tirsdag 11. september 2012

Mørkredd i lyset

For en tid siden leste jeg et blogginnlegg om "å leve som man lærer". Om hvordan man bygger en sterk karakter når handling og ord går hånd i hånd. Det fikk meg til å gå i dybden på meg selv, og tenke nøye gjennom hvordan jeg selv lever. Kan jeg stå inne for alt jeg skriver? Lever jeg livet slik jeg oppfordrer og utfordrer andre til? Mitt svar ble ja!....og nei.

Jeg har mange ganger skrevet om å gi alt over til Gud. Alt vi frykter, er redd for, alle bekymringer og vanskeligheter. Gjør jeg det? Ja, stort sett - men jeg misser fullstendig på et område. Frykt. Jeg sier til fryktsomme mennesker at det står "frykt ikke" i Bibelen hele 365 ganger - nettopp av den grunn at Gud ikke ønsker at vi skal frykte en eneste dag. Men klarer jeg selv å la det være? 

I går ettermiddag var jeg ute og gikk meg en tur. Jeg elsker å gå turer, aller helst nær sjøen - men denne gang bestemte jeg meg for å gå i lysløypen. Mannen min sa da til meg at "I dag kan du prøve å overvinne frykten din. Kanskje du kan gå inn den stien du ikke liker...". Jeg sa jeg skulle tenke på det underveis, og glad for støtten ruslet jeg ut. Det var enda lyst...

Jeg tviholdt på mobilen min da jeg passerte det siste huset på min vei. Etter det var det bare skog. En fugleflokk suste over hodet mitt, og i min panikk, krøket jeg meg sammen mot bakken og holdt meg over hodet. Hadde jeg sett fuglene komme og forstått at suset kom fra dem, hadde jeg nok heller løftet blikket og smilt. Tror du meg ikke? Sannheten er at jeg er mørkredd  - også i lyset.

Livet gir oss noen ganger skader. De aller fleste kan leges. Hos meg er nesten alt leget, men noen "senskader" har jeg dessverre enda. Dette er en av dem. Frykten henger i meg og tar tak i meg så altfor, altfor lett.

Da jeg gikk der og virret med hodet - og hoppet høyt av lyder jeg syns jeg hørte, kjente jeg at en sang kom til meg. En barnesang som jeg pleide å nynne da jeg gikk til skolen som liten. Den gang gikk jeg også gjennom liten skog, og hver gang nynnet jeg følgende sang: "Jeg har en engel som følger meg - en engel som følger meg hver dag...Om jeg sitter eller står, om jeg springer eller går, jeg har en engel som følger meg". En ro senket seg i meg. I noen minutter. Så tok jeg beina fatt - og løp hjem. Enda var det ikke mørkt da jeg var hjemme. Det var så vidt begynt å skumre.

Har du noe i livet ditt som ikke har gitt helt slipp på enda? Har du noe du så gjerne skulle ønske du klarte å bli fri fra, bli ferdig med eller komme deg gjennom? - og kanskje sier du til og med til dem rundt deg at "dette går så bra - dette fikser du!"  - mens du selv vet hvor tøft det er å fikse nettopp det?

Sånn har jeg det. Jeg sier "frykt ikke" - men jeg frykter. Likevel vet jeg med fornuften min - og ut fra erfaring, at det stort sett går bra. Men jeg klarte ikke gå inn på stien. Kanskje jeg klarer det neste gang. Kanskje skal jeg bare la det være. Eller kanskje trenger jeg en som holder hånden min mens jeg sakte, men sikkert våger å slippe taket.

Gud sier vi ikke skal leve i frykt. Og har Han sagt det, ja, så skal jeg gjøre en innsats. Også vet jeg at  når vi går gjennom kjipe ting i livet, så oppleves det ofte mørkt - og skremmende. Vi ser ikke alltid klart, vi vet ikke alltid hvor vi skal gå, vi famler og vi ramler. Men når jeg tenker tilbake på mine mørkeste stunder - så vet jeg også at Gud har vært der. Midt i mørket.
Og Han har vist meg at i mørket kan det skjule seg skatter - for i mørket har hender blitt rukket mot meg, i mørket har jeg hørt Guds stemme, i mørket har jeg sett stjernene - og i mørket blir lys forsterket, slik at jeg har kunnet skimte en vei å gå, slik at jeg har klart å reise meg igjen og slik at jeg har forstått at Gud, - Han har en plan  - for ditt og mitt liv - om å drive mørket vekk.

