onsdag 12. desember 2012

Baksiden av advent

Telefonen ringer og jeg plukker den opp. En gråtkvalt stemme i andre enden. "Jeg klarer ikke mer" sier den unge jenta. "Jeg prøver, men jeg får det ikke til. Stoffet har for stor makt over meg. Jeg vil ikke mer".... Slik begynner denne kvelden. Det er mørkt ute. Jeg skimter lysene fra den store julegrana som nylig er tent på torvet og jeg ser mennesker haste og hutre der nede på gaten. Jeg sitter på et kontor, jobber som frivillig telefonvakt og er i kveld beredt på å lytte til dem som trenger noen.

Det ringer igjen. Når jeg sier hallo, er det stille i andre enden. Det skjer ganske ofte. Den som ringer trenger hjelp til å sette ord på. Jeg sier hallo igjen og fortsetter med å si at jeg forstår at noe er vanskelig og at jeg gjerne vil lytte. En svak guttestemme sier forsiktig hei, lurer på hva jeg heter og om han kan stole på meg. Utfra stemmen tipper jeg han er mellom 6-8 år. "Mamma sover på kjøkkengulvet" sier han. "Hva er grunnen til at hun sover nå?" spør jeg. "Hun har drukket for mye av de grønne flaskene igjen" sier gutten. "Da sovner hun alltid". Jeg lar ham fortelle. "Har du en pappa?" spør jeg. "Han er i himmelen" svarer gutten. Så legger han til "jeg gruer meg til jul, jeg" og lager små hikst. Han unnskylder seg for at han gråter, sier han prøver være tøff. Det er som om jeg kan se tårene som sildrer nedover kinnene hans...

Så forteller han om menneskene fra "barnefjernet" som var på besøk for noen uker siden. Han hadde fått beskjed av mamma å ikke si noe. Så det gjorde han ikke. Det kunne hende han slapp kjeft på den måten. "Hvor skal du være på julaften?" spør jeg. "Vi skal være her hjemme. Vi har ikke juletre, vi. Kanskje jeg får en gave som "faffa og foffa" har sendt." I et sekund hører jeg han smiler litt. Det barnlige håpet. Han forklarer at foreldrene til pappan hans bryr seg om ham. "Men de vet ikke hvordan vi har det. De bor 11 timer unna og jeg tør ikke fortelle. Jeg ønsker meg en ny mamma til jul...". Ordene bare renner ut av ham nå. Livet han lever, og julen han går i møte får mine tårer til å renne stille....De drypper - en og en ned på bordet...men han kan hverken se eller høre dem.

"Noen ganger lengter jeg til himmelen" sier han stille. "Jeg har hørt at der er alt så bra"....Jeg trekker pusten dypt og sender en desperat bønn opp til Gud. "Gud, du som kan - og du som elsker barna...vær så snill, Gud...?"....Vår samtale nærmer seg slutten. Flere ganger har han snakket om skolen han går på. Der er det en lærer han liker ekstra godt. Jeg oppmuntrer ham til å fortelle og gir ham en konkret oppgave. "Det tror jeg at jeg klarer" sier han. "Det vet jeg du gjør" smiler jeg, før jeg gir ham navn og nummer til en i barnevernet. Hjertet mitt holder på sprekke, jeg vil så gjerne at denne gutten skal få hjelp. Han er en tøffing, og det sier jeg til ham. Jeg håper han ringer igjen. Noen ganger skjer det - så jeg forteller ham hvilken dag jeg jobber igjen. Jeg vet ikke hvordan det vil gå med ham når jeg legger på røret. Jeg kan bare håpe. Og jeg kan folde mine hender og be min Gud om å styrke ham.

I det jeg la på røret, ringer telefonen igjen.....og igjen...og igjen...Fire flere barn som gruer seg til jul. Foreldre krangler for mye, en pappa har fått ny og "slem" kjæreste, en ungdom er redd for sin voldelig far, en mor i sorg, en bestefar som trenger råd....en alenefar er ensom. Det ringer ustanselig. Det er advent - og jeg ser baksiden av den. Da jeg rusler hjem den kvelden gråter jeg. For det som min farmor alltid sier, det stemmer. Det finnes alltid noen som har større utfordringer enn meg. Alltid. Mine blir så veldig, veldig små...

Av grunner jeg ikke kan skrive om her, fikk jeg vite at det går bra med gutten. Han feirer jul en annen plass, der gleden og tryggheten råder. Der skal han bo, der skal han være. Jeg takker min Gud for at min bønn ble hørt. Også vet jeg at en historie har flere sider. Kanskje sitter nå en mor og gråter, over alt hun tapte, alt hun ikke mestret, alt hun ikke var....Men ikke alle foreldre skulle vært foreldre. For smerten barnet bærer over nettopp det samme - alt han tapte, alt han opplevde å ikke mestre, alt han savnet....det tar tid å lege...Men jeg håper og tror.

