søndag 24. november 2013

Trofast eller utro?



Har nettopp snakket med ei som har vært utro mot mannen sin. Snille, uvitende mannen. Mens hun sitter der og forklarer, kjenner jeg at jeg får en inderlig lyst til å banke henne i knotten med noe hardt. Så intenst lyst til å slenge ut noen kraftuttrykk i ren oppgitthet og spørre henne hvor vettet tok veien. Men i stedet tvinger jeg munnen i lås og til å tenke på Jesus. Han ville jo ikke gjort noe av det der. Så hvorfor skal jeg? Han ville vel lyttet, blitt trist, sagt noen velvalgte, milde ord og "gå bort og gjør ikke det der igjen". Så jeg får vel i det minste prøve? Med nød og neppe kommer jeg meg noenlunde igjennom som et medmenneske på veien, mens jeg prøver å forstå. Men det er ikke alt vi skal forstå - og vanskelig er det - for hun har vært utro mot en mann som elsker henne - og risikerer å ødelegge en, kanskje to familier. Og tross det, finner hun hundre unnskyldninger og hundre grunner....

12 dager er gått siden samtalen vår. Den dagen møter jeg en gammel venn. Han ropte navnet mitt utover sentrumsgatene. En klem ble gitt og vi ble stående og snakke om "gamle dager". Dager der jeg ikke ville sett to ganger på fyren. Foran meg sto nå en riktig så flott fyr - som det var hyggelig å se igjen - og i det vi gikk sa vi "ha det bra" og jeg ropte "lykke til videre" som i "ønsker deg alt godt, vi ses sikkert ikke igjen på noen år". Det var det. Trodde jeg.

Den kvelden la vi oss tidlig, min kjære og meg. Midt i småpratingen tikket det inn en melding. Der var han. Han syns det var så koselig å treffe meg igjen, skrev han - og så la han like godt til "....er du gift?". Jeg satt lenge og bare stirret på mobilen før jeg skrev "lykkelig gift faktisk" - for det er sannheten. "Så synd for meg da...." var svaret jeg fikk og et åpent tilbud om å ta kontakt...

Tenk om jeg hadde vært i dyp forvtilelse over et haltende ekteskap. Tenk om jeg den dagen hadde hatt en heftig krangel med mannen og ønsket ham dit peppern gror. Tenk om jeg var såret eller trist over noe som var kommet mellom oss. Tenk om sikkerhetsnettet mitt var hullete og slitt. Ville jeg vært mottakelig da?

På besøk hos en venninne. Hun forteller at hun har fått et sleezy tilbud om sex med mannens gode venn. Han legger stadig an på henne. Selv har hun et solid sikkerhetsnett, og har tatt avstand. Samme dag hører jeg om min barndomsvenninne, gift, 4 barn. Nå har hun forlatt sin mann, flyttet inn med en annen. Fra den ene til den andre, så enkelt som bare det. Utro på ferietur og blitt gravid like godt. Enda et ekteskap i oppløsning. Enda en gang får jeg trang til å banke noen hardt i knotten, og jeg undres over hva det er som gjør at noen faller - mens andre ikke gjør det?

På kort tid opplever jeg, nok en gang, at for mange rundt meg, kristne som ikke-kristne - faller verden i grus. For mange, er det ok å "svinge seg litt" med andre. For mange er det ok å leke med tanker. For mange, skal det lite til. For mange, er sikkerhetsnettet hullete og slitt. For mange, er det ikke lenger så nøye hva som skjer med ekteskapet...

Vi kan alle bli fristet og prøvd. Og mens noen mener kristne ikke faller, mener jeg vi kanskje er spesielt utsatt. Vi har Gud på laget, men blir stadig forsøkt dratt vekk fra ham. Det er nødvendig med en god dose vilje og en sterk bestemmelse. Prøvelser er en del av livet. Selv ber jeg Gud styrke og beskytte meg, så jeg fortsetter å bestå. For når kjipe, kranglete dager kommer, vil jeg ikke være redd for at flørt, smiger eller et flott utseende skal vippe meg av pinnen. Jeg håper, tror og ønsker at kjærligheten til min mann (og mine barn), samt et sikkerhetsnett vevd sammen av gode samtaler, trygghet, løfter, tillit, respekt og bønn, vil være med på å holde meg fast. Alltid.