                                                              Klem,
post signature




42 kommentarer:

katarina eidsvåg sa...

Du er bare så ærlig at jeg nesten ramler av stolen. Det er det beste m denne bloggen faktisk. Min erfaring er at mange kristne er sånn fasade og happy-kristne. Så fint at du er ekte om livet. Sender en god klem

Unknown sa...

Jeg er og mørkredd og skvetten. Vondt å ha dt sånn. Har prøvd mange måter å bli fri fra det men begynner nå å akseprere at jeg holder meg inne når det mørkner. Tror ikke jeg er redd i lyset. Syns du er tøff som setter ord på. Jåper du får en fin tirsdag. Klem fra Silje

Celia sa...

Vad modig du är!!
Kram

Fredrik sa...

Flott skrevet,Spirea! God uke! Fredrik :^)

Lene Megan sa...

Så modig du var. Og er. Det var smukt at læse og ved du hvad, det er så utrolig vigtigt, det du skriver og det, du giver videre. Du er det, du mærker det, frygter det, men gør det og skriver om det. Hatten af for din ærlighed og dit mod.

Og så siger man jo: You best teach what you most want to learn. Det er der meget sandhed alle steder. Det, vi selv skal lære og er i færd med, i en proces, det er vi de allerbedste til at forkynde og give videre. Undervejs, før og efter.

Tak kære du, fordi du deler. Klem.

Anonym sa...

Som jeg kjenner meg igjen! Jeg har angst. På en litt annen måte enn du skriver om,men den setter meg helt ut av spill. Jeg likte det du skrev om engler. Jeg tror de er der og passer på. Så fint at du er åpen. Ønsker deg en fin dag. Mai-Liss

Anne sa...

Flott skrevet kjære deg..
Du er så modig og ærlig..beundrer deg.
Ønsker at dagen i dag blir en strålende dag for deg .
God klem .

Marguerite sa...

Visst känner också jag igen mig på det som du skriver,kära Spirea!!!
,,,Men det kommer till mig att KÄRLEKEN fördriver all fruktan och räddhåga. KÄRLEKEN är Jesus!!! Och ALLT vad vi företar oss,får vi göra i Jesu Namn!!!,,,
Så kan vi bekämpa denna fruktan,,,jag brukar säga till mig själv:
Jag går i Jesu Namn!!! Och det fungerar!!!
Tyck inte att jag är hård och att jag verkar ha svar på allt,men det ligger en stor hemlighet i detta,som jag hoppas och ber att fler ska få tag i...
Herren välsigne dig!!!
KRAAAM!!!

Fjordheim sa...

Klem til deg :)
Ønsker deg en herlig dag :)

Toril sa...

Gode Spirea :) Takk for at du deler...
Den sangen sang jeg når jeg var liten jeg også,
og synger den noen ganger fortsatt...;)
Kom på en strofe... "Jesus, du er verdens lys
og lyset det er sterkere enn mørket..."
Kan du sangen? Ha en fin dag, kjære deg :)
Gode klemmer fra meg :)

Øyeblikk sa...

Eg har gjort noko i dag som eg er redd for, og det er å snakka foran større forsamlingar. Det er i forbindelse med jobb, eg måtte ikkje, men fekk spørsmål om å være gjesteforeleser på eit kurs og takka ja. Det gjekk heilt fint, sjølvsagt gjorde det det. Men det kostar med litt laus mage, urolig søvn og skjelvande hender og stemme. Eg skal i morgon også, då trur eg at det vil gå enno litt lettare :-) Og så er jo mestringsfølelsen etterpå berre heilt fantastisk da... den er jo verdt det heile :-)

Ha ein deilig dag, Spirea! Så spennande å sjå at du skal ut og studera igjen. Du er tøff, OG god. Det hadde jo vore så mykje lettare å berre stagnera...

God klem, Eli

amo sin blogg sa...

