onsdag 5. desember 2012

Interiørbloggeren som lettet på sitt rosa slør


Jeg fikk en e-post. En overraskende og lang e-post. En interiørblogger - hun med den superfine bloggen, der det som presenteres er "gull, røkelse og myrra". Perfeksjonisme på høyt plan. Det er pastell, solskinn og lykke. Det er vakre bilder, tekst og hverdags-glamour. Glade mennesker, vakkert hus. En blogg jeg er innom av og til -  de dagene jeg trenger noe "lett", eller litt inspirasjon til nytt interiør, noe som får meg til å drømme meg litt vekk... Her presenteres "det perfekte liv". Tilsynelatende.

Får jeg lange e-poster, må jeg ha ro til å lese. Så jeg satt meg godt til rette foran peisen, og tok en god sipp av min nylagde kakao. Det var like før jeg spyttet den ut igjen. Ordene lyste mot meg: "Jeg har vært utro og jeg tror mannen min holder på å gå fra meg". Jeg klarte ikke lese videre, leste bare den ene setningen om igjen og om igjen. Ikke fordi jeg var sjokkert (det skal godt gjøres hos meg), men fordi jeg undret meg over hvorfor dette ble sendt min vei - til meg, som har vært så tydelig på mine tanker og holdninger til dette gjennom noen innlegg. Jeg leste videre...

Det viser seg at hun spiller et skuespill. Hun opprettholder fasaden så hardt at hun nesten blir syk av det. Det er nesten gjennomskuelig, men bare nesten. Hun balanserer det hele på en perfekt måte. Ingen vet om, ikke en gang familien eller det nærmeste vennepar. Ukentlig legges det ut fantastiske spor på bloggen - som viser det lykkelige hjem.
Men slik er det ikke. Ting er ikke alltid slik vi tror, er det vel? Bak det rosa sløret, er det sorg, smerte og fortvilelse. En verden der par-terapi står oppført på kalenderen hver torsdag. En verden der barna ikke forstår hvorfor mamma og pappa er blitt så annerledes. En verden der angeren raser og tilgivelsen enda ikke råder...

Jeg gråter da jeg setter Mac´n vekk. Jeg gråter for henne, for mannen og barna, for fasadespillet og for alt det som er vondt, vanskelig og mørkt. "Hva kan jeg gjøre nå?" spør hun. "Det jeg har gjort, kan jeg aldri slette ut, jeg må leve med skammen, smerten og fortvilelsen over kanskje å selv være årsak til en ødelagt familie"....Så kommer det hun ønsker med sin åpenhet til meg. "Kjære Spirea" skriver hun på slutten..."kanskje du kan lage et innlegg om dette? Til alle dem som vurderer å være utro nå i disse julebords-tider, eller til dem som lever et dobbeltliv der det å presentere det perfekte er det viktigste i livet...kan du være så snill å be dem la det være?"...

Utad det perfekte liv. Innad fullstendig kaos. Og jeg velger å ta det videre - som en oppfordring om å glede seg over det man har, se det man har - og takke for det. Og er det ikke godt i dag, så finnes det likevel håp. Har noe gått galt underveis, finnes det hjelp å få. Jeg oppfordrer deg til å være sterk - sterk nok til å motstå fristelser. Sterk nok til å søke hjelpe før det bærer inn på feil spor...og sterk nok i troen på bedre dager.

Det ble noen e-poster mellom meg og min nye venn, "rosabloggeren", og jeg håper at hun og mannen klarer å komme gjennom....med Guds og menneskers hjelp. Jeg tror det er håp...og jeg folder mine hender og BER om at det er håp....

(Innlegget er gjennomlest, noe omskrevet - og godkjent av bloggeren. Tittel er valgt av henne.)

                                                               Klem,
post signature
♥Takk til alle dere som deltar i adventskalenderen. Takk for alle gode tips om tema jeg har fått, 
jeg håper og tror jeg skal klare å innfri de fleste av ønskene deres...
Neste kalenderluke åpnes til søndag. Heng med!



55 kommentarer:

Aslak sa...

Usedvanlig sterkt!! Flott skrevet av deg og stor takk til bloggeren for at hun delte fra sitt liv. Jeg blir med i bønn for den familien. Aslak

Marguerite sa...