Det er advent. Det betyr "det som kommer" - vi er i ventemodus. De fleste av oss, venter på noe hyggelig. For andre gjør det store fokuset på det å skulle være sammen, at julen blir desto ensommere i år.  Julen er igjen rett rundt hjørnet. Og noen...noen venter bare.... på at advent og julen - skal passere......

(Jeg gjør oppmerksom på at alle mine innlegg som omhandler andre, blir omskrevet og anonymisert!)

                                                               Klem,
post signature
Barn og Unges Kontakttelefon: 800 33 321 (hverdager 14-20)
Kirkens SOS: 815 33 300 (alltid åpen)
Mental Helse: 116 123 (alltid åpen)
Alarmtelefon for barn og unge: 116 111 (hverdager 15-08 neste morgen. Helger alltid åpen)


♥ Hjertespor er blitt kontaktet av avisen Dagen. 
Om en stund kommer en reportasje om bloggen - og meg. 
Jeg oppdaterer siden(..i tilfelle noen skulle finne det interessant..;-) )





74 kommentarer:

Marguerite Helene sa...

Tack,för det du delar,käraste Spirea!!!
Bönens makt är stor och jag blev glad att få veta hur det gick för den lille gutten!!!
Jag känner igen mig i mycket av det som han berättade för dig,jag vet vad han fått gå igenom...alltför många har det så...

Herren Välsigne och styrke dig i ditt arbete,,,du får bära fram alla,vars bördor du får lyssna till åt Herren och inte bära den själv,om du förstår vad jag menar...

KRAAAM!!!

jesuskvinne sa...

Vi er visst litt på bølgelengde igjen... har et innlegg om "julesårheten" som kommer senere i dag... innom noen av de samme tingene.
Gud hjelp oss å se bak fasadene og la oss være modige nok til å bry oss på ordentlig.
God dag og uke til deg skjønningen :)

Ingeborg sa...

Det var vond lesning, men jeg vet jo innerst inne at noen har det slik... Derfor er det så godt dere finnes, dere som er telefonvakter, som lytter, kommer med råd, bare er der.

Høytidene er gode for mange av oss, men som du skriver, høytidene har også en bakside. Det er greit at du minner oss på det.

Klem

lenapenas-verden sa...

En gripende historie om gripende historier. Så trist å tenke på at mange sitter og gruer seg, mens vi sitter her heime og gleder oss over at det endelig er advent og jul. En viktig jobb du gjør. Må være utrolig sterkt å sitte sånn og få de sterke historiene på øret, og vite at det du sier kan være veldig avgjørende for den personen. Godt å høre at den lille får hjelp. Ønsker deg en god førjulstid videre!

Ingar sa...

Takk for at du deler disse historiene og erfaringene, Spirea! Vi som sitter i våre trygge og gode hjem trenger disse påminnelsene, om å ikke glemme det vi ser rundt oss, men reagere. I vår advent- og juletravelhet er det så lett å gå forbi... Men vi som har tatt i mot Jesus vet at stemmen der inne ønsker å fortelle oss når vi skal stoppe opp for mennesker som kommer i vår vei. Barn som lider i advent- og juletid rører vel ved de fleste, men ser vi dem?

Takk for at du er en slik person som ser, og handler, Spirea! Gud velsigne deg og dine i denne advent- og juletiden!

Anonym sa...

takk. dette var til meg på flere måter. gruer for julen.

Sonja sa...

Har så stor respekt for dem som jobber på denne måten. Og frivillig. Dere må være gode lyttere.
Jeg vet at historien til gutten dessverre ikke er unik. Dette stakk meg langt inni hjerteroten. Vi skulle vært flinkere til å se hverandre. Særlig barna. Jeg skal gjøre mitt. Og hvis alle andre også gjør sitt, kan julen bli bedre for noen. Sonja

amo sin blogg sa...

Det er så vondt å lese slike historier, men eg veit at det fins mange lignande der ute.
Du gjer ein viktig jobb som frivilleg telefonvakt, men får nok mange sterke inntrykk som kan vere vanskeleg å legge frå seg.
Eg veit ikkje om eg hadde klart det.
Takk for at du deler med oss !

Eg ynskjer deg ein god dag Spirea, du gode :)
Klem frå Anne-Mari

Maren Sofie sa...

Jeg gråter. For meg svir det å lese det her. jeg er sjøl et barnvernsbarn og bodd i forskjellie fosterfamiliier. har det bra i dag da men syntest likvel dette var sårt. men nødvenndig. Jeg kan ikke helt sjønne dem som ikke orker å lese slike historier. de stenger virkligheta ute. sånn skal vi ikke vær over for værandre. Vi må ikke stenge værandre ute men bry oss om. særlig nå mot jula.
syntes du er supertøff jeg spriea. du belyser så mange viktige temaer.
har lyst i gi deg en kjempeklem. jeg vet du bryr deg på ekte vis. det har jeg selv erfart. klemmer fra maren sofie

Anonym sa...

