søndag 30. desember 2012

en liten bit av livet


Et år nærmer seg slutten. Et år som, for min del, har vært av slik karakter at det blir godt å sette strek og legge det bak. Et år jeg vil forbinde med prøvelser - men også haugevis av velsignelser midt i dem. I mitt første innlegg i 2012 skrev jeg om hvordan jeg, så altfor ofte, har takket Gud når raketter smeller og et år forlates. Klar for å inn i noe nytt. Sannheten er at vi ikke trenger et nytt år for en ny start, vi kan begynne når som helst - men for mange, meg inkludert, blir ofte nyttårsaften et slags veiskille...

Heldigvis er det nå lenge siden jeg pustet lettet ut på nyttårsaften. Det var et snev av det i fjor. I år det samme. "Ett HELT år med så mye motgang!" sier mange til meg - og avslører, slik jeg ser det, en trist holdning til livet. Fokuset blir feil. "...en liten bit av livet", svarer jeg. Bare en liten bit  - ikke selve livet. Og det er verdt å takke for. Dessuten, et år med en del motgang, inneholder også mye glede. Det er slik Gud holder oss oppe - ved å gi oss uventede velsignelser.

Året som var, har kanskje vært et gledens år for deg. Et lykkelig år, som du har lyst å ramme inn med gullkant. Det er godt og viktig at det finnes slike. Jeg har mange. Men så rart hvor forskjellige årene kan være, og så forskjellige vi opplever dem? Ingen av oss kan leve på overflaten hele tiden (selvom noen prøver). Vi trenger dypene og vi trenger toppene. Det er dem som former oss og gjør oss motstandsdyktige - når alt kommer til alt.

2012. To av våre aller nærmeste ble rammet av livstruende kreft. Den ene - er nå mirakuløst frisk. Den andre - mister vi i 2013. Selv er jeg enda syk, men jeg går små skritt fremover. Så har jeg også blitt prøvd på mye av det jeg skriver om på denne bloggen, og det har vært vondt. "Han i kjellern" liker hverken meg eller Hjertespor - for jeg sier mye om hvem Gud er. Jeg er gla bloggen ble til. Den har vært med på å holde meg oppe, den har gitt meg nye venner, den har gitt utløp for alle tanker og følelser. Og oppi alt har jeg holdt fast på håpet - og på gleden over barna, gode venner, familie og fine dager. Det er viktig å telle velsignelser fremfor skuffelser og sorger. Noen dager glemmer jeg det...

De siste dager i året, er jeg - og kanskje mange med meg, inni en tid der vi reflekterer og kjenner etter. Er livet slik jeg vil ha det, eller er det på tide med opprydning? En medstudent, som har blitt en god venn, sa til meg (før vi kjente hverandre skikkelig) at "jeg ser du bærer tungt". Hun så det i øynene mine. At et annet menneske så meg på den måten, gjorde godt. Det skal ofte bare ett menneske til....
Samme damen oppfordret meg til å  "rydde". Vekk med det som stjeler energi, som ikke gir glede. Kan hende er det mennesker, jobb, fritid eller familieliv som er klar for en endring? Kan hende er det tanker jeg kan jobbe med å snu? Kan hende noen relasjoner skal forsterkes, mens andre skal få dabbe av..... Jeg har tenkt å ta henne på ordet. Det er tid for opprydning, tid for å gjøre plass - til nye dager, nye inntrykk, nye opplevelser, nye gleder. Og det jeg ikke klarer gjøre noe med, det får jeg gi til Han som kan. Min Gud, han som er en mester på å hjelpe meg å rydde opp. Og jeg rydder i håp om at jeg på slutten av 2013 kan puste ut, smile og si "dette var et godt år!". Så vet jeg at vi også går sorgen i møte igjen....Det er livet. Livet - og min Gud har gjort meg til den jeg er -  som jeg opplever leder meg gjennom prøvelser og former meg, slik keramikeren former sine kunstverk. Jeg har mine sprekker, feil og sår - men samtidig er jeg hel. Og sterk nok til å være svak.

