fredag 25. oktober 2013

Prestisjebarna


Et hus beliggende på byens "beste" kant. Utenfor står en skinnende, eksklusiv bil. På trappen en flott, stor lyslykt og på døren henger en høstkrans med "velkommen" på. De store dreide søylene på huset, gjør at tankene i to sekunder flyr meg til en amerikansk forstad. Pompøst, striglet og lekkert...På innsiden møter hun meg med nyinnkjøpt bakverk og juice på krystallkaraffel. Rundt meg er alt på stell og jeg kunne like gjerne sittet midt i en lekker, moderne møbelforetning.

Smilende og med en snodig stolthet i stemmen forteller hun hvor travel hun er. Og så er hun så veldig, veldig sliten. Alltid sliten faktisk. "Livet er så altfor travelt". Hun har 4 barn, det eldste 12. Portrettene henger på rad i spisestuen. "Men det blir vel hva du velger å gjøre det til?" sier jeg forsiktig. "Så lett er det ikke" sier hun strengt, og forteller meg så om livet i akkurat denne, ene, spesielle bydelen. For her er det ikke nødvendigvis hus, jobb, bil og merkeklær som er det viktigste (selv om vi begge er enige i at det kan se slik ut). "Nei, her er barna viktigst" sier hun, med trykk på barna. "På hvilken måte?" spør jeg og aner et svar jeg ikke vil like. "Vi legger vår prestige i barna" sier hun sukkersøtt - som om det er den største selvfølgelighet.

I denne spesielle bydelen er det viktig at barna har minst 4 aktiviteter i uken. Har man mindre enn det, blir man sett ned på. Har man 4 eller mer, viser man "alle andre" at man er velstående ved å ha råd til haugevis av aktiviteter, ustyr, turer og å kjøre rundt på dem. Man viser at barna har ressurser, viktige interesser og er ambisiøse - og sier dermed også noe om foreldrene...

Akkurat denne dagen skal det ene barnet på rideskolen, det andre på tennis, det tredje på ballett og det fjerde på fotball. "Hvordan får dere dette til å fungere?" spør jeg, mens mitt eget stressnivå stiger ved tanken. Hun ler når hun sier at hun og mannen ses mest i helgene og dessuten er det jo viktig å dytte barna litt så de kommer seg "opp og frem i livet". "Et stressende liv" sier hun, og jeg har virkelig ikke problem med å forstå hvorfor.

Det hun ikke har tenkt på - er hvordan barna faktisk har det - med å skulle være foreldrenes vellykkethet utad, - med å, etter skoletid og barnehage, måtte ut omtrent hver eneste ettermiddag for å være enda litt mer aktive og "vise seg". "Blir ikke de også slitne, tror du?" spør jeg. Det visste hun ikke - og tilsynelatende heller ikke viktig. For jeg måtte jo bare skjønne at i denne spesielle bydelen går det jo ikke an å ha en eller to aktiviteter i uken. Det går ikke an å sette seg ned til en middag, der alle samles i fred og ro. Nedprioritert familietid. Det er alltid en, to eller tre som er ute på noe. Bare for å opprettholde statusen om at alt går så bra, vi er velstående, ressurssterke foreldre - og ikke minst: Se, vi har perfekte barn!

Jeg reiser derfra med vondt i magen - over nok en gang å se at det vi viser frem, er så altfor ofte en fasade for å gjøre oss selv interessante, attraktive, bedre. Hva er ikke viktigere enn å tilbringe tid med sine barn? Hva er ikke viktigere enn å la barn få ro etter skole og barnehage og tid til å avreagere, leke i eget tempo, hvile...? Hva er ikke viktigere enn at mann og kone virkelig ser hverandre? Finns det viktigere ting enn å polere på fasaden dag etter dag? Jeg kommer på så uendelig mye....

