onsdag 28. august 2013

Tunnelen uten lys i enden

Jeg spør ikke hvorfor
for det stjeler kreftene mine 
og fører meg dypere inn i mørket
Jeg hvisker et hvordan
og ber deg lede meg
på den smertefulle veien
ut mot lyset
(Tove Houck)

Det går i 200 km/t. Gjennom tunnelen. Den mørke, trange, svarte tunnelen. Lyset som vanligvis skimtes der fremme, finnes ikke. Alt er beksvart. Hun skriker at han må stoppe, hun vil av - vil ikke mer. Men han er ruset og det bruser i blodet. Ingenting annet betyr noe. Han godter seg over hennes skrekk og bryr seg katta om henne - og barnet hun bærer i magen.

Hun er så vakker. Bloggeren som har øst ut sitt hjerte til meg. Ingen synlige skader utvendig, ingen dype furer i ansiktet, ingen sliten, tynget kropp. Ei flott jente, som de aller fleste av oss ville trodd hadde hatt et helt vanlig, godt liv. Men slik er det ikke. Utsiden stemmer ikke alltid overens med innsiden. Dypt der inne, bærer hun på dype sår - på vei til å bli arr....etter en grusom tid, der lyset ikke fantes.

Hun ble gravid. I stedet for glede, serverer han sinne og truer med å kutte henne opp. I stedet for kjærlighet, viser han ondskap - der vold blir en del av hverdagen. Barnet i magen får henne til å kjempe - for to liv.

I dag skinner lyset. Hun opplevde kjærligheten, og den lille vakre jenta hennes har ingen annen pappa enn mannen mamma giftet seg med. Sakte men sikkert har hun forstått, og våget tro, at kjærlighet handler om noe helt annet enn daglige slag, kontroll, frykt og undertrykkelse....

"Vil du fortelle historien min?" spør hun - for hun vil så gjerne dele håp - og ønsker ikke stå frem på egen blogg. Jeg bruker 5 måneder på å klare skrive ferdig, fordi historien hennes har gjort så mye med meg. Det er sterkt når mennesker, som har vært så hardt slått til bakken, har klart å reise seg igjen - og slå ut i full blomst. Mine tårer renner når jeg leser gjennom alle ordene hennes. Ord om frykt, fortvilelse, desperasjon - og ord om tro, håp og kjærlighet.

Hun ble drevet på kne. En barnetro ble virkelig. "Gud, om du finnes, grip inn og hjelp meg. Hjelp meg ut av mørket, denne bunnløse smerten. Hjelp, Gud, hjelp...". "Hørte Han deg?" spør jeg håpefullt, samtidig som jeg vet, at min Gud, Han hører alltid og svarer når tiden er inne. Gud hørte - og tiden var for lengst inne. Hun ble gitt styrke og mot - til å fortelle et menneske sannheten. Og Gud gir lys i mørket, og mørket må vike for lyset. Det ER håp, selv når alt er svart.

Tunnelen. Den farlige, mørke, svarte tunnelen der livet synes å stå stille. Andre ganger raser det av gårde i 200 km/t, uten evne til å skimte utgangen, for det finnes ikke lys...Så uendelig vond å være inni, så smertefull og vanskelig. Tunnelen uten lys i enden. Har du vært der?

En troende, lykkelig jente. Alt hun har vært gjennom er snudd til et vitnesbyrd om håp. Et håp hun ber meg spre videre. Og det gjør jeg, fordi jeg og denne bloggeren - og mange med oss, vil for alltid si: Det er alltid, alltid, alltid håp - selv når alt er svart. Og det er i mørket, at lyset som møter oss - viser oss veien ut. Ut av tunnelen uten lys i enden - og videre inn mot lyset.

                                                                                      Klem,
Innlegget er gjennomlest og godkjent av bloggeren som eier denne historien

♥ Landsforeningen for voldsofre: 22 16 40 00
Krisetelefon kvinner og menn (døgnåpen): 22 48 03 80
Kirkens SOS: 815 33 300
JURK(juridisk rådgivning for kvinner - tjenesten er gratis): 22 84 29 50
Pårørende psykisk helse/rus: 22 49 19 22



55 kommentarer:

Sissel Lindeman sa...

