem, akkurat der:)

Men bra nok er du. Og jeg tipper andre ikke mener at du sier eller gjør mye dumt. Og du er garantert både flink nok, pen nok, snill nok og så videre.

Klem

May-Liss sa...

Ny følger her! Har fulgt med på deg i noen måneder og du gir så mye. Jeg ville bare fortelle deg det og hvor glad jeg er for å ha funnet bloggen din. Fortsett å skrive, vær så snill :-) Hilsen May-Liss

Sissel Lindeman sa...

Som jeg kenner meg igjen i dette, Spirea! Du skriver sånn at vi alle kan kjenne oss igjen i så mye og det er noe av det jeg liker best med bloggen din. Det, og at du peker på Gud stadig. Det kan jeg like godt :-) Jeg har for tiden slidt mye med det å akseptere meg selv, for jeg klarer virkelig ikke leve opp til alle forventninger fra dem rundt meg. Men måske er det meg selv som gir meg de forventningene , og ikke alle de andre? tanker kan spille oss et puss ofte, og det er bra når vi klarer jage de vekk og innse at vi er bra nok. Du er bra nok, Spirea, og du gir så mye og deler så mye fint. Takker for din åpenhet igjen. Ha en fin uge videre og Gud velsigne deg. Varm klem fra Sissel

Blåbærtua sa...

Hei skjønne deg:))
Så glad at det finst ei som deg som deler,gjett om eg er glad eg fant bloggen din for det du skriver det har hjulpe meg masse,det er så flott alt du deler,får ein til å tenke over livet og ting som har skjedd og skjer.
Det å ikkje strekke til føler eg på kvar dag,skal ta seg av familie,hus og alt og ein kan føle det uoverkommelig til tider.det som har eg synest har vært vanskelig er at eg ikkje alltid orker så masse som andre og eg vil så gjerne men det stopper seg og så ser eg rundt på det alle andre får til..men kanskje dei tenker det samme dei og?
Tusen takk for du er den du er og eg setter så pris på deg:))
Ein nydelig onsdag til deg!
God klem fra Lillian

Anonym sa...

Camilla Malvine sa...

Dette kjenner jeg meg også igjen i... takk for at du skrev om det, og minnet meg på at vi har en "hemmelig venn" som kan hjelpe oss å rekke opp når ting er litt for høyt oppe og vanskelig å nå. Midt i alt bryllypsplanleggingskjøret er det lett å glemme sånne ting, så det er deilig med sånne blogger som den du har, som kan minne en på hva som er viktig og sant. Tusen takk for det utrolige hyggelige innlegget på bloggen min også, Spirea! <3 Håper du får en fin første-dag-i-august!

Fjordheim sa...

Ja her var det mange ting som jeg kjenner meg igjen i.
Rart det der at det skal være så vanskelig å se seg selv
slik andre ser en. En har så lett for å se alt en ikke får
til, alt en ikke er flink til, alt en ikke rekker å gjøre.
Godt at en kan bli minna om at det er hjelp å få.
Ønsker deg en riktig god august måned med mange gode stunder.
Klem fra meg :)

Humlehagen sa...

Tenk så mye vi kan lære av de små menneskene,de er så kloke på sin naturlige måte!Sender mange gode tanker til deg i dag,og ønsker for deg at denne første augustdagen skal bli så fin!:)

Maria sa...

Tusen takk for et fint innlegg, Spirea!!
Har mang en gang hatt det slik du beskriver det her..
Men det er så godt å få se seg selv som Gud ser på oss - gode nok! :)
Gode klemmer til deg

Bente sa...

Fint innlegg!
Jeg tror vi har sånn alle sammen noen ganger...Det er fint å vite at noen synes vi er bra nok. For det er vi.
Når jeg har det sånn går jeg ut. På tur et vakkert sted. Da kan jeg finne ro og tro på at jeg ikke er så verst :-)
God uke,kjære deg..
Klem

Med kjæleik til livet sa...

Heia ;)

Først vil eg takke deg for så mange gode ord på bloggen min . varmer meir enn du trur ;)

og eg kjenner meg så godt igjen i det du skriver ...
og VI er bra nok - både du og eg -- monikaklemma
som skal ut og finne eit fjell å bestige ;))

Fabelaktig sa...

