søndag 28. oktober 2012

Jeg sier opp!

For tredje dag på rad kom han slentrende inn døren. For tredje dag på rad var han skitten, sliten og ruset. For tredje dag på rad ba jeg ham ta en kaffe med meg på kontoret mitt. For tredje dag på rad fikk jeg refs av sjefen. "Vedtak, Spirea, bare vedtak - IKKE tid!"

En ung jente kommer inn døren, ber om å få snakke med meg. Hun har en begynnende kul på magen. Gråtende forteller hun meg om voldtekten, og om hvordan livet raste sammen da hun fant ut hun var 19 uker på vei. Hvordan skulle hun klare å bære frem dette barnet? Hvordan skulle hun klare seg, helt alene med ansvaret? Hun gråt. Trengte hjelp, råd og støtte.
Sjefen lusker i kulissene, kaster skarpe blikk inn glassdøren, har meg under oppsikt. For andre gang samme uke, får jeg så det flagrer fordi jeg brukte 45 minutter for mye på et menneske. Jeg skulle brukt 10, aller helst 5. Bare 5 usle minutter for å fylle ut et skjema eller tre, nok til å kunne fatte et vedtak, som mest sannsynlig ble feilaktig. Men dèt spilte liten rolle. Sak og samlebånd, ikke person, ikke tid.

Hun står og gråter i gangen. Venter på å inn til samtale hos en kollega. Jeg hadde ti minutter ledig og spør om jeg kan hjelpe henne med noe. Hun sier hun har rømt hjemmefra. Nå trenger hun penger og et sted og sove. Jeg legger merke til blåmerkene i ansiktet hennes. Trekker henne til siden og legger forsiktig en hånd på skulderen hennes. Hun reagerer med å slå til meg. Taklet ikke at noen tok på henne. Mitt grønne belte i selvforsvar kommer til overflaten, og jeg ender opp med å presse henne opp mot veggen. Jeg ser på henne og sier "ok, ok", smiler, slipper henne og vender ryggen til henne og går. Hun ønsket ikke hjelp. Ikke da. Dagen etter ringer en ung kvinne og ber om å få en time hos henne som hun slo til dagen før. Jeg tar henne i mot og bruker, i følge sjefen, altfor lang tid på henne. Faktisk får jeg så mye kjeft av sjefen for å ha brukt tid på et menneske i nød, at jeg de neste dagene blir sendt på kurs. I "hvordan bruke en pc enda bedre"....

Tre -  av et utallig antall hendelser - og et utallig antall mennesker som hos meg har satt sine spor.

For fem hundrede dag går jeg på jobb. Inneforstått med å få refs av sjefen for å bruke for mye tid på mine medmennesker. Denne dagen leverer jeg et brev. Stilet slik man har lært dersom man har gått på  "hvordan bruke en pc enda bedre"-kurs, men med et innhold som var fullstendig "feil".

"Det er min fem hundrede dag på jobb i dag, og heldigvis min aller siste. Jeg fratrer herved min stilling med umiddelbar virkning. Etter fem hundre dager har jeg ikke lenger tenkt å godta refs fra min overordnede fordi jeg bruker for mye tid på medmennesker i nød, sorg, smerte og fortvilelse. Fem hundre dager har jeg kjent på kynisme og kulde, og jeg er lettet og glad for å ikke lenger være en del av det. Jeg håper min nærmeste overordnede ikke trenger hjelp av mennesker i det offentlige en dag, for tenk om han blir møtt av en av dem han selv har lært opp - og får fem, max ti minutter til rådighet før noen snur han ryggen og sier at tiden er ute. Klar deg selv. Lykke til videre."

Jeg gikk derifra med høyt adrenalin, lettelse og med hevet hode. Og jeg gikk derifra, fast bestemt på å endre retning når det gjaldt valg av fremtidig jobb. Er ikke jobben i tråd med det jeg tror på eller det jeg brenner for, nei, så har det ingen hensikt å bli værende. Jeg fulgte hjertet, ikke nødvendigvis fornuften (..som jeg vanligvis mener det er smart å spille på lag med...). Historien er nå 10 år gammel. Jeg har aldri angret.