          Så der noen finner hundre grunner for å være utro - finner jeg hundre for å være trofast.
                                          Og jeg er fast bestemt på hvor jeg vil stå. Er du?
                                                 
                                                                                  Klem,
♥ Tusen takk for alle kommentarer på forrige innlegg. Nok en gang klarer dere 
å overvelde og røre meg. Denne gang er jeg inspirert av alt som skjer rundt meg 
- og den tiden vi går inn i. Julebordsesongen er i anmarsj, og for mange vil 
"dagen derpå" bety slutten på et forhold. Er det virkelig det valget du ønsker å ta?

♥ Følg med på bloggen - neste gang blir det førjuls-giveaway!





45 kommentarer:

Silje Didriksen sa...

Ooh!! Tøfft tema!!! Jeg digger at du tar opp sånne her ting :-) Sterk musikkvideo på slutten og.
Klemmer fra Silje

Linnea sa...

Takk for at du tar opp et så viktig tema. Jeg har selv opplevd hva følgene kan være av et hullet sikkerhetsnett, da min eks-mann stakk av med en kollega. Han har det fortsatt ikke bra og sliter mye. Det er snart 4 år siden han dro. Så jeg har blitt en forkjemper for å bevare familiene. Jeg tror de aller, aller fleste av oss får det bedre der vi er, bare vi ønsker å gjøre noe med det forholdet vi har.

Anonym sa...

Denne stakk i hjertet. Jeg liker så godt bloggen din og følger med hele tiden. Du utfordrer meg veldig mye, men denne, på en søndags morgenkvist, var jeg ikke forberedt på. Jeg må tenke meg om.

C. (utlogger grunnet sensitivt tema) sa...

Hei. Jeg har vært på begge sider her. Har vært utro en gang da jeg var meget ung. Da jeg så hvor mye skade jeg gjorde bestemte jeg meg for å aldri gjøre sånt igjen. Jeg tok en sterk bestemmelse som du skriver om her. Jeg kan skrive under på hvor viktig det er og hvor mye som kan bli ødelagt. Jeg giftet meg for andre gang og ble selv forlatt til fordel for en annen kvinne. Kanskje var det til pass for meg , kanskje var det min straff. Jeg blir kanskje ikke gift en trede gang, jeg er 46 og har sånn sett livet foran meg. Men man blir redd av svik, enten det er ens egne eller andres. Jeg syns det er fantastisk bra å se at du tar opp dette temaet, som så mange sliter med og som så mange tenker på. Takk skal du ha. Jeg håper dette gjør noe med mange, Vennlig hilsen C.

Anonym sa...

Anonym sa...

Takk.

Venke Synnøve sa...

Eg vett kor eg står,og at eg vil beholda den fine familien min! :)
Fekk eit liknande tilbud på sms som deg for nokre år sidan,smigrande,men ikkje interessant :)
Ha ein flott søndag!

Ingvild-Christin Kornmo Widerøe sa...

Så flott at du tar opp dette! Jeg er veldig enig med deg, det er 100 grunner til å være trofast. Hvis man leiter etter grunner til å gå, så vil man alltid finne noen. En arbeidsvenn av meg sa til meg den gangen jeg giftet meg at hun bestemte seg for den gangen hun gifta seg, at det er ikke noe alternativ å bli skilt! Det har jeg tatt med meg selv :)
Mye blir ødelagt ved en skilsmisse....
Ønsker deg en velsignet god søndag :)

Maren Sofie sa...

Takk for atte du r så ærlig og åpen om vanskelige ting. Jg r så enig i alt du skriver her atte det er vikti å bestemme at og ikke tro ting går a seg sjæl. Ja ja jg har bestemt meg for lenge sia :-) mange klemmer til deg Spirea.

Englepappa sa...

Viktig tema! Og eg trur det er viktig å bestemme seg, utan forbehold, om å vere trufast uansett kva. Eg vil ikkje la noko komme mellom kona og meg, og det er deilig å kunne stole 100 % på at ho er der når eg kjem heim - til og med dei dagane som startar med vonde ord og "skittkasting". Den tilliten vi har bygd opp gjennom 14 år i lag, har eg slett ikkje lyst til å øydeleggje ved tåpelege val eller dårleg sjølvkontroll.

