torsdag 11. oktober 2012

I fritt fall innvendig

    Dette innlegget er skrevet til deg som har det vondt, som har opplevd tap eller er i sorg....
          
Jeg sitter med Mac´n i fanget. Fullstendig oppslukt av noe jeg skal kjøpe via nett. Sminke og klær. Det er helt stille i huset, barna sover og mannen er ute og jogger med en kompis. Tv´n surrer i bakgrunnen.

Plutselig er det noe som fanger min interesse. Et foreldrepar forteller om da de mistet barnet sitt. Jeg skyver vekk Mac`n - en mer eller mindre bevisst handling som for å markere hva som er viktigst for meg. Jeg lytter. Til slutt er jeg oppløst i tårer, for smerten de deler, kjenner jeg på kroppen.

Jeg blir sittende og stirre tomt ut i luften. Det er jo sånn det er. Vi lever et kontrastfylt liv. Mens noen av oss kan være fullstendig oppslukt i overfladiske ting og hvordan vi best mulig kan pusse på fasaden, kan andre sitte i sin dypeste sorg, i smerte over knuste drømmer, over livet som ikke ble slik de håpet...

Jeg tenker tilbake. Noen år. Intens sorg. Smerte. Savn. Fortvilelse. Spørsmål. Hvorfor er du fraværende, Gud? Hvorfor tillater du dette, Gud? Hvorfor meg? Hvorfor nå? Så altfor mange "hvorfor"...og en følelse av å være i fritt fall. Innvendig.

I dag, noen år etter, er livet bedre veldig bra. Jeg har det godt. Men midt i sorgen, sa noen mennesker til meg at livet måtte gå videre. Helst nå, med en gang. Men slik er ikke sorgen. Det er først når du har gjennomlevd alle sorgens faser, kjent den på kroppen, arbeidet med den, at du sakte men sikkert er klar for å gå videre. Små skritt, ett og ett. For den beste veien ut av sorgen, er ikke å fortrenge den, men å  gå gjennom den. Og den beste løsning på sorg - er å sørge.

For tiden har jeg mange rundt meg som sørger, på en eller annen måte. Noen vet at mamma eller pappa kan dø i morgen - eller senest om 3 måneder. Noen er blitt alvorlige syke, noen sørger over et vanskelig ekteskap, noen er ensomme, og noen har nylig mistet sine barn. Sorgen har mange ansikter. Jeg har vært til stede så ofte og så mye jeg har klart. Men ikke for å fortelle dem at de må gå videre. Ikke nå. Det er en tid for alt - og i den dypeste sorg trenger man ikke velmenende ord om alt som skal bli så bra - eller bagatellisering av smerten som river på innsiden. Tilstedeværelse, betingelsesløs omsorg og kjærlighet, en som lytter, en som er der til tårene tar slutt. Slik er min familie og beste venner, og slik ønsker jeg å være overfor dem.. Og når alle "hvorfor" kommer - så vil jeg forsiktig forsøke å si:

Spør ikke hvorfor, kjære deg - for det stjeler dine krefter og fører deg dypere inn i mørket. Om du klarer, så hvisk heller et "hvordan" - for  det ordet bærer et snev av håp i seg, et håp om bedre dager der fremme, et håp om å klare å leve videre - tross det vonde. Du vil overleve dette. Ved å leve - en dag om gangen. Noen dager vil det kjennes som om du ikke lever, - bare eksisterer. Gi likevel ikke opp. Lev videre i ditt tempo - sørg i ditt tempo. Ett og ett skritt. La ingen dytte deg. En dag vil du igjen smile, selv om du nå føler at du er i fritt fall - på innsiden. Du vil bli tatt i mot - og du vil reise deg igjen....

