søndag 4. november 2012

Frihets-røvere


Så falt jeg igjen. Enda en gang, rett på trynet. Og denne gangen gjorde det virkelig vondt. Tror jeg....Jeg er faktisk ikke helt sikker, derfor blir jeg liggende og kjenne etter. Lytter til alle nedlatende ord jeg sier til meg selv - og kjenner på smerten over at noen tråkker på meg mens jeg ligger nede. Igjen...

Hva skjedde? Jeg tenkte vel noe jeg ikke "burde" ha tenkt, sa noe jeg ikke "skulle" ha sagt. Jeg snublet i mine egne feiltrinn, og ramlet omkull. I stedet for nåde, vises oppgitthet, irritasjon og sinne over fallet mitt. Og mens jeg lurer på om jeg er enig, i at det jeg sa var for galt, for tullete, for useriøst eller for ukorrekt, kommer følelsen av å være mislykket. Så jeg rekker ut en hånd, sier unnskyld - igjen og igjen og igjen - og forstår så vidt, at jeg faktisk unnskylder alt som er meg. Og det som skjer er at jeg igjen blir tråkket på. En gang til. Og enda en. Helt til frihets-røveren har knust alt det som faktisk er meg...

Vi er år tilbake i tid. Slik var livet mitt en periode. Jeg ble konstant tråkket på, og endte opp med å se på meg selv som mislykket og verdiløs. I dag er livet totalt annerledes. Jeg er satt fri.
Men noen ganger skjer det noe som gjør at jeg får  et flashback, og settes tilbake til gamle tider. Nylig var det en som mente jeg ikke skulle være slik jeg er,  jeg burde legge bånd på meg, begrense meg, ikke være så fri. En frihets-røver. Ordene som ble sagt var harde, avvisende, oppgitte...

Hvor viktig er det for deg at du til enhver tid sier de korrekte tingene, gjør det som ser bra ut utad eller  ikke skiller deg ut? Hvor viktig er det å være formell, upersonlig eller overfladisk? Hvor viktig er det å kunne snakke ekstremt godt om været eller aller helst vite noe spennende om andre mennesker? Hvor viktig er det å legge bånd på seg, ikke gi av ditt innerste, men vise deg fra din beste side - alltid? 

For mange er dette svært viktig. For meg er det overhode ikke viktig. Ikke nå lenger. Jeg ser på det kun som frihets-berøvende. Men noen ganger ramler man overende, og det eneste rette å gjøre er å be om tilgivelse, fordi du faktisk såret noen. Andre ganger vil det være mennesker rundt deg, som påstår at du er den som tabber deg ut - igjen og igjen. Slike mennesker begrenser deg, bevisst eller ubevisst. Frihets-røvere. La deg ikke begrense av omgivelsene! Blir du begrenset av noen rundt deg, så frigjør deg fra dem. For du skal få være deg - den du er, fullt og helt. Jeg har sett så altfor mange forknytte mennesker, og jeg har selv vært der. Når jeg i dag møter  mennesker som ønsker å binde meg, stritter det i mot. Jeg tar avstand. For jeg vet at jeg er skapt til et liv i frihet, ikke et liv i lenker. Jeg vet at Gud ønsker å se meg blomstre, ikke visne. Det samme ønsker han for deg!

Mange mennesker går rundt og er bundet. Det kan handle om alt fra psykisk sykdom, til en nedlatende ektefelle, venn, forelder, sjef... Dersom mennesker prøver å styre deg, bør man selv prøve å styre unna.. Jeg gjør det. For jeg har lært hva det gjør med meg å bli bundet. DU er et menneske fullt av ressurser, flotte egenskaper og iboende muligheter. La ingen få være en frihets-røver overfor deg, la ingen begrense det unike, flotte mennesket som du er. For du er et mesterverk - og man man tråkker ikke på mesterverk, gjør man vel?

I dag hviler jeg i Guds nåde og kjærlighet. I dag takker jeg min Gud for at han har satt meg fri. Og jeg takker for at jeg vet han både kan og vil gjøre det samme for deg. For det er til frihet han har skapt oss, slik at du kan være deg - og jeg kan være meg, fullt og helt, uten lenker - fullt og helt, uten at frihets-røverne får tråkke på de mesterverk vi faktisk er.....