Ynskjer deg ei god veke!

Anonym sa...

opplevde då eg var 12 år at foreldrene mine skilte seg. mamma hadde vært utro. pappa har aldri kunnet snakket om noe som helst virker det som. så han bestemte jo med en gang at mamma skulle ut av huset. de subtile, uhåndgripelige og uforståelige følelsesmessige konsekvensene av dette valget hun tok... de har vært mange. for mange. husk barna sier jeg bare. å ha det BRA med sin ektefelle -og ikke minst med kjæresten FØR man gifter seg og får barn- slik at man har et godt fundament i forkant er viktig -or en selv, barna og alle andre rundt en. men livet er jo ikke lett da... klandrer ikke mine foreldre -de har jo gjort mange dårlige valg, men de elsker jo barna sine likevel. vi får gjøre så godt vi kan her i livet ! hver dag. men å jobbe med å ha gode relasjoner med åpne linjer er uvurderlig...takk for flott og viktig innlegg.

Katarina Eidsvåg sa...

Dette var et sterkt og flott innlegg.Viktig at noen tørr være så direkte sånn som dette. Jeg tror at et ekteskap som holder, er et ekteskap der store bestemmelser er tatt. Takk for at du deler. Kunne du skrevet om noe tilsvarende sett fra skilsmisse barnas side, en gang? Jeg tror vi er mange skilsmisse barn som lider fordi en mor eller far var utro eller gjorde noe annet dumt. Varm klem fra Katarina

Unni sa...

Så tøff du er. Godt og viktig innlegg som jeg tror mange har tanker om, men kanskje ikke nødvendigvis tør dele.;~) Unni,Kr.sand

Elena Stiansen sa...

Sykt bra skrevet! Jeg elsker denne bloggen, håper flere og flere oppdager den med tiden. Ser du får ofte og mange nye følgere og det er jommen ikke rart. Du skriver om det folk ikke våger snakke om en gang. Jeg er selv vokst opp i et skilsmissehjem der jeg fortsatt ikke vet årsaken til bruddet mellom foreldrene mine. Jeg har valgt å ikke gå inn i det, men det er klart det er lett å tenke utroskap.
Julebordssesongen er skummel. I fjor ble min kollega gravid med en tilfeldig fyr den kvelden. Hun er skilt i dag. Utrolig leit men sånne ting skjer alt for ofte :-( Jeg håper ditt innlegg får folk til å tenke seg nøye om, for moralen er noe av det som går først hos mange. Håper forresten du har det litt bedre med alt du står oppi. Gode klemmer fra Elena

Anonym sa...

<3

Sonja sa...

Endelig en som klarer å skrive om dette temaet med snert og innlevelse! Herlig å høre at du fikk lyst å banke noen i hodet, samtidig som du er obs på at det kunne vært deg som ble utsatt! Flott levert, uten å være fordømmende :-) Sonja

Aslak sa...

Takk for et bra og viktig innlegg. Aslak

Anonym sa...

Kommenterer som anonym her.
Du tar opp en viktig sak. jeg holdt nesten på å ødelegge min egen familie, men klarte å sette ned foten i tide. Og å fortelle om mitt feilsteg til mannen jeg er gift med. Ofte virker hverdagene så kjedelige og rutinepregede etter mange år sammen. Jeg var nok drevet av positiv bekreftelse og spenning.
Jeg er så glad for at jeg innså at jeg var på helt ville veier, og fant tilbake til det jeg tror på. Jeg lærte utrolig mye av det, og jeg er så takknemmelig over at jeg fremdeles har en hel familie.

Anonym sa...

Sterkt tema, og touchy. Jeg er selv blant de som er utro. Jeg skulle ønske jeg kunne gå fra mannen min, som ikke har sett på meg eller rørt meg på snart 5 år. Men fordi han har satt oss i en økonomisk knipe, har vi ikke lov til å selge huset fordi det er pant på det, og dermed har vi ikke råd til å skilles. Jeg lider virkelig i ekteskapet. Derfor har det gjort meg utrolig godt å "ha en på si". Jeg klarer ikke å skamme meg, for min nye partner har gjort så godt for psyken min. Vet ikke hvor (eller om) jeg hadde vært uten ham. For å være fastlåst i et kjærlighetsløst ekteskap er så uendelig, uendelig vondt.
Samtidig er jeg enig i det du skriver: Man skal være ærlig og trofast! Og jeg er heller ikke ute etter sympati. Og jeg er ikke spesielt stolt av meg selv. Men samtidig er jeg så utrolig takknemlig for mannen som har løftet meg opp igjen. Det kjennes bare så utrolig godt å være elsket igjen!