Vel hjemme tusler jeg trist mot vårt gamle hus, med sprossevinduer som trekker og halvvisne planter i sinkbøtter på trappen. Det er langt fra moderne eller striglet. Men jeg elsker det - akkurat passe fint, med sjel og sjarm. Men det viktigste er innholdet. Når døren lukkes opp møter små og en stor meg med utstrakte armer, klemmer og kyss - overlykkelige for at mamma og kjærsten er hjemme - sånn at vi kan kose oss sammen resten av dagen. Uten fasader og stress, travelhet og prestige - men med tid, ro og frihet til å være oss selv...og med fornyede løfter om å aldri la fasade bli viktig - og heller aldri la barna bli noen vi dytter frem for å skape oss en virkelighet - som er alt annet enn sunn og ekte....
                                                                             Klem,
♥ Jeg har vært borte fra bloggen lenge nå. Det har vært helt nødvendig. Jeg har hatt tilbakefall i sykdom, og vært litt tom og uinspirert. Forhåpentlig skal jeg klare å skrive igjen, men om det drøyer, er det fordi jeg trenger det. Jeg håper dere har forståelse. Tusen takk for alle nydelige kommentarer jeg gjerne skulle respondert på, for nye følgere, for alle savnmeldinger og mail. Dere rører meg og oppmuntrer meg mer enn dere vet. Ønsker dere alle nydelige høstdager - og jeg ser frem til å besøke alle fine bloggere igjen....

 Tema denne gang er ett av mine favoritter. Jeg er stor tilhenger av å rive ned de perfekte fasadene fordi jeg har sett hva det gjør med mennesker å leve slik. Jeg har selv vært der. 
Jeg ønsker å poengtere at historien er anonymisert og at det er tilfeldig at hovedbildet viser ballettsko. Jeg har ikke noe i mot hverken ballett eller de andre aktiviteter som nevnes her i innlegget - det er kun ment som en demonstrasjon. Jeg vil også poengtere at jeg syns det er positivt at barn er med på aktiviteter de har glede av, og jeg har selv barn som er det - men jeg er ikke tilhenger av den livsstilen jeg skriver om her, hverken for barn eller voksne. Så om jeg tråkker på 7 eller 40 tær, så velger jeg denne gang å la det stå til ;)





61 kommentarer:

Sissel Lindeman sa...

Hei! Der var du jo igjen! Og du skal vite du har vært dypt savnet, jeg har lusket innom dig mang en gang i håb om nye innlegg. Denne gang vil jeg bare si dig at du skulle hatt en "liker" knapp på din blog, da jeg syns du er så tøff og skriver så meget godt. Må dine dager gi dig tilfriskning og sol på din vej. Varme klemmer fra Sissel

Ann-Christin Henøen sa...

Hei på deg :) fant veien til bloggen din, og jeg syns du skriver det så flott her inne. Må også få kommentere det du nettopp skriver..det er ikke viktig med alt som glitrer, stort hus, nye biler..det som er viktig er hvordan man selv liker å ha det og hva som har betydning for seg selv og sine. Det som er viktig er å ha et hjerte fult av kjærlighet og glede, og nyte det livet man har <3 Ønsker deg og dine en fin helg, og ønsker deg flotte dager..Tusen Takk for at du deler dine tanker. Vi er mange som mener som du..klem til deg fra meg Ann-Christin.

Anonym sa...

LIKER!

Sigrun sa...

En god klem til deg med en takk for det "arbeidet" du gjør. Dette er så rake oppositten til facebook, takk og lov. Sigrun

Venke Synnøve sa...

Uff,så trasig,at nokon bruke ungane slik. Her går dagane fort nok,om me ikkje skal bruka ettermiddagane på mykje forskjellig. Jenta vår har ein ettermiddagsakt,og barnehageguten har ingen faste akt...d kjem tidsnok!
God betring,spirea!! Savne deg når du ikkje blogge,men forstår deg! :)
Gode klemmar t deg!

Gunn-Hilde sa...

Hjerte og klem fra Gunn-Hilde

Helene Marguerite Petersson sa...