Jaa,allt är inte alltid vad det ser ut att vara...
Vi får bedja för hela den familjen...
KRAAAM!!!

Underberget sa...

Dette var et sterkt innlegg, takk til deg og bloggeren for å dele dette. Det er litt skumelt at blogging kan føre til en kamp for å holde fasaden. Det er leit at alt skal være så perfekt hele tiden, for slik er det vel ingen som har det. Kjære Spirea, jeg ber om at Gud må fortsette å velsigne deg slik du er til velsignelse for andre. Og jeg skal ta med bloggeren og hennes familie med i mine bønner, selv om jeg ikke alltid ber like flittig er dette noe jeg vil huske å legge framfor Gud.

Englevinger sa...

Ja, dette var sterkt og ekte. Takk for at dere begge deler med oss. Jeg skal være med å spre "budskapet" videre ved å dele på facebook.



Katrine

Linn sa...

Uff, så vondt. Ja livet er ikke perfekt hos folk, ingen faktisk! Det er bare noen som er bedre til og skjule det enn andre. Alle har sine problemer, store og små!
Det med utroskap er svert vanskelig, har opplevd det selv...det var min eks som var utro mot meg, det gjør vondt, virkelig vondt...men jeg valgte og tilgi...det varte en stund, men selv om jeg hadde tilgidd så klarte jeg egentlig aldri og legge det bak meg..og da fungerte det ikke lengre..så det skar seg.
Men jeg håper rosabloggeren får fikset opp i det, det går an og reparere. Men det tar tid, energi og masse tillit. En har jo knust tilliten etter noe slikt, og en skal gjøre seg fortjent til den på nytt.
Og når det er barn inn i bildet, da må en gå noen runder med seg selv før en tar ett valg, det er tross alt flere som blir berørt.
Pga min erfaring der så er jeg ganske bestemt på at jeg aldri skal la meg selv utsette noen andre for dette, så jeg skal spre dette videre:) for dere begge to:)
Jeg skal sende gode tanker til rosabloggeren og krysse fingre og tær for at de finner en bra løsning på problemet:)
En god klem til deg Spirea:):)

Photo-Me-Life sa...

Flott at du tok bloggeren på ordet å skrev om dette.

Når det er sagt er jeg riiimelig sikker på at det er nok mange skalkesjul der ute blandt oss bloggere. Jeg har tenkt at det kan umulig være så perfekt og rosenrødt som alle skal ha det til. Jeg vet om en annen blogger jeg, som fremstår som utrolig vellykket men innerst inne er hun bare trist. Hvorfor har det blitt slik i denne bloggverden at vi skal hele tiden jage etter det perfekte å når vi ikke det så skal vi late som og lyve? Det er å lyve. Jeg har tatt meg i det der for lenge siden å ergo har min blogg blitt til ett sted hvor jeg sier alt nettopp slik det er, jeg orker ikke skjule noe for å føle meg bedre. Det vil kun føles værre å gå rundt å vite at du lyver, ikke bare til blogglesere men du lyver samtidig til venner, barn, familie også. Det har blitt ett NO NO å skrive negativt, det er kun positivt som skal ut. Alle vi har ulike dager, noen dager er gode mens andre er ikke gode, jeg later ikke som å er meg selv.

Jeg regner med denne damen leser kommentarene du får. Til henne vil jeg si at jeg syns det er utrolig trist å kan kjenne frustrasjonen hennes helt hit hvor jeg sitter. Jeg skulle ønske du fikk mot til deg å krype ut av denne bloggverden som skal være så perfekt. Ingen mennesker er perfekt å vi har alle våre negative ting. Du er ikke alene om å ha det tungt, være full av anger, du er ikke noe værre menneske enn noen andre. Men å sitte med alle disse tankene dønn alene skjønner jeg er tungt. Hva med å innrømme alle dine tanker til din beste veninne? Kan det lønne seg å legge kortene på bordet for familien? Det viktigste av alt er å ha NOEN å snakke med å det håper jeg du finner for jeg unner deg ikke å gå rundt å ha det vondt inni deg.

ralfefarfars paradis sa...

