mandag 11. november 2013

To skritt frem og ett tilbake



Helg. Et ord jeg forbinder med fine dager. Annerledesdager med tid til hverandre og andre, glede, hvile og gøy. Helg - de beste dagene i uken, slik jeg ser det. Men ingen dager er like - og helger er ikke alltid gode. Denne helgen ble min pappa innlagt på sykehus. Helgen ble preget av frykt, uro og usikkerhet. Kreften har nok en gang slått et menneske til bakken, og de små skrittene på riktig vei - har foreløpig stoppet opp.

Jeg har selv hatt mye motgang i livet mitt. Ferskest er sykdom gjennom to år, men så - i sommer, ble jeg erklært frisk. Og jeg jublet. Helt intil for en måneds tid siden, da sykdom igjen innhentet meg. Og skrittene som hele tiden har gått fremover, har foreløpig stoppet opp.

Min pappa og jeg.Vi kjemper for livet, et liv vi ønsker å bruke på dem rundt oss, på kjærlighet og glede. Men livet går ikke på skinner. Vi suser ikke av gårde. Vel, noen ganger gjør vi det. Vi er i flytsonen, har det bra, det går fremover. Helt til noe rammer oss, som gjør at vi blir slått tilbake. To skritt frem  - så, ett tilbake.

Mennesker med bekymrede blikk. "Du har hatt for mye nå" sier de og mener mye på mine vegne. Jeg må jo være lei nå, av motgangens bølger, som gang på gang ser ut til å skylle over meg og slå så hardt de bare klarer. Og jeg forstår deres undring, for jeg kan jo være motløs og fortvilet, men jeg er også glad, full av livsgnist, rampestreker og fjas - og sakte men sikkert, har jeg klart å snu det vanskelige til noe positivt. Prøvelser er blitt som en klem fra Gud. Jeg tror ikke Han påfører meg dem, men Han tillater dem - og det sies at Han tillater ikke mer enn det hver og en av oss klarer å takle. Og de av oss som kjemper mest - er da kanskje også de av oss, som Gud har kalt til nettopp det - å være sterkest. Det velger jeg å ta som et kompliment.

På sykehuset i dag, ser jeg hvordan min pappa sliter seg ut av sengen. Han går sakte fremover, har ikke krefter, stopper opp og trekker pusten, fremover igjen...og vakler så litt tilbake. To skritt frem...ett tilbake. Min pappa og jeg. Og så mange med oss.

Sånn er livet. Motgangen slår men den slår oss ikke i stykker. Vi må bøye oss, men vi knekker ikke. For hver eneste dag blir vi holdt fast, styrket - for vi, har en som går med oss, en som drar oss opp igjen når vi snubler - en som er der når vi i stillhet hvisker "jeg klarer ikke mer" . Da er Han der og sier enda en gang "du klarer det, sammen med meg". Jeg er den som gjør deg sterk.

Det sies at motgang gjør sterk. Jeg er ikke enig. Motgang i seg selv er knusende. Den er fortvilende, tung å bære. Det som gjør sterk - er å våge å stå i den prosessen det er å være svak - for en tid. Det som gjør sterk - er å gang på gang erfare at det går fremover- selv når det også går bakover. Det som gjør sterk -  er å tro og stole på at velsignelser kommer - når man minst venter det, men når man aller mest trenger det. Det som gjør sterk - er å vite, tro og håpe - at det er en som holder fast - og som hver eneste dag - gir nye krefter. Det er det som gjør meg sterk - og som gjør at det jeg også denne gang, vil takle at livet også går litt i revers...
                                                                                        Klem,




62 kommentarer:

Elena Stiansen sa...

♥ TAKK ♥ Dine personlige innlegg gjør stort inntrykk på meg. Varm klem fra Elena

mo9ca sa...