                                                                    Klem,
post signature





61 kommentarer:

Aslak sa...

Wow! Sterk innlegg. Takk for din ærlighet og for sanne ord. Aslak

Silje Didriksen sa...

Kjenner meg igjen dessverre. Måtte tørke noen tårer her nå for det du skriver går til hjertet mitt. Har blitt snakket mye nedlatende til. Det har vært vondt. Men det er godt du minner om at vi må styre unna. Fantastisk innlegg. Tøft og veldig modig av deg å skrive dette. Varme klemmer din vei

Anonym sa...

applauderer!!

Linn sa...

Som jeg skulle ha sagt det selv:)
Alle må prøve og være seg selv, ikke la folk tråkke på dem, det er som du sier vi er alle unike mennesker:):) Du er så flink til og uttrykke deg, du sier det alle mener men kanskje ikke tør og si:):) Takk:)
Klem til deg:)

Miriam sa...

Kjære Spirea, tusen takk for at du så åpent deler fra livet ditt. Tusen takk for at du setter ord på ting som er vanskelige. Jeg tror mange syns det er "lettest" å være litt sånn "vær og vind". For å slippe noen inn på seg krever så veldig mye. Og har man vært ute for slike frihetsrøvere, så mister man jo piffen. Bra skrevet. Klem fra Miriam

Anonym sa...

MittLilleHjerte sa...

Kjære Spirea:)
Du skriver så fint!:) Og jeg blir så "fanget" og revet med i dine innlegg:)
Tusen takk for at du deler:)
Klemmer i fleng

Nadine sa...

I am in awe! Love the way you tell your story. You tell, without telling too much. Love it. God bless you for sharing! Loads of hugs here from southern Africa

Rikke Løw sa...

Takk for at du skrev nettopp dette innlegget!!

Hos oss i Nøkkeldalen sa...

takk, kjære deg! :)

Stine Kamilla og Jarmo sa...

Takk for alt det du deler! Det er så fint å lese hvordan du tenker og setter ord på ting, rett fra hjertet. Den som gir skal få :) Gud velsigne deg rikelig!

Anonym sa...

Mine tårer rant litt nå.Forstår du må ha hatt det tøft.god god Klem til deg for alt du er!og for alt du gir!

Kort og Søm sa...

Fint skrevet.
Jeg er ikke et A4 menneske, og det er mange, mange år siden jeg sluttet med å la det andre tenkte om meg og mitt styre...
Nei, ingen skal tråkke på et mesterverk.
God søndag til deg,
klem Fredrikke :O)

Gunnlaug Himle sa...

Kjære Spirea!
Takk for det du skriver. Det gjør veldig inntrykk.

Sonja sa...

Alt jeg har å si er: fy søren så tøff du er! Tar av meg hatten!!

Maria sa...

Herlig befriende å lese! Og jeg er så enig!
Jeg jobber enda mye med å være meg selv, men jeg er heldigvis på rett vei..og jeg tok noen ekstra store skritt på den veien på "Hjertefokus" i sommer. Jeg innså at jeg bare har vært en skygge av meg selv, jeg har ikke fått blomstret slik det var ment at jeg skulle.
Takk for nydelige ord, dette innlegget skal jeg lese igjen flere ganger!
Klem fra meg

Tina sa...

Vil bare fortelle deg at dette gjprde inntrykk på meg. Det er alt for ofte slik du beskriver.
Og slik skal det ikke være. Takk, Spirea. Takk,for at DU våger. :-)) Klemmer fra Tina

Blåbærtua sa...

Så utruligt sterkt og rørendes innlegg skjønne deg:)eg er ofte ein person som viser litt for lett med kroppspråket til tider og klarer ikkje ta på meg ei maske sjølv om eg av og til kunne tenkt meg det,eg har slutta å bry meg om kva andre synest,eg er meg sjølv både på godt og vondt så får det stå til,eg orker ikkje å være bundet av kva andre folk seier og meiner,nei eg vil være Fri til å sei og meine og oppføre meg som eg vil,altså eg oppføre meg fint,hihi:)eg har blitt tråkka så masse på oppover men det lar eg ingen få lov til lenger,då seier eg ifra og det gjorde eg aldri før,det var som masse stikk som eg ikkje hadde noko vern mot..sa ingen ting..
Fine kveld til deg!
Klem fra Lillian

Malin sa...