Gud ønsker det beste for deg i ditt 2013. Uansett om ditt år også har vært litt opp og ned, så er det garantert mye å takke for likevel. Jeg vet at jeg kommer til å takke når rakettene skytes. Takke for alt som har vært bra - tross alt. Og husk nå på - at hver slutt, er starten på noe nytt. Gud har sagt - la fortid være fortid. La det vonde ligge. Strekk deg heller mot det som ligger foran. Det spirer frem noe nytt. Merker du det ikke? Jeg har tenkt å ta Gud også, på ordet. Er du med?

God nytt år!
                                                              Klem,
post signature
♥ Kjære alle lesere - takk for alt dere har gitt dette året. Takk for alle oppmuntringer. Takk for alle kommentarer, alle
 e-poster, alt jeg har fått tilsendt, alle som gir meg tilbakemelding på at det jeg skriver - utgjør en forskjell. 
Takk, takk, takk. Jeg gleder meg til et nytt år med dere......
Har vært helt av nett denne julen. Gleder meg til å ta en bloggrunde og oppdatere meg på dere...
Og forøvrig trekkes vinner av kalenderen i neste innlegg. 




søndag 23. desember 2012

Dagen før dagen...


Det er lille julaften i dag. En dag igjen til selveste julaften. Her hjemme våknet barna opp til et glitrende juletre i skinnende sølv og gull, med et dryss av små lys over det hele. Nostalgi.
"Et prinsesse-juletre" ropte min lille ut. Henrykt. Forventningsfull. Glad.
Slik julen aller helst bør være...

Jeg håper din jul blir full av glede, fred, takknemlighet, godhet og smil - og tid. Tid til ettertanke.
Må Gud velsigne deg som leser her  - må du huske hva julen handler om,
midt oppi alt glitter og stas, julemat og gaver.
Ta vare på hverandre!
En Frelser er oss født - det er verdt å feire.

God Jul til alle mine kjære lesere!
Og i min siste adventskalender-luke, befinner seg en hemmelighet. Gaven er denne gangen fra meg - og  det eneste jeg vil si, er at det har med hjerter å gjøre...
Ikke så rart kanskje, siden det her på bloggen går i "Hjertespor" :)

Alle som legger igjen en kommentar får 1 lodd
1 lodd ekstra ved å bli eller være følger

Trekningen skjer like over nyttår.
                                                                      Klem, 
post signature

                              


fredag 21. desember 2012

På tiltalebenken



For to timer siden prøvde han å sjekke meg opp med en billig replikk. Nå satt han der og så på meg med tårer i øynene - og lurte på hvordan jeg klarte tro på en Gud som tillot så mye vondt...

Jeg og min venninne var ute i byen en sen lørdagskveld. Vi hadde tatt "pub til pub"-skoene på, klare for å ut. Ikke for å feste, men for å snakke med folk om tro og tvil. Og det var slik jeg møtte ham.
Han satt seg ned med oss, uten å ha blitt invitert, og med sjarmknappen skrudd på. Vi kom raskt innpå tema som verdier og tro. Litt brisen, litt ekstra åpen. Da jeg sa jeg var kristen, ristet han på hodet og himlet med øynene. Hvordan kunne jeg være en av "de folka der"?. I hans øyne en haug av idioter. Jeg lyttet. I dypet av hans irritasjon lå en svært trist historie.

Vokst opp i en kristen familie. Lykkelig barndom. Foreldre fulle av kjærlighet - til alle de 4 barna, men også til Gud. Han gikk på søndagsskolen og 6-år gammel var hans overbevisning og tro sterkere enn noe annet. Så skjedde det som snudde opp ned på livet hans. Det som ikke skulle skje. 12 år gammel mistet han begge foreldrene i en bilulykke.Tro ble til tvil, tvil til forvirring, forvirring til fornektelse, fornektelse til hat, til bitterhet, til sinne. "Forklar meg hvordan du kan sitte her og fortelle meg at du tror, på en Gud som tillater så mye vondt? - og hvordan kan dere kristne tro at det finnes en mening med alt som skjer?". Han satte harde øyne rett inn i mine. Overfor meg satt en mann som krevde svar - og for tusende gang siden den dagen som 12-åring, plasserte han Gud - og oss kristne - på tiltalebenken.

