onsdag 11. desember 2013

"Snakk med en alkis"

På stranden en kald, solfylt vinterdag. Barna løper rundt i vannkanten og leter etter skjell, som om det skulle vært midt på sommeren. Jenta mi finner hauger av sneglehus som ligger slengt oppover sanden, plukker dem opp, kikker inni og kaster ett og ett ut i sjøen. Jeg spør henne hva hun driver med. Jo, hun hjelper til, må jeg skjønne! De (inntørkede) sneglene skal reddes, og i det hun kaster en ut i sjøen roper hun frydefullt "ser du, mamma, nå ble den ene glad i dag". Hun er full av tro på at det utgjorde en forskjell - for den ene.

Jeg var i Oslo nettopp, da jeg kom til å minnes denne dagen fra stranden. Jeg hadde stått og hutret og ventet på t-banen. Jeg skulle spise frokost på cafè med en venninne. Vel inne på banen, er det proppfullt. Mange mennesker står og holder seg fast, tett i tett, men...èn plass var jo faktisk ledig. Hvorfor var det ingen som satt seg der? Ved siden av den tomme plassen satt en mann. Han hadde slitte jeans og en altfor stor, skitten strikkegenser. Han hadde langt, pistrete hår - uthulede kinn og de sløve øynene stirret tomt ut i luften. Fingrene som tviholdt på den brune flasken han drakk av, var hvite og knoklete.... Og der, ved hans side, valgte jeg å sette meg ned.

I det jeg setter meg, ser jeg rett på en fin dame med skarpt blikk. Brynene hever seg - og hele hennes kroppsspråk roper ut: "hva i alle dager er det du gjør?". Tenk å sette seg ned med en alkoholiker...Jeg kikket fra henne og rett inn i øynene på min sidemann. Han hadde de samme hevede brynene, men blikket var mildt og overrasket. Folk valgte jo heller å stå....

Akkurat denne dagen var jeg nokså striglet i looken. Nøye sminket, nye klær. Stram, fin ullkåpe med synlige hvite skjortesnipper under, høye hæler og mørk pen jeans. Skinnveske og skjerf av eksklusivt merke (fra gamle tider da merker var viktig...). Jeg så sikkert ut som jeg skulle til en av Oslos fine bydeler. Og det var jo akkurat det jeg skulle.

Fyren stinket og jeg lurte på når han sist hadde dusjet. Jeg smilte til ham, og han smilte et tannløst glis tilbake. Så begynte han prate. Og jeg pratet tilbake. Noen meter unna sto en mann på min egen alder og så ut som han hadde ramlet ned fra månen. Et nedlatende blikk - rettet mot oss begge. Et ungt par overfor oss sluttet å snakke, og ble heller sittende og lytte. I det jeg kikker opp, møter jeg blikk hvor jeg enn snur meg - fra alle dem, som valgte å stå, fremfor å sette seg ned - med en alkoholiker.

Jeg fikk en livshistorie de 20 minuttene vi delte. Om et barn som vokser opp med alkoholiserte foreldre. Et barn som ingen barndom fikk, som så og erfarte alt annet enn det barn skal. Før foreldrene var 50, var de borte - og selv hadde han ingen annen lærdom enn å finne en flaske. Så en til - og enda en. En brutal oppvekst med rus i arv - og et liv, som han idag ikke ønsker å leve. Så skulle han av. Han skulle sove litt, sa han. "Hvor da?" spurte jeg. "Jeg vet ikke", var svaret jeg fikk mens han la en hånd på skulderen min. Da han kom til døren, ropte han mot meg  - "Takk!"...

Da banen forlot stasjonen, så jeg ham sjangle bortover, mens han fortsatt tviholdt på flasken. Fortsatt var mange øyne rettet mot meg. Den stramme damen hevet igjen brynene og fnøys mens hun mumlet "...snakke med en alkis...". Jeg smilte bare - for var det ikke akkurat det hun hadde trengt - å utvide horisonten en smule? Kan det ikke være at vi alle trenger det? Kan det hende det hadde vært lurt å se litt bakenfor det ytre? Damen kunne like gjerne spurt, "tror du virkelig det gjorde noen forskjell å snakke med ham?". Ja, sier jeg da - for denne ene fyren - kan det ha utgjort en stor forskjell den dagen. Jeg tror, som min datter, at små handlinger, kan bety mer enn vi tror....