Sterkt. Meget sterkt. Jeg har vært der selv og dette vekker vonde, såre minner. På samme tid ved jeg at uden det mørket som den gang var, hadde jeg ikke blivet den jeg er i dag. En lidt bedre udgave af mig selv i møde med andre mennesker, tror jeg faktisk. Tak for alt du tar opp, det er sterkt det her. Tak til bloggeren som har åbnet sig op for dig og oss. Gud velsigne jer begge to. Varme klemmer fra Sissel

Mayken sa...

Jeg blir bare sittende og kjenne etter og tenke jeg. Dette var vondt og godt samtidig. Jeg kan godt skjønne at du kommer i kontakt med mange som vil dele ting med deg. Du har delt så mye fra eget liv og jeg syns det er så bra. Endelig en blogg der vi kan tørre å snakke om annet enn de overfladiske ting da. Jeg gir en virtuel klem din vei og ønsker deg fiiin dag videre. Mayken

Aslak sa...

Alvorlig og flott. Takk for et viktig innlegg om håp. Aslak

Sonja sa...

Bente Høiseth sa...

Hm..fint og sterkt. Og jeg vet at hun på denne siden er det lys,bak oss kan det være mørkt. Gud gjorde ikke dette. Jeg vet ikke hvor han var da. Men nå kan hun være hel.

loftkroken sa...

♥♥

Venke Synnøve sa...

Uff..har ikkje opplevd slikt, men det er trist at det fins mennesker som er så likegyldige til andre. Og det er godt at ho fann lyset i tunnelen :) kjekt du dele og hjelpemandre, spirea! Ha ei flott veka vidare :)

Anonym sa...

Takk for et alvorlig og godt innlegg. Merker du at folk flest liker mest eller skriver en hilsen på de lette oppløftende innleggene? Det gjør jeg på min blogg(skriver anonymt hos deg nå) og det er så synd, dfor de alvorlige innleggene handler jo om åssen livet er for mange. Veldig bra du tør ta ting opp. Mvh en annen blogger som skriver om livet.

Gunvor sa...

Du er så flink til å skildre livet! Takk skal du ha!
Godt å få påminning om at det ER lys i enden av tunnelen!
Må Gud velsigna både deg og bloggaren som har opplevd dette!

Kort og Søm sa...

Ja, det hender at livet er på den måten..
Takk for et velskrevet innlegg.
Klem Fredrikke

Anonym sa...

Takk for flott innlegg. Oppmuntrende hvordan Gud kan snu det vonde til noe godt. Noe som kan være til hjelp for andre. Gud velsigne deg og den modige jenta som delte sin historie.

Elise sa...

Det var en sterk historie. Gud er god, og hjelper i brattaste bakkar:)

Klem fra Elise:)

Cecilie sa...

viktig at vi våger å snakke sant om hele livet. At noen vil dele det som ikke var godt, blir til hjelp, styrke og trøst for den som sliter. Det er ikke noe unormalt med vonde følelser og forferdelige opplevelser, det er dessverre normalt. Men vi må peke på at om det er slik, så har vi en Gud som er nær, som er nådig og god og ønsker og hjelpe- og han har hjulpet mange av oss ut av dypeste mørket eller opp av dypeste grav. Takk til dere begge for deling av liv.

og håper du trives og blomstrer i ny hverdag, klem til dyrebare du :)

Linn sa...

Jeg finner ikke ord:-( dette var hardt og lese...en kan bli still av hva som kan foregå innenfor husets fire vegger.. Jeg er oppriktig glad på hennes vegne at alt er bra nå, så bra som det kan bli etter noe slikt. Hun er for meg ett utrolig sterkt menneske, og jeg er blir stum av hennes styrke til og reise seg etter en slik runde i livet..folk blir liggende nede for mindre motgang enn dette. Hun burde være ett godt eksempel på at det er mulig og reise seg etter en mørk tid i livet!!!
Hun er mitt forbilde, og jeg har stor respekt av henne og hennes styrke.
Jeg gråt når jeg leste dette, av flere grunner....gåsehud og hva det ikke alt var...men mest av alt fordi hun nå har det fint. HUN med beibi i magen som var igjennom dette har det FINT!!!!!!:-):-) takk Gud for det! Gji henne en utrolig stor klem fra meg:-)
Og du fine Spirea, ei dame som folk åpner seg for, ei dame folk kan lette sine tyngende hjerter for, du er...ja du er GOD DU:-):-):-)


Klem fra Linn

Anonym sa...

sterkt......