Takk for nok et fint innlegg Spirea. Og nok en gang treffer du meg.
Ønsker deg en fin uke! Lykke til med studier og eksamen:)

Malys krok sa...

var innom her og leste, men fikk ikke skrevet. Tusen takk for hyggelig hilsen! Jeg er litt lei meg for tiden, så dine ord gjorde meg godt! Det du skriver her er både trist og godt på samme tid! Jeg er virkelig glad for at du er "satt fri", den friheten du viser til er ekte frihet! Det er alltid fint å lese det du skriver! Du er ung, men har uendelig mye livserfaring, virker det som, både på godt og vondt. Også jeg har hatt mitt. Takk, og så ønsker jeg deg en god natt, og en fin ny uke! -Margit-

Monica sa...

Hei på deg Spirea.
Titter innom for å ønske deg en god ny uke, og tusen takk for dine skjønne kommentarer og nydelige, tankevekkende innlegg!
Smil, klem og varme tanker fra Monica

Camilla sin verden sa...

Åhhh jeg vet ikke om noen som skriver så bra som deg, fantastisk at du skriver om så vannskelige ting som jeg tror mange kjenner seg igjen i...jeg gjør værtfall det :)

Ha en fin kveld :)

Klem fra Camilla

Katarina Eidsvåg sa...

<3 <3 <3 LOVE <3 <3 <3

Ingeborg sa...

Kjenner meg igjen, men er kommet videre, stort sett. Men denne følelsen at det er min skyld, min feil, jeg som må si ynnskyld, den er vond.
Enda et tankevekkende innlegg fra deg:)

Ønsker deg ei fin ny uke.

TorilFN sa...

Du er tøff Spirea, og kul!! :)
Liker at du er så direkte. Takk for
ord vi alle trenger å høre!! :)
Ha en herlig ny uke! klem til deg!

Livets små øyeblikk sa...

Utrolig sterkt å lese Spirea, du er så flink med ord og jeg blir sittende tankefull igjen hver gang.
Det er mennesklig å feile, man må tilgi både andre og seg selv for å komme videre og det er ikke alltid like enkelt. I alle fall ikke når man føler at egne meninger ikke betyr noe, når noen har behandlet en slik at det blir sannheten. Jeg er glad for å lese at du har blitt satt fri, det er en god følelse:)

Ønsker deg en god kveld og ei deilig ny uke,
lykke til med lesing og en varm klem fra meg:)

Refleksjon på livsvegen sa...

Takk at du deler, igjen!
Takk at du er den du er!
Og at du er her, i bloggverda!
Vi treng deg!

Måtte di veke verte god :-)

maren sofie sa...

Som allti noe som treffer meg. Syntest du deler så mye strekt! Du r modig! Håper du vil fortsette å skrive om ting som er litt vansklie. Takk ska du ha spirea. Klemmer fra maren

Sonja sa...

Så godt du skriver om alvorlige tema. Du har en usedvanlig evne til dette. Også liker jeg kombinasjonen av historier om barna dine.alvorlige tema og de store oppmuntringer du kommer med. Elsker bloggen din,enda jegsliter litt m å tro. Takk skal du ha. Ønsker deg en flott uke! Sonja

Sonja sa...

Ops!jeg må være helt fjern. Skrev jo en kommentar her i går også ;-)

Ingar sa...

Joda, dette kjente vi igjen! Frihets-røverne i aksjon med nedlatenhet, arroganse, hersketeknikk, "du måkke komme her og komme her". Jeg mistenker dem selv for å være egosentrerte fasadepussere med dårlig selvbilde! Dette kan være en skikkelig "killer" i både arbeidsmiljø og sosiale sammenhenger og går typisk mest ut over de åpne, spontane, følsomme, glade og sosiale personene som ikke klarer å parere angrepet når det kommer. Nettopp disse herlige folkene blant oss som skaper så mye liv og glede.

Godt skrevet, Spirea! Viktig tema, ikke minst i ungdomsmiljøer hvor livserfaringen til den enkelte er begrenset.

Lykke til videre med eksamen og en travel hverdag!

amo sin blogg sa...