Resten av dagen ruslet jeg rundt og tenkte på alle jeg kjenner som heller ikke ville satt seg ved siden av denne fyren. De ville føyd seg inn i rekken av nedlatende blikk. Også mot meg. Jeg snakket tross alt med en "alkis" - og det gjør man jo ikke, gjør man vel? Så mange som ikke ville brydd seg. Hva hadde du gjort? Hadde jeg hatt mulighet, skulle jeg bedt ham på frokost. Kanskje snakket litt mer om det livet, som ikke ble som han drømte om. Kanskje du neste gang skal gjøre nettopp det - snakke med en alkis. Utenpå er han kanskje ikke så fin, men han har - som alle oss andre - et hjerte der inne - og et behov for å bli sett.
                                                                                 Klem,
 ♥ Det nærmer seg julen med stormskritt. Visste du at julen også er "høytid" for familietragedier, barn som lider og overforbruk av rusmidler? Kjenner du noen, er du - eller er du i relasjon til 
en som kjemper eller lider, la terskelen være lav for å søke hjelp. Det finnes håp!
Disse nettsidene/tlf.nr kan ikke gjentas for ofte:

 ♥ Vinner av min lille giveaway ble trukket av random.org, og ble en fin, fast leser 
som ofte er innom med varme, kloke kommentarer. Denne gang ble det "M". 
Og siden jeg vet hvem du er, sender jeg like godt cd`n til deg, jeg ;)


50 kommentarer:

MittLilleHjerte sa...

ÅÅÅ vakre deg;)
Nok et sterkt innlegg fra deg og kjenner det rører meg. Ja, vi må for all del ikke glemme at vi er like inni og er mennesker meg behov som folk flest:)
Det er ofte familietragedier knyttet til høytider. Vi kan iallfall hjelpe med å bry oss om de som lider og er enslige<3
Jeg skal prøve å få til å sende deg en mail før jul vennen;) Er så spent på masse vet du;)
Ha ei fortsatt fin adventstid vakre deg;)
Klemmer på din vei og håper du har gode dager ;)
Janne

Refleksjon på livsvegen sa...

Gud Velsigne deg rikt tilbake!

klem ♥

Fjordheim sa...

Ja du gjorde noe veldig viktig for den personen den dagen.
Alkoholiker eller ikke. Aller trenger å bli sett.
Og det er jo det som var hans problem i oppveksten også.
Med foreldre som var avhengig av alkohol og kanskje
ikke hadde evnen til å se sin sønn.
Ønsker deg en velsignet god dag :)

Winkel's Crazy Ideas sa...

Dette var et innlegg som varmet langt inn i sjelen og som også fyller meg med en dyp tristhet. Varme fordi du opptrådte som et et menneske og behandlet denne mannen med den respekt han fortjener og tristhet fordi så mange ikke gjør det samme. Om vi bare kunne se forbi det ytre og forstå at det er en historie bak og et menneske, akkurat som oss som er pyntet på utsiden. Jeg fikk en klem av en svært illeluktende, tannløs alkoholiker en gang. Den glemmer jeg aldri og jeg er sikker på at den klemmen gjorde meg vel så godt som ham. Vi er mennesker alle sammen og likeverdige uansett hvordan vi ser ut på utsiden. Jesus ser oss alle for det vi er, utenpå og inni. Takk for dine ord, og en velsignet førjulstid ønsker jeg deg og dine. Klem Pam

Katrine sa...

Fint. Hjerteglede lagt inn i sjelen. Det var gode, varme smil du skulle fått av menneskene rundt deg. Endelig en som turde sette seg ned, snakke med og vise medmenneskelighet. En fin glede både for deg og mannen.

Jeg startet å jobbe som jurist i sommer. En jobb preget av mye rutine, og på ingen måte den mest positive menneskelige jobben som jeg ønsket. Valget mitt om utdannelse ble tatt fordi jeg ønsket å hjelpe andre, på min måte, gjennom å ivareta lover og regler, samt sørge for at vedkommende har det fint. Jeg møter mange triste skjebner, både ansikt til ansikt og over telefon. Jeg velger å lytte, la personen snakke, så mye vedkommende ønsker (det får bare være at jeg får tatt færre telefoner i løpet av dagen), og deretter prøver jeg å hjelpe, selv om jobben min kan anses nokså inngripende. Jeg velger å gi folk en sjanse der jeg kan. Stadig blir jeg møtt med rosende ord. Det er det få andre i jobben min som gjør. Jeg blir takket for at jeg hjalp vedkommende, selv om jeg faktisk ikke har gjort annet enn å lytte, fortelle hva vedkommende skal gjøre før jeg utfører jobben min. Da kan jeg leve med jobben jeg gjør. Enn så lenge skaper jeg glede ut av den.

Alle fortjener å bli sett og hørt.
Det er jul. For meg er det å være litt ekstra raus og god mot menneskene rundt meg. Det trenger ikke være mer enn et smil til en fremmed, og det kan gjøres hele året. (Bare en selv er i riktig stemning og balanse for det).

Jeg ønsker deg en god desember fylt med mye glede, kjære Spirea.
Jeg håper det går ørlitegrann bedre med deg og sykdom, og at dagene er lysere.

Arja sa...