Jag förstår precis vad du menar,kära Spirea!!!
I dagens samhälle tillåts inte barnen att få vara barn...
De har lika stressiga dagar som många vuxna,dagis,fritids,skola,läxor+alla aktiviteter.och höga krav...
Och inte nog med det,det är många dessutom som inte ens har någon fast punkt i tillvaron,inget som de kan kalla hem,när de skyfflas emellan två föräldrar som bor på varsitt håll och då kanske med nya partners och andra barn...
Ja,det är inte konstigt att det ser ut som det gör,med hög självmordsstatistik och självskadebeteende ibland barn och ungdomar!!!

Tack för det du delar och ämnen som du tar upp,,,hoppas det kommer många till del och att det verkar för ett uppvaknande.
Du finns i mina tankar,böner och tacksägelser!!!
Herren Välsigne dig och de dina!!!
KRAAAM!!!

Kort og Søm sa...

God bedring til deg,
og det er et viktig innlegg du har skrevet.
klem fra Fredrikke :)

Refleksjon på livsvegen sa...

Har sakna deg ja!
Lei meg for at dagane dine ikkje er gode helsemessig.
Men godt at du og dine har kvarandre.

Viktig og alvorlig tema!

God betrings klem frå Sigrid

Anonym sa...

Englepappa sa...

Så kjekt at du er tilbake i bloggverda! Men ikkje så kjekt at du er sjuk og har lite energi/er tom. Det er inga god kjensle. Håpar du kjem deg ovanpå igjen snart!

Takk for eit flott innlegg og ei god påminning. Sjølv strevar eg ikkje så mykje med fasadetenking, men heller meir med stress/slitasje i forhold til arbeid og alt som 'skulle vore gjort', og så går det utover borna når alt skal gå så innmari fort, så eg får tid til - ... Eg vart særleg treft av dei to bilda/sitata på slutten. Dette er andre påminninga eg får om akkurat dette i dag. Bør kanskje endre noko...

Ynskjer deg ei god helg!

Katarina sa...

Du setter så ofte ord på det jeg går og tenker på. Blir satt ut hver gang jeg kommer hit og leser nye innlegg. Vi er nokså like tror jeg. Dette var "right on" og jeg sier bare takk. Så håper jeg sykdommen din er noe som snart vil gi deg fred. God helg du kjære Spirea. Klemmer i bøtter og lass fra Katarina E.

Ingeborg sa...

Da jeg så at du kom med et nytt innlegg, fikk jeg lyst til å lese med en gang. Og bak fasaden har vi vel "alle" noe å skjule.Vi viser ofte fram et liv vi tror forventes oss mens vi noen ganger ikke klarer henge med. Ofte tenker jeg, sviktet jeg som forelder som ikke pushet på mer? Vet ikke. Men det jeg vet er at jeg koser meg når nå voksne barn stadig kommer på beseøk. De er harmoniske, er ferdig utdannet eller i utdanning. Det ser ut til å gå dem godt. Da tenker jeg at noe riktig har Bjørn og jeg gjort med oppveksten til våre barn. Ønsker deg gode dager Spirea.

Aslak sa...

Takk for en viktig påminnelse. Godt å se deg skrive igjen! Aslak

Malys krok sa...

Hei kjære deg! Jeg har ikke hatt tid å lese innlegget ditt her, men vil skrive likevel for å si at jeg har bedt for deg hver dag og bare ventet på å se nytt fra deg. Nå kom det og jeg er trist over å lese at du er syk igjen! Håper og ber om at Gud må gi deg styrke og helbredelse. Jeg vil så gjerne at du skal klare å skrive, slik at andre får se den rette vei.. .
Av hele mitt hjerte ønsker jeg god bedring! Varm klem fra Margit, som fortsetter å sende bønner til Jesus-

Livet i Casa Didriksen sa...

Godt å lese et innlegg fra deg igjen! God bedring og så sees vi når vi sees, ta den tiden du trenger. Og jeg holder med deg, nå har vi gått fra to til en aktivitet som er fast.

Winkel's Crazy Ideas sa...