"there is a crack in everything -that is how the light gets in" (L.Cohen). Jeg er så "glad" i dette sitatet- for det minner meg på livets sårbarhet- men også på livets muligheter. Det perfekte er en illusjon- det finnes ikke, men i dag har vi alle mulighet til å gjemme oss bak dataskjermen og mer eller mindre konstruere den vi ønsker å være- og det livet vi ønsket vi hadde- men som kanskje er langt fra det vi egentlig opplever at vi har. Jeg håper de klarer å berge forholdet, og at barna kan oppleve trygghet igjen- jeg tror det er mye bedre å ofre fasaden for å berge ekteskapet og familielivet- en fasade er i bunn og grunn verdt svært lite- i motsetning til gode og ekte relasjoner.

Englepappa/ Ole JN sa...

Det er så lett å vise berre det positive på internett, skape seg eit kunstig liv der alt er perfekt. Og det er så lett å tru på det ein ser. Ser vi ein fin fasade, reknar vi med at det som er bak fasaden er fint også... Takk for at du skriv så ærleg om livet, Spirea! Og at du deler desse tunge, men viktige, tankane med oss. Vi treng nokon som torer!

Fjordheim sa...

Ja det var vondt å lese. Dessverre er det nok mange flere enn en tror som opplever noe av det samme. Men det er bare kort tide "lykke" Det vil alltid føre sorg og mange vonde følelser med i kjølvannet av utroskap.
Så fint at du har vært så klar på dette og kan være til hjelp i en fortvilt situasjon. Ønsker deg Guds velsignelse og styrke gjennom det du står i.
Klem fra meg :)

Anonym sa...

TAKK for at dette innlegget kom!!! Så sant, så sant. Det er ALTFOR mange fasader!!

Anonym sa...

Sonja sa...

Dette grep meg. Jeg tror vi kan lære noe av andres feiltrinn. Noen må vi gjøre selv, andre kan vi lære av. Som dette. En blogger som er opptatt av det ytre, fasaden, men som inni seg har det vondt. Jeg syns hun er tøff som deler sin historie med deg og lar deg ta det i trykken! Men det er viktige ord som deles her i dag. Bak fasaden og det vi viser utad er vi alle mennesker, med feil og mangler.
Og vi kan alle trø feil som denne bloggeren om vi ikke vokter våre skritt.
Jeg tar med meg dette på veien, og vil prøve å våge å være litt mindre opptatt av det jeg viser utad, og jeg vil så absolutt verne om det jeg har. Nydelig innlegg!

Anonym sa...

Du ble "venn" med denne bloggeren. Hvordan kan du som tar avstand fra slik levemåte, bli venn med denne? Jeg bare lurer hvordan det er mulig? skal ikke vi som kristne ta avstand fra slike mennesker som lever i synd?

Tina sa...

Du er steike tøff!! Og det samme er interiørbloggeren! En kjempeklem til dere begge!! Elsker bloggen din! :-) :-) Tinaklem

ynde sa...

Alle kan gjera feil - og komma seg vidare i livet på ein god måte etterpå. Det kjem til å gå henne vel, om det blir sånn eller slik - men ting tar bare gjerne litt tid ♥ Det aller beste er om han klarer å tilgi, det er ein raus ting å gjera! Gode tankar vert sendt fra meg! Og til deg Spirea, tusen takk for at du er innom bloggen min og legg igjen så søte kommentarer, ønsker deg ei flott adventstid, klem Kjersti

mann,53 sa...

Jeg kommer tilbake til selve innlegget. Akkurat nå ble det mer enn nok for meg å kommentere den anonymes utsagn her. Blir sint og trist,for du har jo misforstått hele budskapet til jesus. Det siste vi skal gjøre er å ta avstand til de som faller. Si meg har du selv aldri falt? Er målløs over din tankegang. Mann,53

katarina eidsvåg sa...

Fantastisk innlegg!nok en gang tar du et oppgjør m fasaden.digger det.
Leit å lese historien og håper veldig de kommer seg gjennom. Noen kommer utrolig nok styrka ut av slikt. Likte så godt bildet på slutten. Bare v guds nåde så klarer vi en dag om gangen. Takk for at du tar opp de tøffeste ting her,spirea. Nå må jeg legge meg. Katarina

Frk Elton sa...