Jeg vet at mange står på valg i dag. Mange lurer på om de er på rett plass, eller om livet bør ta en ny retning. Noen ganger kan det være lurt å gå inn på en ny vei, hvor skummelt det enn ser ut. Andre ganger er det rett å gå videre på veien du er på. Det som er rett for meg, trenger ikke være rett for deg. Men det som er rett for deg, det ER rett for deg. Vær ærlig med deg selv, med fornuften din og ikke minst, med hjertet ditt - hva brenner du for, hva står du for. Selv går jeg aldri på akkord med hjertet igjen. Gjør du?
                                                                  Klem,
post signature
Jeg er noe fraværende for tiden. Jeg er midt i hjemme-eksamen og praksis, og det er travelt og utfordrende. Til dere som sender mail og til dere som venter på svar: Det kommer. Kanskje sent, men det kommer.
        Jeg har fått flere mail med ønsker om flere innlegg om samliv, ekteskap og utfordringer. 
Det kommer - det også. 




71 kommentarer:

Elena Stiansen sa...

Dette var en sterk og inspirerende historie. Jeg ble helt satt ut og kjenner på tristhet og stolthet samtidig. Trist over alle dem som har det slik du beskriver og stolt over at det finnes mennesker i det offentlige med hjerte på rett plass. Du er tøff og sterk. Takk for din evne til å se ting i perspektiver og for at du får oss til å tenke. Veldig veldig bra innlegg.
Jeg gleder meg til flere. God søndag.ps lykke til med eksamen. Er det lov å spør hva du studerer? Elena

Anonym sa...

Nydelig. Har ikke ord. Takk.

Anonym sa...

Du er modig, Spirea. Og det står der respekt av. Så flott at hjertet ditt brenner for mennekser som lider og har det vondt. Tror mange har hatt glede, oppmuntring og hjelp fra en som brydde seg og hadde tid. Det er jo nettopp det mnage trenger i dag.
Sånne dumme sjefer skulle ikke hatt lov til å være sjefer.
Stå på, vær modig og sterk, og husk at En går med deg.

Lykke til med eksamen og sånn. Er kjempeglad for et nytt innlegg fra deg. Det får meg alltid til å tenke.
Ha en god dag og god uke.

Klem M

Silje Didriksen sa...

Dette var et herlig sleivspark til det offentlige byråkratiet. Dette digget jeg og jeg antar du ikke er en del av det lenger ;-) Heldigvis finnes det vakre, godhjertete mennesker i "hjelpevesenet" også, men alt for mange tenker sak. Nå begynte jeg tenke på mye. Også på hvor jeg selv jobber. Takk, Spirea.

Refleksjon på livsvegen sa...


Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

– Fjerde mosebok 6.24-26

Ingeborg sa...

Ja, slik kan det også være... Og det ER skummelt å skifte retning, si opp en trygg (selv om den ikke er riktig)jobb og ikke vite hva man skal finne på. Men det kan jo bli bra, og å trives, ikke gå på akkord med seg selv, det er kjempeviktig.

Linn sa...

Du må være den største ildsjelen jeg har vert borti:):) du har meninger og du går for dem!!!
For ei utrolig sterk dame du er, utrolig:) jeg bøyer meg i støvet for deg:)
Det er så godt og lese at det finnes folk der som tar deg imot, bruker tid på deg og HØRER deg, ja ikke minst ser deg!!!
Det at du gikk imot sjefen på det viset, ja det håper jeg åpnet øynene hans/henne!!
Jeg må også få ønsket deg lykke til med hjemme eksamen, er det noen jeg tror på, så er det deg vennen:)
Jeg er glad for at du er den du er, fortsett med det!!!!:)
Stor klem fra Linn:)

Beate sa...

Tøft valg! Men det høres ut som et godt valg. Det er viktig å være tro mot hjertet. Men ikke alltid like lett. Det er godt det finnes mennesker som deg. Du har et godt øye og et godt hjerte

Lykke til med eksamen kjære du! <3

Elise sa...