Katarina Eidsvåg sa...

Takk for at du delte dette. Eller skal jeg si takk til den andre bloggeren kanskje. Fantastisk sterkt å lese dette. Tusen takk.
Massevis av klemmer fra Katarina :-)

Unni sa...

<3 og takk!

Anonym sa...

jeg vet hvem dette handler om og jeg bare gråter. det hun har gått i gjennom er bare fælt men så herlig at hun har det så bra i dag. nydelig av deg å formidle denne tøffe, men fine historien som bærer så mye håp med seg. alltid håp, det er sant det, men ikke like lett å se....

Spirea sa...

Takk :) Og ja, jeg har merket meg det...jeg tenkte før dette innlegget ble postet, at det antakelig ikke får så mange kommentarer...rett og slett av den grunn du nevner, dessverre....folk liker det "lette", positive, humørfylte - og noen ganger kan enkelte innlegg hos meg(eller andre) være alvorspreget (som dette) - men jeg syns det er helt nødvendig og kommer ikke til å endre trenden her inne... Livet er ikke bare et liv på rette skinner, er det vel ? ;) Men livet er fylt håp, tross alt!
Takk for ditt innspill. Og lykke til videre med å skrive om livet - det er bra!! klem :)

Fjordheim sa...

Ja det er dessverre mange som opplever tøffe ting.
Vondt å lese, men så godt at hun fikk styrke til
å komme seg ut av et destruktivt forhold og også har fått
lov til å oppleve kjærligheten. Takk til dere begge.
Jeg er sykemeldt for tiden pga smerter i hoftene som
førte til at jeg sov for lite og dermed ble fryktelig sliten.
Er blitt bedre så om ei uke skal jeg på jobb igjen.
Satser på at det går bra.
Ønsker deg alt godt :)

TreTette sa...

Vil bare få sende en varm klem til mor og datter.. ♡

Kristina, nord i bygdo sa...

Nydeleg historie som bringer håp til alle som befinner seg i eit mørke. Det er fantastisk når Gud får sleppe til og gjere mørke om til lys. Ingenting er umulig for han. Takk til personen som eig historien for at du ville dele og takk til deg Spirea for tenesten du har med å oppmuntre og styrke så mangen rundt om i verden gjennom dine velskrevne og gode tekster.

Mange klemmer til begge dei to bloggarane ♥♥ Gud velsigne dåke rikeleg !!

Refleksjon på livsvegen sa...

Sterkt!
Viktig å dele at det er håp!
Takk til dokke begge ♥♥

klem i natta

Ingar sa...

Dette er en sterk historie jeg trengte litt tid på.... Takk til deg Spirea som skrev dette på vegne av henne det handler om. Gud velsigne dere begge!

Med kjæleik til livet sa...

Heisan - så snubla eg inn i bloggen din igjen --- og her er mange sterke ord å lese - du er så flinke å finne orda og sette dei sammen ...

og kor bra at du er frisk og hatt ein bra sommer -- gleder meg ;)
her har det også vert så bra - heilt til for 2 veker siden - da kom ein nyrestein og krangla -- men eg skal vinne - kvar gang ;)))


nyt dagene - monikasmileklemma

Anne sa...

Sterkt å lese dette ..
en god klem til dere begge to.
Vi må aldri gi opp håpet !

Så fint å ha deg tilbake Spirea .
Fint å høre at sommeren har vært god for deg .
Det har den vært for meg og .
Ha det godt !
klem Anne

Malin sa...

<3 Fint å høre fra deg igjen :)

Blåbærtua sa...

❤❤
Ein skjønn dag til deg:)
Klem fra Lillian

Maren sofie sa...

Tøfft og vontd og godt på samme tid!!! Er bare så Gla du er Nøkk in bisniss jeg. Så topp og stort av bloggern å dele dette. Det krever mot da!!! God dag til deg!! KLEM

Maren sofie sa...

Bækk inn bisniss sku det stå!!

Helene Marguerite Petersson sa...

Vilket underbart vittnesbörd!!!
Åhh,,,vad jag blir glad och du har helt rätt i att den som vänder sig till Herren,får hjälp i rätt tid,till förvandling och upprättelse!!!

Jag kom att tänka på när vi körde motorcykel i Norge genom en tunnel som var 2,5 km lång.
Den var visserligen upplyst av vårt "artificiella ljus",,,men det var så skönt,när man kom ut i dagsljuset igen...