Takk for at du nok den gang deler de vanskelige ting Spirea:)
Håper bloggeren føler en viss lettelse ved å dele, det hjelper alltid å lette litt på lokket, selv om det er anonymt!
Håper hun kommer seg styrket gjennom dette og håper hun klare å betro seg til en venn, det er jeg sikker på at vil hjelpe henne mye.
Jeg er i grunn ikke overrasket over at noens fasade holdes så hardt. Jeg har også vært en ekspert i å ha på maske, da i det virkelige livet, ikke gjennom bloggen.
Tror vi som leser, da spesielt interiørblogger "tror" på alt vi ser og leser, at idyllen er det eneste og riktige. Bak en blogg er faktisk ett menneske som formulerer ord og viser bilder av akkurat det hun vil vise!
Hele dette menneske vil man ikke se igjennom en blogg!
Man kan dele av vikeligheten og små ærligheter på en blogg men ikke alt.
Klemmer til begge!



Kristine sa...

Wow! Jeg har akkurat kommet innom bloggen din for første gang, og må bare si jeg synes du skriver helt fantastisk! Elsker hvordan du skriver om livet, både på godt og vondt. Kan garantere at du har fått en ny fast leser.
Elsker dette innlegget, som handler om et vanskelig tema. Utrolig bra skrevet!

Unknown sa...

Jeg sliter med å kommentere dette, har tenkt nokså lenge på det før jeg skrev nå. Syns dette var et vanskelig tema, men sykt imponert over deg som tar det opp. Helt garantert noen vil kjenne seg igjen.Du erter nok på deg noen interiørbloggere, samtidig som dette jo er en ekte og sann historie som du formidler videre. Jeg digger at dette er tema som engasjerer deg. Jeg er selv svært opptatt av å leve ekte og ærlig, og er som deg lite imponert over glattpolerte fasader. Nydelig Spirea. Igjen!
Klemmer til deg i denne førjulstid. Jeg håper den gjør deg godt.
Elena

Nadine sa...

SO impressed!This was truly an amazingly sad story, but still, by the grace of God, miracles can happen and marriages do heal. I´ll pray for the blogger, wishing her all well. Any you, my friend, a great writer as alway. You touch my heart. Remember: don`t just give. Receive too, it`s important to keep the flower blooming. Hugs. Nadine

Nadine sa...

BTW, please don`t be offended by me not joining the christmas calender. I don`t want you to risk shipping all the way to SA ;-)

Spirea sa...

Ok..jeg vet jommen ikke hva jeg skal svare deg. Mener du dette i fullt alvor? Om så er, så skal jeg svare deg i fullt alvor. Men jeg skal innrømme at det er første gang jeg vurderte å slette en kommentar, fordi det du sier her er så langt i fra min holdning som det kan komme.
Ja, jeg har blitt venn med denne bloggeren - så langt det er mulig å bli venn pr e-post, og nei, jeg har ikke tatt avstand, ei heller dømt. Ja, jeg tar avstand til en slik levemåte, men jeg tar ikke avstand til mennesker av den grunn.
Skal vi ta avstand fra dem som lever i synd? Hva med deg selv - ønsker du at mennesker skal ta avstand til deg? eller du av den feilfrie sorten? Jeg blir ikke ofte sint, men du klarte få det frem i meg. Min Gud - er kjærlighetens Gud. Jesus , mitt forbilde i alle ting, var venn med syndere - og jeg for min del, trenger Ham i livet mitt, nettopp fordi jeg ikke er av den perfekte sorten. Men du leser jo bloggen min tydeligvis? Hat du lest en stund, så vet du at jeg ikke er feilfri...men du har ikke tatt avstand? Jeg synder like mye som denne bloggeren. Kan hende på andre måter, men det er også synd i livet mitt. Skal vi vende hverandre ryggen av den grunn?
Jeg har lyst å be deg lese - instendig - følgende bibelvers: Joh.8, 1-11. Der står det om kvinnen som ble tatt i ekteskapsbrudd. Mennesker ville steine henne, men spurte Jesus hva de skulle gjøre. "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første stein".
Si meg - syns du vi skal kaste stein når noen synder? Vel, vi sitter i glasshus min venn....