                                                                Klem,
post signature

  Jeg har vært av nett i en måned. Jeg har ikke hatt noe å gi. Jeg gikk litt tom, og en pause var på sin plass. En pause der jeg sterkt vurderte å gi meg helt. Men det er ikke tiden for det. Jeg har mer på hjertet...
Tilbakemeldingene jeg har fått mens jeg har vært borte - i form av kommentarer, mail og oppmuntringer sendt hjem til meg, har vært fullstendig overveldende. Dere er så gode - det har gjort godt å vite jeg er savnet. Tusen takk!
Jeg vil svare dere alle med tiden, jeg gleder meg til å besøke mine bloggvenner igjen -  og jeg vil fortsette å skrive...
Takk til dere alle for alle oppmuntringer og rette ord i rett tid...  


Sanger til oppmuntring og trøst:


55 kommentarer:

Linn sa...

Flotte,skjønne deg:) så godt og se liv på bloggen din igjen:):) du er fantastisk:) elsker og lese dine innlegg, de er så meningsfulle:):) takk for at du er tilbake:) god klem til deg:)

Silje Didriksen sa...

Velkommen tilbake. Endelig! Har ventet mye på det og tittet innom nesten hver dag. Nydelig innlegg som vanlig. Ikke lenge siden jeg var i sorg og kjenner meg veldig godt igjen. Nå skal jeg lytte til sangene du har lagt ut. Takk for at du er tilbake. Det var godt å se deg. Godt å høre du ikke har tenkt å gi deg heller. mange klemmer fra Silje

Sonja sa...

Å takk og lov for at du er på plass igjen. Du har vært savnet!! Sterkt og vakkert innlegg. Jeg tar det til meg. Gode deg, nå må du ikke forsvinne fra oss igjen, du utgjør en enorm forskjell her i blogglandia. Elsket tittelen på dette innlegget og hvordan du beskriver sorg på en så nær og enkel måte. Fint!! Klemklem fra Sonja!

Maren Sofie sa...

Hipp, hipp!! u r back!! som jeg har sanva deg!! og innlegga dine!! Herlighet så bra du skrivr og så herlig at du tar opp dette tema som ikke så mangen skriver om. har hatt massevis av sorg i livet jeg. er fosterbarn og det har vært mye vont oppigjennom desverre. du har fått mail av mange sjønner jeg, gleder meg til å høre fra deg også må jeg bare si d er velfortjent med all den oppmerksonhet og allt savn du har opplevd. nydelige deg. masse klemmer fra maren sofie

Aslak sa...

Takk for flott innlegg og for at du er tilbake!! Aslak

Ingeborg sa...

Der var du igjen:) Har savna deg.
Og som vanlig skriver du godt.

Da jeg var dypt inne i ei krise for noen år sida, leste jeg Linn Stokke sin lille bok om sorg og savn. Der skrev hun bl.a. om utsagnet om at det vil bli bedre, mens hun ville vite hvordan hun kunne leve nå.

Det traff meg veldig, det var det jeg trengte, hvordan skal jeg leve nå når jeg har det så vondt? Det er jo det du skriver om også, vi må leve oss gjennom sorgen, så blir det en gang bedre.

Klem fra meg som har fått krisa på avstand:)

Anonym sa...

♥ trengte dette i dag

Frøken Fryd sa...

Der var du jo, fine Spirea :-) Det å sørga er jammen ikkje for amatører, og det er ikkje lett å ha tru på at ting vil gjera mindre vondt når ein har gitt det tid. Godt er det då å ha venner og familie å Lene seg til. Såg den norske filmen 90 minutter på tirsdag, den var sterk og brutal. Så lite me egentlig veit om kva sorger eller galskap som skjuler seg bak eit glatt ytre.

Godt å så at du er tilbake, veldig godt!

Klem Eli

Camilla Malvine sa...

Velkommen tilbake, Spirea!! :D <3

Venke Synnøve sa...

Så kjekt at du e tilbake,sjølv om d va trist tema :) og godt du ikkje gir deg,for eg like å lesa og bli inspirert av innlegga dine :)
Ha ein fin vekeslutt :)

Heidi sa...

Godt å ha deg tilbake!!! Vakkert innlegg. Klemmer fra meg

Refleksjon på livsvegen sa...