Tack för att du delade detta inlägg med oss!!!
Herren välsigne dig och denna flickan det gällde!!!
KRAAAM!!!

Elena Stiansen sa...

Å, dette var fantastisk å lese. Utfallet var jo nydelig. Jeg hang meg litt opp i den skjønne setningen om at jenten bare har en pappa, en ny, fin mann som mammaen har giftet seg med! Herlig altså. Så nydelig når livet kan snu, og så fint å minne om at det alltid er håp. Tusen takk for en sterk, rørende historie. God helg til deg og til den andre bloggeren <3 Gode klemmer til begge

Silje Didriksen sa...

Tusen takk for at dere delte dette. Jeg trengte dette veldig i dag.
Klem fra Silje

Anonym sa...

Nå gråt jeg litt igjen, - over det vonde hun har opplevd, - og over alle adressene som jeg dessverre vet at mange vil trenge.

SÅ BRA at alt snudde seg til det gode for denne jenta.

Takk at du ga oss dette. TAkk for din godhet og omsorg. Gud velsigne dere begge videre.

Klem M

Jesus er svaret! sa...

Sterkt...og ja...det gir håp!

ralfefarfars paradis sa...

Husker jeg leste Nylander sin bok snart mamma- eller hva den heter da jeg var gravid- og da stod det at en graviditet kunne utløse voldelige tendenser hos noen menn- helt motsatt av slik det burde være...ekstra omsorg og støtte. En vond historie å lese- selv om det endte godt,men jeg kan jo ikke la være å tenke på om denne mannen gjentar historien med en ny kvinne- og da er det jo ikke sikkert det går like bra...Så flott at du setter søkelyset på en så viktig sak-og måten du skriver på gjør at det blir en levende fortelling. Håper ellers at alt er bra med deg, er litt fraværende i bloggeland. Stor klem til deg;)

Linn sa...

Hei Spirea:-) ja jeg vet hvem, og det gjør det derfor ekstra sterkt...men jeg gleder meg på vedkommende sine vegne idag:-) fine fine "jenta":)
Ja sommeren har vert veldig fin, en av de bedre vil jeg si:-) barna, min kjære ja alt har bare vært hærlig:-) og det er jeg så utrolig takknemlig for:-)
Jeg må også bare få si at jeg er utrolig glad for at jeg oppdaget bloggen din, du og det du skriver er så utrolig givende og lærerikt:-)
Takk for at du tar deg tid til og titte innom meg av og til, jeg har forstått at du har mye som skjer rundt deg en bare bloggen, så derfor ekstra koselig at du tar deg tid:-):-) til alle du er innom:-)
Ønsker deg en utrolig fin kveld og ei nydelig helg:-)

Miriam sa...

Veldig rørende og sterkt. Gjorde masse inntrykk på meg. Jeg liker at du formidler andres historier også, det sier mye om din raushet og evne til å se når noe bør ut til allemennheten. Dette bærer jo så mye håp i seg. Tenk om noen i samme situasjon leser dette!!Hvilken fantastisk ting å komme hit og lese om en som har kommet ut av et voldelig forhold da og i tillegg bli guidet til hvor man kan ringe. DU er fantastisk spriea. Jeg digger deg. Varm klem til deg og til hun som har fortalt dette.

Monica sa...

Rørende vakkert skrevet <3 og så sant at vi ser ikke på utsiden hva som bæres på innsiden. Så flott alt du skriver <3


Jeg har hatt en opplevelsesrik sommer. Blitt farmor for andre gang. Farmorjenta på snart 2 år har blitt storesøster og det er stort <3

Takk for at du ER den du er og takk for at du titter innom meg <3

Gode klemmer og God Helg fra Monica

Laura sa...

Kjære Spirea!
En utrolig sterk historie, og det du skriver om håpet fikk tårene mine til å renne av bevegelse...

Tusen takk for at du besøkte bloggen min og la igjen en hyggelig kommentar! Har savnet deg :) Flott å høre at du har hatt en fin sommer( og ja- det hadde jeg også ), og godt å ha deg "tilbake".