Fjordheim sa...

Flott!!!
Viktig tema du skriver om.
Virker som det for noen er så enkelt
å bare skift partner. For meg har det aldri
vært noe alternativ. Selv om vi har hatt være tøffe tider.
Ei sa før jeg giftet meg at et ekteskap er bare en liten
del følelser, og mesteparten vilje. En må ville stå sammen
i vanskelige tider og finne ut av det. Ei eldre dame sa en gang
Det er lov og se, kanskje og bli smigret av og litt forelsket i andre.
Men la den følelsen komme din mann til gode.
Ha snart vært gift i 29 år og er nok mer glad i min mann nå enn da
vi giftet oss. En har så mange minner sammen, En har delt så mye
av livet sammen. Og gleder meg til alt det vi skal få oppleve sammen fremover
Tror Gud har mange flotte ting i vente for oss.
Ønsker deg fortsatt Guds velsignelse over ditt ekteskap :)

Anonym sa...

Så godt du skriv om et tøft tema. Svare anonymt idag siden jeg kjenner hvordan dette berører meg og fremkaller vonde minne. Eg har mistet min mann til en annen kvinne. Rart kor du skriv om julebord, for det var det så skjedde. Et julebord, litt for mye alkohol. Ikke no vedvarende men da eg var villig til å tilgi, var han for skamfull til å klare gå videre. Det svir mest av alt for det krevde mye av meg å sku tilgi. Veldig glad du tar opp disse temaene som for mange handler om skam, sorg, smerte.tabu rett og slett.du e god.

Anonym sa...

Enig med deg i alt du sier. Uff, det et som du sier også lett å falle. Jeg var på god vei, hadde stort begjær etter en mann på jobb. En venninne av meg så hvordan jeg forandret meg sammen med han og klarte dra meg ut av det. Jeg fikk en oppvekker så sterk at jeg i dag har slettet han fra fb, søkt og fått overflytting på jobb og snakka ut med mannen min. Jeg valgte å ta den leie samtalen men tror vi er blitt sterkere av det. Takk for et kjempe viktig innlegg.

Miriam sa...

Knakende godt skrevet! Jeg vil bare legge til noe som er viktig å få frem. Nåden. Gud tilgir og gir nye sjanser. Og vi må gi hverandre nye sjanser. For det er så lett å trø feil. Selv har jeg gjort noe skikkelig dumt overfor min mann, og jeg trengte hans tilgivelse for at vi klarte gå videre. det var ikke utroskap, men det finnes mye annet dumt man kan gjøre. Jeg tror dette innlegget kan være sårt og vanskelig for noen, for mange kaver med dette, dessverre. Jeg er glad fdu skriver om egne prøvelser også i dette, og at vi kristne ikke er perfekte. Jeg digger at du våger ta opp slike tema. Masse klemmer og Gud velsigne deg. Miriam <3

Anonym sa...

I do not even understand how I ended up right here, but I thought this post was great. I do not realize who you might be but certainly you are going to be a well-known blogger if you are not already. Cheers!

Anonym sa...

Den som faller må få lov til å reise seg igjen. Og menneskene rundt...spes de kristne må tilgi og gi vedkommende en ny sjanse.
jeg giftet meg og skulle aldri skille meg. Jeg skulle hvertfalll aldri være utro.
Nå sitter jeg her...separert og har vært utro.
Jeg er ydmykere enn noen gang og skulle jeg møte noen som har vært utro..hadde jeg vært klar på at sannheten må fram, men at tilgivelsen også må få rom. For skammen er så stor...

Anonym sa...

Bra innlegg men syns kanskje du er litt i overkant prektig denne gang? Hvorfor sier du ikke noe om hvor vondt det kan være for den som har vært utro også? Noen ganger er jo et feiltrinn gjort for fort, men skal vi dømme dem? Kan jo være dette er et litt enkelt tema for deg siden du selv ikke har vært utro. Bare tanker mener ikke fordømme deg, jeg liker deg og bloggen din, fikk bare mye å tenke på.Håper du svarer. Hilsen dame,37

Winkel's Crazy Ideas sa...