Takk<3 klem

Blåbærtua sa...

Åååå søte gode deg,så herligt at du er tilbake,har savna deg veit du men ingen ting er bedre enn et innlegg fra deg igjen:)
Du har så masse å bidra med og eg veit du har hjulpe mange med dine tankevekkende i nlegg,du skriver så godt sån at ein blir sittende å tenke og får reflektert over ting:)
Masse gode klemmer fra Lillian!!

MittLilleHjerte sa...

Skjønne Spirea;)
Så utrolig deilig å se og lese at du er tilbake på bloggen;)
Takk for at du deler tankene dine med oss andre<3
Stor klem og smil til deg!:)
Janne

Anonym sa...

Grepet av dine vel formulerte ord. Mistet barnet mitt i magen for en måned siden.sorgen bærer jeg hver dag. Takk at du finns og sprer visdom og håp . L.V

Fredrik sa...

Fint skrivd. Fint å se deg igjen :^) Fredrik

Miriam sa...

Endelig på plass!! ;-) jeg håper pausen har vært bra. Og jeg er såååå glad for å se nytt fint innlegg her igjen i kveld, også for at du ikke gir deg. Som alltid et innlegg som får meg til å tenke. Varm klem, Miriam

Anne sa...

Kjære skjønne Spirea..
Så godt at du er her igjen !
Du er til stor trøst og glede for så uendelig mange.
Takk for et fint innlegg ..
Gode klemmer fra Anne

Katarina Eidsvåg sa...

Takk, spirea <3 For vakkert sterkt innlegg og for alt du deler. Takk for at du er her igjen. La det ikke gå for lenge til neste gang, vær så snill. Vi trenger deg. Katarina

Laura sa...

Så fint at du er tilbake her Spirea.
Denne traff meg litt ekstra... men det vet du vel.

Varm klem fra meg

amo sin blogg sa...

Du skriv så fint og rett ! Betre enn lærebøkene som omhandlar sorg.
Den som har opplevd det er den som veit korleis det er.
Håper du fortsetter å blogge, du har så fine og reflekterte innlegg som lesarane kan kjenne seg igjen i, og finne hjelp og trøyst i :)
Lukke til vidare !
Varm klem frå Anne-Mari

Livets små øyeblikk sa...

Kjære, kjære Spirea så godt å se deg tilbake her. Har savnet deg og jeg har savnet de gode innleggene dine som alltid får meg til å tenke.
Tusen takk for at du deler, et vakkert innlegg i kveld også:)

God klem til deg,
Hanne:)

Kristin sa...

Rørt. Du har en gave. En gudegave, eller nådegave sier man kanskje. Takk for at du bruker den. Ny leser. Fant bloggen din i agenda og har vært innom flere ganger i uken. Ha en fine helg. Kristin

Malin sa...

Først må jeg bare si: JIPPI! Du er tilbake! Jeg har savnet deg!
For det andre kvapp jeg litt når jeg leste innlegget ditt, for det traff meg så veldig i de tankene jeg satt med akkurat nå, det var nesten litt skummelt faktisk!

Ha en fin helg Spirea

Maria sa...

Så godt å se deg tilbake på bloggen igjen, Spirea! Har tenkt på å sende deg mail og spørre hvordan det gikk, men det har dessverre blitt med tanken..Men jeg er glad for at du ikke slutter å blogge!!

Tenker det er så viktig å møte mennesker i sorg slik som du beskriver her, uten krav om når sorgen må ta slutt. Det legger jo bare ekstra byrder til det som allerede er tungt å bære..
En god klem sendes til deg!!
-Maria

Jesus er svaret! sa...

Jippi!! Takk for at du ikke ga opp. Hjertet ditt er så fullt av skatter. Jeg er så takknemlig for at jeg kan få ta del i dem. Dine innlegg er alltid så tankevekkende og utfordrende. Du skriver virkelig me hjertet!
Er så sant det du skriver om at mennesker må få lov å gå igjennom ting...og at vi må la dem bruke den tida de trenger. Fortrenges ting, vil det dukke opp senere uansett.
Guds fred til nydelige du!!