Hei. Dette var et flott innlegg helt etter mitt hjerte og noe jeg er veldig opptatt av her hjemme. TID til og med barna sine, i mine øyne bør dette være topprioritet i enhver familie. Her hjemme har vi hatt to aktivitetsfrie år. Dette har ungene selv valgt. Nå hadde en av dem (har fire) lyst til å begynne på håndball. Føles godt og riktig å gi ham den roen han trengte og la ham velge selv. Så enig med deg ang. å gi barna lov til å avreagere etter skole og barnehage. Et barn som aldri har fått tid til å kjede seg og aldri kjent den følelsen er det etter min mening veldig synd på. Det er når vi kjeder oss at vi blir kreative og finner på ting selv, lærer å utvikle evnen til problemløsning. God helg til deg og god bedring. Gleder meg til neste innlegg, når du føler du orker og kan. Pam

Anonym sa...

dette har jeg lyst å anbefale for vg som jakter på bra blogger. det trengst mer fokus på sånne her ting.

Elena Stiansen sa...

Helt på nett som så ofte ellers! Jeg tenker og du skriver føles det som. Har faktisk samme opplevelse hos en venninne. Der er aktiviteter hos barna den store statusen. For et jag!! Det er noe helt galt med samfunnet.... Takk for et så godt skrevet innlegg. Innertier! Varm klem fra Elena

maren sofie sa...

Hei Spriea! jeg har begynt jobbe i batrnehage og der merker jeg meg at så masse foreldre har planer for barna til langt på kvedl veldi ofte. jeg reagerer så på det altså, skjønner ikke helt hva de tenker. barna er jo så slitene når de går hjem men så skal de ha m seg venner eller ut på masse aktiviteter. de burde få lov å hente sg inn igjen. slike barn blir jo lært opp t at livet er stress og jag og mas. lurer på om det er spes i enklete spesielle miljøer men. syns d er bra du tar opp dette det trengtest. har savna deg forresten, mye å håper du kommer dg snart. liker ikke du er syk igjen :(( trøsteklemmer fra maren sofie

Anonym sa...

Takk for en påminnelse som jeg kjenner svir. Jeg trengte å bli tråkket på tærne. Vondt ja, sykt vondt, men atter en gang drar du meg ut av min vellykkede boble og rister meg godt. Og jeg beundrer deg for at du klarer det og mener det når jeg sier takk. S.W

Bente Høiseth sa...

Så fint at du er her. Leit at du er syk..ta vare på deg. Bruk tid :-)
Varm klem

Elise sa...

Det er et veldig viktig tema du tar opp her. I dag skal en være perfekt samme hvem som lider! Når en hører om at det er flere og flere barn som har psykiske vansker blir jeg skremt, barn skal ikke læres opp til å være perfekte. De skal få være seg selv med de resursene de har, oppmuntres til å gjøre noe de har lyst til, ikke gjøre det fordi foreldre soler seg i glansen av det. Jeg er glad du setter ord på dette, la barn være barn og la familiene få en rolig og god ettermiddag. Så kan de glede seg over de aktivitetene de har lyst til å delta på :)

Trist å høre at sykdommen din er kommet tilbake. Jeg ønsker deg alt godt og legger deg i Guds armer. Han vil ta vare på deg :)

Klem fra Elise

Monica sa...

Du er bare herlig du og du gjør noe viktig <3 Bare riv ned fasader du og finn frem det ekte slik det faktisk er og hva som betyr noe her og nå og i lengden.
Er jo fryktelig slitsomt å være barn med så mange aktiviteter og alt hva de må- ikke rart mange har vondt i hodet og stressnakke.

Leit å høre om tilbakefallet ditt. Ta deg den tiden du trenger og pass på deg selv. Blir glad av kommentarer fra deg og dine vakre innlegg, men skriv etter formen du så håper vi at du blir bedre og at formen holder seg der <3

God helg du vakre :)

Klemmer fra Monica

Anonym sa...

TAKK

tonje boganes sa...

Skjønne du! Som du skriver, jeg blir alltid revet med og fascineres av deg. Takk for at du deler.
Takk også for hyggelig kommentar hos meg, jeg vet ikke hvem hun er, må nok titte på programmet og se. Ble litt nysgjerrig... :)

Du vant giveawayen hos meg forresten, utrolig hyggelig! Sender du meg en mail med adressen din på tonjebog at gmail dot com.