Tankevekkande og fint innlegg.
Du er fantastisk til å skrive.

Ynskjer deg gode dagar !
Varm klem frå Anne-Mari

Sissel Lindeman sa...

Dette kenner jeg meg igjen i. For meget rett og slett. Jeg tenker at vi alle kan komme ut for slike frihetsrøvere i løbet av livet. Enten det er på jobb, i et bestemt miljø eller blandt våre egne. Dessuten finnes det dem som liker å trampe på noen for å selv fremeve seg. Man begrenser noen, og dermed kommer man selv høyere opp. Jeg liker det ikke!
Syns dette var nok et innlegg til eftertanke og jeg skal ta det med mig videre til en venninde jeg ved sliter med dette i en relasjon. Takk Spirea. Riktig god uge ønskes dig. Varme klemmer, Sissel

Fredrik sa...

Spikern på hodet! Flott! :^) Fredrik

Anonym sa...

Flott skrevet! Liv Kristine. Arendal.

Katrine sa...

Frihetsrøvere - ikke bra, men en god beskrivelse av fenomenet. Jeg tror ikke jeg har tenkt over dette så nøye før, men jeg er enig. Jeg er selv min største frihetsberøver, fremdeles, men mye mindre og bedre. Mennesker som gir negativ energi eller er fullstendig energioppslukende prøver jeg å unngå eller velge bort. Du er et flott forbilde både for meg og alle andre. Det beste er å være seg selv helt ut - fra øverst til nederst, innerst til ytterst og leve i harmoni med det. Ja, det tenker jeg, og prøver - det gjør nok de fleste. - og frihetsrøverne de kvitter vi oss med på veien. Menneske som er slemme med deg vil jeg knipse på nesa og få til å forsvinne i sitt eget støv. Du er bra.

Takk igjen for det du deler med meg i mitt lille nettunivers. Tusen takk for fine ord. -og ja, Downton Abbey var bare sørgelig trist og tårevåt i går. Fine Sybil. Fin serie, vanligvis. Listen over gleder er bra. Jeg liker den, og jeg er veldig glad for at den ble nokså lang etter en tåkete periode.

Jeg håper hjemmeeksamen du hadde for en liten stund siden ble gjennomført og at du ble temmelig fornøyd. Jeg håper studiene er litt gøy, og ikke bare pes. Jeg ønsker deg en uke full av muligheter, litt solskinn, fine stunder og gode barneklemmer. :-)




salige lavendel sa...

Ja, det finnes mange frihetsrøvere. Synd du har hatt noen i ditt eget liv, det gjør nok at du har tygget og tenkt litt mer på emnet enn de fleste. Jeg er glad for at jeg ikke har noen frihetsrøvere i min nære vennekrets, men jeg kjenner likevel til typen...Frihet er ingen liten ting å stjele fra et menneske. Ofte er vel frihetsberøverne noen som sliter med sitt eget selvbilde og mangler selvinnsikt?? Det er i allefall godt å omgi seg med tolerante mennesker, det får en til å blomstre og utvikle seg videre som menneske, og det fortjener alle. Tusen takk for koselig hilsen hos meg i dag også =) Nummer-etikettene var ikke ment som adventspynt, jeg har bare litt sansen for tall og bokstaver i interiøret. Ønsker deg en fin mandags kveld! Jeg skal bake litt, for min kjære jobber sent i dag, og da er det så koselig å overraske med litt ekstra kveldskos.

Hjem og Glede sa...

Å hei Spirea....
Først må jeg bare få si at jeg ble både kry og glad da du hadde vært innom hos meg....og tusen takk for så flotte ord....varmer skal du vite!
Så til ditt innlegg her....Wow du skriver jo helt fantastisk,jammen er det vanskelig å bryte med noen som du vet inderst inne ikke gir deg noe,bare tapper deg for krefter...
Jeg er en veldig positiv person som veldig mange vil ha en bit av fordi "jeg alltid er glad".....
Men hvem sitter igjen såret,med dårlig samvittighet for bare å være snill....jo,det er jo meg det da....
Tror vi jenter er nesten født med dårlig samvittighet jeg!
Så startet "snille Camilla" å gi beskjed.....og det var IKKE pop...
Men heldigvis bruker jeg nå (prøver) tiden på de som "gir" meg noe tilbake og det er så godt.....Før sa munnen ja og magen nei...nå tenker jeg meg om og svarer med magen...hi,hi.
Lett å se hvem som er mine ekte venner da,for de blir ikke sur og skuffet om man sier nei.