Du er så flink å formidle tankar og ord.
Eg trur det hjelper... at du skriv om det.
Lukke til !

Klem frå Anne-Mari

Anonym sa...

Veldig fint det du skriver. Veldig sant og viktig. Og tøff er du som våger å overvinne frykten. Tror det er lurt. Om ikke alt går bra den ene dagen, så er det bare å prøve igjen, og så en dag så..... Ja, da har en engel fulgt deg hele tiden. Det tror jeg på, og jeg tror det viktig at vi kan finne mnåter å overvinne frykten på, slik at den ikke styrer oss. Du er modig og flink. Og takk for gode råd.
Og husk at Gud også er like nær som skyggen din. Så du er jo ikke alene, hverken i mørket eller i lyset.

God tur.
Klem fra M

Malin sa...

Frykter jeg også, selv om fornuften vet at det ikke er noe å være redd for. Men av og til vil ikke magen lystre hodet :/

Jeg syns du skriver så fint jeg spirea. Du er så ærlig!

Ønsker deg en fin kveld!

klem, Malin.

Sonja sa...

Dette likte jeg. Du skriver rett fra levra. Så fint med den sangen. Og så fint at du ikke gir deg,men står på .jeg tror du er en fighter. Håper dine dager er gode og at du har mennesker rundt som støtter og oppmuntrer deg. Hilsen Sonja

Anonym sa...

Tusen takk for du deler så fint om frykt og tro,ein får alltid litt å tenke på etter å ha lest det du skriver,du er god du søte deg:)
Me har alle noko me frykter og er litt redd for,eg er ofte redd for at ikkje folk skal like meg som eg er,og så skal eg ikkje nevne alle småtinga eg kan få vondt i magen av kvar dag,hihi kan vel kalles småfrykt!
Fine kveld til deg!
God klem fra Lillian

Sissel Lindeman sa...

Du er så god til å treffe. Jeg har det lidt som deg. Jeg frykter i mørket. Men så formidler du det så godt, så godt. I mørket kan det finnes skatter, og i mørket kan vi "se" ting vi ikke ser ellers. Jeg syns det er flott at du ikke giver opp, men står på og kjemper. Du er virkelig tøff og flott. Jeg beundrer din åpenhet og ærlighet. Jeg tror denne bloggen er til stor velsignelse for mange. Varme hilsener fra Sissel :-)

Maren Sofie sa...

Takk for at du skriver om sånne ting som mangen av oss tenker på men ikke sier høyt. Jg sliter ofte med sånne ting som dette og d erkke lett allti. Syntest du skriver så fint. Takk. Klem fra Maren

Linn sa...

Hei kjære deg;)blir helt satt ut hver gang jeg leser innleggene dine jeg:) Men ikke på en dårlig måte, du får meg til og tenke mere grundig over livet:)
Jeg har frykter jeg også, mange faktisk.. men jeg prøver og jobbe med dem.. Det er ikke enkelt, men det er som du beskriver, vi stabler oss avgårde. Ramler innimellom, men vi reiser oss som regel igjen:) Du er så dyp, det liker jeg:) Virker som ei svært gjennomtenkt dame, klok, god, og ikke minst STERK! Jeg synes du er tøff jeg vennen:);)
Mange klemmer til fine deg:)

Miriam sa...

Du er så utrolig god på å sette ord på alt sammen som rører seg der inne. Jeg kjenner meg igjen. Hadde sterk angst da jeg var yngre jeg, men nå er det meste leget. Bortsett fra at jeg er mørkeredd jeg også. Veldig gjenkjennende det du skriver. Kjenner også til den sangen, den sang mamma for meg på sengekanten :-) Gode minner. Jeg håper og tror du skal overvinne dette en dag. Uansett har du en engel ved din side hele tiden og det er godt å tenke på. Ha en nydlig uke, nydlige du. klemmer fra Miriam

Unknown sa...

Å, du treffer enda en gang. Sist jeg var innom her ble jeg sittende og tenke og tenke og tenke. For du skriver rett inn i hjertet. Denne gang også. Litt vondt å ha det sånn som du skriver her, men så er du jo på vei. Så godt å være på vei og våge sette ord på det som er vanskelig. Har du angst eller er dette "bare" en frykt som gjelder mørket?
Håper du får en fin uke med fine turer ute :-) klem elena

Kristina, nord i bygdo sa...