Kjære deg! Jeg ønsker deg alt godt, men skjønner at du har krevende dager... Det er rart med det, man har ikke noe valg, og må jammen bare ta imot det som er bestemt for oss... Jeg er så glad for at du finner styrke i hverdagen, det trengs i alvorlig sykdom ♥

Tenker masse på deg, håper det snart går bedre med deg!
Klem

gudrun sa...

Hei. dette var sterkt og trist på samme tid. trist å lese om deg og din pappa og sterkt å lese om den troen du har, og at du klarer se på prøvelser på en måte slik du gjør. jeg skulle ønske jeg klarte det men har ikke kommet dit enda. det sies at dem som går gjennom mange prøvelser, er dem som åpner opp for størst personlig vekst. må dine dager blir bedre og bedre fremover nå. vennlig hilsen gudrun

amo sin blogg sa...

Eg ynskjer deg bedre dagar der det blir ferre skritt tilbake.
God klem frå Anne-Mari

Katarina Eidsvåg sa...

Slik er vi mange som har det men jeg tror du har hatt en større dose prøvelser enn de fleste. Takk for at du deler av din visdom. Gud velsigne deg, din pappa og alle du har kjær. Katarina Eidsvåg

Aslak sa...

Takk for at du deler. God bedring til begge. Aslak

Mandelhjärta sa...

Varme klemmer og gode tanker til dere!!
Salme 94,19 og salme 91,11.

Anonym sa...

<3

Fjordheim sa...

Bagels var ikke så lett, men lettere enn jeg hadde trodd.
merket at kokingen var viktig, verken for lenge eller for kort.
Måtte koke akkurat passe lenge. Fant ut at jeg bare måtte
følge med å se hvordan de så ut. Men vet ikke helt om de
er verdt alt arbeidet. Er jo like godt med nystekte rundstykker.
Men det ser jo litt fint ut da. hehe.
Ang livets utfordringer så kan en nok lure noen ganger.
Noen ganger er det litt vel mye en skal klare å takle.
Men ja, det er godt å vite at det står at en ikke skal få mer enn en
skal klare, med Guds hjelp. Syns det ofte er vanskelig å tro på.
Men står det der, så er det jo sant. For jeg tror jo på det som står i bibelen.
Ønsker deg Guds velsignelse og kraft :)


unni sa...

Takk for at du gang på gang setter ting i perspektiv for meg. Unni

H. sa...

Du er heldig som har Gud i livet ditt. Skulle ønske jeg klarte tro som deg. Hva er hemmeligheten bak den tilliten din?Håper du får bedre dager fremover. H

Blåbærtua sa...

Å kjære skjønne deg,tenker masse på deg og så leit å høyre om pappaen din❤️
Kjenner meg godt igjen i det du skriver,takk for at du deler.
Gode klemmer fra Lillian

Malys krok sa...

Kjære Spirea! Jeg leser og jeg gråter. Først i medfølelse og sorg i hjertet mitt, over at du må tåle så mye smerte og tungt i livet ditt.Sorg over at både du og din pappa er syk. Så i glede over måten du beskriver din tro på. Glede over at det finnes slike som deg, som skriver så fint og enda mer glede over at mange leser og får vite at Gud er med i alt som skjer, også det vonde. Må bare beundre din måte å ta dette på.
Godt å Gud å gå til med alt, Han hjelper og trøster! Jeg er, som du vet, med deg i bønn hver dag.
Å som jeg ønsker at dere begge skal bli friske.. Varm klem fra Margit.

Anonym sa...

Takk for denne oppmuntringen

Refleksjon på livsvegen sa...

Vakre gode Spirea!
Det er vondt når motgangen igjen og igjen rammar og slår ein i bakken.
Eg ber for deg ♥

klem

Petrus og Petrine sa...

Vakre deg <3
Det gjør meg vondt å lese hvordan livet har kjørt dere hardt, og det finnes ingen mining med slikt. Man blir sliten og ikke sterk av å ikke komme i mål ganske raskt .
Jeg står her på oppløpssiden og heier på deg...
Jeg sender deg gode tanker og klemmer...

Gotteriogsann sa...