Dine ord treffer meg som alltid, dypt og inderlig.
Alle har vi det sånn som du beskriver. Det jeg gjør når jeg føler jeg kaver er å nullstille meg selv og begynne på nytt. Det er ikke alltid det går, men jeg prøver.

Her i Oslo skinner solen og jeg gleder meg til grilling på terrassen i kveld. Håper du får en fin onsdag!
klemklem

petrus og petrine sa...

Så vakkert innlegg! og så gjenkjennende :)
I perioder av livet så kan man føle at man er på en hengemyr, og at man ikke kommer noen vei. Og plutselig får man satt føttene på fjell, og står støtt igjen ..

Jeg sender deg en stor , stor klem :)

Petrine :)

Monica sa...

Hei på deg kjære du.
Din ord treffer så godt, vi har det nok alle litt sånn som du beskriver. Vi rekker ikke opp, stiller alt for store krav til oss selv. Da er det viktig å gjøre som lillebror, be om en hjelpende hånd!
Vi er ofte veldig flinke på å se hva vi ikke er, ikke kan, ikke rekker. I stedet burde vi se hva vi er, hva vi kan og hva vi har gjort. Jeg prøver, men ikke alltid like lett ;))
Håper du har en fin onsdag.
Stort smil og klem fra Monica

rosaroseblogg sa...

Dette var noe jeg trengte å lese i dag :D takk skal du ha <3 og takk for kommentar. Det varmet :) Klem Lisbeth

loftkroken sa...

Dette var gode gode ord Spirea ♥
Så nydelig vinkling du har på dette :))
Vi er vel alle der av og til! Så viktig å omgi seg med mennesker som bryr seg ♥
Tusen takk igjen for vakkert skrevet innlegg ♥
Så glad du finnes :)

Klem

Sonja sa...

Kjenner meg godt igjen her. Dessverre. Er det ikke typisk at vi ser det som er "feil" med oss fremfor alt det som er så bra. Jeg håper du klarer snu tankene igjen, for det er SÅ mye bra med deg. Men på dårlige dager blir det ofte sånn, og kanskje hvis man er litt ekstra sliten og har lite å gå på? Har fulgt deg en stund og forstår du gjennomgår litt grunnet sykdom og alt rundt. men du er tøff og sterkere enn du vet, og du vil komme styrket gjennom dette også. Hold ut. Og så syns jeg den bønnen på slutten her var både søt (jeg lo litt) og til ettertanke. Takk spirea. Klem, sonja

Madame sa...

Kære Spirea, tusind tak for dine varmende ord til mig - dem er jeg utrolig glad. Kigger ind her hos dig igen snart, når jeg har lidt bedre tid. Varme klem ♥

Annika Vanja Andersson sa...

Så sant du skriver Spirea. Människor tror att dom måste vara tillgängliga, och uppkopplade dygnet runt...Annars duger man inte...Själv njuter jag många stunder av ensamhet bara för att "ladda mina batterier" och det behövs i en stressad värld. Att sitta ner och lyssna och vara närvarande för de som kommer i ens väg, det är guld värt. Tack för fin kommentar på min blogg, och att du tar dig så mycket tid för oss andra. Du ha ett hjärta fyllt utav värme, och är guld värd. Må Herren fortsätta att styrka din ande, själ och kropp. Du finns i mitt hjärta och i mina böner. Goe Klem fra Annika !

Mia Folkmann sa...

Du har så ret, Spirea. Vi har tit svært ved at bede om hjælp, for vi skal helst være perfekte og kunne det hele selv. Men jeg kan glæde dig med, at det bliver bedre med alderen (der skal også helst være nogle fordele, ikke sandt?!) - for med tiden tager man det hele lidt mere afslappet... ;-)

salige lavendel sa...