Da jeg giftet meg var vi begge innstilt på at dette skulle vare livet ut, skilsmisse var ikke noe alternativ. Vi var også innstilt på at dette ville kreve til tider hardt arbeid fra begge sider. Nå 14 år senere står vi sterkere enn noensinne selv om vi virkelig har fått oppleve hvor stormfullt livet kan vært. Gode ord og ros sitter løst oss imellom og han fortjener min trofasthet og min ærlighet. Jeg er likevel ikke så prektig at jeg ikke innser at enkelte ekteskap ikke er sunne og kan ødelegge den ene eller begge parter. Det jeg ikke forstår derimot og reagerer negativt på, er hvor ofte man tror gresset er så mye grønnere på den andre siden og hvor fort man finner seg en ny partner. En gammel mann ble spurt hvordan han og kona hadde klart å være gift i 70 år. De smilte til hverandre og så sa han: man kan vel bare si at når noe gikk istykker i gamle dager, så reparerte vi . Livet er ikke enkelt, noen ganger kan det være et mareritt. Jeg forstår at jeg er veldig heldig som har opplevd at det har gjort at vi har vokst sammen. Ikke alle opplever det. Pm

anita sa...

Hei! Du skriver om sånne ting vi egentlig ikke liker å høre om, men som er så viktig at noen setter ord på og utfordrer på. Følger deg videre. Anita

Spirea sa...

Takk. Jeg jobber faktisk med et innlegg skrevet fra et skilsmissebarns perspektiv, så det er nok mye mulig det kommer, ja ;) Klem

Spirea sa...

Takk for at du er så ærlig og deler din side av saken! Jeg syns det er leit å høre hvordan du har det i ekteskapet, og at dette igjen fører til utroskap. Jeg håper, tross alt, at det finnes en løsning som er bedre for dere begge. Lykke til. Klem

Spirea sa...

Du må få lov til å oppleve meg som i "overkant prektig", men jeg undrer meg litt over det. Hadde du kjent meg, er det nok ikke det ordet du ville forbundet med meg, for å si det sånn ;) Og det er helt sant at den som er utro også har det vondt - mange ganger. Men ikke alltid. Noen er utro uten å få dårlig samvittighet for det, noen mener de har sin fulle rett og noen tar hevn på den måten. Det finnes mange motiver for utroskap - men ikke alle som er utro har det vondt. Jeg kunne selvsagt skrevet mye om det, men jeg tror innlegget ville blitt for langt da ;) Og nei, jeg er heller ikke ute etter å dømme noen. Har du opplevd bloggen min, eller dette innlegget som fordømmende, håper jeg du vil lese det igjen, med et litt annet blikk. Og jeg beklager hvis jeg oppleves slik. Er det noe jeg ikke ønsker å være, og tror heller ikke jeg er det - så er det å være fordømmende. Jeg har ingen rett til det, og jeg har mine fall som jeg håper andre heller ikke dømmer ...
Og til sist spør du om dette er litt "enkelt tema" for meg, siden jeg ikke selv har vært utro? Selv om jeg selv ikke har vært utro, så vet du faktisk ingenting om hvilken erfaring jeg likevel har med utroskap. Og nei, temaet er ikke enkelt, det er sårt, vanskelig og vondt og det kostet meg mye å poste dette. Jeg syns det er nødvendig å si noe om dette tema, fordi det dysses ofte ned, det er litt tabubelagt og det er touchy for mange. Jeg legger f.eks merke til at jeg får flere anonyme kommentarer her enn noen gang...det sier vel sitt. Ønsker deg en fin uke videre - og jeg håper du fikk svar på det du lurer på. Klem :)

Spirea sa...

Så fint at du delte dette! Takk :)

Spirea sa...

Takk for din ærlige tilbakemelding! Leit å høre hva du har opplevd som barn, og samtidig så er det godt å lese at, ut av det vonde, har du gjort deg gode og sunne tanker rundt dette. Lykke til med alt du står i. Klem

Spirea sa...

Nydelig skrevet! <3

Tina sa...

Takk for enda en bra artikkel. Jeg deler denne på Face, håper det er i orden. Du sier tingene slik som jeg tenker ;-) Klem fra Tina

Anonym sa...