Ikke kjekt at sykdommen din har blusset opp igjen. Håper du kommer deg raskt. God varm klem

Sonja sa...

Dette kunne jeg sagt mye om. Jeg har vært der denne kvinnen er i dag. Hadde jeg lest dette innlegget for fem år siden, ville jeg blitt enormt snurt. I dag er mine holdninger totalt endret. Jeg og familien gikk på en smell ved å ha denne livsstilen. Alt holdt på å rakne. Nå er jeg forkjemper for et fredelig familieliv der man prioriterer tid med hverandre. Det gir lykkelige, harmoniske barn. Samfunnet i dag legger opp til stress og mas allerede i barnealder. Flott skrevet, Spirea, all honnør til deg. Sonja

Silje Didriksen sa...

Åhh, så godt skrevet og jeg er såå enig!! Vi er mange som elsker bloggen din og de tankene og erfaringene du deler. Jeg tror dine barn og din mann er heldige. Leit å høre du er syk igjen. Jeg skal huske på deg. Mange klemmer til deg fra Silje <3 <3

Anonym sa...

<3

@@@@@ sa...

fant bloggen din gjennom en anbefaling hos dagdrømmeren som har en blogg jeg leser hver dag. jeg syns kanskje dette innlegget viser at du er litt missunnelig på hun dama for at hun faktisk er så ressurs sterk??? og kanskje du selv ikke har så god råd eller dårlig økonomi, så derfor må du liksom være litt skeptisk oven for dem som har det? synst denne bloggen har kjempe mye bra ettersom jeg har lest mye her nå , men her følte jeg meg truffet og syns altså du er litt vel skeptisk altså.

amo sin blogg sa...

Eg er kanskje hard, men det du skriv om her er ei grein av omsorgssvikt !
Barn som er i barnehage eller skule er nok like slitne etter sin "arbeidsdag" som dei vaksne.
Eg meinar ikkje at dei ikkje skal delta i fritidsaktivitetar, men det må vere avgrensa så dei ikkje opplever stress og utilstrekkeligheit. Å vere foreldre er eit stort ansvar. Mange burde hatt kurs om rolla si trur eg.

Fin helg til deg og dine !
Klem frå Anne-Mari

amo sin blogg sa...

Og god betring kjære deg :)

Anonym sa...

Kjære Spiser.
Et meget nødvendig innlegg. Jeg gremmes når jeg tenker på disse barna. Hvordan blir de i 20 - årene?
Og hvordan blir de en gang som foreldre?
Uff og Uff.
Kos deg i ditt gamle, slitte og varme hus med dine kjære.
Takk at du finne.
Klem M

Anonym sa...

Unnskyld. Skulle stå Spirea

Med et lekent sinn / With a playful mind sa...

Du har en fanatsisk fortellervene. Så glad jeg oppdaget bloggen din :)

Linda Karin sa...

Huff, det knyter seg i magen når jeg leser om barn som lever en slik hverdag. Så stressende! Jeg er iallefall fullstendig enig med deg, i alt du skriver her. Jeg er veldig opptatt av at ungene skal ha tid til å kjede seg, tid til å selv finne ut hva de skal leke. Her kan jeg gi de en banankasse og de bruker flere timer på å lage den om til en bil, pakker med seg kamera og tegner kart for så å ta (fantasi)reiser rundt i verden! Det er gull verd å oppmuntre kreativiteten og fantasien, syns jeg! Det vil de tjene på som voksen, at de kan ta egne valg, finne kreative løsninger og ikke alltid vente på at noen skal fortelle dem hva de skal gjøre.
Etter å ha lest innlegget ditt så var iallefall en ting krystallklart for meg; om jeg skulle velge å besøke en av dere hadde jeg helt klart kommet til ditt hjem! Hvorfor? Mest fordi jeg tenker der hadde jeg senket skuldrene og slappet av :) Kjent at jeg er bra nok og verdifull selv om jeg er langt fra perfekt. Jeg ser for meg at der kunne barna fått slappe av på fanget uten at jeg ble sett ned på. Og ikke blitt fordømt fordi min 1,5 åring enda ikke går i barnehage!