Ha en skjønn mandag og takk for at du blogger!
God klem
Camilla.

Elena Stiansen sa...

Hei Spirea! Vett du no? detta har jeg tenkt MYE på, og det stakk da jeg leste meg nedover innlegget ditt!! Hva har du opplevd tro, det føles vondt å lese dette, for jeg får sånn medynk for deg. Jeg har en venninne som har levt i et voldelig forhold i en del år. Hun ble fri i fjor og er allerede på vei til å bli seg selv igjen. Eksen hennes var en frihetsrøver med stor F. Jeg syns det er vanskelig å tilgi, det skal jeg innrømme. Hvordan klarer man tilgi dem som har begått sterke, sterke overtramp egentlig?
Jeg er så glad du skriver om de tingene som de færreste skriver om. Takk og atter takk, hilsen Elena

Elena Stiansen sa...

PS: Så lurte jeg på om jeg får lov å låne innlegget "jeg sier opp" til et morgenmøte på nav sosial? jeg er jurist og jobber som fagleder der. Håper jeg får lov, det var et svært oppvekkende innlegg.

Spirea sa...

Så koselig at du vil det - og at du spør! Selvsagt kan du få låne det :)
Ha et flott morgenmøte - og jeg håper jobbhverdagen din er god :) mange klemmer

Spirea sa...

Tusen takk for alle fine og gjennomtenkte kommentarer. Det varmer mer enn dere vet :) Jeg er klar over at dette ikke er et tema som treffer "hvermannsen" - og det var heller ikke meningen - men jeg syns likevel det er et viktig tema. Et av mange som jeg brenner for...
Ønsker dere alle en god uke videre! klem

Spirea sa...

Takk for at du delte dette. Gjør meg vondt å høre om din venninne. Utrolig gla for å høre at hun, tross alt, har blitt fri fra dette. Jeg vet ikke om det spørsmålet du stiller, er rettet til meg - eller om det er dine tanker du skriver ut...Men jeg vil fortelle deg en ting. Det er IKKE lett å tilgi en som har begått store overtramp. Et par ganger i livet har jeg kapitulert på det området og bare gitt det over til Gud. Jeg har sagt "du får tilgi for meg, for jeg klarer det ikke" - og det har vært godt nok for meg. Om det fungerer for andre, vet jeg ikke - jeg vet ikke en gang om du er troende...men noen ganger tror jeg vi må bare "gi det over" og ikke slite oss i hjel over å "måtte" tilgi...
Takk igjen for ordene dine, Elena. Klem, Spirea

Jesus er svaret! sa...

Inspirerende. Nydelig å høre at du har forstått hva frihet handler om kjære spirea!

salige lavendel sa...

Hihi, bra du forstod det, følte bare for å si det. Og takk for ønsket om en fin kveld. Jeg fikk bakt som planlagt og kaka ble så god at jeg må legge den ut på bloggen etterpå. Noe MÅ bare deles =) Det er en Nigella Lawson kake,og hun har mange supergode oppskrifter som jeg har veldig sansen for. Anbefaler denne hvis du er sjokoman som meg...

Anita sa...

Du skriver så bra. Om dette med å være et helt menneske. Eller et i biter.

Men akkurat det du skriver om her er litt vanskelig. For jeg hadde bestemt meg for å være ærlig. Tål meg eller ikke. La meg være den jeg er. Jeg hadde ikke lyst til å ta på meg noen maske. Jeg hadde lyst til å vise følelsene mine. For det var aldri lov da jeg var barn. Så jeg var ærlig. Når venninnen min spurte hvordan det gikk, kunne jeg fortelle at det ikke gikk så greit. Jeg kunne fortelle om oppturene og nedturene. Om dårlige dager og gode dager. Jeg lot masken falle. Var meg selv.
Og selv om hun ikke skjønte så mye av det, så var hun tilsynelatende interessert.