Noen ganger, i møte med mennesker, lønner det seg å ikke bare ha levd på livets overflate. Jeg har min egen historie å bære. Da jeg for 15 år siden gikk gjennom en av de største krisene i mitt liv, opplevde jeg noe av det samme. Mennesker sa at "dette var det nok en mening med". Den gang ble jeg såret og lei meg. I dag rister jeg det av meg. Å få høre det, når man er dyp sorg - er som å rive ut hjertet og frata et menneske alt håp. Finnes det mening i å miste dem man er gla i brått og brutalt, overgrep, mishandling, små barn som dør, krig, fattigdom og sult? Jeg ser ingen mening i absolutt alt som skjer og jeg syns det er leit når noen, kristne eller ikke, kommer med slike ord. Og Gud? jeg tror Han gråter - over alle dem som sier det er "hans verk" - eller at "dette har Gud en mening med".

Gud tillater noen ganger smerte og prøvelser i livene våre - men ikke for å straffe oss. Min erfaring er at Han ønsker forme meg, gjøre meg sterkere, mer avhengig av ham - på den måten. Jeg ville vært mye svakere, uten Ham. Han har aldri lovet oss at vi skal gå gjennom livet uten sorg og smerte. Men han har lovet å være med oss gjennom alt det vanskelige. Han har heller aldri sagt at det er en mening i alt som skjer. Det er virkelig ikke det. Hvordan kan dine prøvelser i dag, snu om på livet ditt? Hvordan kan du klare å bli sterkere av det som rammer deg, fremfor å falle til bakken og bli der? Det finnes en som er med gjennom alt - det finnes en som har sett din smerte, din sorg, dine fall - hver eneste gang. Og Han forlater deg aldri, Han svikter deg aldri - han er med deg hele tiden. DET er hva han har lovet.

Hadde jeg trodd at det var Gud som påførte meg alt det jeg har vært gjennom, da hadde jeg oppriktig talt hatet Gud. Men jeg tror ikke det. For den Gud jeg kjenner er en kjærlig Gud, som gråter over alle dem som gjør mennesker urett og over alle dem som blir påført smerte. Noen ganger griper Gud inn og stopper alt. Andre ganger ser Han med fortvilelse på at vi mennesker fraskriver oss ansvar - for deretter å klandre Ham.

Gud er på tiltalebenken i mange menneskers liv. Noen ganger tenker jeg at det er VI som bør på tiltalebenken. Det er vi som svikter, det er vi som bedrar og det er vi som hugger løs på hverandre. Det er VI som roter til egne liv. Og skylden, den legger vi på Gud. En Gud som gråter.

Jeg delte min historie med mannen der på puben. Og jeg ga ham mine tanker - omtrent som jeg har skrevet her. Han reiste seg og gikk derifra. Uten et ord, bare tårer. Jeg satt igjen - helt tom.

Dagen etter ringte han meg. Han ville bli med i kirken....

                                                                  Klem,
post signature

♥ Flere har bedt meg skrive enda mer om troen min. Derfor dette innlegget - og flere kommer. Noen ganger aner jeg ikke helt hvorfor jeg legger ut enkelte innlegg - som dette- ...men jeg antar noen der ute trenger det.
                  ♥ Ny kalenderluke åpnes søndag ettermiddag.... Følg med :)




onsdag 19. desember 2012

Trekning Adventskalender



Er innom i full fart i dag, for å annonsere vinner av forrige kalender-luke.
Den heldige som vinner gaven fra Green Gate, ble i dag trukket høytidelig ut av
nettsiden random.org - og ble
Veronika med bloggen I Vinduskarmen.
Super blogg, super dame. Ta en titt på bloggen hennes, 
hun har også julekalender.
Send meg en mail, Veronika - så får jeg sendt gaven
så fort som mulig.

Jeg vil takke for alle som er innom her hos meg, 
takk til alle som kommenterer og legger igjen spor som betyr så mye, 
takk til dere som sender meg mail, 
takk til alle gamle og nye følgere, 
takk til alle dere - som holder liv i bloggen,
og får meg til å få lyst til å skrive videre....
Responsen på "Baksiden av advent" - 
og responsen etter at det var intervju med meg i Dagen, 
har vært overveldende. 
Antall besøk har slått sine tidligere rekorder, 
og jeg har haugevis av mail å svare på.
Håper dere har en god dose tålmodighet.
Nytt innlegg kommer...
etterhvert.
Fortsatt god førjulstid til dere alle...