Det er sterkt å lese dette, og jeg er så enig med deg: det er viktig, spesielt for de som har det tøft i hverdagen, å få snakke og bli hørt av noen som har tid. Heia deg som trosset din sjef så lenge og gav av deg selv:) Håper du har en jobb som du får bruke deg selv helt og fullt nå:)

Ha en riktig god søndagskveld, klem fra Elise:)

Maren Sofie sa...

At det finns mennsker som det der. Utroli men sant desverre. Jeg syntes atte du gjore det rette men fy søren så tøft av deg!!! all respetk! :-) nå har jeg venta lenge og lenge på atte du sku legge ut nytt innelgg. sååå gla det kom i dag. for jeg trengte dette. tusen takk. masse klemmer fra maren

Mandelhjärta sa...

En tankevekkende men også inspirerende historie!
Tøft gjort av deg! Håper du har en bra jobb i et bedre miljø nå.
Ønsker deg en fin søndagskveld! :)

Aslak sa...

BRA! :-) Takk for at du delte!!Aslak

Frua på Frogner sa...

Takk! Dette var sterkt å lese - har ikke mer å si; lykke til videre!

Tina sa...

Modig og uredd gjør du når det står enormt respekt av og deler det med oss så vi kan lære av det. Og kanskje våge være like tøffe. Jeg ønsker det; å være like tøff som dette og stå opp for meg selv og dem rundt. Takk for dette som du deler her. Det traff meg midt mellom ribbeina.
Er dette skjedd nå eller tilbake i tid forresten? Tenker på deg, alt det du gjennomgår av sykdom og motgang på hjemmebane(har skjønt det var vært tøffe tider for deg og dine). Håper du snart blir helt frisk og går lyse tider i møte. Du er tøff og du klarer dette helt fint. Overbevist. klem, sonja

Tina sa...

"gjør du NOE det står enormt respekt av" skulle det så. Sorry skriveleifen ;-)

Katarina Eidsvåg sa...

Sterkt. Og min første tanke: Ikke rart du har mange som følger bloggen din! Impressed.
Klem, Katarina (som tålmodig venter på mail ;-) ta den tid du trenger)

Ole Jørgen Nøstbakken sa...

Fantastisk! Og modig. Eg er glad eg ikkje er i ein jobb der eg må gå på akkord med meg sjølv, men hadde eg vore det, hadde det brevet ditt vore ein god mal... Og viss eg nokon gong får bruk for hjelp med livet mitt, håpar eg at eg støter på nokon som ikkje er redd for refs frå sjefen.

Fjordheim sa...

Hei kjære deg :)
Ja jeg forstår godt at du sa opp. Men dessvere fikk du lov til å gå.
Dessverre for de menneskene du var der for å hjelpe.
Fælt at en ikke kan bruke den tida en må i slike situasjoner.
Men, men. Tid er penger sies det jo Og penger er visst viktigere enn
medmenneskelighet. Hurra for deg som tok et rett valg.
Ønsker deg ei riktig god uke
og masse lykke til med eksamen :)

Venke Synnøve sa...

Der va du igjen :) alltid så kjekt å lesa innlegga dine. Du er tøff/modig,og kjempeinspirerande!
Ha ein fin helgeslutt!

Fru Jacobsen sa...

Nydelig :)

Katrine sa...

Jeg elsker at du er "tilbake". Ja, jeg gjør faktisk det av hele mitt hjerte. Det gjelder all kunnskapen din, de rørende og viktige historiene, dine egne små innspill om deg selv, og all kjærligheten du viser. Du gir inspirasjon, håp, glede, og mulighet for ettertanke.

Lykke til med hjemmeeksamen og praksis. Jeg har troen på at du vil klare det helt fint. Du følger jo hjertet ditt. -og det går som oftest bra tilslutt. :-)

Marie sa...

Forstår godt at du sa opp...
Skulle likvel ønskje at dei som jobba på sånne kontor var som deg. Medmenneske er det me treng i slike situasjonar, medmenneske slik at ein kan gå ut med litt meir mot enn ein hadde då ein gjekk inn...

Klem frå Marie

Humlehagen sa...

Rørende og sterk historie..berører meg i hjertet.Klem og lykke til med eksamen fra Else Britt:)

ynde sa...