Jeg lar kommentaren din stå og håper du forstår svaret mitt. Jeg undrer meg over hvor denne holdningen din kommer fra, den høres nokså sekterisk ut - om jeg skal si hva jeg mener...Hva ville Jesus gjort tror du? Jesus, min helt, han ville aldri, aldri vendt denne bloggeren ryggen. Så hvorfor skal jeg?

Må Gud velsigne deg!

Unni sa...

Dette var sterke saker. Jeg elsker at du våger. God torsdag. Unni

Refleksjon på livsvegen sa...

Så enig med Unni over her!!!
Og så godt at du er ein som fleire føler for å betru seg til..
Du gir så masse av deg sjølv, takk!

Og bloggnamnet ditt er fantastisk!
Hjertespor! Livet gir ♥ spor, både på godt og vondt..

Guds signing over di tjeneste.. både her og der du lever!

Adventsklem ♥

Miriam sa...

Jeg bøyer meg i støvet over alt du tar opp. Er mektig imponert over deg. Denne gang også over den andre bloggeren som kommer med et sterkt budskap som jeg håper vi tar innover oss. Utroskap skjer enten det er julebord eller ei, men dessverre er det en tid for slikt nå. Tenk det, rett oppi jul og hele dens budskap, så er det menn og kvinner som ødelegger sine nærmeste. Jeg syns det er trist og håper bare det finnes forsoning. Takk igjen, spirea. Du er bra!!! Varm klem fra Miriam

Miriam sa...

Applauderer!!

Tankenesmor. sa...

Speria, nok en gang skaper du tårer i øyekroken min og en klump i halsen. Først med å skrive en fantastisk kommentar på bloggen min, fortelle meg at du ser meg og at jeg er i tankene dine (dette betyr mye for meg, det å høre, at et menneske jeg aldri har møtt ansikt til ansikt kan tenke varme tanker om meg, det gleder hjerte mitt). Speria, så leser jeg dette innlegget og med Hellige natt på i bakgrunnen, det du skriver er så vakkert, så kjært, så sårt og så sant. Det er en virkelighet som så mange lever, hvem skulle tro at en stor og sterk borg er krigsherjet på innsiden? All respekt til deg og "rosabloggeren".

Jeg ønsker at livet ditt skal smile til deg, ta vare på deg og gi deg og dine nærmeste varme og fred i sinnet. Du er i mine tanker til stadighet og jeg beklager at jeg har vært så fjernt fra dine kommentarfelt om dagen. Men vit at jeg tenker på deg og ber for deg!

Jeg vet du er ei kvinne som har alt for mye å gjøre. Men dersom du er i Oslo en dag, og du har noen ledige minutter. La oss møtes så jeg kan gi deg en klem! La oss møtes så jeg kan trykke deg i hånden.

En varm tankestrøm i din retning <3

Tankenesmor. sa...

Spirea* beklager skrivefeilen(e)

loftkroken sa...

All respekt til det du skriver Spirea.
Og til den anonyme:Skam deg...Trodde ikke det jeg leste var var mulig å skrive.Hva rett har vi/du å dømme!!!
"Den som er uten skyld kast den første stein".....
Vi dømmer synden men ikke synderen.
Gud er en GOD GUD som tilgir ♥ Håper de klarer å komme seg ut av dette ♥

Klem Bente

Katrine sa...

Du åpner for tillit, fortrolighet og vennlighet. Du er inspirerende, sterk, og bra. Det er på grunn av alt det flotte du er at mennesker deler sine innerste tanker med deg. Det er en tillitserklæring, men også en tung bør å bære. Jeg er igjen stolt av deg. -og stolt over at de fine orden som kommer ut av innlegget, både dine ord og interiørbloggerens budskap. Jeg håper hun finner fred og finner ut av hvordan dette kan håndteres på best mulig måte. Jeg sender henne gode tanker. Det er alt jeg kan gjøre.

Jeg håper energinivået er litt høyere, og at du har puttet inn noen julegleder i både hverdagen og interiøret. Jeg drikker jule-te og leser juleteinnlegg. Jeg har ferie. Eksamensfri, og hodet mitt er mye lettere. Nå kan jeg igjen sette adventstallene rette veien, huske at jeg har tatt ut vått tøy av vaskemaskinen for å henge det opp eller at jeg har tatt hårkur i håret, men ikke vasket det ut. Å spøke med konfliktløsningsrelaterte ting er dessuten ikke så artig for alle andre. ;-)

Jeg ønsker deg en deilig torsdagskveld, og håper den bringer med seg en kopp kakao med krem!