Ble lei meg da jeg leste at sykdommen er kommet tilbake :( Ber for deg.
Og tenk at du har vært innom bloggen min likevel, jeg føler meg beæret :)
Klem til deg


ToPlussTre sa...

Hei du! Håper det står bra til med deg tross tilbakefall!

Jeg er veldig enig med innlegget ditt - det er slitsomt å ha mange barn, men det er også noe med hvor vi legger listen. Jeg er heller ikke tilhenger av organiserte aktiviteter fra morgen til kveld - ikke bare skaper det stressede foreldre, men jeg tror også det skaper stressede barn.

De trenger til til samtale, til fri lek uten agenda, til å finne rom for kreativitet og utfoldelse. En aktivitet eller to etter hvert som de blir større og velger selv er kanskje bra, men det kan definitivt ta overhånd. Særlig når det kommer i tillegg til alt annet vil "skal" og "må" for å være vellykkede familier.

Gode tanker om bedring til deg og ønske om en fin helg!

Gunnlaug Himle sa...

Kjære Spirea! Du er utrolig god til å skrive og det du skriver er viktig. Du skriver nok om noe som berører mange, men du skriver etter mitt syn sannheten, men gjort i kjærlighet både til barna og foreldrene. Jeg ber om gode dager på tross av tilbakefall av sykdom og jeg tror dette er en litt lenger ventetid en du håpet på, men at du blir frisk igjen.

Spirea sa...

Ok, dette må jeg bare svare på...

Du skriver at du kjenner deg truffet i dette innlegget. Takk for at du skrev det, fordi det gir meg en slags forklaring på dine noe skarpe påstander. Takk også for at du deler dine tanker, så får jeg en mulighet til å oppklare misforståelser :)

Du påstår jeg er misunnelig på denne kvinnens ressurser? Interessant - og veldig feil - for helt ærlig, så syns jeg faktisk ikke det er så himla ressurssterkt å bruke sine barn for å oppnå status.....

Du påstår at jeg har dårlig økonomi, og dermed er skeptisk overfor dem som har god økonomi? Hvor i alle dager får du dette fra? Kan det være fordi jeg sier at huset vårt trekker, er gammelt og ikke har alt på stell til enhver tid - så setter du likhetstegn mellom det og dårlig økonomi? Morsomt - og snodig, i mine øyne. Jeg ønsker ikke gå i dybden på hvor vi står økonomisk, annet enn å si at du tar veldig feil. Og til sist - så har jeg generelt lite skepsis overfor mennesker - uavhengig av økonomisk situasjon ;)

Kan det være at du har misforstått budskapet i dette innlegget? Spør igjen om du lurer på noe!
God helg til deg!

Anonym sa...

hei! fant denne bloggen din via FB i dag og syns du skriver nydelig. for en evne til å formidle. er det en nådegave som heter å formidle, eller? ;-) og nådegave til å hjelpe, støtte, formane, veilede i kjærlighet. det er det du har. Så glad for min venninne som la ut om bloggen din på FB. Jeg vil fortsette å følge med her inne. Gud velsigne deg. klemmer fra meg

Fredrik sa...

Hei på deg!! Lenge siden jeg har vært innom deg. Travel vett du ;^) Blir like fornøyd hver gang innom, for du skriver kanonbra. Flott innlegg Spirea som bør få mange til å våkne opp litt. God helg til deg og god bedrings- tur til Oslo. Fredrik :^)

Randi sa...

Vil egentlig bare si takk for at du svarte på denne kommentaren.
Jeg er veldig enig i det du skriver i innlegget ditt, har gjort meg mange av de samme tankene som du beskriver, samtidig som jeg av og til tar meg selv i å spekulere i hva andre måtte tenke om oss -vi har ingen organiserte aktiviteter på ettermiddagstid, hverken barn eller voksne..
Takk for at du tør å skrive dette Spirea! God helg og lykke til fremover, ta den tiden du og kroppen din trenger :)

Hjem & Glede sa...