Takk, Spirea. Jesus skulle ha gjort det samme. Nå gjorde han det ved deg.

Fabelaktig sa...

Jeg er bare innom for å ønske deg en nydelig desember. Måtte julen din bli fyllt meg glede, omsorg og latter.
Jeg tenker på deg innimellom og sender deg gode tanker.

klem

Anonym sa...

Nydelig!! :-)

Bratte Bakka sa...

Snakk med kem da skulle vera, da kan redda liv :D Så fint du gav han den tida, so fint han gav deg si :D

Klem!

Katarina Eidsvåg sa...

Dette innlegget gjorde inntrykk. Og det ga meg så dårlig samvittighet. I går gikk jeg i hovedstadens gater og midt i Karl Johan satt en "boms" og spurte etter penger. Jeg var omtrent som damen på banen, jeg nesten "fnøys" av ham. Nå har jeg så usigelig vondt inni meg. Jeg gjorde det vel av ubetenksomhet og i egen travelhet. Har fått tanker om å gå tilbake og si unnskyld og kanskje spandere noe mat på ham i stedet for penger. Synst du jeg skulle gjøre det Spirea? Det gnager. Takk uansett da for et flott innlegg. Vi trenger slike påminnelser i julen. Varm klem fra Katarina

Sissel Lindeman sa...

Å, det her var så sterkt at jeg lar tårene renne. Hvilket fantastisk innleg nå i juletiden. Og hvor flot at du satt deg der ved hans side. Det må ha vært vanskelig for deg å få alle de blikkene, men du gjorde det likevel. Tak for at du deler det her, tak for alt du gir og inspirerer til. Du er en meget varm kvinne. Må Gud velsigne dig og dine.
Varme juleklemmer fra Sissel

Unni sa...

Dette var vakkert og rørende. Tusen takk for at du delte denne historien. Unni

Anonym sa...

Aslak sa...

takk for at du belyser et viktig tema. Guds velsignelse. Aslak

Marte sa...

Ny på bloggen din, og er så begeistret. Tusen hjertelig takk for alt du deler så fint og sterkt. Marte

hjemveien sa...

Takk Spirea at du delte dette!

Det minner meg om noe jeg husker fra min barndom, - som gjorde inntrykk.
Jeg opplevde en som kom på besøk, og ble tatt imot av mine foreldre. Han hadde kone og et lite barn, - men var stadig full, og kunne gråte over sine problemer der på kjøkkenet hos oss. Mine foreldre brydde seg og viste omsorg. - Husker de tømte ut flaska hans i vasken.
Etter en stund klarte han og kutte ut rusen.
Kanskje fordi noe brydde seg om en "alkis".

Kanskje vi klarer å bry oss om "en som trenger det", i denne julemåneden.
Lykke til! Tror Guds velsignelse følger med.

Marguerite sa...

Det är märkligt - ofta är det de väldigt snälla människorna som råkar ut för alkoholmissbruk.
Det vet jag genom alla kontakter med LP,RIA,Fängelser och olika Behandlingshem som vi har varit ute på och evangeliserat om Jesus...
Det var "strongt" av dig Spirea,att sätta dig ner och prata med honom,,,det behövs många fler människor som du,med lite civilkurage!!!
Tack för allt fint som du delar och jag önskar dig och de dina, en fin,skön och Välsignad förjulstid!!!
KRAAAM!!!

Anonym sa...

Du treffer noe i meg hver gang. Takk for at du skriver om sånn livet er. Mia

Glede sa...

Du er et godt menneske du, måtte mange flere tørre og ville, snakke med en "alkis".
Et viktig tema du tar opp, gjerne spesielt i juletider.
En bør jo alltid tenke på dette, men ja eg tror flere lider i julen.
Og som alltid, skriver du fantastisk !
varme klemmer

Anonym sa...

Hei Spirea.

Jeg får klump i halsen av å lese om hendelsen på T-banen. Så modig du er, så fin og med et stort hjerte. Den dagen satte sikkert spor i mannens hjerte. Stakkars alle de som trekker seg og ser ned på. Har de mistet evnen til å varme, til å se, til å glede......
Ja, i julen vil mange ha det vondt. Takk for alle telefonnummer du gir oss.

Og så; Takk, takk, takk for Cd'n. Jeg ble SÅ overrasket og SÅ glad. Og jeg som aldri vinner noe.....
Klem M

Englepappa/ Ole JN sa...

Utfordrande tema du tar opp - det rører ved fordommane mange av oss har. Kanskje på grunn av redsel for det som er ukjent, eller på grunn av haldningar ein har arva frå samfunnet rundt. Alle blikka du fekk på t-bana kan jo tyde på det. Du kryssa ei linje som er streka opp av ... fleirtalet? Fint at du er med å viske ut denne linja. Og så håpar eg at eksempelet ditt kan hjelpe meg til å sjå mennesket, ikkje fasaden, neste gong eg kjem i ein liknande situasjon!