Klem, 
post signature


søndag 16. desember 2012

Luke 3 ♥ Green Gate

Så er det blitt tredje søndag i advent og vi er bare få dager unna jul....

Dagens kalendergave er av merket Green Gate, og inneholder en stor, skjønn boks, en fyrstikk-eske, et hjerte og servietter. Alt fra årets jule-serie. Selv syns jeg dette er lekkert....Hva syns du?


Luke 3 sponses av Meretes Atelier - Lysthuset, min favorittbutikk innen interiør, gaver og snadder - og for dere som har skjønt hva som er bak og frem på en symaskin, ja, så finner man også alt man trenger til kreative prosjekter! Denne interiør og sy-butikken finner du i Grimstad by. Om du bor i nærheten eller skal innom denne fine sørlandsbyen, anbefaler jeg et stopp her. Her er god stemning, veldig hyggelige mennesker og MYE fint.

Meretes Atelier har egen nettside og er også på Facebook. Sjekk ut!

Og for å vinne kan du gjøre følgende:
1 lodd for å legge igjen en kommentar
1 lodd for å følge eller bli følger av bloggen
1 lodd for å like Meretes Atelier på Facebook
1 lodd for å linke til give-awayen på bloggen din

Du kan få 4 lodd sammenlagt. Fortell meg hvor mange lodd du tar, er du snill :)

NB! Trekning blir ONSDAG, ikke neste søndag. Dette fordi gaven er "julete" - og jeg håper den kan komme frem til den heldige - forhåpentlig innen julaften...

VINNER av jule-cd´n ble trukket av random.org, og ble Linn - med bloggen Hegge Vestre! Nok en flott blogg!! Gratulerer fine Linn - send meg en mail med adressen din, så får du cd´n i posten om ikke lenge!

                                                                  Klem,
post signature
             
♥ Intervju med meg - og en reportasje om Hjertespor-bloggen, 
            kommer i avisen Dagen i morgen, mandag - for dere som har den eller er interessert. 
      Reportasjen kommer på familie-sidene. Er jeg tøff nok, legger jeg den kanskje ut på bloggen etterhvert...

         

onsdag 12. desember 2012

Baksiden av advent

Telefonen ringer og jeg plukker den opp. En gråtkvalt stemme i andre enden. "Jeg klarer ikke mer" sier den unge jenta. "Jeg prøver, men jeg får det ikke til. Stoffet har for stor makt over meg. Jeg vil ikke mer".... Slik begynner denne kvelden. Det er mørkt ute. Jeg skimter lysene fra den store julegrana som nylig er tent på torvet og jeg ser mennesker haste og hutre der nede på gaten. Jeg sitter på et kontor, jobber som frivillig telefonvakt og er i kveld beredt på å lytte til dem som trenger noen.

Det ringer igjen. Når jeg sier hallo, er det stille i andre enden. Det skjer ganske ofte. Den som ringer trenger hjelp til å sette ord på. Jeg sier hallo igjen og fortsetter med å si at jeg forstår at noe er vanskelig og at jeg gjerne vil lytte. En svak guttestemme sier forsiktig hei, lurer på hva jeg heter og om han kan stole på meg. Utfra stemmen tipper jeg han er mellom 6-8 år. "Mamma sover på kjøkkengulvet" sier han. "Hva er grunnen til at hun sover nå?" spør jeg. "Hun har drukket for mye av de grønne flaskene igjen" sier gutten. "Da sovner hun alltid". Jeg lar ham fortelle. "Har du en pappa?" spør jeg. "Han er i himmelen" svarer gutten. Så legger han til "jeg gruer meg til jul, jeg" og lager små hikst. Han unnskylder seg for at han gråter, sier han prøver være tøff. Det er som om jeg kan se tårene som sildrer nedover kinnene hans...