Kort og Søm sa...

Så fint skrevet,
sorg kan være så veldig tungt å bære..

God helg til deg,
hilsen Fredrikke

Nadine sa...

Glad you're back! And thank you for yet another great post. Enjoy the weekend. Hugs from SA. Nadine

Sissel Lindeman sa...

Se, der var du igjen! Og jeg er meget glad for å se deg tilbage hos oss. Takk for innlegg til eftertanke og med en dybde slik bare du kan formidle. Du er god. Jeg håper du nå får en flott helg og at du ikke venter for lenge med et nytt innlegg ;-) Du har vært savnet vet du. Mange varme klemmer fra Sissel. Ps. Her på Jylland øser regnet ned i dag og vejrutsikterne ser ikke bra ud. jeg håper du og dine får en fin helg med glimt af sol. :-)

Anonym sa...

<3 <3 <3

Anonym sa...

Takk at du er tilbake igjen. Takk at du deler sterke tanker om sorg. Takk at du sier det nettopp slik, forståelig og nært og varmt. Du er unik.
Må du kjenne styrke hver dag til å stå som den du er, her hos oss, og blant dine. Vi er mange som trenger nettopp deg.
Gud velsigne deg og ha en deilig helg.
Klem M

Tina sa...

Vil bare si at dette var sterkt for meg. Takk for alt. Også for sangene du la ved. Tårene renner. Klem fra Tina

salige lavendel sa...

Hei kjære deg!!! Ja, en pause kan gjøre godt og det er kanskje viktig at vi tar oss det når vi føler det trengs. Tydelig at du har hatt utbytte av pausen, for det du skriver i dag er jo i god gammel hjertespor-stil =)) Godt å lese her igjen. Ja, sorg er ikke lett å bære og kanskje bærer de fleste av oss en sorg på en eller annen måte. Og de fleste av oss opplever jo også at gleden vender tilbake. Godt å vite. Håper ellers du har det så bra som mulig!!klemmer fra meg

TorilFN sa...

Utrolig gode, og viktige ord! TAKK!
Håper du får en god helg! :) God klem

Elena Stiansen sa...

takk dette gjorde inntrykk på meg i dag. jeg er i sorg jeg.fint å se deg igjen du har vært savnet mye. elena

tonje boganes sa...

Viktige ord du skriver til oss her. Takk.
Da jeg sørget (etter jeg mistet min farmor som sto meg veldig nær) måtte jeg tillate meg selv å gå gjennom alle sorgfasene. Det nyttet ikke å ta seg sammen. Synes det er viktig å sørge. Og så godtar en etterhvert, løfter blikket og kommet tilbake til livet...

Godt å se deg igjen Spirea. God klem til deg med ønske om ei strålende helg. Nå benker vi oss klar i sofaen med chips og skal kose oss med norske talenter. Ukas høydepunkt for barna. Kos:) I morgen skal vi ut på tur til månefossen. Sola har strålt hos oss de siste to dagene og lovet oss finvær også i morgen. Det gjør så godt etter uker med regn:)

KLem

Monica sa...

Hei på deg.
Du skriver så vakkert og "levende" (fant ikke noe bedre ord).
I løpet av et liv skal vi mennesker oppleve mye, både gleder og sorger, begge deler er en like naturlig del av det å være til og leve.
Det er viktig å tillate seg selv å sørge, og bruke den tid man trenger. I løpet av en relativt kort periode i livet mitt opplevde jeg å miste begge mine foreldre så alt for tidelig. Ingen av de fikk oppleve å leve lengre enn knapt 60 år. Dette var en tung tid for meg, selv om mange nok vil si at jeg taklet sorgen og tapet fint...
I dag har jeg lært meg å leve med denne sorgen som en del av meg, og det vil den alltid være. For meg var det veldig viktig å viser mine barn at vi må leve videre til tross for sorger og tap av våre kjære.
Alt har en mening, selv om det for oss er umulig å begripe. Livet skal ikke begripes men gripes, sier noen kloke ord.
Veldig godt å ha deg tilbake igjen ;)
Ønsker deg en riktig nydelig helg.
Smil og klem fra Monica

Anonym sa...