Hei kjære Spirea :) Endeleg fekk eg tid til å ta meg eit skikkeleg besøk inn til deg. Tusen takk for det du deler med oss. Du skriver så ekte og sant, og det treffer meg. Å oppleve å bli kronisk sjuk må vere tøft. Mismot og depresjon kan lett koma inn. Så flott å lese at du velger å strekke deg mot mulighetane! Eg har virkelig stor tru på deg Spirea, og det veit eg Gud har også, Han som vender alt til det gode for den som elsker Han. Livet kan koste, men så er det ofte gjennom motsnaden me møter at karakteren blir bygd i oss. Gud holder på å virke fram så mange gode ting i deg, det er eg sikker på. Fortsett å sett din lit til Gud, frykten vil avta etterkvart, men nokre ting tar lengre tid. Eg tenker det berre er ein styrke å kunne innrømme at ein er svak. Det er me alle. Me har kun to tomme hender, men i Han makter me alt.

Det er så mykje eg ville ha skrive til deg Spirea, aller helst skulle me møttes, men dette er bedre enn ingenting. Setter veldig pris på dine trofaste kommentarar. Når det gjelder Spaniaturen så var me i Torrevieja nær Alicante. Skikkelig turistplass. Men herlig alikevel. Frankoman, Spankoman ;) Det var nye begrep for meg :) Eg er vel også ein Spankoman då trur eg :)

Be blessed my friend. K

Katrine sa...

Igjen viser du den tøffe siden din. Du våger å prøve og du prøver å overvinne frykt og redsel. Det er tøft det. Jeg er også litt mørkeredd. Derfor går Christian ut med Lykke om kvelden. Jeg gruer meg allerede til hverdagene blir kortere og jeg også blir nødt til å gå noen turer ute i mørket. (Heldigvis er det flere uker igjen, og det er jo ganske unødvendig å grue seg for dette før det faktisk skjer- bortkastet tankekraft og energi)

Det hjelper ørlitegrann å gå med Lykke, og jeg ville gjerne lånt henne bort til deg hvis jeg befant meg nærmere. Nå vet ikke jeg hva slags forhold du har til dyr, men hun er i hvertfall skremmende nok til at hun er en trygghet når en er ute og går. Det må derimot legges til at hun er en smule mørkeredd selv. ;-)

Jeg ønsker deg lykke til med stivandringen, og husk at det er ikke nødvendig å oppsøke skumle steder alene med seg selv. Det er alltid bedre å være to. Jeg sender deg flere gode tanker, og ønsker om en god og lun høstuke.

Lykkemisjonen sa...

Nydelig skrevet- som vanlig. Noe å tenke på for hver av oss, alle har vi våre områder der frykten har mer tak enn ellers- det gjelder å utfordre frykten, det står jo skrevet: "Stå djevelen imot og han vil fly ifra dere". Jeg jobber med saken jeg også!;)
Tusen takk for flott innlegg!:)

SV: Tusen takk, vakre deg, for så varm kommentar- det setter jeg stor pris på:) Så godt å høre at tipsene kan være til nytte:) Ja, det kan by på store utfordringer å holde sammen når man har en ekstra belastning som sykdom jo er, men som du sier gjør det ting mye lettere når man er to som ønsker å gå samme vei:) Tusen takk for gode ønsker, alt det beste til deg også!:):)

loftkroken sa...

Du er bare GOD ♥ Så bra du deler dette, for det er mange av oss som kan føle det samme innimellom:/ Jeg tror at når kroppen svekkes av sykdom så ligger følelsene liksom utenpå huden! Man tåler ikke det samme som før :/ Kropp og sjel henger sammen!
Takk for at du er den du er ♥ Setter pris på deg :)

Klem Bente

Berre Kristin sa...

Sterkt å lesa! Du er modig:) Eg også song den songen (+ Tett ved sida mi går Jesus) då eg var mindre og gjekk åleine i mørket... Flott at du turte å utfordra seg sjølv, det går nok litt betre neste gong. Og så er vel ingen perfekte vel?