Uff det var nok ikkje lett å ha det slik! Men nokre valg må ein ta, og å ta hensyn til seg sjølv er rett plass å begynne!
Det er vondt når andre har det vondt...og spesielt når ein ikkje kan (eller får) hjelpa! Ønsker deg ei fin veke og lykke til med eksamen og praksis! Klem Kjersti

Anita sa...

Forteller om en dame med autoritet og som er sjef i sitt eget liv! Har respekt for din avgjørelse. Så fint at du deler dette, det er så lett å bli fanget i systemer, statistikker hvor alt dreier seg om tall. Jeg skulle gjort det samme..... ;)

Camilla sin verden sa...

Jeg beundrer deg asså :)

i Vinduskarmen sa...

Respekt! *sender en god klem*
Ha en fin ny uke!

Anonym sa...

amo sin blogg sa...

Fantastisk historie.
Du har eit hjerte av gull så det var bra du tok den avgjerda og ikkje gjekk på akkord med deg sjøl !!
Slikt står det respekt av !

Lukke til med eksamen !
Varm klem frå Anne-Mari

Nadine sa...

Lovely, just lovely. ♥ Wishing you the best week ahead.
hugs, Nadine

Med kjæleik til livet sa...

du tøffe dame - stå på ;)

klem - monika

Pia sa...

Tusen takk for koselig mailhilsen i dag - så velsignet godt at du tenker på meg enda så rfaværende jeg er ;) Tydelig at Gud bruker deg til noe viktig!

Jeg har også sagt opp jobben min, selv om hele verden syntes det var lite fornuftig ... mEn jeg kunne ikke, som deg, gå på akkord med meg selv. jeg kunne ikke gå på jobb og bli krenket hver dag, og ikke minst: Jeg kunne ikke være i en jobb der jeg ikke fikk løfte elevene, der jeg ikke fikk gjøre forskjell på elevene fordi de hadde fullstendig forskjellige behov!!! Det har vært så velsignet godt å bli fra fra jobben som bandt meg! Det har kostet mange(!) penger, men det har gitt så mange andre velsignelser i hverdagen. Ikke minst en kone og mor som smiler og har det godt med seg selv!

FLott at du stod opp for deg selv, og ikke minst at du brukte tid på de som trengte det!

Gud velsigne deg rikt!!!

Anonym sa...

<3

Ingar sa...

Det er godt å ha deg tilbake igjen, og takk for at du deler dine erfaringer med andre!

Dette var en sterk historie og en voksen avgjørelse der din egen samvittighet mot enkeltmennesker ble prøvd mot lojaliteten til nærmeste overordnede. Det var egentlig dine egne verdier som ble satt på prøve. Men jeg tror vi alle forstår at dette var en tøff tid der konsekvensene ble en avgjørelse som rammet deg selv!

Når du ser tilbake i dag kan du takke Gud for at du faktisk trosset "systemet" og nærmeste overordnede, fulgte din egen samvittighet og hjerte i jobben, og hjalp de menneskene som kom i din vei så lenge du stod i den stillingen. Den arbeidsgiveren vi forholder oss til står over nærmeste overordende her på jord!

Dette var et eksempel til ettertanke på mange måter for meg om å stå for sine verdier når motstanden kommer, og være villig til å ta de konsekvensene som kommer!

Lykke til med hjemmeeksamen i en travel hverdag, du har vist at du kan prioritere rett!

Gud velsigne deg!

Jesus er svaret! sa...

Nydelig. Digger motet ditt!! Og at du våger å følge ditt spesielle og hardt prøvede hjete!!
Lykke til medd eksamen. Må Herren insppirere deg og gi kraft og styrke!!

Rikke sa...

Så fint og inspirerende det var å lese dette.takk. Rikke

Helén - Hjertesjel sa...

Wow! Du er tøff, stå på, og masse lykke til med eksamen, sikker på at det greier du med glans!

Klem

TorilFN sa...