Fredrik sa...

Så bra skrevet! Takk at dere begge deler. Fredrik :^)

Anonym sa...

Helt utrolig å lese dette. Sterkt og vondt, men ærlig og angrende. Flott at du deltar i hennes liv med kjærlighet. Det ville Jesus også ha gjort.

Vi er vel alle så oppegående at vi vet at utroskap er en uting, en styggedom, og ja, lett å la seg lure og friste i julebordtiden. Man tror det ikke er så farlig. Men den som har opplevd å være utro, må bære sorgen hele livet, og hvem vet hva som skjer med ekteskapet. Se godt på barna dine, den kvelden du skal på julebord.
Kjære bloggvenner; la dere ikke lede inn i fristelse i julen. Stå på for ekteskapet og vern om hverandre.

Takk Spirea, for alt du setter ord på. Gud velsigne deg!
Klem M

Unknown sa...

Er rørt nå. Dette berørte meg av forskjellige grunner og av vanskelig erfaring jeg bærer. Er også rørt over hvordan du forsvarer de som sliter . Det er tydelig hvem du ønsker ligne :)takk at du tør der andre ikke tør. Klemmer i fleng. Silje

Gunnlaug Himle sa...

Enig med deg Spirea.

salige lavendel sa...

Så trist...utroskap ødelegger mange familier hver eneste dag. Det er et tillitsbrudd som er så vondt for den uskyldige part, at mange aldri klarer å fortsette samlivet med den som har sveket en så dypt. Men det ER mulig å redde ekteskapet og familielivet etter utroskap, mange klarer det! Jeg leste nylig en artikkel om dette emnet som gjorde sterkt inntrykk på meg. Når man ikke er i en sånn situasjon selv, tenker en ofte ikke så dypt over alle sidene ved hva som faktisk skjer med et forhold når utroskap kommer inn i bildet. Jeg fikk litt å tenke på etter den artikkelen. Det stod blandt annet at selv om det vil være utrolig ubehagelig å snakke med ektefellen om det som har skjedd, er det helt nødvendig for at den uskyldige parten ikke skal gå å være mistenksom hele tiden. Det kan bli vanskelig å reparere skaden hvis man ikke snakker om det. Den uskyldige part har ofte en hel masse spørsmål som gnager rundt i hodet...og det eneste som kan hjelpe på de vonde følelsene er å snakke om det. Det var så utrolig mange praktiske råd i artikkelen, men jeg har vel allerede stjålet vel mye spalteplass her...Jeg sender gjerne artikkelen i posten hvis du eller "rosabloggeren" har lyst å lese den. Noe annet jeg synes var spesielt fint, var at artikkelen tok opp saken sett fra både den utro ektefellens side og fra den uskyldige ektefellens side, det var så mye jeg aldri har tenkt på før. Det er også noen "Prøv dette" stykker i artikkelen, i en av dem står det: I stedet for å prøve å få ekteskapet deres til å bli slik det en gang var (altså før utroskjapen), bør dere se det slik at dere holder på med å bygge opp et nytt og sterkere forhold. (sitat slutt) Det synes jeg var en fantastisk fin synsvinkel, så full av håp og muligheter! Håper historien du skriver om i dag får en lykkelig slutt!

Anonym sa...

Jeg er glad for at du skriver at teksten er godkjent av bloggevennen din, for det var et spørsmål som formet seg ettersom jeg leste.

Jeg tenker at det ikke trenger å være noe galt i å blogge om det vakre og fine, selv om livet ikke er slik. For noen er bloggen det som gjør at de holder seg flytende og klarer å ikke synke ned i det som ellers er tungt. Det er bra. Det er derimot ikke så bra dersom blogg blir en måte å overbevise seg selv om at alt er rosenrødt og idyll, som en slags løgn for seg selv.

Ønsker deg fine adventsdager, Spirea!