Sterkt å lese. Takk for ditt engasjement, solidaritet og medmennsklighet. Aslak

Elise sa...

Jeg gråter inni meg når jeg leser dette, det er så lett å glemme at noen gruer seg til jul når en selv har det så fint sammen med familien. Det er så godt å høre at du kan trøste en ensom liten gutt (og alle de andre som du snakker med) og så godt vi har en Gud som kan hjelpe.

Jeg ønsker deg en god adventstid, klem fra Elise

Fredrik sa...

Advent er en tid for ettertanke. Takk for at du hjelper oss til det, å tenke gjennom julens viktigste budskap. Kjærligheten. Fredrik :^) (Ha en fin dag!)

Unni sa...

Jeg takker Gud for denne bloggen. Unni

Anonym sa...

Linn sa...

Jeg gråter av dette innlegget...jeg synes det er ekstra tungt når det er barn det er snakk om..barn som vi som foreldre skal elske, oppdra, gji trygghet og respektere, at de blir glemt..
Men når det er sagt så har jeg ofte fundert på hvorfor dette med barn, familie blir ett tema bare i høgtidene? De trenger fortsatt hjelp om det er februar eller august og for den del. Jeg mener at folk ikke må glemme de som har det vondt uansett hvilken tid vi er i. vi kan gjøre en forskjell, bare vi har øynene åpne:)
Og du Spirea er ett godt medmenneske slik, og ha deg irundt seg må være trygt og godt:) du ser, du vender ikke ryggen, og den kvaliteten er ikke så vanlig som den burde vert:) fortsett og vær deg, så tror jeg du kan gi håp til mange:) du har ett stort hjerte<3

Så vi får bare fortsette og se, og aldri, ALDRI glemme våre medmennesker:)
En stor takk til din flotte blogg, som gir oss så mye, og for at den åpner øynene våre:)

Stor klem til DEG Spirea:):)

Spirea sa...

Amen! til det du sier om hvor viktig det er å se barn - alle årstider, alle måneder, alle uker...Ikke bare rundt høytider. Knallbra sagt - og det håper jeg mange tenker gjennom. Har du lagt merke til hvor mange som har innlegg om medmenneskelighet for tiden...? men jeg tenker som deg, hvorfor bare nå?
Takk, Linn, for dine gode ord og oppfordringer. Ble rett og slett glad nå. Og takk for at du også er en som ser dine medmennesker! Du har et stort hjerte.
Klem tilbake <3

mann, 53 sa...

Takk for at du belyser viktige tema. Takk for at du ikke bare belyser det en gang i året. Har lest hele bloggen din. Den er viktig og god. God uke. mann, 53 ;-)

Hvite Blonder og Myke Karameller sa...

Det er helt forferdelig å tenke på disse barna som blir forsømt, som blir truet, som må gå med reddselen i seg 24 timer i døgnet i uker, måneder og år !!
Barn som ikke skulle hatt noen form for bekymringer i det heletatt, lider mer enn det går an å forestille seg :( Helt forferdelig !!!

Påske, sommerferie og jul, det er da vi leser og hører om dette i media, men hva med alle de andre dagene året gjennom...??

Jobben du gjør bør du virkelig være stolt over Spirea <3
Dette var sårt å lese, men vi trenger det mitt i fjeset alle sammen !! Takk for flott innlegg ♥

Klem Heidi ♥

ralfefarfars paradis sa...

Det er så godt at du viser at det finnes håp- tross alt- det er så lett å bli overveldet av alt det man hører om..men du viser at det nytter. Kanskje noen som leser blir inspirert til å melde seg som frivillig telefonvakt- håper det. Eller kanskje noen finner ut at de kan være fosterforeldre? Kanskje du kunne hatt et innlegg om det å være fosterforeldre? En velsignet adventstid til deg Spirea som gir oss viktige perspektiver. Klem til deg.

Spirea sa...

Takk! :) ja, la oss håpe noen blir inspirert til å bli telefonvakt - eller kanskje får noen tanker om å bli fosterforeldre. Jeg kan nok godt ha et innlegg om det tema - takk for innspill! Er ikke selv fosterhjem, men har vært og er stadig innom tanken...og har mye erfaring med fosterhjem likevel. Hvor rart og kryptisk det enn høres ut... ;)
Ønsker deg en velsignet adventstid også!! <3

bevaremegvel sa...

Et viktig tema! En fantastisk flott jobb du gjør. Men som sagt tidligere, må vi ikke glemme så fort julen er over. De har det ikke bedre bare fordi det blir januar, februar.. Men hvis man ikke har det bra er julen en ekstra vond tid. Jeg skrev om noe av det samme i et innlegg hos meg i helga, les gjerne hvis du vil.
Du er så reflektert, og jeg liker å lese blogger der man virkelig får øynene opp! Du har en rik velsignelse i formidlingsformen din! Du berører andre.
Ha en god dag.
Klem.

johanne sa...