Hei vakre Spirea ❤
Først: tusen takk for så skjønn hilsen ! Blir alltid glad når du har vært innom! Du som " alle " vil ha en bit av... ❤❤❤
Nå må du ta godt vare på deg selv og ta tiden til hjelp.

Du skriver såååå bra!
Mange her i nabolaget som har det sånn ....
Her er gutta med på fotball og vet du... Det er mer enn nok for oss!
Vi liker å se og være med på kamper , og noen uker og helger er det mye!
Vi er flinke å " bare" være hjemme å slappe av når det ikke er kamper og jeg ser at gutta koser seg med fritiden.

Ha det så godt så lenge gode du ❤
Take care ❤
Varm klem.

Blåbærtua sa...

Så flott at du setter fokus på dette,mine har aldri drevet med så masse og synest det er godt å ha det litt roligere,har mang ein gang sett at det er foreldra som vil ha barna med på alt,og det blir sånn at ungene er jo nesten aldri heima heller..

Ønsker deg forsatt god bedring❤️
Klem fra Lillian

Anonym sa...

Heisann! Barn har mange behov, og guri kor viktig det er at de skal få ha en god hverdag. Tenk, det er jo litt paradoksalt -at når man har penger nok til å gi barna det de trenger -både materielt og derfor også sosialt...så er det likevel vanskelige å ivareta barna. Vi er heldige som har råd til å gi barna det esensielle, og som har råd til å jobbe så lite at vi kan bruke tid med barna i det daglige. Nok av mennesker i verden som ikke har sjangs tli å bruke så mye tid på fritid som det vi kan i vårt land.

Kom til å tenke på noe -kanskje det kan være aktuelt for deg å jobbe med noe HELT annet for en periode. Ringevikar eller noe, ikke fordi det aldri skal gå an å jobbe med det du jobber med igjen -men mange opplever at det å gjøre noe helt annet en stund er bedre enn å være helt borte fra arbeidslivet -fordi det er i en del situasjoner ikke med på å gjøre en friskere men motsatt. Gjøre noe helt annet for en stund kan være med å gi nye impulser, hindre at alt stopper opp etc. Permisjon fra den vanlige jobben f eks, Selvsagt er det i en del tilfeller at det å hvile mest mulig er det som skal til for å bli frisk (!) men virkelig ikke alltid. Forandringer er ikke lett, håper du skal få oppleve gode dager som gjør deg friskere!! God bedring og ALT GODT !!

Anonym sa...

Mener selvsagt ikke at fordi man har det man trenger materielt så kan man gi barna det de trenger sosialt... men bare at det å ha nok av det materielle også gjør at det går an å ha nok TID til overs -til det sosiale. +

Elin, Arendal sa...

Jeg takker Gud for denne bloggen og den misjonen du har.

Anonym sa...

Hei. Kom over bloggen din i morges og ble sittende lese meg langt tilbake i innleggene dine. Ordene dine treffer meg, hvorfor tårene trillet lett nedover kinnene etter noen av innleggene klarer jeg ikke helt sette ord på, men de bare traff - fikk meg til å tenke.

Ønsker deg og dine alt godt, og at sykdommen trekker seg tilbake igjen.
Håper dere går en fin vintertid i møte.

Fjordheim sa...

Vondt å høre at du er blitt syk igjen.
Ønsker deg Guds velsignelse og riktig god bedring.
Likte innlegget ditt.
En av våre unger var ei stund med på fotball, men jeg var ikke lei meg da
han ikke ville lenger. Syns det er mye bedre å bruke tida til lek med
kammerater i nærmiljøet, eller hjemme enn å være opptatt med
organiserte ting hver eneste dag etter skole.
Men de har vært med på speider noen år, der vi var med som ledere.
Og litt taakwondoo innimellom. Men må ærlig innrømme at jeg
aldri har pusjhet på for å få de så veldig aktive på ettermiddagstid.
Tror ikke jeg har gjort mye galt med det.
Fortsett å bruk tida sammen som familie, og bygg egne verdier i barna deres.
Ønsker deg Guds velsignelse
Klem fra meg :)

@@@@@ sa...