Kjære Spirea, takk for at du tok deg tid til å legge igjen en hilsen hos meg! Det varmet.. Vi har nemlig vært syke i godt over en uke hos oss, og lillegutt er fortsatt slapp og nekter å spise.. Ting kan bare bli bedre fremover! Jobber med skoleoppgaver selv, og tiden begynner å bli knapp... Sukk! For et hektisk liv! Takk for at du igjen setter fokus på hva som er viktig! Jeg trengte å lese dette akkurat nå...

Må Gud velsigne deg RIKT! Lykke til med eksamen og praksis!
Gode klemmer til deg!

Sissel Lindeman sa...

Kjære Spirea. Nok en gang et flott inlegg som jeg må sitte og tenke gjennom efter på. Så bra at du følger ditt hjerte og oppfordrer oss andre til at gøre det samme. Det er viktig. Takk for alt du deler du flotte kvinne. Mange varme klemmer fra Sissel

Anonym sa...

Sterkt og veldig flott at du deler!!

Miriam sa...

Så godt det alltid er å komme inn på bloggen din ! Og så fint m påminnelse om å følge hjertet.vet du,jeg har det dritt på jobb,en ugrei leder og vanskelig miljø.jeg trengte dette i dag,du utfordrer meg. Skal tenke nøye på hva jeg skal gjøre nå. Lykke t m eksamen. Klem miriam

Frk Åsnes sa...

Fantastisk bra skrevet!
Mitt motto er 'Vær tro mot deg selv', eg har sjølv vert igjennom perioder der eg har tatt tøffe valg..
Takk for at du deler, stor klem :)

Frk Elton sa...

Utrolig!! Noen ganger kjennes det ut som du skriver direkte til meg ;) Det største og mest oppslukende for tiden er nemlig det å ta store valg.. på flere områder!
Følge hjertet har jeg aldri vært god på men tror dine ord nok en gang har satt spor :) Takk kjære deg!
Lykke til med det du driver med :)

Klemmer

Spirea sa...

Takk for fine ord, Elena! det varmet! :) Jeg blir også trist...over alle dem som sliter, og som blir nødt til å møte med mennesker som ikke tar seg tid til dem, eller som behandler dem på en lite grei måte...
Og når det gjelder hva jeg studerer...Vel, det er lov å spørre - og det er lov å ikke svare, ikke sant? Beklager... ;) Ønsker deg en nydelig uke videre!

Spirea sa...

Dette var sterkt å lese. La også merke til den andre kommentaren - på et annet innlegg. Jeg svarer deg på bloggen din litt senere! Klem

Spirea sa...

Tusen takk alle, for nydelige kommentarer - for åpenhet og for oppmuntring tilbake til meg. Jeg digger det når jeg treffer noen midt der i - for da var det riktig at jeg la dette innlegget ut ;)
Og til den av dere som har lagt dette ut på Facebook, takk - jeg har en storm av lesere derifra på dette innlegget... Herlig! :)
Gud velsigne dere alle! og heng med, heng med - om ikke aaaltfor lenge blir det en giveaway her på bloggen...!

ralfefarfars paradis sa...

Håper sjefen din fikk litt å tenke på da du sa opp. Helt fryktelig at mennesker i en vond livsituasjon skal bli behandlet slik- det er så mange som jobber med mennesker som ikke egner seg i det hele tatt- men heldigvis er det noen "diamanter" som virkelig løfter andre opp. Masse lykke til med alt du står midt i- håper ting vil flyte lett for deg. Stor klem fra meg;)

Anonym sa...

Så fin blogg dette er!! Jeg fant den i Agderposten, og den er allerede blitt en favoritt! Tusen takk for at du tar opp viktige tema, og takk for at du skriver om tro på en usedvanlig down to earth-måte (uten å være påprakkende!) Jeg er ikke kristen, men denne bloggen har leg lyst til å lese fra a til å.
Mvh Liv Kristine fra Arendal

loftkroken sa...

Du er bare fantastisk å skrive kjære du ♥
Takk for at du stakk innom meg også ♥
Jeg har heller ikke vært så aktiv for tiden.
Helsen er ikke på min side for tiden ;/ Men det kommer seg sikkert snart :)

Klem Bente

Anonym sa...