Å kjære deg. Ord blir fattige, men jeg vil at du skal vite at jeg tenker mye på deg, og ber for deg. Jeg har hatt deg i tankene lenge nå, lenge før jeg leste dette innlegget.
Sender en stor og varm klem fra Østfold.
Heidi

Englepappa sa...

Dette var sterke ord. Eg har sjølv kjent på tap i livet mitt, i ei tid då eg tenkte at stega skulle gå raskt framover. Så stoppa det opp, og eit steg attende. Så flott du skildrar både motgangen, og den haldninga du møter det med! Eit råd for harde dagar - eller grå dagar, einsame dagar, fortvila dagar...: Set deg godt til rette, og les Salme 139, 1-18, gjerne sakte og fleire gongar (viss du har tid...). Ta til deg orda, dei gjeld deg også! Gud velsigne dagane dine framover!

Linnea sa...

Takk for at du deler selv om dagene er tunge. Gud ser deg og familien din. Han ser alle tårer, han ser alt dere går igjennom. Og han er der. Midt i stormen. Den stormen du trodde hadde stilnet, men som har blusset opp igjen. En dag vil den stormen stilne for godt. Jeg ber for deg og din far. Gud velsigne deg!

lammelaartanker sa...

Vondt å høre, Spirea!

Ordene mine er fulle i dag, de sjangler hit og dit, så jeg skal ikke tilføre noe mer siden hjernen ikke er påkoblet.

Vil bare sende deg en klem. Du klarer deg gjennom dette også! God bedring til pappaen din.

Kristina, nord i bygdo sa...

Hei kjære Spirea-venn ♥ Både vondt og godt å lese det du skriver. Vondt fordi det er leit å høyre om pappaen din og deg som har det tøft no. Godt fordi du skriver så livsnært og ekte om livet og trua. Du våger å vere sårbar og vise at du setter din lit til Gud midt i stormen. Det maner oss andre til å tru enda meir på at Gud verkeleg er Gud, uansett omstendighetar. Gjennom alle prøvelsane så har du fått SÅ mykje visdom og livserfaring som er med å hjelper andre opp og vidare fram. Du er som gull Spirea. Eg takkar Gud for deg og du er med meg i bønnene mine. Stor klem ♥

Anonym sa...

Jeg får lyst å rope høyt: NÅ ER DET NOK....nok med prøvelser for deg kjære Spirea ♥♥ Dette var vondt å høre :/
Takk for at du deler dette,vet det smerter å gjøre det ♥

Stå på Spirea!

Klem B

Kort og Søm sa...

Dette var et innlegg jeg trengte å lese nettopp i dag.
Klem Fredrikke

Ingrid sa...

Åh, det er så godt at du deler erfaringer, og viser at man trenger ikke å ha et perfekt liv for å tro. Men at troen fullendes i vår svakhet.
Rett blikket fremover og fullfør løpet; og som du vet, er Pappa Gud med deg og tar hvert skritt :)

Kristine sa...

Vondt, men samtidig godt å lese. Du er sterk som står midt oppi det og kjemper deg framover! Takk at du deler ærlig også det vanskelige i livet <3
Skal huske litt ekstra på deg og dine i bønn framover.

Anonym sa...

Tusen takk for din ærlighet!! :-)

Hjem & Glede sa...

En gooood varm klem sendes til deg nå kjære vakre Spirea!
********************************************************************

maren sofie sa...

Å, spriea dette varkke så kult å lese akkurat selvom att jeg visste det var sånn. jg tenker på dere begge og håber dere snart blir bra igjen. godt å ha gud på laget synst jeg. og det er så fint att du skriver om d til oss. masser av lass med klemmer fra maren sofie

Sonja sa...

Kjære søteste deg! Jeg blir oppriktig lei meg når jeg leser dette. Har tørket noen tårer for jeg føler så med deg. Du HAR jo hatt mye nå, så at folk sier det er ikke rart. Men å mene masse på dine veine blir litt kleint. Men mye er det, og jeg håper bare det snart skal bli ett seiers-år for deg. Et helt år uten noe som helst av dritt. Må Gud bare øse av sin velsignelse til deg og dine. Skal tenke mye på dere. Mange klemmer fra Sonja

Sissel Lindeman sa...