Eg merkar at det kan vere stor skilnad på kva eg tenkjer og seier er lurt, og kva eg klarar å gjennomføra sjølv. Blir litt oppgitt på meg sjølv. Har eg det berre i kjeften? Spesielt når det gjeldt å få struktur på kvardagen heime, noko eg sjeldan klarar, og bekymringar for alt mogleg, som eg ikkje klarar å leggja frå meg. Lyt vel berre jobba med det, men spørs om det nokon gong går heilt...

God klem til deg, og takk for nydeleg kommentar hjå meg:)

salige lavendel sa...

Alle kjenner nok frykt fra tid til annen, vi lever jo i en ganske voldsom verden hvor vi ikke lenger har frihet til å føle oss trygge overalt. Den frykten du tenker på og skriver om i dag er nok frykt av den negative arten, men frykt kan også være nødvendig og "bra"... fordi frykt kan gi oss en fornemmelse og erkjennelse av noe som er farlig eller skadelig, og kan derfor få oss til å utvise forsiktighet og forutseenhet. Kanskje er det ikke nødvendig å gå på akkurat en sti man ikke liker når det begynner å bli mørkt?? Kanskje det bare er sunt å kjenne frykt i en sånn situasjon? Man skulle jo ønske at man kunne tralle seg gjennom den mørkeste skogen midt på natten uten å føle frykt, men sånn er ikke livet nå. Siden jeg har studert Bibelen systematisk over lang tid har jeg forstått at det kommer en tid hvor det som gjør at vi føler fryt nå ikke lenger er til stede. Det var ikke meningen at forholdene skulle være sånn som de er i dag, vi har grunnlag for å håpe på noe bedre - heldigvis! (Om du vil kan du lese et fint vers i Jeremia 29:11) Takk for hilsen hos meg på bloggen i dag også, det verdsettes! Ja, jeg kunne nok tenke meg at du er en sånn mamma som setter seg ned og tegner sammen med barna dine, koselig! Tror man kan få mange viktige og gode pratestunder med blokk og fargestifter til =)

Anonym sa...

Aslak sa...

Fint skrevet Spirea. Det fikk meg til å tenke. Mørket er ikke bare negativt.
Ha en god dag. Aslak

Spirea sa...

Hei Elena! Ja det er nokså kjipt å ha det som dette. Hos meg er det "bare" en frykt for mørket og ikke generell angst. Der har jeg vært,men det er borte og leget,heldigvis. Takk for dine fine ord. Håper du får en flott dag. Klem

Maria sa...

Takk for at du er så personlig, Spirea!
Som vanlig er det tankevekkende det du skriver, og jeg skal ta meg tid til å tenke over om jeg virkelig lever det jeg lærer og om det er noe jeg ikke har gitt slipp på..
Du er helt unik! Takker Gud for deg og bloggen!:)
Ha en fortsatt fin uke, kjære deg!
God klem til deg

Tina sa...

Digger at du er så åpen og ærlig, det er det som gjør at denne bloggen skiller seg veldig ut fra mange andre. Noen er litt åpne, mens du er virkelig superærlig og du skriver på en utrolig fin måte. Jeg er så glad jeg fant bloggen din, den har faktisk ført meg nærmere Gud fordi jeg har forstått mer etter å ha lest her. Jeg vil bare takke deg. Jeg er forresten også mørkredd etter at jeg ble angrepet og fryktelig skremt for noen år siden. Jeg kom meg heldigvis unna. Fint at barnesanger også kan gjelde når vi er voksne syns jeg :-) god klem til deg, fra Tina

Kristina, nord i bygdo sa...

SV: Hei igjen kjære deg og takk for gode ord. Det eg skreiv om at eg hadde så mykje eg ville ha snakka med deg om kunne kanskje lett misforståast litt. Eg meinte eigentleg berre at ein liten kommentar her på bloggen blir så fattig. Kunne ønska eg kunne fått snakka om alle desse temaene med deg i ein sofakrok, eller på ein kafe`,for du det du skriver om engasjerer meg veldig :)

Tusen takk for alt du deler på bloggen din Spirea. Det beriker meg og mange andre. Gud velsigne deg masse!!

God klem til deg ♥

Humlehagen sa...