Kjære Spirea.

Oi, oi, for et innlegg. Så bra at det kom nå i julebordtiden. Jeg bare håper kjempesterkt at mange må tenke seg om to ganger og drikke mindre, og ikke la følelesene styre.
Vet man hva man gjør mot et lite barn, eller to eller tre barn, om mor og far krangler, og går fra hverandre, på grunn av en øyeblikks dumhet.
Det er og blir de små barna som lider, uansett. De får skader og traumer og smerter og mareritt som de skal prøve og takle. Stakkars små barn.

Da jeg hørte sangen, gråt jeg. Der er jo det stakkars lille barnet.
Når skal vi voksne begynne å tenke på barna og ikke bare oss selv?

Takk, Spirea, for et modig innlegg.
Klem M

Anonym sa...

Takk for at du tok deg tid til å svare meg! :-) Jeg mente ikke være sur i det jeg skrev, mer undrende. Jeg ser at det kan oppfattes surt at jeg sier dette må være enkelt for deg, siden du selv ikke har vært utro. Men så sier du jo at du har noe erfaring med utroskap likevel. Har din mann eller en eks vært utro da kanskje? Uff så nysgjerrig jeg er ;-) Men du trenger ikke svare på det altså. Håper du får en fin uke videre hilsen dame, 37

Spirea sa...

Nei, min mann har ikke vært utro :) Og mer enn det vil jeg ikke si om det temaet.... Da bikker vi grensen til det private, og det ønsker jeg ikke.
Fin uke til deg også :)

Spirea sa...

Tusen takk for fine ord. Også er jeg glad sangen rørte. Den er veldig sterk....
Klem :)

Linda Karin sa...

Dette var et sterkt og veldig nødvendig innlegg! Perfekt timet til nå i julebordsesongen. Takk til deg, du er fantastisk Spirea. Jeg tror det er viktig å være bevisst det valget man tar når man gifter seg, husker du har skrevet en bra innlegg om det emnet tidligere, som jeg elsket. Men dette gjelder jo alle som er i et forhold. Tror det er lurt å være klar over at slike fristelser vil komme, og bestemme seg på forhånd hvor man står. Jeg har tatt min bestemmelse, men vil takke deg for at du ga meg dette så bestemmelsen ble enda mer styrket! Å se den musikkvideoen var virkelig sterkt. Innleggene dine er alltid så godt gjennomtenkt.på alle måter!
Håper du har gode dager.
Klem :)

Line sa...

Fy ******* dette gjorde vondt å lese. Når jeg hørte sangen gråt jeg. Du treffer blink hver gang. Alltid noe som beveger seg i hjertet. Jeg har min smertefulle erfaring på dette området. Takk for at du delte. Mvh Line

Kristin sa...

Hei kjære deg:) Nå har jeg lest lenge inne hos deg, og oppdatert meg på alle innleggene jeg har gått glipp av! Har hatt en lang bloggpause, men kjenner at jeg savner det, så nå prøver jeg litt igjen. Du treffer så midt i magen spirea, og har en helt egen evne til å formulere deg godt:) God klem til deg midt oppi alt du har å stri med:)

Med kjæleik til livet sa...

så godt gift på 23 året og med mine 46 er eg så fornøyd ;)
monikaklemma

Anonym sa...

heier på deg, og virkelig bare gjør alt du kan for å bygge et sterkt og godt ekteskap og familieliv med mannen din framover, og overflytting er ein god ting! Stå på :) kan forresten anbefale helgekurs og grupper, sjekk ekteskapsdialog.no

Maria sa...

Dette innlegget skjønner jeg at folk ble grepet av. Jeg kan forstå det selv, for jeg har så ofte gått med de samme tankene som du deler. Så tenker jeg på mitt eget liv og egne erfaringer. For selv om jeg er lykkelig gift, så er det jo innmari godt å få komplimenter og oppmerksomhet fra andre. Jeg unner også mannen min å få komplimenter, og både han og jeg er opptatte av hvordan vi "spiller ballen videre". Vi lar ikke tankene fare til "hvis". Jeg er ganske rask med å si at jeg er gift når jeg får oppmerksomhet, og så blir det som regel en artig samtale på grunn av alderen min. Klem til deg!