<3 sterkt!!

Linn sa...

Ja det er AKURAT det jeg har bitt meg merke i. Og det er derfor jeg undrer, hva skjer resten av året, blir problemene bare borte når jul, påske er over? NEI!
Jeg mener at vi skal tenke slik vi tenker nå, resten av året også:):) folk lider samme hvilken dag eller måned vi måtte være i.

Anne sa...

Kjære deg ..
Jeg kom rett fra tannlegen ,det høres kanskje rart ut ..
men der hadde vi en prat om akkurat det temaet du belyser i dag .
Hvor uendelig mange som ikke gleder seg til jul og med redsel går julen i møte.
Det gjør så forferdelig vondt å tenke på .
Så leser jeg innlegget ditt og må bare takke deg for dette du tar opp ..og alle andre viktige temaer du så fint setter ord på .
Vi trenger å bli minnet på dette alle og enhver .
Du er jo bare den skjønneste engel du Spirea..takker for at du finnes og for alt du gjør.
Tenker masse på deg min gode venn.
Klem fra Anne

Silje Didriksen sa...

Dette var tøft å lese. Det er slik vi egentlig ikke vil høre om eller lese om. Men når vi har gjort det, så får det oss til å tenke på en litt annen måte og forhåpentlig får det oss til å se lenger enn nesetippen vår. Har tenkt mye i det siste på hva jeg kan gjøre. Jeg tror jeg har evnen til å lytte. Kirkens Sos skal få en telefon av meg i dag, kanskje jeg kan bidra. Ha en god og fin adventstid, du fine alle-menneskers-venn. Klem, Silje

tonje boganes sa...

Tøft å lese. Historien traff meg midt i hjertet! Får så vondt på deres vegne når jeg leser slike historier. Godt å høre gutten fikk et annet sted å feire jul!

Tusen takk for de fine kommentarene du legger igjen hos meg, Spirea.
Jeg er så altfor lite flink til å kommentere for tida, men jeg tenker mye på deg og kjenner jeg er glad i deg og at jeg er takknemlig for de tankevekkende og flotte historiene du deler med oss

Ønsker deg en fin desemberdag
Klem Tonje

Anonym sa...

Kjære Spirea.
Så kom tårene igjen. Grusomt å høre om disse barna. Vi vet det er sånn, men glemmer så lett. Og det er dessverre mange av dem nå i denne søte juletid.Hva kan vi gjøre mer enn bare å vite dette???

Tårene kom mest over at du etter innlegget, legger ut telefonnummer der det er hjelp å få, - til de som måtte trenge det. DET rørte meg. For det er garantert noen som leser bloggen din, som av en eller annen grunn ikke gleder seg til jul. Eller som vet om noen som kunne ha bruk for disse nummerene.
Du er god. Du skriver ikke bare en historie om noe som var, men du vil hjelpe noen i dag.
Tusen takk. Du er skjønn og du har et stort hjerte. Håper noen ahr et sort hjerte for deg også.

God adventstid.
Klem M

fant deg via agderposten sa...

Hører Carola synge om en glad jul i bakgrunnen. Leser dine ord og har ikke mer å si enn at DU UTGJØR EN FORSKJELL! Du bærer dine byrder og letter andres på samme tid. Jeg er rørt av deg.

Lises hjertegleder sa...

Stille tårer renner for alle som lider , verst er det for barn
Men også noen i mitt hjerte,
Når alt håp synes å være ute - skjer uante ting, kanskje ikke som vi har forventet/ men enda bedre!
Ønsker deg en god adventstid , du sprer lys og varme i en kald hverdag med alt det gode du skriver;)
Klem

Anonym sa...

Hvorfor så mye alvor?

Anonym sa...

Nydelig og rørende lesning! Keep up the good work. Vi er her alle av en grunn, hvert enkelt menneske innehar en finesse, en unikhet, og vi har en oppgave som vi med våre talenter og ferdigheter er designet for å utføre. Lykke til videre til deg og alle de du hjelper. Klem fra Ida

Miriam sa...

Gode, gode spireamor! Jeg liker bloggen din, jeg liker deg, blir mer og mer begeistret for bloggeren bak bloggen. Du setter fingeren på noe vi ofte overser. Du er stemmen til de svake, de som sliter, de som er alene. Jeg har så stor respekt for deg. Har sett flere som sier de vil møte deg, få trykket hånden din. Jeg føyer meg i rekken. La oss alle se litt lenger enn vår næreste krets denne julen. Og så må jeg jo si jeg synts det var en rar kommentar over her. Hvorfor så mye alvor? til deg anonyme så synts jeg det er feigt at du er anonym. for det første. der etter synts jeg det er et rart spørsmål for livet er ikke bare lek, moro og overflate. noen trenger å få oss til å våkne opp. kanskje du og trenger det?
Varm klem til deg spirea fra Miriam i vest :-)

Photo-Me-Life med mirakelbaby i magen sa...