Hvis vil lese den andre siden av utroskap, er denne bloggen en slik:
http://blankearkogfargestifter.wordpress.com/

VeroNot sa...

Håper "rosabloggeren" kommer seg gjennom dette sammen med sin familie på en måte som gjør at de kan fortsette og leve sammen. Lykke til!
Og takk til deg Spirea som setter ord på dette for henne og for alle oss andre. Mange gode klemmer

bevaremegvel sa...

Sterkt og viktig innlegg! Du skriver så fint og engasjerende.
Håper det ordner seg til det beste for rosabloggeren. Skal be for henne.
Helt enig i svaret ditt til den anonyme! Har lest videre på bloggen din, deilig med en blogg som skriver om det som er viktig i livet. Jeg har lagt meg til som følger.
Og ser fram til å følge deg og lese mer fra deg.
Ønsker deg mange fine dager fremover nå.
Klem

Sissel Lindeman sa...

Som du får sagt det! Og vad du er tøff,det har jeg meget stor respekt for. Trist historie.jeg håper det løser seg.virkelig. Tak for tankevekkende ord. Varm klem fra sissel

Ingar sa...

Dette var et sterkt innlegg! Og dette innlegget har jeg lest mange ganger før jeg klarte å kommentere. Her leser jeg et medmenneske som virkelig angrer på det hun har gjort og som nå innser hvilke konsekvenser dette kan få. Og som tilslutt advarer andre mot å leke med tanken om å gjøre det samme. Det står det respekt av!

Jeg kjenner jeg får nød for vedkommende, ber for henne og ektemannen, at de må få snakke ut om det vonde og vanskelige og finne tilbake til hverandre. Takk til deg, Spirea, som var villig til å dele dette her etter bloggerens ønske, men mest av alt takk for din omsorg overfor din nye venn som du har stilt opp for med støtte, gode råd, gode ord og sist men ikke minst forbønn. Vi som tror vet at det finnes håp i enhver situasjon vi legger frem for Gud!

Midnatsrop sa...

Alltid lika intressant att besöka dig spirea och läsa om livet och människor. Du berör mitt hjärta djupt. Och Herren han brukar dig på ett mäktigt sätt och giver dig kraft. Ha en underbar fridfull och välsignad helg. Många kära kramar till dig.

Spirea sa...

Tusen takk for din åpenhet! Dette var tøft gjort av deg, Linn! Du sier mye viktig, og du deler av din dyrekjøpte erfaring...Utrolig vondt å høre hva du har gått gjennom - men tross alt glad for at du ikke har mistet troen på kjærligheten, og glad for din sterke bestemmelse. Det kommer du langt med. Velsignet helg til deg, Linn <3

Spirea sa...

Takk for at du deler dine tanker rundt dette. Artikkelen du har lest høres interessant ut og med en flott vinkling på noe som er vanskelig. Jeg vet bloggeren leser alle kommentarer, og kan hende hun ønsker artikkelen. Kan hende jeg og gjør det ;) Gir deg i såfall en tilbakemelding på mail. Tusen takk igjen! <3

Spirea sa...

Når jeg tenker meg om, burde jeg nok skrevet helt øverst at dette innlegget er ønsket og oppfordret av bloggeren selv...i stedet er du nok dessverre ikke alene om å ha lurt på om jeg utgir noe jeg har fått i all fortrolighet..Uff, bare så det er sagt - det kunne aldri fallt meg inn en gang! Men takk for at du poengterer det! :)

Og jeg er veldig enig med deg. Det er INGENTING galt i å blogge om det fine og det vakre. Jeg kunne gjort det selv, og begynte også med det da jeg startet bloggingen...men dette er noe jeg brenner mer for. Mange blir, som du sier, holdt oppe av å fokusere på det som er fint og vakkert - fremfor å fokusere negativt, og det er en god egenskap. Det jeg syns blir "feil" er når det er en streben etter det perfekte. Når det blir uærlig og uekte. Det fikser jeg ikke så godt, men så er det meg, da ;) jeg er jo litt snodig på det området...

Og du - den bloggen du nevner her. Vel, jeg satt i to timer og leste ALT fra a til å...det var virkelig sterk lesning og jeg tørket mange tårer. Tusen takk for ditt innspill, setter stor pris på det!!
God advent videre til deg!! :)

Spirea sa...