Så forteller han om menneskene fra "barnefjernet" som var på besøk for noen uker siden. Han hadde fått beskjed av mamma å ikke si noe. Så det gjorde han ikke. Det kunne hende han slapp kjeft på den måten. "Hvor skal du være på julaften?" spør jeg. "Vi skal være her hjemme. Vi har ikke juletre, vi. Kanskje jeg får en gave som "faffa og foffa" har sendt." I et sekund hører jeg han smiler litt. Det barnlige håpet. Han forklarer at foreldrene til pappan hans bryr seg om ham. "Men de vet ikke hvordan vi har det. De bor 11 timer unna og jeg tør ikke fortelle. Jeg ønsker meg en ny mamma til jul...". Ordene bare renner ut av ham nå. Livet han lever, og julen han går i møte får mine tårer til å renne stille....De drypper - en og en ned på bordet...men han kan hverken se eller høre dem.

"Noen ganger lengter jeg til himmelen" sier han stille. "Jeg har hørt at der er alt så bra"....Jeg trekker pusten dypt og sender en desperat bønn opp til Gud. "Gud, du som kan - og du som elsker barna...vær så snill, Gud...?"....Vår samtale nærmer seg slutten. Flere ganger har han snakket om skolen han går på. Der er det en lærer han liker ekstra godt. Jeg oppmuntrer ham til å fortelle og gir ham en konkret oppgave. "Det tror jeg at jeg klarer" sier han. "Det vet jeg du gjør" smiler jeg, før jeg gir ham navn og nummer til en i barnevernet. Hjertet mitt holder på sprekke, jeg vil så gjerne at denne gutten skal få hjelp. Han er en tøffing, og det sier jeg til ham. Jeg håper han ringer igjen. Noen ganger skjer det - så jeg forteller ham hvilken dag jeg jobber igjen. Jeg vet ikke hvordan det vil gå med ham når jeg legger på røret. Jeg kan bare håpe. Og jeg kan folde mine hender og be min Gud om å styrke ham.

I det jeg la på røret, ringer telefonen igjen.....og igjen...og igjen...Fire flere barn som gruer seg til jul. Foreldre krangler for mye, en pappa har fått ny og "slem" kjæreste, en ungdom er redd for sin voldelig far, en mor i sorg, en bestefar som trenger råd....en alenefar er ensom. Det ringer ustanselig. Det er advent - og jeg ser baksiden av den. Da jeg rusler hjem den kvelden gråter jeg. For det som min farmor alltid sier, det stemmer. Det finnes alltid noen som har større utfordringer enn meg. Alltid. Mine blir så veldig, veldig små...

Av grunner jeg ikke kan skrive om her, fikk jeg vite at det går bra med gutten. Han feirer jul en annen plass, der gleden og tryggheten råder. Der skal han bo, der skal han være. Jeg takker min Gud for at min bønn ble hørt. Også vet jeg at en historie har flere sider. Kanskje sitter nå en mor og gråter, over alt hun tapte, alt hun ikke mestret, alt hun ikke var....Men ikke alle foreldre skulle vært foreldre. For smerten barnet bærer over nettopp det samme - alt han tapte, alt han opplevde å ikke mestre, alt han savnet....det tar tid å lege...Men jeg håper og tror.

Det er advent. Det betyr "det som kommer" - vi er i ventemodus. De fleste av oss, venter på noe hyggelig. For andre gjør det store fokuset på det å skulle være sammen, at julen blir desto ensommere i år.  Julen er igjen rett rundt hjørnet. Og noen...noen venter bare.... på at advent og julen - skal passere......

(Jeg gjør oppmerksom på at alle mine innlegg som omhandler andre, blir omskrevet og anonymisert!)

                                                               Klem,
post signature
Barn og Unges Kontakttelefon: 800 33 321 (hverdager 14-20)
Kirkens SOS: 815 33 300 (alltid åpen)
Mental Helse: 116 123 (alltid åpen)
Alarmtelefon for barn og unge: 116 111 (hverdager 15-08 neste morgen. Helger alltid åpen)


♥ Hjertespor er blitt kontaktet av avisen Dagen. 
Om en stund kommer en reportasje om bloggen - og meg. 
Jeg oppdaterer siden(..i tilfelle noen skulle finne det interessant..;-) )





søndag 9. desember 2012

Luke 2

Så er det blitt 2. søndag i advent - og det er klart for å åpne luke 2.
Har du enda ikke skaffet deg jule-musikk i vakker Odd Nordstoga og Sissel Kyrkjebø-stil, ja, så er sjansen din her. Cd´n ser slik ut og toppet bestselgerlisten da den kom ut for et par år siden - og er fortsatt populær.