Helt forferdelig at det er mange barn som går rundt å har det slik. Det er nesten så jeg ikke skjønner at det er sant? Jeg gjør selvsagt det, det er bare et at jeg klarer ikke å forstå hvordan noen voksne er. Å tenk deg alle de samtalene som aldri blir tatt, hvor mange det er som ikke ringer? Jeg kjenner jeg blir sint og fortvilt av å lese dette. Hvordan kan voksne gjøre sånt? Skulle ønske at alle disse barna ble oppdaget å foreldrene ble tatt for hva de har gjort. At de må stå til ansvar. Det er nok desverre mange flere enn vi tror som har det slik, vi bare ser de ikke :( Ett barn skal ikke gå rundt med slike bekymringer. Mange lider i stillhet.....

Å til den anonyme over her, hvorfor så mye alvor? Fordi vi må åpne øynene for at det skjer mye de fleste av oss ikke er klar over, eller vil tenke på, eller kan tro skjer her i livet. Ergo er det flott at damer som denne bloggeren er med på å sette fokuset på de som ikke tør å snakke. Nettopp fordi de blir avfeid av slike som ikke forstår eller mennesker som er uten empati for andre egentlig ikke bryr seg om disse historiene som skjer hver dag, men som ingen orker å bry seg om!!!!!

ynde sa...

♥♥♥

Anonym sa...

Hei!
En liten pause fra overtidsarbeid på jobb som nettopp "barnefjerner" og ramler innom bloggen din. Takk sier jeg før jeg forsetter :-)
Nina

loftkroken sa...

Tårene miner renner.....såå grusomt de har det :/ uff
Jeg ser en anonym spør "hvorfor så mye alvor".... Det er tøft å lese dette,men dette er realiteten til veldig mange dessverre og vi kan ikke glemme eller overse.Takk for at du er der å prater med de♥ og at du deler dette med oss ♥ Gode Spirea ♥♥
Håper dette blir en vekker til mange i julestresset og et overfladisk liv

Varme klemmer

Katrine - Små og store hverdagsgleder sa...

Du bryr deg om andre, og du viser at alle betyr noe. Alle gjør det. -også mammaen som ikke klarer å ta vare på seg selv og sønnen sin. Dette er julen hvor Norges befolkning i større grad enn ellers er bevisste på at det sitter ensomme mennesker rundt omkring, og forhåpentligvis får flere en hyggeligere julekveld enn tidligere. Likevel må vi bry oss om hverandre på andre dager også. Det er du god til å vise og fortelle om. En avisartikkel vil bidra til ytterligere publisering av dine vakre og berikende ord og innlegg. Jeg heier på deg, alltid! :-)

Monica sa...

♥♥♥

TorilFN sa...

Du skriver rett til hjertet <3
Takk for påminnelsen om å huske på de
som ikke gleder seg over at julen er her.
God klem fra meg :)

Refleksjon på livsvegen sa...

Takk at du deler!!
Takk at du bryr deg!!

Varm Adventsklem ♥

ps: ta vare på deg sjølv også gode Spirea!!

Sissel Lindeman sa...

Takk for alt du giver, spirea. Du varmer oss alle med din omsorg. sier som hun her over, du må også ta vare på deg selv. Sender de varmeste klemmer denne vintertid. Sissel

Med kjæleik til livet sa...

takk for att du deler ---

jo da eg er her - ofte, men ikkje alltid det syns.
Takker for gode ord på bloggen...

vi har kava så mye i fjøsen denne veka - mye som gjekk gale da alt vart så kaldt ...
men i morgen har eg endelig litt fri og kan begynne å kjenne på julefølelsen og savnet etter dei eg har mista så alt for tidlig ...

monikaklemma

Maria sa...

Det som fascinerer meg er at barn i slike vanskelige situasjoner der de er redde for å fortelle og/eller tier for foreldrenes del - de legger merke og finner fram til disse telefonnumrene. Det trengs gode folk i den andre enden av røret som kan ta tak i disse forskremte og usikre menneskene. Takk for at du skriver om denne siden av advent også! Klem!

Blåbærtua sa...

Hei skjønneste deg:)
Eg tenkte nett på det her ein dag at det er fokusert masse på det idylliske,kosen og alt med jula og ein ser glansbilder i blad og magasiner,tenker på alle som ikkje har det godt for det er mange og kanskje me burde få augene opp for at folk har det vondt i jula også og alle har heller ikkje råd til å feire jul.
Me har så lett for å bli opptatt av det matrielle,baking og pynt og kanskje istedenfor å lave med alt burde tenkt på ein som ein veit hadde trengt oppmerksomhet...synest det var så flott å høyre om alle som åpner heimane sine på julafta for ensomme:)
Tusen takk for at du deler og takk for alle fine kommentarer,du er så god og setter kjempestor pris på deg:)
Gode klem fra Lillian

Bratte Bakka sa...

Takk for perspektivet!

Klem!