Tak kjære dig for at du deler så mange såre ting fra dit liv. Jeg setter så stor pris på det og får så mye ud av at lese din blog. Du skriver knallgodt og har en egen gave til at formidle. Jeg vil tenke meget på dig og din far videre. Ønsker dig en god uke fremover. Varm klem fra Sissel og det forblåste Jylland

Gunnlaug Himle sa...

Kjære Spirea! Wow sier jeg bare. For en gave, for en holdning til selve livet og størst av alt for en tillit til Gud. Jeg ønsker også å leve slik:) Jeg ber for deg og dine.

Merete sa...

Signerer hun over her. Hvilken holdning du har til livet.Ikke rart du står oppreist tross alt. Varm hilsen fra Merete

Anonym sa...

Gode Spirea!

Det er rørende å lese om deg om pappaen din. Du skriver med så mye varme, så mye håp, så mye omtanke, så mye tro. Det lyser styrke midt i alt du skriver. fordi, som du sier så klart; Det er En som går med, en som gir styrke, gir mot, støtter og reiser opp.. Denne ene Gud, har virkelig plantet sin plan for oss små mennesker midt i hjertet ditt. Han har satt sine spor i deg. Det merker vi så tydelig når vi leser det du skriver.
Gode Spirea, du er virkelig ikke alene!
Mine bønner følger både deg og pappaen din.
Klem fra M

Linda Karin sa...

Du skriver atter en gang tankevekkende og sterkt! Du er et forbilde, i gode og vonde dager. Livet er ikke alltid slik vi drømmer om, ei heller slik Gud hadde tenkt for oss. Godt vi vet hvem som er kilde til alt godt og hvem som er opphav til ondskapen, da har vi fortsatt håpet som holder seg oppreist ved troen! Må tro, håp og kjærlighet fra Gud vår Far fortsette å leve sterkt i deg (det vet jeg den vil) <3
Klem

Silje Didriksen sa...

Du skriver deg som vanlig rett inn i mitt hjerte. Har helt klump i halsen her. Du er så god og et forbilde når det gjelder tilit og tro. Jeg skulle ønske jeg hadde så stor tillit som deg. Du må ha opplevd en stor trofasthet eller mange bønnesvar siden du kan tro på denne måten. Jeg håper sammen med deg. Og jeg tror dere begge skal bli bedre. Dere må jo det. Håper de neste dagene foran bringer litt glede inn i hverdagen din. Klemmer i kø fra Silje

Ingar sa...

Det er veldig spesielt å lese et innlegg som er så personlig, jeg tror det har kostet deg mye å poste dette! Men så blir det så sterkt vitnesbyrd om din tro, håp og om Ham som du har lagt ditt liv i hendene til.

Vi kjenner ikke dagene som ligger foran, men det er veldig trosstyrkende å lese det du skriver. Må Gud velsigne dine dager fremover, Spirea! Og må Gud holde sin hånd over både deg og faren din og styrke dere gjennom denne krevende perioden, enten den blir kort eller noe lengre. Det er min bønn for dere!

ynde sa...

Kjære deg! Eg også tenker at det må da vera nok. Du har ein fantastisk ståpåvilje og må ha mykje energi, vilje, mot og guts! Så lenge du har dette, gode mennesker rundt deg og livsgleden greier du å ta i mot det som kjem på din vei!! Gode tankar til deg, din far og din familie ♡ klem Kjersti

ynde sa...

Kjære deg! Eg også tenker at det må da vera nok. Du har ein fantastisk ståpåvilje og må ha mykje energi, vilje, mot og guts! Så lenge du har dette, gode mennesker rundt deg og livsgleden greier du å ta i mot det som kjem på din vei!! Gode tankar til deg, din far og din familie ♡ klem Kjersti

Tina sa...

