En fin kveld i juni. 9 jenter rundt et bord. Sommerkjoler og halvbrune legger. Grillen oser og solen skinner. Det er duket for en koselig kveld. Men slike kvelder blir ikke alltid som forventet.....
Allerede før vi satt oss, var nyinnkjøpt grill et hett tema. Design, kvalitet og ikke minst pris fikk eieren satt godt ord på, mens noen av oss lyttet - og andre kastet seg inn i diskusjonen om supergrillene. Da jeg ble spurt hva slags gassgrill vi har, svarte jeg som sant var at vi har en god, gammeldags kull-grill... og trives med det. Noen gjorde store øyne og lo litt, andre sa ettertrykkelig at det var på tide med noe bedre.
Rundt bordet ble årets sommerplaner diskutert. 8 av 9 jenter skulle på campingtur i vårt vakre land. Campingvogn og bobil ble diskutert frem og tilbake. Jeg lærte om sengeplasser, kokeplater, do og dusj. Da jeg ble spurt om vi har inntatt campinglivet, svarte jeg som sant er, at vi hverken har campingvogn eller bobil, men reiser flere ganger i året til spennende reisemål...og trives med det. Det var opplagt "ikke godt nok", og en av dem kunne ikke forstå hvordan vi klarte oss uten, det var jo selve livet måtte jeg skjønne...
Videre var også båt det store tema. Jeg som er vokst opp med føttene i fjæra og fikk min første båt som 7-åring, fulgte nøye med. Her ble det diskutert alt fra fot (en av dem klarte til og med å snakke om "føtter", hehe...) til hestekrefter, og plast kontra tre - for å ikke snakke om en degradering av enkelte båt-typer, blant annet min favoritt - seilbåten - som ble regnet som "det kjedelige slaget". Da jeg ble spurt om vi har båt, svarte jeg som sant er, at vi ikke har båt, men har strendene to minutter unna og at vi koser oss i familiens seilbåt...og trives med det. "Å ha tilgang på, er ikke det samme som å eie" sa en av dem, lettere hoverende mot meg.
2 timer etter ankomst takket jeg for meg. Jeg følte meg degradert. Hva de andre tenkte om at jeg gikk så tidlig, bryr jeg meg ikke om, men i bilen på vei hjem ble jeg sittende og tenke. Kanskje "burde" vi gjøre nettopp det, kjøpe både det ene og det andre? For i følge enkelte følger vi jo ikke med i tiden. Dessuten er det visst status å eie mest mulig, og ikke minst er det viktig å få vist alt dette frem...
15 minutters kjøretur og passe hjernevasket. Jeg styrter inn, bombarderer mannen med alle mine tanker samtidig som jeg kaster meg over mac´n for å google gassgrill og båt etter mitt ønske. Dette må vi jo ha - av den knallgode grunn at jeg føler meg presset og ikke god nok. Vi har ikke det som "alle andre har", og jeg lot meg stresse. Mannen rister oppgitt på hodet og minner meg forsiktig om at - det kommer ikke an på hva man har, men hvordan man har det. "Blir du lykkeligere om du får båt eller campingvogn? Blir du lykkeligere om hele verden kan få innblikk i hva slags økonomi vi tilsynelatende har og at vi utad viser dette frem?". Jeg tygger litt på det og tenker på hun ene, med båt på 20 fot...som fikk høre at "det var jo litt lite, er det ikke på tide med noe større...?". Et evig jag etter større, bedre, finere, flottere. Nei takk, sier jeg...så befriende - For hva er viktigst - hvordan vi har det - eller alt vi har som vi gjemmer oss bak? Jo mer vi har å skyve foran oss og vise frem, jo lykkeligere er vi..? Njei...Jeg tror ikke på det. Beklager så mye.
En ny fin sommerkveld. Mann og barn på stranden. Grill og kos. Solen skinner og det er duket for en koselig kveld - selvom grillen er av kull-variant og selvom vi hverken skal overnatte i campingvogn eller ta sjøveien hjem. Vi rusler noen få minutter - så er vi hjemme. I morgen skal vi på seiltur med bestefar. Solen er på vei til å gå ned...og jeg konkluderer med - og kjenner i mitt hjerte at dette....dette enkle, men så veldig, veldig fine - det gjør meg faktisk lykkelig....
Klem,