Kjære alle - tusen takk for alle innspill og ikke minst gode ord, bønner og tanker, rettet mot hun som har ønsket dette innlegget! Jeg vet hun setter veldig pris på det :) Fikk en mail fra henne i dag morges - og det kan se ut som en liten lysning i deres ekteskap nå. De kjemper en tøff kamp - som jeg har tro på at de skal klare.

Også må jeg si det er litt av et engasjement dere viser. Jeg tenkte da dette ble postet, at enten blir det så godt som null respons på dette, det er tross alt et sterkt tema, og selvom ikke det kanskje er så nytt her hos meg, er det likevel litt "tabu" og vanskelig å snakke om for mange - eller så blir det engasjement. Jeg er gla for at det ble det siste.
Skulle gjerne svart dere alle - men som en liten felleshilsen vil jeg iallefall si: takk, takk og atter takk - for alt dere gir og deler. Jeg setter stor pris på dere alle! Og jeg setter stor pris på at det finnes mennesker som liker å reflektere over livet, sammen med meg.

God helg til alle <3

Renate sa...

Så tøffe dere er, både du og rosabloggeren!!
Håper at det ordner seg for henne og familien hennes!
Takk for at du finnes, Spirea!! Du utgjør virkelig en forskjell!
Stor klem

Inger sa...

Igjen : Takk Spirea for at du deler med oss andre. Så viktige ord og så mange som "lider" i disse tider. Jeg liker så godt å lese bloggen din, der du stadig tar opp noe mange av oss kan komme opp i. Vi er ikke "forskånet" fra sånt vi kristne heller :) En velsignet helg til deg og din familie :)

Inger sa...

Til deg "anonym" vil jeg si en ting: Jesus sier i sitt ord at vi skal TILGI hverandre. TILGI ikke vike fra de, ikke lukke øynene og tro at det ikke skjer.Det å ta AVSTAND fra høres forferdelig ut.. Tenk om vi blei tatt AVSTAND fra når vi gjorde noe galt. Vi gjør det jo hele tiden, men vi blir tilgitt gang på gang. Sånn er det å være GUDS BARN :) Kjære FAR la oss vise kjærlighet til alle våre medmennesker :)

Linn sa...

Der sa du det kjære Spirea!!! Vi er mennesker alle sammen, vi gjør feil, det er slik vi lærer, og blir bedre mennesker:) alle har sine feil, er ikke noe annet og si om den saken:)
PUNGTUM!

Unknown sa...

Takk igjen, Spirea - og takk til deg, Rosablogger! Takk for at dere deler sterke budskap!
Lykke til videre til deg, Rosablogger!
Gud velsigne dere begge rikt!
Klem Pia

rine-mor sa...

KJære tid! Er det mulig å stille dette spørsmålet? Skal vi ta avstand fra andre mennesker ? Er sååå imponert over deg Spirea som tok deg tid til å svare vedkomne på dette spørsmålet. Jeg er sjokkert over at det finnes mennesker med slik holdning!

rine-mor sa...

Hei Spirea. Dette synes jeg var STORT å lese! Hun åpnet seg for deg og du strekte ut din hånd! Dette kostet henne alt å gjøre og hun fikk en ny venn og samtidig kjemper for sitt forhold! Livet er vakkert opp i alt det tunge og vanskelige. Takk for at dere sammen delte denne historien. Ønsker deg og denne bloggeren en velsignet julehøytid ;-)

Gotteriogsann sa...

Hei. Sender en hilsen til både deg Spirea, og til bloggeren som deler sin historie gjennom deg. Jeg kan ikke si annet enn at det er modig og ville skrive dette i ett offentlig rom. Dere setter ord på mange tanker og følelser hos så mange. Tenker mye på henne og ønsker av hele mitt hjerte at hun og hennes mann finner tilbake til hverandre.

Spirea, du er helt fantastisk. Du betyr så mye for så mange, også meg.

Stor klem fra Heidi.

Fabelaktig sa...

Dette skar meg langt inn, mest fordi jeg har vært den som har tatt valget om å gå videre etter verdens største tillitsbrudd.

Takk for at du deler om det så er aldri så vondt.
klem