Så sårbart og nydelig skrevet. Tenk at du har slik en sterk tro, det imponerer meg. Takk for at det du skriver om her er trosstyrkende for meg. Takk for denne bloggen. Takk for deg. For en bra jente du er. God onsdagsklem fra Tina

rosaroseblogg sa...

God bedring, til din pappa og deg <3 denne sangen har eg hørt på når eg synes livet er utfordrende. Kanskje den kan styrke og røste deg også
http://www.youtube.com/watch?v=4ylCvXBmIps

rosaroseblogg sa...

Ble minnet på en sang til, klem <3 (kopièr linken hvis du ikke får den frem her;) http://www.youtube.com/watch?v=bJ-kxZs3emw

MittLilleHjerte sa...

Så utrolig sant så sant ;) Du skriver så utrolig bra og kjenner det rører meg virkelig. Du vet;) Virkelig trist å lese det med pappaen din og håper virkelig det går bra med han. Krysser fingre og tær. Ønsker deg virkelig gode dager fremover og skal få sendt deg en mail snart:)
Gode klemmer på din vei fra Janne

Livets små øyeblikk sa...

"han tillater ikke mer enn det hver og en av oss klarer å takle" - slik tenker jeg også. Men likevel så er det sårt og se at enkelte må takle så mye... Du må være en sterk jente kjære vakre Spirea, som takler og er så fast i din tro. Jeg sender varme tanker til deg og pappaen din, og en god klem:)

Livet i Casa Didriksen sa...

Varme tanker til deg og pappaen din. Synes innlegget er så vakkert og jeg skulle ønske at flere hadde din styrke. Klem til deg.

Anonym sa...

Åshild sa...

Så vondt å høre ! Men også godt å høre dine tanker og at du finner styrke. Ut av det du skriver har du en enorm styrke, og fantastisk at du deler den med oss alle !
Ønsker både deg og din pappa alt godt, helbredelse og velsignelse !
Varm klem

Spirea sa...

Tusen takk. Disse versene - og din omtanke ved å gi meg dem - rørte meg til tårer. <3

Spirea sa...

Dette rørte meg virkelig. Jeg vil bare takke deg for din omsorg og for din forbønn...du er god! <3 Sammen er vi sterke - og har vi Gud med på laget er vi desto sterkere! :) Varm klem tilbake til deg

Spirea sa...

En av mine favorittsalmer...og jeg vil takke deg for at du minte meg på den akkurat nå. Det var sterkt å lese den igjen - jeg har lest den flere ganger siden jeg fikk din kommentar. Tusen takk - og jeg vet, dessverre, du har opplevd tap i livet ditt...Jeg er lei meg for det, men du og har en plass du finner din styrke, tross alt. Gud velsigne deg og!

Spirea sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Spirea sa...

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive en hilsen til meg - og for de to nydelige sangene du ga. Så fine begge to - men siste du skrev her, gikk rett i hjertet og den trengte jeg..... Tusen takk <3

Spirea sa...

Tusen takk alle sammen for så mange skjønne, oppmuntrende kommentarer. Takk for omsorg, forbønn, gode ord, sanger, bibelvers...og støtte i en vanskelig tid. Skulle så gjerne gitt dere alle en kjempe klem, for dere er alle unike og spesielle og jeg setter så pris på at dere tar tid til å legge igjen noen spor - som igjen gleder meg, og som jeg leser ofte. TAKK <3 Ønsker dere alle en skjønn og velsignet helg! <3

Fabelaktig sa...

Alltid ett velskrevet innlegg her inne :)

Må bare takke deg for omtanken og de gode ordene inne hos meg.
Jeg håper alt er bra med deg...

klem

Pia sa...

