mandag 23. februar 2015

Kjeften går


Du er nærmest feilfri, nesten perfekt
Moralens vokter og alltid korrekt
Du ser med en gang alt som er suspekt
Går folk på trynet, har du det litt kjekt

Kjeften går, kjeften går
Du hverken klorer, biter eller slår
Kjeften går, kjeften går
Du vet om alt som foregår....

(utdrag, "Kjeften går" av B. Eidsvåg)

Jeg entrer kirka glad og fornøyd - for at vi klarte karre oss av gårde med alle kidsa - glad for det vi skal høre og for alle vi skal treffe. Jeg har såvidt lukket døren bak meg, da en bekjent små-løper mot meg, som om det er noe viktig hun må si. Hun ser på meg med intense øyne og sier "si meg....er det sant det jeg hører...?". Jeg spiller uvitende og spør tilbake hva hun mener? Jo, om det er sant det hun har hørt ...også kommer historien, slik hun har hørt den. Jeg blir stående med store, triste øyne og bare stirre på henne, og uten å svare bare går jeg min vei....

Etter gudstjenesten er det cafè. Vi setter oss ned ved et bord og ungene gumler strålende fornøyde på kake og boller. Da kommer han som jeg kjente i ungdomstiden. Han som aldri har tid til å hilse på oss ellers, men i dag er han ute på oppdrag. Et viktig et. "Du....jeg MÅ bare spørre" sier han, og siden jeg allerede forstår hva han må spørre om, stopper jeg ham og sier "nei, du MÅ faktisk ikke det!". Jeg er usedvanlig bestemt, og vet at jeg utstråler alt annet enn den gleden jeg kom dit med. Jeg er sint, såret og frustrert.

I det vi skal gå hjem den dagen, kommer et tredje menneske bort og sier "Så vondt å høre om...." og gir meg en klapp på skulderen. Endelig en med litt medfølelse, tenker jeg, vi er jo tross alt i Guds hus. Gud ja, han jeg kjenner som den mest rettferdige, kjærlige, omsorgsfulle. Han som ikke liker sladder, rykter, baksnakk, dømmende ord og handlinger. Han som gir oss alle en klapp på skulderen og vel så det, når livet går i utforbakke. Men klappen på skulderen forsvinner fort, da hun i neste vending likevel må stille spørsmål, for "hva har egentlig skjedd, kan du ikke bare fortelle det til meg...jeg lover å ikke si noe videre..?".

Glad og fornøyd entret jeg kirken. Med forventning og håp. Jeg gikk derfra med enorm skuffelse og fortvilelse over hvordan vi, som "burde" holdt oss for gode for slikt, ikke klarer å la vær å grave i andres smerte og fortvilelse. Vi ønsker tilsynelatende mennesker alt godt og sier "uff så leit", men i bunn og grunn er det like spennende for oss kristne å slenge med leppa, som det er for mannen i gata. Vi elsker sladder, litt snacks om noen det har gått galt for, noen som er blitt alvorlig syke, noen som skal skilles, noen som har gått konkurs, ei som er blitt gravid på tilfeldig vis....og listen kunne fortsatt i det uendelige. Vi er ikke hakket bedre enn noen andre, men jeg skulle likevel ønske at vi på en, tre eller sju områder klarte - og ikke minst våget - å skille oss bittelittegranne ut?

På vei hjem nynner jeg Eidsvågs sang "Kjeften går" ...Så beskrivende om hvordan vi mennesker er skadefro, kristne som ikke-kristne. Vi sladrer, lager historier og rykter - og syns like godt det er greit å spre det hele videre, uavhengig av hva som er sant eller om vi har pyntet litt ekstra på historien. Da gjør vi oss selv, tilsynelatende, interessante - og klarer samtidig å tråkke på et annet menneskes integritet, omdømme og kredibiltet. Det kan være vanskelig å rette opp igjen. Jeg skulle ønske at i stedet for å snakke om dem som faller eller har det vondt, skulle vi brukt energien på å be for dem, oppmuntre dem, støtte dem, omslutte dem med kjærlighet og så håp inn i livet deres. Alle trenger at noen bryr seg. Ingen trenger å dyttes enda lenger ned.