Eneste du trenger å gjøre for å vinne denne, er å legge igjen en kommentar. Husk navn eller initialer dersom du ikke selv har blogg.

Kalendergaven i dag sponses av Høyer bokhandel, Arendal - og vinnere trekkes neste søndag! Da legges også ut ny kalendergave!

Vinnere av forrige kalenderluke ble trukket ut av random.org, og ble:
Celia med bloggen Fridens Pensionat
Anne-Mari med bloggen Amo sin blogg

Disse bloggene er nydelige - verdt å sjekke ut!
Gratulerer! Send meg en e-post på hjertespor@gmail.com, med adressen deres :)

Ønsker dere alle en fortsatt god adventstid!
                                                               Klem, 
post signature



onsdag 5. desember 2012

Interiørbloggeren som lettet på sitt rosa slør


Jeg fikk en e-post. En overraskende og lang e-post. En interiørblogger - hun med den superfine bloggen, der det som presenteres er "gull, røkelse og myrra". Perfeksjonisme på høyt plan. Det er pastell, solskinn og lykke. Det er vakre bilder, tekst og hverdags-glamour. Glade mennesker, vakkert hus. En blogg jeg er innom av og til -  de dagene jeg trenger noe "lett", eller litt inspirasjon til nytt interiør, noe som får meg til å drømme meg litt vekk... Her presenteres "det perfekte liv". Tilsynelatende.

Får jeg lange e-poster, må jeg ha ro til å lese. Så jeg satt meg godt til rette foran peisen, og tok en god sipp av min nylagde kakao. Det var like før jeg spyttet den ut igjen. Ordene lyste mot meg: "Jeg har vært utro og jeg tror mannen min holder på å gå fra meg". Jeg klarte ikke lese videre, leste bare den ene setningen om igjen og om igjen. Ikke fordi jeg var sjokkert (det skal godt gjøres hos meg), men fordi jeg undret meg over hvorfor dette ble sendt min vei - til meg, som har vært så tydelig på mine tanker og holdninger til dette gjennom noen innlegg. Jeg leste videre...

Det viser seg at hun spiller et skuespill. Hun opprettholder fasaden så hardt at hun nesten blir syk av det. Det er nesten gjennomskuelig, men bare nesten. Hun balanserer det hele på en perfekt måte. Ingen vet om, ikke en gang familien eller det nærmeste vennepar. Ukentlig legges det ut fantastiske spor på bloggen - som viser det lykkelige hjem.
Men slik er det ikke. Ting er ikke alltid slik vi tror, er det vel? Bak det rosa sløret, er det sorg, smerte og fortvilelse. En verden der par-terapi står oppført på kalenderen hver torsdag. En verden der barna ikke forstår hvorfor mamma og pappa er blitt så annerledes. En verden der angeren raser og tilgivelsen enda ikke råder...

Jeg gråter da jeg setter Mac´n vekk. Jeg gråter for henne, for mannen og barna, for fasadespillet og for alt det som er vondt, vanskelig og mørkt. "Hva kan jeg gjøre nå?" spør hun. "Det jeg har gjort, kan jeg aldri slette ut, jeg må leve med skammen, smerten og fortvilelsen over kanskje å selv være årsak til en ødelagt familie"....Så kommer det hun ønsker med sin åpenhet til meg. "Kjære Spirea" skriver hun på slutten..."kanskje du kan lage et innlegg om dette? Til alle dem som vurderer å være utro nå i disse julebords-tider, eller til dem som lever et dobbeltliv der det å presentere det perfekte er det viktigste i livet...kan du være så snill å be dem la det være?"...

Utad det perfekte liv. Innad fullstendig kaos. Og jeg velger å ta det videre - som en oppfordring om å glede seg over det man har, se det man har - og takke for det. Og er det ikke godt i dag, så finnes det likevel håp. Har noe gått galt underveis, finnes det hjelp å få. Jeg oppfordrer deg til å være sterk - sterk nok til å motstå fristelser. Sterk nok til å søke hjelpe før det bærer inn på feil spor...og sterk nok i troen på bedre dager.

Det ble noen e-poster mellom meg og min nye venn, "rosabloggeren", og jeg håper at hun og mannen klarer å komme gjennom....med Guds og menneskers hjelp. Jeg tror det er håp...og jeg folder mine hender og BER om at det er håp....