Sorry. Fikk sambo til å lese dette innlegget og han sier jeg har misforstått deg og vært for skarp. Jeg ser nå etter at du har svart meg at jeg tråkker litt i salaten. Sorry. Jeg skulle ikke skrevet den kommentaren, ble bare truffet. Kjente meg igjen og har nå fått mye å tenke på. Fortsett med skrivingen din.

loftkroken sa...

Kjente det knytte seg i magen med tanke på alle de barna som er slitne etter en hel dag på skole og barnehage:/ Kjente en familie en gang som hadde det akkurat slik du beskriver,det var et jag og stress hele tiden for de barna.
Tenker også på de foreldrene som ikke er så "ressurssterke" også og kanskje ikke råd til alle disse aktivitetene, ikke lett for de heller å måle seg opp mot disse.
Veldig bra skrevet, du er faktisk KNALLGOD Spirea ♥

Tuusen takk for kommentaren på bloggen min ♥

Så ønsker jeg deg ALT godt fremover med helsen din ♥♥♥ Take care

Gode klemmer fra
Bente

Spirea sa...

TAKK for denne tilbakemeldingen! :)

simone sa...

legger meg til som ny følger. herlig blogg!

i Vinduskarmen by Veronika sa...

Hei søte deg! Takk for koselig kommentar på bloggen min. Ja, nå er det lenge siden vi begge har vert aktive ser jeg. Du klarer å formidle budskapet gjennom til meg gang på gang. Det er mye man vil ha, men om man setter seg ned å tenker på hva man egentlig har - så har vi ALT vi trenger! De fleste av oss iallefall....
Håper du har det bedre og at helsen smiler til deg igjen! Mange gode klemmer fra meg! .)

Toril sa...

Kjære nydelige, modige Spirea! Du setter ord på så viktige problemstillinger.. Barna er så ofte taperne i samfunnet, fordi foreldrene er for opptatt med å leve sine egne liv, oppfylle sine egne drømmer... Takk for at du tørr å sett ord på det, så levende og ærlig. Takk også for koselig hilsen på bloggen min. Det varmer hjertet mitt at du husker meg, blant alle du har kontakt med via bloggen... Når det gjelder vår felles utfordring iforhold til å finne vår plass i en konkret setting så kan jeg med glede fortelle at for meg går det virkelig framover :) Mest fordi hjertet mitt jobbes med, jeg klarer ikke å holde meg unna det Han er og gjør ting. Et lite skritt, men spennende tider! Håper du opplever noe av det samme... Trist å høre om tilbakefall i sykdommen, ta vare på deg selv! Ber om styrke og utholdenhet for deg i tiden fremover. Du er helt unik. Varm klem :)

Barbro sa...

Takk for nok et godt innlegg! Klem fra Trondheim :)

Katrine sa...

<3

Anne sa...

Kjære deg..
Leit å høre at dagene dine ikke er så gode..
lei meg for at det er så lenge siden du har hørt fra meg.
Men en ting skal du vite ...jeg tenker mye på deg .
Ta godt vare på deg selv og så håper jeg at dagene dine blir bedre.
God klem fra Anne

Maren Sofie sa...

Hei ville bare si atte jeg tenker på deg.klemmer fra Maren Sofie

ynde sa...

Oh my....kjenner selfølgelig til at det finnes mykje av dette du skriv om ei vårt samfunn i dag, men eg kjem i grunn ikkje på at det faktisk går ann å reindyrke og 'perfeksjonere' det i den grad du beskriver. Heldigvis bur ikkje me i eit slikt område ...og heldigvis så betyr ikkje dette mykje for meg. Klem til deg for at du engasjerer!! Kjersti

Anonym sa...

Blir sliten bare av å lese dette jeg;) stakkars barn-og stakkars foreldre. Desverre er det en sannhet altfor mange har det slik.. vi har en aktivitet i uka pluss lekser mer en nok for oss(de er 6&8) god bedring og takk for alt du deler♡ lene