Denne gang gjaldt det noen som står meg svært nær. Det gjør vondt å få nysgjerrige spørsmål fra mennesker som ikke viser oppriktig kjærlighet. Der empatien finnes gjemt langt nedi lilletåa, mens nysgjerrigheten står skrevet over hele kroppen. Jeg skulle ønske vi alle kunne gå i oss selv i blant og tenke gjennom hvorfor vi syns det er så spennende med rykter og sladder og andres ulykke....? For den dagen det gjelder deg selv, eller en av dine nærmeste, får du kanskje en aldri så liten vekker. Det er en grunn for at Bibelen sier i klartekst: "Du skal ikke sette ut falske rykter!"(2 Mos. 23,1). Det fører ikke til annet enn ødelagte relasjoner og sårede hjerter. Så hvorfor gjør vi det?

Jeg kommer hjem fra kirken, ferdig - og av en eller annen grunn kommer nok en Eidsvåg-sang til meg. Jeg lukker døren bak meg og begynner å synge....

Se i nåde til oss........        Se i nåde til oss....


                                                                                                  Klem,




30 kommentarer:

Fjordheim sa...

Ja dette var en påminnelse til mange av oss.
Meg innkludert. For noen ganger må vi bare vite,
under dekke av at vi viser omsorg. skal be for.
Men vi bør be for mennesker uannsett.
Kjære Gud; Hjelp oss til å vise omsorg på rett måte!
Ønsker deg Guds velsignelse over dagene fremover

Anonym sa...

Så bra du tar opp slike vanskelige tema og setter oss alle litt "på plass". Det har vi bare godt av. Takk for alt du deler, jeg gleder meg til hvert innlegg. Vennlig hilsen Astrid

Randi sa...

Takk for at du deler Spirea. Som på autopilot tenker jeg "men dette gjelder jo ikke meg", men når jeg går i meg selv så vet jeg at det likevel gjør det.. Dessverre. Det er viktig å bli minnet om hva som gagner både oss selv og de i rundt oss.
Tenker på deg Spirea, er veldig glad for at du er tilbake med innlegg igjen.
Er ikke sikkert du husker meg, men jeg mailvekslet så vidt med deg for en god tid tilbake og de ordene jeg fikk fra deg har jeg tatt med deg. Jeg tenker ofte på deg når jeg står overfor utfordringer i arbeidet mitt. Takk for at du er til!
Klem fra Randi

Livet, døden, kjærligheten og bamsemums sa...

Tankevekkende og noe å leve etter. Så lett å bli med i eller starte en sladderrekke, med omsorg som overskrift, men ikke som innhold… Ha ein fin dag, forstår du står midt oppi mykje!

hjemveien sa...

Takk Spirea!

Det er så lett "å gå i fella", - og bli med på en negativ samtale.
Vi trenger å være bevisst.
Det gjelder å være med å "framsnakke".

Jeg tenker at, hadde jeg gått "i de samme skoa" som NN, -
med den mora, - den faren, - eller de vennene eller....
...Da hadde jeg kanskje gjort det samme, - eller havna i "samme uføre".

Bra med: Se i nåde til oss. (Slik han har tilgitt oss, skal vi tilgi hverandre)
Jeg har merket at jeg trenger å tilgi, - for å slipper å bære på "feilene til en annen".


Klem fra
MinsteBror

Silje Didriksen sa...

Så tøff du er som skriver om dette. Og som alltid skriver du fra hjerte og til hjerte. Jeg kjenner meg dessverre igjen på begge sider. Falske rykter er bare vondt. Rykter i seg selv er jo vondt og fryktelig unødvendig. Hvorfor kan ikke folk holde ting for seg selv? veldig bra sitat nederst her. Jeg liker denne bloggen. Ha en super dag, spirea. Klemmer fra Silje

Anonym sa...

♥ Takk!!

Sissel Lindeman sa...

Hei kjære dig. Du skriver på en sådan måte at jeg kjenner jeg får helt klump i maven. Det her tror jeg vi er mange som kan ha opplevet og det er slik du beskriver, kun vondt. Jeg syns det er flot at du setter ord på det her og kan hende får vi et øye opp. Du treffer igjen og igjen og jeg vil bare si dig tusind tak. Jeg setter stor pris på dig. Varme klemmer fra Sissel

Bustenellik sa...