Sitter og leser innlegget ditt som alltid-flere ganger!:)Du har en slik fantastisk evne til å sette ord på vanskelige ting..jeg blir så berørt og blir gående å tenke etterpå..det du skriver gir alltid påfyll og lærer meg så mye..samtidig som det er gripende og sterkt!Du er bare så skjønn og god -og så vil jeg takke deg for så fine ord fra deg på bloggen min, det gjør sååå godt!:)Mange klemmer fra meg!:)

Arja sa...

Det gjorde meget godt å lese det du skriver om en prosess, Megan. "Er det sant i mitt eget liv, kan jeg og våger jeg å skrive slik?" tenker jeg som regel når jeg formidler noe. Jeg har lagt merke til at når jeg er erkjennende i mitt hjerte mens jeg arbeider med teksten, så kan Guds ord bli levende og belyse i situasjonen med en ny styrke, og jeg står undrende over Guds lys som belyser veien videre selv om jeg "bare" er i prosessen, eller riktigere sagt nettopp pga at jeg er på veien fremover.

Fabelaktig sa...

Hei søta mi,
dine ord treffer meg alltid. Du kan ordlegge deg på en måte som er gjenkjennelig og frostålig *applaus for deg*

Jeg ville bare si at det går strålende i ny jobb og det var riktig å slutte og begynne på nytt. Takk for all støtte og godhet - du er en engel.

Håper du er bedre og at formen er god.

Nå sitter jeg med foten høyt og ser på at mannen fullfører siste strøk på stua vår. Håper vi snart kan komme på plass - bahhh! Men da tenker jeg vi river kjøkkenet snart...

Ønsker deg en fin kveld.
klem

heidi sa...

Endelig litt blogg lyst igjen!! Jippi! leser alt du skriver, men nå var det på tide med en kommentar! Takk for at du deler dine spor i hjertet. Det er så viktig det du gjør. Stå på!!! Du er fantastisk. Nydelig, nydelig å lese. Klemmer i massevis

K@ri sa...

Hei min nye bloggvenn!
Takk for at du tittet innom bloggen min å la igjen spor etter deg sånn at jeg kunne finne deg. Det setter jeg pris på :-)
Hos deg finnes mye å lese, og en kveld skal jeg gjøre det, men akkurat nå legger jeg deg til min bloggroll,- og om du ikke ønsker det, så si til... Det har jeg forståelse for. Jeg gjør det mest fordi det er lettere å finne deg igjen, men også for at jeg vil andre skal finne deg.
Ta vare på deg selv, og velkommen tilbake!
Vakre tanker fra K@ri*

K@ri sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
mi-rachel sa...

Hei! Takk for utrolig fin og koselig kommentar på bloggen min !

Så kjekt å se at vi deler samme tro! :)

Sidsel Veierland sa...

tusen takk for fine ord på bloggen min.
Du har helt rett, det gjelder å prioritere riktig for deg som person - da får du tid til overs til det du har lyst til
Må innrømme jeg har vært innom her før - men er litt for lite flink til å legge igjen spor etter meg. Prøver å bli bedre .....
Ha en nydelig tordag

Camilla Malvine sa...

Tusen takk for ennå en kommentar på bloggen min, Spirea! Jeg blir så glad hver gang jeg ser du kommenterer. Du er så oppmuntrende!

Dette innlegget traff meg skikkelig, for jeg er også mørkredd i lyset. Spesielt når det kommer til å gå alene i skogen... det er noe jeg har prøvd så godt jeg har kunnet å unngå, helt siden jeg var veldig liten. Men for to uker siden så bestemte jeg meg (etter å ha hørt masse på lovsang og bedt først!) for å prøve å ta en joggetur alene i skogen ved siden av leiligheten vår her i Horten. Og jeg klarte det! Var redd til tider, men lovsangen på øret hjalp meg til å fullføre. Jeg var så glad og stolt da jeg kom hjem igjen! Også var det litt ekstra stas å lese dette blogginnlegget ditt nå. Det oppmuntrer meg til kanskje å prøve meg på en tur til. Jeg vil ikke leve i frykt...

Takk for at du har denne bloggen, Spirea!!! Ha en veldig fin torsdag videre <3