For 10-15 år siden var gutten min i et dårlig miljø. Han begynte ruse seg. Jeg var så lei meg. Som mamma er det det verste å se skje. Han ble en svingdørsklient. Inn og ut av den offentlige hjelpeinstans. Dessverre møtte han få som deg. Han møtte mange av den sorten sjefen din lærer opp. Det gjorde at han gikk lenger ned i kjelleren. Etter noen år møtte han en som tok han på alvor. En mann som støttet han og guidet han.
I dag er han rusfri, har to barn og er godt gift. Han er en god mann.
Jeg har fått vite at han mannen som hjalp ham gjennom alt, han sluttet av samme grunner som deg. Jeg skulle ønske dere, de aller beste, ble der dere virkelig trengs. Det er alt for få av dere.
Takk for en fin ny-oppdaget blogg. Hilsen A.

Fru Marius sa...

Tusen takk for kjempekoselig kommentar på den nye bloggen min, Spirea! Godt å høre at ikke jeg er den eneste som ikke fikk til pannekaker på første forsøk ... :-)

Men til innlegget ditt her - så UTROLIG inspirerende å lese! Personlig står jeg veldig på valg på mange ting nå, og da er det fint å ha sånne forbilder som deg, som minner meg på å ikke gå på akkord med hjertet. Jeg håper jeg kommer til å være like tøff som deg om jeg havner i en sånn jobbsituasjon en gang. Jeg planlegger sosionom-utdannelse, så jeg antar at jeg kanskje vil komme over noen sånne utfordringer...:/

Gleder meg til neste innlegg!

Line - lykkelig på landet sa...

du skriver så godt. og for en historie du deler. kan ikke være lett i en sånn situasjon. og viktig å følge hjerte sitt, og ta egne valg og følge mage følelsen!

takk for gode ord inne hos meg. Det er så koselig å vite at min "helt vanlig dame i gata" bloggen inspirerer andre :-)

ha en fin tirsdag. lykke til med eksamen :-)
klem Line

Maria sa...

Du er TØFF! Er dessverre alt for mange som heller velger å tenke: "Jaja, det er slik det er, og jeg får vel rette meg etter det." De forandrer væremåte og handlingsmønster, og etterhvert også sitt eget tankesett og hjerte. Takk for at du minner oss på å ikke alltid gjøre det som "kreves" eller forventes av oss. Av og til er rett og galt relative begrep. Av og til er rett galt og galt rett. (Om det gir mening, hehe.) Lykke til med eksamen og alt annet!

Sonja sa...

Med tanke på et innlegg du hadde en stund siden om når en blogg
blir allment eie:jeg har sett dette innlegget på en annen
nettside i dag. Kan hende du har godkjent det. Ligger på fjaler.no origo.
Sonja

Marguerite sa...

Du är en FANTASTISK människa,Spirea!!!
KRAAAM!!!

Anita sa...

Mennesker som deg redder andre.

Anita

Anonym sa...

Synes det er ille at noen igjen stjeler innlegg fra deg. Men ikke mist motet. Ikke gi opp. Det er tydelig at vi ikke kan ha full kontroll i nettverdenen. Ikke bli borte igjen. Vi trenger deg sårt. Du er en solstråle som skinner gjennom hverdagen og lyser opp i krokene og setter håp og mot i oss.
Du er et unikum i denne bloggverden. Hev hodet. Reis deg. Stå på. Vær frimodig.
Stor klem fra M

Spirea sa...

Takk, Sonja, for at du gjorde meg oppmerksom på dette! Jeg har ikke godkjent det, nei...og ble ikke særlig glad, dessverre.
Ønsker deg en fin dag, Sonja. klem fra Spirea

Spirea sa...

Tusen takk - disse ordene rørte meg veldig <3

rosaroseblogg sa...

Tusen takk for gode og inspirerende og rørende ord! Hjalp meg i min jobb prosess jeg står i med å starte firma. Guds fred over deg og dine<3 klemmer

liljasandra sa...

Slike som deg er det samfunnet vårt trenger. Så viktig det er å se hver enkelt!! Og bruke tid...Det skulle vært slik, at for at verden skulle sett bedre ut, gjorde alle en innsats. Men så trist at det ikke er slik, takk for dine ord som vekker opp!