Fått tips av en venn om å lese denne bloggen. Jeg har lest non-stop i 2,5 time nå. Så mye treffer rett mellom ribbeina. Usedvanlig flott,sterk og klok blogg og blogger. Jeg vil takke og takke igjen. Mvh Ellen

Anita sa...

Et viktig tema du snakker om. I sorg og tap er det mye smerte!
Takk for din meddelse, du er en klok dame :)
Jeg har også kjent på dette....

Stor klem


i Vinduskarmen sa...

Helt enig. Man må sørge på sin måte og over sin tid....ikke la andre få avgjøre når man har sørget nok... Takk for nydelige ord igjen!! Ha en super søndag kjære deg! :-) Klemmer din vei..

Kristin - Dikt for dagen sa...

Vakkert og sant innlegg om sorg! Sorga må få gå sin gong, men av og til er det nødvendig å prøva å "kopla den av" litt, det var eg nødt til sist me var gjennom ein sorgprosess, og samtidig hadde ein baby å ta meg av. For hans del kunne eg ikkje grava meg så djupt ned i sorga om gongen. Men ta det litt og litt. Kjekt å ha deg litt tilbake, har i grunn vore ganske fråværande sjølv den siste tida, og vurdert å kutta ut heile bloggen. Men trur som deg det er betre å berre ta ein pause, og så koma att med innlegg når ein har noko å formidla. Bloggen din er viktig, som eg har sagt før:) God klem og god sundag til deg!

♥LYKKE♥ Marianne sa...

For eit flott innlegg.. Eg har nettopp vore igjennom ein vanskeleg periode,men no går det mykje bedre:)
Sorg er noko alle må igjennom i livet,dessverre... Så vondt når man står i det,men så er det lett å falle tilbake på pynting av overflata igjen...

Takk for fine ord inne hos meg,det varma!!!

Fin ny veke til deg:)

Klem Marianne

Fjordheim sa...

Ja dette var flotte ord. Sorg tar sin tid, det er helt sikkert.
I tillegg er det mange måter å sørge på. Og mange grunner til sorg.
Tusen takk for at du deler så mye av deg selv i innleggene dine,
kan forstå at det sliter, men er glad du har valt å fortsette.
Setter veldig stor pris på de koselige kommentarene du legger igjen hos meg.
Takk skal du ha.
Ønsker deg ei herlig uke :)
Klem til deg :)

Maria sa...

Sorg er noe jeg også har følt tett på kroppen. I form av å miste en god kamerat i alt for ung alder, og så alt for uventet. Gode ord du deler, Spirea, som vanlig. Sorgen er ikke like gjeldende nå, og som regel smiler jeg når jeg tenker på kameraten min. Det var annerledes det første året. Da kunne jeg plutselig bare begynne å gråte, for plutselig begynte jeg å tenke på ham. Savnet var så stort, og sjokket likedan. Det er ikke bare å gå videre, og jeg synes det var godt å kunne sørge litt sånn periodevis - når det var naturlig å gråte, da gråt jeg. For man kan ikke sørge en viss periode, og så er alt bra igjen. Innimellom der kan man ha kjempegode dager, der man knapt enser savnet og sorgen - men så smeller det og sorgen melder seg for fullt etter flere dager uten den. Og det skal være lov! Skrev et innlegg på bloggen min på årsdagen etter at kameraten min døde, så legger ved en link dersom det er av interesse. https://hjartesong.wordpress.com/2012/01/31/det-har-gatt-eit-ar/

Ha ein flott uke, Spirea! Vi snakkes plutselig, klem! :)

Kristina, nord i bygdo sa...