Venke sa...

hatt lyst å bli følger her en stund. måtte spør dattera mi for hjelp. nå har jeg klart det. ny stolt følger av en bra blogg. venke

Fjordheim sa...

Ja det er vondt at det er så mange barn som ikke gleder seg til jul.
Godt det gikk bra med den lille gutten.
God klem til deg fra meg :)

Malin sa...

Mental Helse og Kirkens SOS har også skrivetjeneste. Greit å vite, for dem som ikke er så snakksalige:)

Jeg kan godt forstå at julen er ekstra ille for dem som har det ille i utgangspunktet...

Camilla sa...

Hei kjære deg....jeg vil bare grine når jeg leser dette....og blir faktisk sint på meg selv som oppi alt "glemmer" atjulen ikke bare er god for alle....når man har vært så heldig å hatt en trygg..god og kjærlig oppvekst så kan man nesten ikke forstå at ikke alle har det sånn.man vil jo så gjerne at alle skal få oppleve det!!
Jeg kan ikke forstå hvor vondt det må være for et lite barn og grue seg til jul...ikke ha noen som bryr seg...ingen fortjener det! For en utrolig jobb du gjør! Det krever mye styrke for å klare noe sånt vil jeg tro!
Og som du sier...det er ikke bare nå i julen mange har det vondt...og det er viktig å ikke glemme dem så fort dette er over....
Men jeg ble også glad når jeg leste at det hadde gått bra med den lille gutten!
Alle barn fortjener kjærlghet og omsorg...og få oppleve ikke bare en god jul.men et godt liv.et trygt liv.
Må bare si for en fantastisk jobb du gjør....! Og tusen takk for at du minner oss alle på dette...at julen er ikke bare god for alle....livet er ikke godt for alle.
Og jeg tar gledelig imot tips om du har noen når det kommer til hvordan man kan hjelpe!
For jeg må ærlig innrømme at jeg tenker at jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe noen...men så stopper det der...jeg vet bare ikke hvor jeg skal begynne...og kan jeg brukes til noe? For noen.?
Ikke bare nå i julen...
Det blir bare så sterkt når man hører det slik...med barnets egne ord.
Og det føles nesten litt feil å styre på med julepynting og kos når man har lest dette...men samtidig så har vi barn som vi vil gi en god og koselig jul...og et godt liv....så det må man jo bare.
Men håper at jeg også en dag kan gjøre noe som betyr noe...for noen...
Du er virkelig et forbilde.:-)
Ønsker deg og dine en fin jul.
Og igjen...takk...
God klem fra Camilla.

Lillekatt sa...

For et ufattelig trist, men samtidig fint innlegg! Fint fordi det får oss til å stoppe opp og tenke. Våre egne problemer - er de egentlig problemer? Vi har det trygt og godt, varmt hjemme og får omsorg og kjærlighet. Jeg skulle ønske jeg kunne ta til meg alle disse små som har det slik!

En varm klem til deg som delte dette med oss!

Stines Hjem - Livet på landet sa...

Nydelig og sørgelig på samme tid...her renner tårene..

Dette innlegget bør spres rundt i det langstrakte land, så vi ikke glemmer å tenke på de som ikke har en fin jul overøst med gaver, kjærlighet og mat....
Uff... tøff jobb du har, selv om det sikkert føles vanvittig meningsfullt også :-)

Kristine sa...

Dette er sterkt. Trist. Vondt. Kjenner jeg får tårer i øynene. Jeg stopper opp og tenker. Og jeg folder hendene, og ber en stille bønn.
Midt oppi all vår glede, er det mange som har det vanskelig. Og i julen kan ting føles ekstra t

Living Four Seasons sa...

Du treffe mitt i blinken! Det er mange som gruer seg, noen ha det vanskelig, mens andre ha det bra men de er filt opp men store forventningene. Det er advent og venter på at ting blir bedre, andre skal bryr seg, gaver, mat... noen av oss kan ikke med alt.

En juleklem til deg,
Vicky

Elena Stiansen sa...

Jeg gleder meg til boken din kommer ut. Når kommer den?
:-) Klemmer i massevis. Elena

Annika Vanja Andersson sa...

Åter igen älskade Spirea.... Mitt hjärta gråter, och jag finner inga ord...Så många krossade hjärtan. Jag vill bara öppna min famn och krama om alla dessa och säga att det finns ett hopp. Låt oss vara vaksamma och be en innerlig bön för dessa små, och om vi möter någon på gatan, så låt vår kärlek flöda.... Herren giver dig kraft och ork, bara vila i Hans famn Spirea. Goe klemmer fra Småland til deg !

Celia sa...

Allt var ni gör för dessa mina minsta bröder, det har gör ni för mig.
Du är välsignad Spirea!

joy sa...

Fant bloggen din gjennom refleksjons på livsvegen. Det er en historie som rører alle hjerter. Gud hører vår bønn og takk for det du gjør.

MittLilleHjerte sa...