Kjære gode deg =) Takk for at du tok turen innom meg i kveld. Jo takk, jeg tror jammen jeg får ladet batteriene fullt opp denne ferien, og det er bra at man kan få lov til å stikke av fra bloggeland iblandt, hihi. Ferie er jo det å ikke føle i altfor stor grad at man MÅ noe og har for mange plikter. Godt å kunne ta dagene som de kommer og være litt impulsiv og gå dit nesa peker =) Det har vi gjort i stor grad denne ferien og det er så herlig. Det er et flott innlegg du skriver her i dag som alltid! For mange av oss er det ikke så lett å be om hjelp, men du verden så godt det er når man klarer det. Vi trenger jo alle en hjelpende hånd iblandt, man er ikke svak og dårlig av den grunn! Når andre ber oss om hjelp, blir vi glad - vi har lyst til å hjelpe og er glad for tilliten vi blir vist ved at noen spør oss. Sånn føler jo andre det når vi spør dem også, så det er kanskje litt rart at det ofte er litt vrient å be om hjelp?! Håper du finner oppmuntring når du trenger det i alle hilsenene på bloggen din, for her er det tonnevis med gode ord fra mange som virkelig synes du er MER enn god nok =) PS! Selvom det alltid er så koselig å få mail fra deg, må du for all del ikke stresse med den mailen!!! En trenger ikke mer stress i hverdagen enn nødvendig =) God klem til deg fra meg! Og så håper jeg at du har mange gode dager innimellom de vanskelige...

Monica Serina sa...

I dag traff du. Alt for godt... og å strekke ut en hjelpende hånd er vanskelig. Nå om dagen føles den som limt fast til kroppen..
Jeg tenkt på en del i det siste, det å ikke føle seg god nok, og ikke føle en strekker til. I dag traff du meg virkelig med dette innlegget.

Jeg så kommentaren på bloggen. Jeg vil igjen bare si at skriv til meg når tid og overskudd strekker til.
Klem fra meg til deg :)

Bibbi sa...

Hei,

jeg tror det du skriver om her, er gjenkjennelig for mange.
Det kan gå i bølger og daler, før man faller på plass igjen.
En god dag ønskes deg fra,

Bibbi

Megan sa...

Det er lurt at spørge om hjælp, når man ikke kan nå. Men det er svært. Det er svært at vise sin sårbarhed, at man har brug for andre og trænger hjælp. Ofte ved man det ikke engang selv. Det klarer jeg selv, tænker man og forsøger. Men det er godt at give andre lov til at hjælpe og det er noget af det fineste i et venskab.

Faktisk har jeg netop skrevet om det hos mig i dag. Om at få lov til at være en ven. Jeg har en veninde, som har det svært lige nu. Jeg vil gerne hjælpe, lytte og være der for hende, men hun skal give mig lov. Det er flot at turde bede om hjælp synes jeg! Og selvfølgelig også at vide, at der er nogen, som kan og vil lytte. Rigtigt!

Og du. Du er god nok! Du er helt perfekt. En klog og fin kvinde, som jeg nyder at besøge her på bloggen. Du skriver godt, fint og klogt og dine ord er vigtige. Du deler. Tak for det!

Stor klem og god dag.

Frk Elton sa...

Fine og viktige ord! Det å be om hjelp kan være veldig vanskelig vet jeg.. men så godt når man endelig tør å gjøre nettopp det!
For en herlig følelse når noen letter litt på den børen man bærer, bare ved å hjelpe litt eller lytte :)
Takk for ordene dine, de setter alltid mine tanker i sving.
Du er god! :)
Du hadde spørsmål om boksene jeg har på skapet, de i sølv er noen år gamle og fra Bohus :) Har sett lignende i mindre størrelser på kremmerhuset :) De andre som er stablet er i papp og fra søsterene Grene. De finnes i mange størrelser og mønster :)

Ha en nydelig dag!

Klem

Anonym sa...

Kjære deg. Er en pensjonert kvinne som hele livet har strevet
med det du her skriver om. Det er et svært viktig tema jeg
er glad du berører. Jo før man får lagt vekk kravene til seg selv
jo bedre. Gud velsigne deg. Mvh mormor,69

Spirea sa...

En STOR takk til dere alle, for de skjønneste kommentarer, som både oppmuntrer og rører meg. Jeg er så takknemlig og glad for alt dere deler og for at dere engasjerer dere. Tusen,tusen takk. Ønsker dere alle en skjønn uke videre - også prøver jeg å poppe innom dere(som har blogg) når jeg kan :) klem

Tina sa...

Flott skrevet som alltid og til ettertanke. Jeg likte det "mormor" skriver over her: jo før vi klarer legge vekk alle krav til oss selv, jo bedre. Syns ikke du og? ;-) Men lett er det ikke. God uke ønskes deg. Tina

Åshild i bestemors hage sa...