Et godt skrevet innlegg med noe å tenke på for en hver. Meg også.
Takk for at du deler.
Ha en fin dag!
Klem Bustenellik

Spirea sa...

Jeg husker deg, Randi, og alt vi skrev frem og tilbake om :) Takk for at du legger igjen en hilsen til meg, så koselig! Håper alt er bra med deg :) Og jeg er enig, det er lett å tenke at dette ikke gjelder en selv,men faktisk så gjelder det oss alle....i mer eller mindre grad ;) Takk igjen for gode ord. Gud velsigne deg! klemmer fra Spirea

maren sofie sa...

heia spireaen!!! hipp hurra for at du srkiver så mye igjen det synst jeg er sååååå fint :-)) jeg liker at du tar opp alle disse tingene og får oss til å etnke gjenom livet. jeg har vært utsatt for mye rykter i live mitt som fosterbarn og m barnevernet inni bilde så kan du jo tenke dg hvordan det er på bygda. mangen sa ting om meg og forelrdene mine som apsolutt ikke stemmer. det er bare så sykt vondt og folk må tenke sg om. jeg har det bedre egentli bra i dag da. håper du får en fin dag i dag også takk for alt du deler. ps har du sett mailen min,. :-)) klemmer fra maren sofie

Aslak sa...

Godt skrevet. takk.

Ingar sa...

Takk til deg som tør å bringe slike ting til torgs, og sette ord på det! Og mange av oss har nok gått i den fella som Minstebror sa, at vi har vært med å spre rykter...
Men det er ikke slik det skulle være blant oss i kirke- og menighetssammenheng! Vi som har blitt tilgitt så mye selv, vi skulle holde oss for gode til å spre onde rykter. Vi skulle ha medfølelse og elske hverandre, slik Han elsket oss først!
Ønsker alle lesere en velsignet god dag!

Monica Midtun sa...

Det var fine ord- igjen fra deg :) Vi får gå inn i oss alle og enhver- rart det skal være så lett å være så lite medmenneske. For de aller fleste vil vel si om seg selv at de er gode mennesker ? Er vi så lite glad i oss selv at det er godt at andre har noen feil og gnir oss inn i det ? Uff.....viktige ord fra deg <3

Gjør som andre som du vil at de skal gjøre mot deg- er nok en fin linje å legge seg på :)

Ønsker deg en fin dag :)

Klemmer Monica

MittLilleHjerte sa...

Hei Spirea:-)
Nydelige ord og veldig godt skrevet-igjen:-)
Håper dagene dine er fine og sender deg klemmer på din vei;-)
PS. Jeg har lenge tenkt å sende deg mail, så den kommer etter hvert:)
Hilsen Janne

Sonja sa...

Siden jeg leste dette innlegget først i natt, har jeg lest det minst tre ganger siden. Du skriver knakende godt og jeg kjenner meg dessverre truffet. Du har fått meg til å tenke. Jeg er nok dessverre litt "se og hør" av meg, uten å ville noen vondt av den grunn. Men det er jo så fryktelig tankeløst. Takk for at du satt fingeren på et vanskelig og sårt tema. Sonja.

Petrus og Petrine sa...

Atter en gang, du treffer kjernen i meg. Det vil si følelsene. Jeg er nok en av de som styres av følelsene. Jeg vet at noen ganger trenger jeg å vite. Vi har nettopp mistet ei venninne og jeg skulle gjerne vite hva som skjedde, så jeg har nok denne trangen noen ganger. Men det handler oftest om at jeg synes sannheten er lettere å forholde meg til enn tankene, - og derfor gjelder det bare når det er noen som står meg nær. Ellers så er omsorg og gode tanker viktigere både for meg og de rundt, selvfølgelig. Klem og takk for gode ord inne os meg, jeg setter pris på de og besøkene dine <3

amo sin blogg sa...

Takk for påminninga.
Godt innlegg som alltid hos deg. Du tek opp viktige tema som angår oss alle.

