onsdag 23. januar 2013

Hvem ser du i speilet ditt?


En hånd legges på skulderen min og jeg hører en stemme jeg har hørt så mange ganger før. Svett og sliten snur jeg meg rundt og ser rett inn i to milde, blå øyne. "Er det ikke nok nå?" spør hun.
Jeg stopper tredemøllen og tørker svetten med et håndkle."Nok? Hva mener du?" spør jeg, lettere irritert over å bli avbrutt. "Du har vært her i 4 timer, for sjette dag på rad. Uke etter uke. Nå holder det" svarer hun - og jeg ser hun mener alvor.

Den dagen. Enda et vendepunkt i livet mitt. Jeg gikk derifra, og jo lenger bort fra treningssenteret, jo mer forsto jeg. Hun hadde rett. Det var nok nå. Dag ut, dag inn. For å bli bra nok, tynn nok, fin nok, flott nok. Som så mange andre jenter rundt meg. Og noen av oss er ekstrem-varianter. 20 kg av på 3 måneder. Jeg ble for tynn. For strevende. For sliten. For selvopptatt. For feilfokusert.

I går. Da skulle jeg legge jenta mi, kysser jeg henne godnatt og smiler mot henne. Hun strekker frem en finger som hun presser opp mot tannkjøttet mitt. "Hva er det, mamma?" sier hun. "Tannkjøtt" sier jeg, litt forundret. "Ekkelt, mamma, ekkelt - kan du ikke ta det vekk?". Noen ganger gjelder det å gripe mulighetene. Nå var en ypperlig anledning. Til å snakke med henne om at vi ikke er skapt for å selv omskape oss. Vi er alle unike, skapt slik Gud vil ha oss. Så ga jeg henne 14 komplimenter for hvem hun er, hvordan hun ser ut og hva hun betyr. Hun er fantastisk - og hun skal få vokse opp og vite nettopp det. Iallefall skal jeg bidra så godt jeg kan.

Hva er det som gjør at så mange kvinner sliter med selvbildet sitt? Hva er det som gjør at vi aldri blir fornøyd med hår, nese, rompe eller pupper? Hos meg handlet det om ord. Ord som såret, som slo meg til bakken. Ord om at jeg ikke var bra nok. Hos deg handler det kanskje om noe annet. Du vet, bare du vet. Og kanskje er det på tide med et vendepunkt?

For noen uker siden hadde jeg en samtale med en venninne. Hun ville forstørre puppene sa hun. Etter flere fødsler og flere runder med amming var det nok. Misfornøyd hele livet. En annen venninne går og venter på å få fikset magen. En tredje har rettet nesen og hadde med bilde av skuespilleren Halle Berry`s pene nese - som en mal for kirurgen. Ironisk nok har heller ikke Halle Berry samme nese hun ble født med.....

Vi fikser og vi styrer. Blir aldri fornøyde. Vi skal leve opp til et ideal som som ikke finnes. Om Barbie hadde vært et menneske ville hun knekt i to. Proporsjonene hennes er feilaktige, farlige og umenneskelige. Likevel prøver jenter, verden over å ligne - på henne - eller på andre, som er skapt av kirurgene. Hva Gud skaper, er det ikke så farlig med, er det vel? Jeg tror Han gråter.

Jeg våknet opp i dag. Ser meg i speilet og registrerer at rynken i pannen er litt dypere enn før. Øynene er såre og røde etter for lite søvn. Håret står alle veier og trenger så absolutt en oppfriskning. Tyngdekraften gjør sitt og magen har merker etter graviditetene. Noen kilo kunne jeg godt ha mistet...men stopp! Jeg hører noe...en stemme hvisker....."er det ikke nok nå?".

Det ER nok. For jeg er mer enn bra nok. Skapt slik Gud vil ha meg - og så er det opp til meg å gjøre det beste ut av det og prøve bli gla i meg selv. For først da er jeg fri. Fri til å leve livet. Ikke bare på overflaten. Et liv, med smil og med bekymringer. Det vil skape merker - det vil skape spor, i en panne, rundt øynene, på magen - og i hjertet. Spor jeg ikke ville vært foruten, tross alt. Mine spor forteller historier om livet....

Så jeg vandrer ut i dagen. Takknemlig for alt jeg har i livet mitt. Takknemlig for alt Gud har gitt meg. Takknemlig for alle vendepunkt. Takknemlig for at det jeg ser i mitt speil er bra nok. Mer enn bra nok. Vi er alle mer  - så absolutt mer - enn bra nok....
                                                              Klem,
Takk for alt engasjement på forrige innlegg. Jeg er overveldet av dere. 
Flere innlegget om temaet vil komme....
Jeg har travle dager, her går det i studie, oppussing, grupper av forskjellige slag...og jeg henger etter på bloggbesøk og mailskriving...men som jeg alltid sier: vips, så er jeg der igjen! ;)
God uke videre, alle sammen!