Takk for at du la igjen spor hos meg, og for det du skrev. Det er en tilfeldighet hvor jeg havner når jeg har tid til å besøke andre enn de som står på blogglisten min.

Alle diskusjoner eller meningsytringer både på blogg og i virkeligheten må være saklige. Denne gangen synes jeg noen av de unge mødrene som ikke skriver som mye om barna sine, men mer om valg de gjør for å få hverdagen til å gå opp, fikk mye negativ fokus.

Jeg har ikke ment at jeg ikke leser blogger som din. Denne er bra både språklig og innholdsmessig. Jeg unngår "dagboksbloggene" som kan bli litt vel private. Og jeg er bekymret for alle tenåringsjentene om utleverer seg i meste laget.

Jeg er sjokkert over at noen sender eposter og skriver kommentarer som bare er sure og negative. Så må du heller bare hygge deg med alle de flotte kommentarene du får.

Renate sa...

Så herlig å bli minnet på at jeg er god nok som jeg er! Takk :)
Jeg lærer også så mye av barna mine - har nettopp skrevet et innlegg om det faktisk :)
Ha en nydelig helg, kjære deg!
Klem

Miriam sa...

Kjære søta :-) Nå er det en stund siden jeg har rekket innom bloggen din, det er jo sommer 8-) Men nå har jeg lest her hos deg igjen og som vanelig syntest jeg du skriver så nydelig. Jeg blir grepet av noe hver gang. Denne gang var det nesten mest bønnen på slutten enn innholdet, selv om det og var så fint. Men å be om hjelp helt fra før man står opp. JA, det var lurt så takk for tipset :-)
Ha en skjønn helg. Blessbless

Beate sa...

Så viktig, og så vanskelig det du skriver om. Vi vil jo så gjerne få til alt selv, ihvertfall er jeg sånn. Jeg vil gjerne være "verdensmester" første gang jeg prøver.. Men det går jo ikke, og da er det godt å ha noen å be om hjelp. Å noen å tørre å dele nederlag med. Jeg er ikke så god på det..

Ja, nå nyter vi dagene på sørlandet. I går var vi på konsert med Bjørn Eidsvåg og Vamp på kjerkeheia. I dag må vi vel ha en tur ned å se på folkelivet under sykkelfestivalen. Må si jeg er litt nysgjerrig på hvem du er, hvor du bor og alt det der. Men det er helt greit at du er litt anonym altså :)

Ønsker deg en super dag <3

Anonym sa...

Endelig en blogg jeg liker helhjertet!!! Fant den gjennom en venninne som tipset på FB. Her skal jeg innom ofte, det kan jeg love deg. Har lest mye, men har mye igjen. Gleder meg. Må Gud velsigne deg. Klemmer fra Oslo

w sa...

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Har hatt det litt sånn nå i det siste. Men jeg har en fantastisk mann som lytter til meg og kommer med oppmuntring og råd. Og størst av alt, har jeg GUD. Han snakker jeg mye til;)

Klem

Marguerite sa...

Tack,kära Spirea för fina kommentarer hos mig,,,det sätter jag "mycket stort pris på",som ni säger i Norge!!!
Tack också för allt gott som du delar med dig av,till uppbyggelse för oss alla...

Som vår dag är - skall och Kraften vara och allt förmår vi i Honom som giver oss Kraft!!!

Herren välsigne dig och de dina!!!
KRAAAM!!!

Inger sa...

Kjære Spirea. Jeg blir oppløftet, glad og takknemlig når jeg leser bloggen din. Du gir meg så mye ved å være så ærlig og likefrem. Takk igjen for at du deler!

Tankenesmor. sa...

Natten svermer rundt meg, og følte meg litt ensom. Helt til jeg tok turen inn på ditt fenomenale område. Hvor både tårer og smil er tillat. Jeg må si, at nok en gang imponerer du med skriveferdigheter og budskap. Og nok en gang, skaper du en hel masse strømninger av ulike følelser gjennom kroppen.
Tusen takk du vakre menneske! Forresten, dersom du er i Oslo en dag, og du har tid. Si gjerne ifra, så kan vi jo ta en kaffe, te eller kakao? :)