Takk for koseleg kommentar hos meg.
Klem frå Anne-Mari

Tanita-Lovise sa...

Tusen takk for en tankevekker! Jammen er det både godt og alvorlig å få denne! Du skriver knakende godt, slik at en lever seg inn i det og danner seg bilder i hodet. Dette er en god, men også en vond påminnelse!

Av og til har jeg den samme tanken som deg her at jeg skulle ønske bittelittegrann at vi er annerledes på dette området, kristne og ikke kristne. Jeg tror uansett at det merkes på andre folk når det er kristne til stedet. Jeg er ikke fra en kristen familie og jeg merker veldig godt at jeg ikke har de samme verdiene og samme måte å tenke på som de. Et kjempevanskelig dilemma! Jeg hadde en ekkel situasjon hjemme i dag.. Brødrene mine kom ikke hjem rett etter skolen i dag som er blitt avtalt med mamma, og mamma hadde begynt med middagen da en bror sendte melding om at de ble sene. En liten 'bagatell' ble som en katastrofe i dag. Jeg prøvde å forklare at det er ikke verdens undergang og det er mulig å ta dette positivt i stedet for å lage et stort nummer av det.. Et eksempel på en holdning som ikke er sunn i det hele tatt. Hvorfor lage et problem av ingenting? Måtte bare blåse ut litt.

Igjen takk for godt reflektert innlegg ;)


Marianne K. sa...

Takk for at du skriver om sånt som dette. Er sikkert på det treffer mangen av oss. Dessverre. Vi skulle all bli bedre på å styre tunga vår. Ble tipsa om innlegget av en kollega som leser bloggen din jevnt, vi har nemlig gjennomgått en konfliktsak på jobben vår der "dette" har mye av skylden. Nemlig at kjeften går. Takk igjen dette var godt skrevet. Likte også at du nevner nåden på slutten, den er viktig. Marianne K.

Toplusstre Blogg sa...

Takk for et tankevekkende innlegg! Vi bør vel alle kanskje granske hjertet litt før munnen snakker noen ganger. Er det av empati eller kjærlighet vi spør? Eller "ren" nysgjerrighet, behov for sladder eller for å føle oss bedre sammenliknet med andre? Noen ganger kan det være lett å forveksle det ene med det andre... Takk for kommentar hos meg! Klem til deg

Anonym sa...

Hm......Tankevekkende. Gjenkjennende. Tror vi glemmer å tenke på at slik nysgjerrighet sårer veldig dypt. Hva har vi med å grafse i andres liv, når vårt eget kanskje ikke alltid er så bra.....
Nåden trenger vi alle. Kan ikke være foruten.
Stå på, skriv mer, - vi trenger deg.

Refleksjon på livsvegen sa...

Igjen har du fortalt om ein del av livet som er viktig å få fram i lyset. Takk! Klem

Refleksjon på livsvegen sa...

Igjen har du fortalt om ein del av livet som er viktig å få fram i lyset. Takk! Klem

Jesus er svaret! sa...

Takk vennen!! nok en gang noe som treffer meg og som utfordrer...rart hvor dypt det stikker...det å skulle vite og kunne spre siste nytt i vennegjengen...at vi ikke har bedre ting å snake om..hihi
klem iris

Katarina Eidsvåg sa...

♥ ♥ ♥

Anonym sa...

Dette traff meg. Takk for at du skriver på denne bloggen. Jeg er så glad jeg fant den og deg. Du er virkelig et unikum. Jeg håper mange mennesker får glede av det du har å gi. Takk. K.H

Ingeborg sa...

Joda, kjenner meg igjen, på begge sider vil jeg vel si. Takk for at du la igjen ord på bloggen min, det gjorde meg glad etter et langt bloggopphold😊

Anonym sa...

savner deg

hjemveien sa...

Hei SPIREA, - ville egentlig bare si HEI :-)


GUDS OMSORG OG VELSIGNELSE
være med DERE!!!

Men de som venter på Herren,
får ny kraft,
de løfter vingene som ørnen,
de løper og blir ikke slitne,
de går og blir ikke trette.

Fra dagens bibelord www.bibel.no

MinsteBror-Klem