Stor klem

Anonym sa...

overvelda.bra å belyse sånne tema det er det få som gjør. er sjøl i et voldeligt forhold med en mann som slår når han har vært på byen. og det er ikke så sjelden. klarer skjule det for familie og venner men selv går jeg snart under. har blitt expert på å sminke vekk blåmerkene han gir meg. jeg tåler faktisk mye slag men jeg tåler ikke all den psykiske terroren han driver med. har hele tiå beholdt håpet men orker snart ikke dette livet mer. han er gal. hva skal jeg gjøre. jeg vil også ut av dette. har ingen barn heldivis. jeg er 31 år. hilsen g.

Gunnlaug Himle sa...

Kjære Spirea!
Takk for et flott innlegg og at du deler historien til en annen. Det griper meg, særlig det du skriver om at det alltid alltid er håp:) Du er et godt menneske Spirea:)

ToPlussTre sa...

Det må kreve mye å skrive et sånt innlegg, og som en person sa i kommentarfeltet her så er det ofte "det lyse og lette" som trekker mest oppmerksomhet, men det er så fint at du skriver om andre sider av livet enn bare det som er bra! Jeg blir takknemlig og ydmyk over å lese en sånn historie. Og det er godt å bli minnet på at det alltid er lys i enden av tunellen, selv når det ser helt svart ut. Ønsker deg en fin helg!

Spirea sa...

Kjære gode deg! Jeg gråter når jeg nå leser dette....Det gjør meg fryktelig vondt å vite at du har det som du har det. At du skriver her på bloggen min og forteller både meg og andre lesere at du trenger hjelp, det gjør inntrykk. Du forteller din historie, en historie som bærer med seg mye av historien over her....Vold skal du aldri akseptere, men jeg vet hvor vanskelig det er, når man blir "fanget" av et maktmenneske som misbruker deg både fysisk og psykisk. Jeg tror, i og med at du faktisk klarer skrive en kommentar her om livet ditt, at du har styrke i deg til å komme deg ut av dette. Du er motivert, du vil og du kan! Og du skal!! Jeg ber deg - ta kontakt med en av de hjelpeinstansene jeg har listet opp under her - og evt politi, lokalt krisesenter, familiesenter/kontor...Har du noen venner/familie du stoler på, snakk med dem - våg å la fasaden du klarer å skjule - briste. Det er vanskelig og tøft, men jeg vet du klarer det. Vær så snill - kom deg ut av dette forholdet. Du er ung, har livet foran deg - og jeg skal be om du får styrke til dette.
Vil du være så snill å sende meg en mail eller legge igjen en kommentar om noen dager igjen, så jeg får vite hvordan dette går? og når du leser denne tilbakemeldingen fra meg, vil jeg du skal bestemme deg for en ting: NÅR kan du klare å snakke med noen om dette? Bestem en dag, tidspunkt - og hold deg til det. Da er du et godt stykke på vei. Deretter gjelder det å komme seg vekk. Og det skal du klare.
Jeg skal be - og jeg heier på deg!! Gode,varme klemmer til deg fra ei som bryr seg!

Spirea sa...

TUSEN TAKK alle sammen for så fine, rørende og sterke kommentarer. Jeg er så takknemlig for dem alle - for engasjementet deres. Og takk til dere som, i etterkant av dette innlegget, har sendt mail og gitt respons. Aller mest takk til deg, du vet selv hvem, som lot meg fortelle din historie - en vond, men viktig historie - og du skal vite at mange blir styrket og håpefulle av å lese hvordan du har kommet deg ut av dette drittet. Må Gud gi dere styrke, dere som lever som min bloggevenn gjorde....Styrke, mot og hurtighet - til å komme dere ut og vekk. Mange klemmer til alle sammen med ønske om en god helg <3 <3 <3

Toril sa...

Du er så utrolig flink til å skrive, skrive med hjertet og treffe hjerter...
Takk for at du delte historien om håp, den rørte meg. Og takk for koselig hilsen!
Blir alltid så glad når du har vært på besøk :) Kan jo ikke forsvinne fra blogglandia
når jeg har fått sånne fine venner som deg her! Du er god som gull!
Må Gud velsigne helga og uka foran deg :) God klem fra sunnmøre!

Linda Karin sa...

Takk for at du fortsetter å skrive, gode Spirea. Du har en unik formidlingsevne, skjønner godt at du fikk tilliten til å videreformidle denne sterke historien. Gud velsigne deg! (takk for kommentar, du er så snill. Som svar på spørsmål, jo takk vi har hatt en veldig god sommer :) Kan ikke annet enn å takke Gud for at han er så trofast og god i mot oss!). Klem fra Linda <3

Miamor sa...