Hei kjære Spirea og takk for fin helsing inne hos meg. Må berre sei at eg skreiv ein laang kommentar her hos deg på torsdag, men så blei den sletta da eg skulle publisere den...arg, men det var min feil for eg hadde ikkje logga meg inn. Jaja, glemmer det. Ville berre du skulle vite at eg tenker på deg. Skjønnar godt at du trengte ein pause. Det er nødvendig avogtil. Men er velsig veldig glad for at du ikkje har gitt opp bloggen. Me trenge deg Spirea. Du er ei nødvendig røst inn i ein altfor overfladisk verden. Eg trur orda dine gir frukt du ikkje aner rekkevidden av. Ord til liv. Sannhetsord som bringer lys inn der det er mørke.

Håper og ber om at du har det bra Spirea. Du er gull ♥

Stor klem fra meg

ynde sa...

Så nydelig skrevet! Godt du er tilbake ♥ gleder meg til fleire innlegg ☺ ønsker deg ein flott mandag! Klem Kjersti

Humlehagen sa...

Kjære deg!:)For et nydelig innlegg,det var godt å lese ordene dine igjen.:)Kjente jeg ble GLAD for at du fortsetter med bloggen din, den betyr så mye for meg og mange!Takk for hilsen hos meg-gleder meg til å kikke innom deg igjen!:)Klem fra Else Britt:)

Marguerite sa...

Så sant,så sant!!!
Var sak har nog av sin tid...

Det är så VÄLSIGNAT,att du skriver igen och delar med dig av, vad som ligger på ditt hjärta!!!
KRAAAMAAAR!!!

MadeByKine sa...

Du formidler på en måte som alltid treffer meg, vakkert skrevet Spirea:)synes det er flott at du er tilbake:):) ønsker deg en super uke:)Klem Kine:)

Frk Elton sa...

Takk kjære deg for koselige kommentarer :)
Såå glad for at du er tilbake :D
Leste innlegget ditt for noen dager siden og har tenkt på det siden.
Dette med sorg er så vanskelig, det er så mange varianter.. Jeg har kjent på flere av dem men vet alikevel ikke hva jeg skal si..
Du kjære Spirea kan dette med ord og tusen takk for det :)
Håper du får en god uke :)

Klem

Marie sa...

Godt å lese her idag også. Viktig tema. Einkvar må få sørge på sin eigen måte. Og som du seier må me gjennom alle fasane.
Eg er som dei andre som har kommentert her glad for at du er tilbake, men tenker at at du må kjenne etter sjølv kor ofte du vil skrive innlegg. Dumå kjenne at det gjer deg også godt ikkje berre lesearane :)

God klem frå meg :)

Katarina Eidsvåg sa...

Bare innom med en klem og for å si jeg gleder meg til neste innlegg. Ikke for å mase, bare for å si det, slik at du vet om det <3 <3 klem Katarina. Ps. takk for eposten din og for at du tok deg tid til meg og mine vanskeligheter, den skal jeg lese mange ganger.

Torunn Tangen sa...

Du skriver hjemla bra. Jeg håper at du vil fortsette med blogginga.

Ha en fin onsdagskveld! Make it as special as it is (:

God hilsen fra Torunn Tangen

loftkroken sa...

Hei vennen
Svarte deg under det andre innlegget mitt ♥

Klemmer til godeste du ♥

Pia sa...

Takk fro at du deler dette!
Jeg har vært i fritt fall i halvannet år, og har hatt dårlig samvittighet for jeg har brukt så lang tid på å lande på føttene ... Det er så godt å få bekreftet at det er greit å bruke den tiden det tar. For jeg har jobbet med meg selv, grått, revet meg selv i håret, hatt panikk, vært urimelig og hissig. Men jeg visste at jeg skulle lande. og jeg har trengt å gå gjennom alle fasene. Så får det bare være at andre synes jeg har brukt for lang tid ... Takk! Og velsigne deg!!! Du er god <3