For et utrolig trist og virkelig innlegg! Kjenner at jeg må ta en pause her jeg sitter...kunne ønske at alle hadde det like godt akkuart hele tiden..og at jeg kunne hjelpe de som ikke har det..

Så utrolig spennende at du har spansk i blodet da!:)
Jeg kan ikke noe spansk bortsett fra Hola og grasias, he he. Men håper det kommer seg fort etter vi har etablert oss her nede som feriested, hihi!
God helg skjønne deg!
En varm solklem på din vei!:-D
Janne

Hjem og Glede sa...

Kjære Spirea!
Har tenkt såå masse på dette innlegget ... så viktig!
I dag har jeg linket til deg fra bloggen min.
God helg skjønneste du!

Varm klem
Camilla.

Malys krok sa...

Takk for dette! Jeg føler med, og ber for alle dem som gruer seg til jul! Og som må oppleve en slik barndom!Takk også for din hilsen!
-Margit-

rine-mor sa...

Kjære Spirea!!
Takk...igjen. Du "trigget" meg virkelig på dette med frivillig telefonvakt, og dette skal sjekkes mer ut i Januar!!
Synes det er såå flott at du skriver litt om fosterhjem også oppi alt dette. Jeg er fostermor og det BERIKER mitt liv, Og ikke minst resten av min families liv :-)

Klem til deg
Rine-mor

Spirea sa...

Tusen takk for så super tilbakemelding! Fantastisk at du får lyst til å sjekke ut det å være telefonvakt :) Blant de jeg nevner er det, i ditt område, muligheter både hos Barn & Unges kontakt-tlf eller Kirkens SOS ;) (de andre har hovedkontor andre steder) Så vet du det ;) Nydelig at du skal sjekke dette ut! Det trengs alltid flere!
Og at du er fostermor er fantastisk å høre. TAKK for at du har et slikt varmt hjerte <3
Ps. var "innom hos deg" i går, fredag ;) God helg, Rine-mor! klem klem

Spirea sa...

TAKK for alle kommentarer - takk for alt dere deler og for alt dere gir :)
GOD helg alle sammen!! klem klem

Spirea sa...

Tusen takk for din lange, fine kommentar her hos meg <3 Det var godt å lese. Ja, det er sterkt når barna selv forteller. Ingenting er mer hjerteskjærende og vondt. Tro meg, gutten jeg forteller om er en av mange. Dessverre :( Og JA, du kan brukes, og JA, du kan hjelpe. Tro aldri noe annet! :) Og du sier at du ønsker mer enn bare å hjelpe nå i julen...? Det finnes et hav av muligheter og garantert noe som "passer" for deg. Vil du gjøre noe for barn, ungdom, for voksne eller for eldre? Minoriteter? Rusmisbrukere? Fattige? Kanskje har ikke alder noe å si? Noen er fast bestemte på målgruppen de ønsker å gjøre noe for. Du kan sende meg en e-post om du vil...I og med at det finnes så mye man kan gjøre - alt fra matutdeling til å være støttekontakt og til telefonvakt f.eks, så handler det også om å finne noe du selv vil trives med....Jeg har forslag, om du vil :) GOD klem til deg og igjen, takk for tilbakemeldingen, Camilla :)

rine-mor sa...

Oi ..så spennende! Gleder meg til å ta kontakt med dem ;) så hyggelig at du var innom igår...håper du fikk hjelp og et smil ;) God helg til deg og dine Spirea . Ønsker deg Guds rike velsignelse <3
Klem til deg
Rine -mor

Annfrid sa...

Så flott at du taler alle de som gruer seg til jul sin sak. Det er vondt å vite at det er så mange som gruer seg til jul og som hater desember måned. Verden er så urettferdig!!! Du rører ved hjerte. Men det som er så vondt er at jeg kan si at det er vondt å tenke på, men det er så tragisk for alle dem som kjenner på denne redselen og sorgen. Tenk om flere kunne tenkt mer på barna sine enn seg selv. "Kjær Gud send varme og glede inn i livet til alle disse barna og ungdommene"

Du er en engel Spirea

Klem fra Annfrid

Hos oss i Nøkkeldalen sa...

så bra at du minnar oss på den baksida! det setter ting litt i perspektiv... han gutten var heldig som traff deg på telefonen, tenker eg, det gjorde nok veldig bra for han!
så spennande m Dagen-reportasje da! klem

rosaroseblogg sa...