(Innlegget er gjennomlest, noe omskrevet - og godkjent av bloggeren. Tittel er valgt av henne.)

                                                               Klem,
post signature
♥Takk til alle dere som deltar i adventskalenderen. Takk for alle gode tips om tema jeg har fått, 
jeg håper og tror jeg skal klare å innfri de fleste av ønskene deres...
Neste kalenderluke åpnes til søndag. Heng med!



søndag 2. desember 2012

Hjertespor Adventskalender


I dag går vi inn i advent. En tid som for mange betyr glede og forventning. Julegaver skal handles eller lages, barna tripper og skriver ønskelister med store bokstaver, mange av oss sender flust av julekort ut til venner og familie, hus vaskes fra loft til kjeller og innkjøp gjøres i store mengder.

Sånn er det for mange.

Mine tanker går til alle dem som ikke opplever adventstiden slik. Ikke alle har en familie. Ikke alle har penger til å kjøpe gaver. Ikke alle får, ikke alle blir sett. Noen har ikke tak over hodet, noen er syke og noen har vonde minner knyttet til denne tiden.Vil du gjøre ditt beste for å ta vare på, se og glede?Det er min oppfordring til deg i dag...
                                                                       ♥ 
Her på Hjertespor-bloggen blir det adventskalender. Det finnes alltid en grunn for å glede andre. Dessuten feirer jeg at bloggen nylig rundet ett år, har hatt over 50.000 visninger (samt 27.000 på min forrige bloggadresse...), og har en gjeng på over 300 følgere. Antall lesere innom daglig, øker stadig og jeg kjenner meg glad, ydmyk og takknemlig. Jeg så aldri for meg dette da mitt aller første innlegg ble skrevet og publisert med spenning i magen....

Jeg, sammen med noen fantastiske sponsorer, håper å kunne glede noen denne advents-tiden. Hver søndag vil dere ha mulighet til å vinne fine ting - til deg selv, eller noen å gi bort til.

Denne gang er det Bok & Media i Grimstad som sponser. Jeg er ofte innom der. Ikke fordi jeg nødvendigvis bor så veldig nærme, men fordi menneskene som jobber der er fantastiske - og fordi jeg liker innholdet i butikken. De aller fleste av oss kjenner Bok & Media. I Grimstad har de en flott interiøravdeling også. Dessuten - stemningen og humøret er på topp. Jeg kan ramle inn og spør om de merkeligste ting, ha idèer om noe jeg skal lage - og her får jeg kreative svar og løsninger. Bok & Media i Grimstad ser sine kunder og har smilene på plass. Her trives jeg! Jeg håper også du tar turen innom - om du er i nærheten.

Jeg trekker to lesere denne gang som kan vinne en boks med englemotiv, fylt av mint - eller fruktdrops, og en engle-kjærlighets-sjokolade-på-pinne. Er du med? Dette ser slik ut:


Du kan få 7 lodd sammenlagt:

1 lodd for kommentar
1 ekstralodd for å også si noe om hva du ønsker mer av på bloggen min (NB! Jeg har tidligere spurt om dette, og da fått svar som "mote, sminke, interiør, mat". Veldig koselig det, men bloggen min tar altså opp tema som omhandler livet...og jeg kommer nok ikke til å si min mening om sminkekoster eller verdens beste brownies. Det er det andre som gjør veldig mye bedre!;))
1 lodd for å bli eller være følger av Hjertespor
1 lodd for å like Bok & Media, Grimstad - på Facebook
1 lodd for å legge info om Hjertespor Adventskalenderen på bloggen din
1 lodd for å legge Hjertespor-bloggen til i blogglisten din
1 lodd til dere uten blogg ved å poengtere det - dermed har også dere mulighet for ekstra-lodd...

Husk, dere som ikke er bloggere - å legge igjen navn eller initialer.
Vinnere trekkes 2 søndag i advent - og kunngjøres i 9.desember-innlegget!

                                                                Klem,
post signature
 ♥ Det vil komme ett og annet blogginnlegg innimellom adventskalenderen...

Takk til Bok & Media for bloggspons og for fantastisk engasjement!

GRIMSTAD