Kjære Spirea! Så vakkert du skriver om så vanskelige ting. Takk for koselig hilsen inne hos meg! Klem

Malys krok sa...

Sterkt å lese, og samtidig tenke på de som har det slik, og ikke ser noen utvei.
Takk for din kos meld!Du er god!
Ikke alle dagene er like gode her, men prøver å takle det, med Guds hjelp.
-Margit-

rinemor sa...

Med tårer i øynene og en stor klump i halsen har jeg lest dette innlegget mange ganger nå. Og for et vanvittig tema. Men så avslutter din med siste kapittel , du skriver så vakkert om HÅP.;) masse god helg. Klem fra meg ;)

hjartesong sa...

Hei, Spirea! Nå er det en stund siden sist kommentar til deg. Du har stadigvekk små glimt som jeg gleder meg over å lese. Noen msler jeg av, mens andre griper tungt om hjertet mitt. Og det er det som er så flott! Denne variasjonen som livet, og vandringen med Gud, har å tilby oss. Jeg håper dagene dine er gode, men om det er tunge ting håper jeg at dere kan finne en trygghet og hvile i Jesu store armer. Det er et privelegium vi kan tre inn i uansett, men som det til tider oppleves som et større behov. Her har studiene for fullt kommet igang, og jeg har mye pensum å lese (både skjønnlitterært og faglitteratur). Mannen reiser ut på sjøen på arbeid i morgen, og har ellers vært travel i friukene som har gått. Men det er litt oss i et nøtteskall: travle. Men vi har det godt, til tross for travelheten. Det trenger jo ikke være noe negativt i å være travel, såfremt man husker på å ta vare på seg selv og hverandre oppe i det hele også. Gud velsigne deg og dine, ønsker dere en flott uke!
Klem fra Maria

tonje boganes sa...

Gripende og sterk lesning! Det er vondt at noen har det slik, eller har opplevd slik. Men godt å vite at det gikk så bra med denne kvinnen.

Takk for koselig kommentar hos meg. Jeg har det bra. Ble ferdig med nettstudiene til sommeren og har brukt tid på å søke jobb den siste tiden. I går var jeg heldig og ble tilbudt en stilling innen webdesign for et firma som ligger i nærheten av der jeg bor. Spennende. Samtidig blir det en annen hverdag. Travlere. Jeg gleder meg likevel. Jeg må bare bli flinkere til å organisere dagene, så går det nok fint;)

Ønsker deg en fin kveld
Håper du har det bra
God klem Tonje

EIt pust i kvardagen sa...

Hei igjen, kjære du.
Godt å stikke innom bloggen din igjen. Blir så tankefull når eg les innlegga dine. Det føles godt i grunn. :) Dessverre har det ikkje blitt mykje blogging på meg, verken skriving eller lesing....
TAKK for ny kommentar på min blogg, 30.aug, som eg såg i dag. Det varmar mykje at du tek deg tid til å skrive til meg, at du bryr deg. TUSEN TAKK for det!!!
Eg har ikkje vore sjuk...du skreiv noko om nyrestein,- det va sikkert berre feil, hehe. Men har liksom berre hatt litt nok med meg sjølv dei siste månadane. No håpar eg at ting berre skal kome seg oppover. :)
Men er framleis usikker på om eg kjem til å fortsette på bloggen min. Dersom du har instagram (hehe), kan du følgje meg her viss du vil. :) Navn: mitamor84. Det har på sett og vis blitt min nye kvardagsblogg, med alt frå interiør, mat, jobb, venne osv. :)
Håpar at du er frisk og har gode dagar. Stooor varm klem frå meg.

Anonym sa...

kan ikke du skrive litt oftere innlegg?? <3

EIt pust i kvardagen sa...

Hehe. Takk for ord på bloggen igjen. Ingen fare, lett å ta feil, du har så mange som du skal svare, så ikkje tenke på da! :) Eg har foreløbig satt bloggen min på privat, så for tida kjem den nok til å vere ut av drift ei stund...så får eg sjå om eg tek det opp igjen etter kvar, viss eg har lyst å fortsett. :)
Trist at du har blitt sjuk, håper du får slappe gost av slik ar du kjem deg raskt! God bedring,- og goood klem!