Helt frem til idag. Idag fortalte hun at hun ble for påvirket av meg og mitt humør. At hun trengte en pause. Om vi kunne snakke om alt mulig annet. Bare ikke om sykdommen min. Joda, klart vi kan. Jeg kan ta på meg masken min jeg. Late som. Være den glade meg alltid. Men det er jo ikke meg. Late som alt er greit. Men det er jo ikke det.

Jeg føler meg presset. Klemt mellom barken og veden. Jeg er jo så glad i henne. Vil holde på henne. Men til enhver pris? Jeg vet ikke. Hun vil egentlig ikke ha den riktige meg. Hun liker den glade. Er det ok da? Er det greit å gå på akkord med seg selv for at en annen skal ha det bedre med seg selv. Jeg er usikker.
Det er vel noe i setningen fra Marilyn Monroe: Hvis du ikke tåler meg på mitt verste fortjener du meg ikke på mitt beste.

Det blir litt frihetsrøveri dette føler jeg. Ikke bra.

Kristin sa...

Spirea, du treffer hjerteroten, igjen og igjen. Takk for gode ord som åpner øynene mine! Du er verdsatt.
Gud velsigne deg og dine, vær fri! Klemmer :)

Anonym sa...

Fant et annet av dine innlegg på verdidebatt.no og sitter nå og leser det ene etter det andre her. Ny blogg for meg, og jeg er overveldet over alt du tar opp. Respekt! Det ene ordet uttrykker alt.
Håper du aldri slutter å skrive, for vi trenger slike som deg. Litt motstrømt, litt motevekt til alt det overfladiske, overlykkelige. Takk.

Lykkemisjonen sa...

Å, så nydelig innlegg- tusen takk for at du deler så vakre ord!:):)

Fjordheim sa...

Et flott og viktig innlegg.
Du er tøff som deler så mye av deg selv.
Ønsker deg en velsignet god uke :)
Klem fra meg :)

Anonym sa...

Er ei av dine bloggvenner som nå velger å gå anonym. Tørker ennå tårer, for det avsnittet om "hvor viktig er det for deg ...", det stakk. Gigantisk. Det er sånn jeg er. Overfladisk, opptatt av det ytre, fasaden og ingen slipper inn på meg. Jeg ble så lei meg nå, for du traff meg så innmari. Jeg må jobbe med meg selv trur jeg. Skulle gitt deg en solid klem for alle de gangene du har åpna øya på meg. hjerteklem<3

Maria sa...

Ah, dette innlegget rørte meg veldig! Jeg har en tanke om et innlegg jeg selv vil skrive, men er usikker på hvordan jeg skal begynne. Men det kommer. Må bare få tankene på rett spor, og ordene formulert slik jeg ønsker dem.

Beate sa...

Sterkt! Igjen!
Dette avsnittet: "Hva skjedde? Jeg tenkte vel noe jeg ikke "burde" ha tenkt, sa noe jeg ikke "skulle" ha sagt. Jeg snublet i mine egne feiltrinn, og ramlet omkull. I stedet for nåde, vises oppgitthet, irritasjon og sinne over fallet mitt. Og mens jeg lurer på om jeg er enig, i at det jeg sa var for galt, for tullete, for useriøst eller for ukorrekt, kommer følelsen av å være mislykket. Så jeg rekker ut en hånd, sier unnskyld - igjen og igjen og igjen - og forstår så vidt, at jeg faktisk unnskylder alt som er meg. Og det som skjer er at jeg igjen blir tråkket på. En gang til. Og enda en. Helt til frihets-røveren har knust alt det som faktisk er meg..." traff meg rett i magen. Jeg er nok ofte min egen frihet-røver. Jeg jobber med saken og prøver å minne meg selv på å tenke en gang til før jeg godtar tanken om at det er min feil..
*klem* takk for alt du deler, og for de gode ordene du legger igjen inne hos meg <3

Frøken Fryd sa...