Heisan! Tusen takk for veldig hyggelig kommentar inne hos meg! Leste innlegget under her om prestisjebarna, og er enig med deg. Vi har også fire aktive barn, men har måtte kutte ut en del aktiviteter - selv om vi kanskje ønsker og vil, er det ikke mulig å følge opp alt/bli med på alt. Nå er det musikk som gjelder for de tre eldste, pluss at to av gutta spiller fotball. Eldstemann kutta ut fotballen til fordel for musikken - man må ta noen valg når aktiviteter begynner å ta mye tid. Barnehagejenta har nok med barnehagen:)
Ønsker både deg og faren din alt det beste!

Monica Serina sa...

Litt sliten leser jeg innlegget ditt. Tårene presser på for deg, og av beundring! Takk for at du deler midt oppi alt. Takk for at du setter ord på livet, og takk for ærligheten din.
Din styrke, ditt mot og din måte å se på livet beundrer meg. Og gir meg på ny troen på at vi kan snu det tunge til noe godt. For ingenting er viktigere enn å holde på seg selv når livet går imot og en må gå et skritt tilbake. Det siste avnittet har jeg lest om og om igjen. De ordene trengte jeg.
Takk for at du deler din tro, for du setter ting i perspektiv når det trengs.
"Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær" Salme 46.2, et vers som er med meg om dagen. Som du igjen gjennom innlegget ditt også minnet meg på.
Tankene går ofte til deg! Du er verdifull, og jeg takknemlig for alt du gir. Gode tanker til deg og dine! Stor klem <3

TreTette sa...

Jeg tror vi heller ikke motgang gjør sterk, men som du beskriver kan det gi styrke å oppleve at man mestrer de utfordringer som dukker opp. Det er trist å lese om tilbakeskritt, og jeg vil bare ønske deg, pappaen og resten av familien alt godt. ♡

Renate sa...

<3
Det som også gjør sterk, er å våge å være sårbar, og det våger du! ...til tross for at det koster, for det regner jeg med at det gjør!?! Digger deg ;)
Tusen takk for koselige ord!! Jeg vet ikke helt når jeg er tilbake...tenker innimellom at jeg skal blogge igjen, men så flyr tiden og tanken blir glemt :) akkurat nå er det eksamrnstid, og dagene er ekstra fulle...men plutselig er jeg der igjen :)
God klem

Maria sa...

Det var lenge siden sist, ja! Jeg leste kommentaren du la igjen på bloggen min, og jeg tenkte at jeg skulle svare og lese på din. Men så ble jeg ganske kraftig forkjølet i tillegg til dette evinnelige eksamens- og oppgavemaset. Så ble svaret mitt til deg glemt litt. Men jeg har tenkt på deg! Og det er sterk lesning det du har her. Vondt å lese, men samtidig noe godt. Du har noe eget ved å kunne se Gud når alt virker mørkt. Eller kanskje er det egentlig Gud som lar deg se Ham. Takk for det du deler, Spirea. Jeg tenker å sende deg en e-post om ikke så lenge. I mellomtiden: stor klem og gode ønsker fra meg til deg, faren din og resten av familien din!

MittLilleHjerte sa...

Hei Spirea:)
Er innom for å ønske deg en riktig god helg og håper du har fine dager kjære deg:))
God helg og goklem fra Janne

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Bratte Bakka sa...

Dette innlegget har eg ikkje fått med med meg. Forferdeleg trist å høyre. Eg sit og sukkar over mine problem, no får dei litt perspektiv.

Klem og håpar alt går bra! tenkjer på deg!

Katrine sa...

Du er så utrolig fin i deg selv. Full av bevingede, vakre, kloke og treffende ord.
Du er fremdeles med meg i hverdagen. Du er en stjerne. Jeg sender deg stadig gode tanker, selv om kommentarene uteblir. Jeg heier på deg, og vil så gjerne gi deg all styrken og overskuddet mitt. Jeg vil så gjerne hjelpe deg med et ørlite skritt. Et halvt skritt er et bra skritt.

Jeg ønsker deg alt god, kjære fineste fine Spirea.
Et lys er tent for deg og din pappa. Et lys for håp.
- og det brenner allerede et for glede.