Vet ikke helt hva eg skal skrive, for ord blir litt fattige.. mange tanker etter et så rørende innlegg du har skrevet.. glad for gutten fikk hjelp. Jeg har en jeg er glad i som bor på andre siden av landet, har kjøpt julegave og skal sende den til =Oslo magasinet, håper de kan levere videre.. ikke alle som gleder seg.. men vi kan gjøre vårt for den vi vet, eller møter <3 god adventstid fortsatt til deg! Gøy Dagen vil skrive! Eg abonener, så gleder meg til å lese :D

Fru Usken sa...

så vond lesing. men det er jo sant. det vet vi alle. så trist. jeg vil så gjerne hjelpe men jeg vet ikke hvordan... synes så ufattelig synd på alle barna spesielt som ikke har det godt. så god du er som hjelper og lytter. jeg vet ikke om jeg hadde klart det. jeg tar alt sånn til meg og tar det så tungt.. er ikke så sterk sånn. godt å høre at gutten har fått en trygg plass å være nå iallefall. håper kansje det gir mora det sparke hu trenger for å få hjelp til å komme seg på beina igjen.
nyheten på fredag fikk og "julestemningen" til å synke, det føles så dumt å se på de fulle kakeboksene å pynte å dille når så mange har det så vondt.. helt forferdelig at det skal være sånn.
men alikevel så må vi jo fortsette, det hjelper ikke å gå ned i kjelleren. julen kommer enten vi vil eller ikke.
huff hørtes vel superdeprimert ut nå jeg, heheh, jeg er ikke det altså, men jeg tar ting tungt da, men koser meg jo og med å glede de fire barna jeg har i mitt liv. de fortjener det.
klem fra june

Anonym sa...

Det er en stund siden jeg har kommentert her hos deg nå, men jeg er stadig innom det skal du vite :)
Dette innlegget gjør vondt Spirea. Virkeligheten for så alt for mange gjør vondt. Takk for at du skriver. Takk for at du er så ærlig, tar opp disse tingene, setter ord på dem. Nå, og resten av året. Du betyr en forskjell, en stor forskjell!
Jeg kjenner jeg sitter igjen og har bare mer dårlig samvittighet for at jeg gruer meg til jul. Jeg gir meg selv mindre lov. Hva er mitt oppi alt det vonde som mange er i. Jeg som har så utrolig mye godt å komme hjem til, så mye å være takknemlig for. For det du beskriver, slik skal det ikke være. En skulle fått være foruten det. Kanskje jeg en dag, når jeg har mer og gi og situasjonen litt annerledes, får muligheten til å hjelpe. Kunne forstå litt, og hjelpe. Jeg håper det, og ønsker det.
Jeg velger å ikke skrive navnet mitt i dag. Det er litt for sårbart. Men jeg tror du forstår.

Du er spesiell Spirea! Takk for deg, og takk for denne bloggen! Jeg beundrer deg for det du gjør, den forskjellen du betyr for meg og andre. Takk :)

Mita Interiør sa...

Veit du, eg kan ikkje anna enn å beundre deg til skyene! Du er så flink, flink til å bry deg om andre, sjølv om har det tøft sjølv. Fantastisk at du jobbar som frivillig telefonvakt, du har hjelpt så mange ved å prate med dei. Eg kan godt tenkje med at du er kjempetrygg og god å snakke med! :)

Eg blir så rørt, og lei meg over det du skriv. Du skriv det jammen godt. Utruleg trist at det skal vere slik. Eg tenkjer ofte på det, dei andre som ikkje har det så bra, det er nok flerie av dei enn eg trur.
Du gjer ein stor forskjell og hjelp noken av dei. Du er ein engel! :)
Det er godt å høyre at alt gjekk bra med guten. Kunne ynskje alle kunne fått like god hjelp som han.

Eg merkar at kvardagen vår er så glitrande og fin utad. Oppdateringsstatus og bilder på facebook inneheld "alltid" den glade, fine sida. Ofte er det også sånn på ein blogg eller liknade. Eg merkar det er slik for meg sjølv i alle fall. Og stundom får eg dårleg samvittighet for det. Er det slik at ingen skal vite at me til tider har ein vanskeleg kvardag?,- spør eg meg sjølv. Det er i alle fall ikkje det som er realiteten.

Du er flink å setje ord på det som også kan vere vanskeleg og tabu. Det set eg pris på, sårleg fordi eg har ein "rosa-blogg" sjølv. Takk for at du skriv så fint, og får oss alle til å tenkje oss om i kvardagen. Me kan nok alle tenkje litt mindre på oss sjølve og meir på andre. Farmora di har heilt rett. :)

Takk igjen, du er eit fint menneske. God førjulstid til deg.

Liv Hege sa...

Noe så trist... Jeg skjønner at du har en utrolig innsikt - og at du har møtt utrolig mange skjebner. Du er helt spesiell, og det er lett å skjønne at du har enormt mange følgere på bloggen din...
Tusen takk for at du deler at du gir oss andre påminnelser og ord til ettertanke - igjen og igjen...
God klem fra meg

Elisabeth sa...

du har en fantastisk personlighet !
den frivillige jobben du gjør er helt utrolig, og det står stor respekt av!
Du ble satt på denne jord for noe stort, du vil bety mye mer for mange enn hva du noengang vil ane.
tårene triller og jeg tenker over at livet mitt er egentlig helt topp!
hva kan JEG gjøre for å bidra mer er min neste tanke...

Jill c",) sa...