Egentlig så bryr eg meg mest om kva dei eg bryr meg om synest og meiner om meg. Det har nok litt med alder å gjera. Og av og til kjem paranoiaen sigande. Dei synest sikkert eg er teit, ikkje god nok, ikkje fin nok, ikkje klok nok. Men det gjeld å rista det av seg, slike tankar gjer ingen betre, berre usikre. Merker også at korleis eg taklar ulike situasjonar har veldig mykje med energi nivået mitt. No har eg det bra, eg føler at eg har god energi på tanken. Det at ein anonym la inn kommentaren: "jaja... hver sin smak..." på eit av innlegga mine kunne tidligare gitt meg usikkerhet og falma lysten til å blogga, medan eg no berre flirte, mest litt henrykt og viste kommentaren til Herr Fryd og sa: "eg er blitt populær".

Når det er sagt, når eg er på jobb likar eg å vera litt perfekt. At det eg presenterer til kunde er veldig bra, at eg verkar trygg, systematisk og sikker. Men det er slett ikkje sikkert at eg har det slik på innside...

Klem til kloke fine Spirea, kanskje me skal ta ein date på Landstil ein gong ;-) Møtes på midten?

Helene Marguerite sa...

Ja,,,den Sonen gör fri,han är verkligen fri!!!
Vi är inte människors trälar...
AMEN,HALLELUJA,TACK och LOV!!!
KRAAAM till dig,fina Spirea!!!

ynde sa...

Kjære deg Spirea ♥ det du skriv kan nok dei fleste kjenna seg igjen i, nokon meir og nokon mindre. Eg har også brukt alt for mykje tid på å la andre personar og situasjonar oppta tid og krefter. Men det er godt å bli eldre og la livserfaringa siga inn;) Eg har hatt veldig god nytte av å lesa ei bok som heiter "Energityver- i familien, i relasjoner og på jobben" av Ingalill Roos. Mykje falt på plass for meg då! Heia deg Spirea, du inspirerer ☺ ønsker deg ein fin dag, klem Kjersti

rosaroseblogg sa...

Tuusen tak for disse sanne og gode ordene :) trengte de i dag <3 klem Lisbeth

oppsummert sa...

Så lenge vi lever i samspill med andre vil deres tilbakemeldinger bety noe for oss. Det er fordelen med å bli voksen - vi kan velge hvilke relasjoner vi vil vedlikeholde og hvilke vi vil la dø ut.

Det ER ikke lett å stenge ute påvirkninger vi ikke ønsker. Noen av dem legger seg som lag utenpå oss og trenger seg inn som små spirer som vokser feil vei.

Det er godt å høre at du har kommet en lang vei med deg selv. Jeg har også det, men jeg tror aldri vi kommer dit at vi er upåvirket av andres tilbakemeldinger. Vi er bare mennesker!

Ønsker deg gode dager, spirea!

ralfefarfars paradis sa...

Dette er så viktig!! Jeg har også opplevd noe lignende da jeg var student(ikke bare da selvsagt-men en hadde en veldig tydelig opplevelse da-vedkommende lærer sa bare en setning- men det var nok..) først så tenker man jo at det er greit- men etterpå så kjenner man virkelig at det ikke er det- det ble masse bråk men jeg lærte mye- og det skjer hele tiden at det er noen som vet best desverre..og som tilsynelatende kjenner deg bedre enn du gjør selv. Jeg er kjempeglad for at du skriver om dette- for det er bare så viktig at vi er klar over det. Har du lest det farlige maktmennesket av Edin Løvås? Desverre er det mange som aldri kommer seg bort- som ikke tror det fins andre veier enn den de går på akkurat nå. Stor klem til dag som alltid gir meg noe å reflektere over;)

Spirea sa...

Leit å lese dette, kjære deg. Og ja, det er frihetsrøveri...du må få være deg, med alt du er og har. Du må få snakke når du trenger det, og få lov til å være slik du er - 100% og hele tiden. Jeg syns Marilyn Monroe sier det fint jeg...
Jeg er lei for å høre at du opplevde dette..jeg håper dere kan snakke godt sammen om dette, eller at du finner ut av veien videre. La ingen ta fra deg din frihet.
God klem til deg <3

tine81 sa...

Tusen takk for en utrolig sterk bloggopplevelse. Du har en helt spesiell Gudegave til å formidle viktige emner. Det er sjeldent å lese noe som treffer en så inderlig med kraft. Stå på! Fra nå vil jeg innom bloggen din fordi du refererer til Guds kraft og fordi du er en åpen, reflektert og et hjertemenneske:-)