Ønsker deg lykke til med eksamen og en fin uke.

klem

Nina sa...

Nydelige ord. Høres ut som mine dager i min gamle jobb. Den jobben som gjorde meg til litt mer sosialarbeider, litt mindre jurist. Den jobben som åpnet øynene for hvor viktig det er for alle, å ha noen som kan lytte. Bare lytte. Kanskje komme med råd. Men mest lytte.
Det er uendelig trist at jeg også opplevde at hvor flink jeg ble målt til å være i jobben, ble regnet ut fra antall vedtak, og ikke hvor mange mennesker som gikk ut igjen med et par kilo mindre på skuldrene sine.

Ønsker deg en fin uke - og lykke til med eksamen :-)

Triggerhappy sa...

... "du er snill, men må bli litt mer kynisk", ord fra en av mine overordnede...
Takk for tankevekkende ord

Monica Serina sa...

Jeg er stadig innom bloggen din. Men litt uten å legge fra meg spor.
Og jeg er bare innom for å si til deg at du har min fulle forståelse for at du er litt fraværende om dagen med praksis og hjemmeeksamen. Er selv nettop ferdig med en uke i praksis og er utslitt! Det er fredag og jeg kunne lagt meg nå kl 18.30! Nå er det oppgaveskriving fra praksisen som står for tur. Studentlivet! Fint, men utfordrende!
Men nok en fin og utfordrende tekst fra deg! Jeg er ikke den første som sier det, og er nok heller ikke den siste. Men du har virkelig en gave! Gave med ord. Takk for at du deler!
Jeg ønsker deg en FIN helg Spirea!

salige lavendel sa...

Ja, det er viktig å ta valg man kan stå for og ikke støtte noe man synes er feil / galt. Du gjør nok en god "jobb" med mennesker her på bloggen, så du har nok klart å ta vare på engasjementet for andre mennesker. Det er viktig, mange trenger det. Ønsker deg en fin helg og håper du får skyfri himmel både utvendig og innvendig =)

Elise sa...

Tusen takk for fine ord og forbønn i forbindelse med min fars bortgang, det varmet.

Du har vunnet et kort på min give away, hvis du sender meg adressa di på e-post skal jeg sende kortet til deg:) el-hoeyv@online.no

Ønsker deg en god helg, klem fra Elise:)

Beate Kristin sa...

Ååå, så bra at du følger hjertet ditt! Og for en fin og viktig historie! Kjenner igjen meg selv, jeg også kan ta og har tatt ganske radikale valg fordi jeg valgte å følge hjertet mitt. Har aldri angret! Ha en flott ny novemberuke, talented Spirea!(fant ikke norsk ord, he, he)

hilsen Beate

Anonym sa...

Fant en link til dette innlegget på verdidebatt.no, og jeg vil bare gi deg en virtuell klapp på skulderen og si jeg er imponert. Fantastisk godt å høre at det finnes (fantes?) mennesker som deg i de offentlige etater...

Frøken Fryd sa...

Du er varm. Du er god. Du er klok. Du er tøff! Me skulle hatt fleire slike som deg i det offentlige. Heldigvis er du offentlig her. I bloggeland. Og folk kan læra av dine handlingar, la seg inspirera til å bry seg om. Fantastisk.

Klem

Mita Interiør sa...

Du er eit GODT menneske!

Sjøv er eg sjukepleiar og har jobba nokor år i faget. Eg stortrives med å jobba med menneske, og har eit ynskje om å vere tilstades og hjelpe dei som treng det. I mitt yrke er det kjempeviktig å bruke tid på dei som treng det, enten det er pasient eller pårørande. Og det SKAL ein ta seg tid til. Om ein blir sett av nokon andre, gjer den STORE forskjellen!

Stå på, du tok utan tvil den rette avgjerda! For andre kan det vere annleis, men det er viktig å kjenne på kva som er rett for deg! :)

Kristine sa...

Satt her og bladde i arkivet, da jeg fant dette innlegget. Nydelig, inspirerende historie. Det er godt at du følger hjertet ditt, og gjør det du mener er rett. Og at det ble en god avgjørelse for deg :) Takk for at du inspirerer meg!