Ynskjer deg ei god veke vidare!

Ingar sa...

Takk for det du deler! Du skriver så levende at vi alle kan se situasjonen for oss. I tillegg til det du fikk gjøre for den ensomme og "ustøtte" ble det et vitnesbyrd for alle tilskuerne som de kan reflektere videre over!

Gud velsigne deg i din hverdag og juleforberedelser!

Unknown sa...

Dette var så flott å lese og så sterkt! Tusen takk for at du deler fra hverdagslivet, små historier som får oss til å tenke. Du er så bra. Og jeg tror nok det stikker i samvittigheten til mange når de leser her, men for mange av oss er det en prosess å endre seg. Og mange av oss sliter med store fordommer, kanskje til og med frykt for det og dem som er annerledes. Takk igjen og fin adventstid til deg. Klemmer , Elena

Linda Karin sa...

Du er et stort forbilde, Spirea! Takk for at du går foran som et (veldig!) godt eksempel og deler frimodig med oss. Du setter nye spor i mitt hjerte for hvert innlegg jeg leser <3 Gud velsigne deg!

Linnèa sa...

Vakkert skrevet. Jeg måtte tørke en tåre. Vennlig hilsen Linnèa

Jesus er svaret! sa...

Det er akkurat sånn man burde gjort spirea. Du er en inspirasjon og ett forbilde!!
du "gjorde dagen hans"!! det er jeg overbevist om...
og tenk om mange hadde gjort det samme som deg?

Maren sofie sa...

Vett ikkje om du har sett mailen min men d er jo sånt som d her jg tenker på om dagen. D å bry sg om hverandre.mer enn kansje bare de nærmeste da å særli nå i julen.takk for at du skreiv det her.massevis av klemmer fra Maren sofie <3

Lises hjertegleder sa...

Du gjør det Jesus vil skal gjøre, elske vår neste som oss selv. Jeg kjøpte mat og kaffe til to "slitte sjeler" som satt på en benk ved utgangen til kjøpesenteret hvor jeg var. Folk hastet fort forbi og noen ristet på hode , hevet bryn og så med tvilsomt blikk på meg og disse to , men da jeg satt i bilen å kjørte hjem, hørte jeg gjenklangen av "takk" fra dem - .
Tror jeg gjorde dagen litt bedre for dem- og mye bedre for meg selv.
<3

Malys krok sa...

Det du gjorde mot en av disse mine minste små...
Jeg prøver også.
Klem og hilsen!
-Margit-

Anonym sa...

Takk for at du"rister" litt i oss :-) du har en veldig bra blogg. God jul ønsker jeg deg!!

Unknown sa...

Dette var sterk lesning. Men takk for at du deler. Som flere andre her kjenner jeg at dette går på mine fordommer. Jeg hadde kanskje valgt å stå, skal jeg være ærlig...For jeg takler ikke lukten av gammel alkohol. Kanskje en sløv unnskyldning, men jeg er ærlig i hvert fall. Jeg håper likevel at jeg vil tenke gjennom dette på en annen måte neste gang jeg havner i situajsonen som du havnet i. Takk igjen. Også må du ha en flott helg. Klemmer fra Silje

Unknown sa...

Pst. Jeg har sendt deg en mail. Ikke stresse med å svare på den. Klemmer fra Silje igjen

Anonym sa...

♥ Veldig fint!!

Miriam sa...

Oida denne ble jeg litt satt ut av. Ikke så kult å være blant de som har sånne fordommer menjeg er redd jeg ikke er verdensmester på det du gjorde akkurat. Stakk litt dette og jeg fikk litt å tenke på. God helg til deg. Supergod klem fra Miriam <3

Miriam sa...

Oida denne ble jeg litt satt ut av. Ikke så kult å være blant de som har sånne fordommer menjeg er redd jeg ikke er verdensmester på det du gjorde akkurat. Stakk litt dette og jeg fikk litt å tenke på. God helg til deg. Supergod klem fra Miriam <3

Sonja sa...

Denne var nesten vond å lese. Det er ikke så lett å bryte med egne fordommer og jeg tror mange av oss ville valgt å stå. Kommer kanskje an på situasjonen. At du satt deg hos han, i slike klær, gjorde kontrasten desto større. Ikke rart folk kikket ;) men jeg skulle ø ønske jeg var modigere og torde gjøre dette selv en dag. Takk for et tankevekkende innlegg. Sonja

Anonym sa...

<3 <3 <3

Tina sa...

Oi! har ikke vært innom deg på lange tider og så kommer jeg inn til dette. det var sterke saker. jeg er vokst opp med alkoholiker foreldre og havnet i fosterhjem da jeg var 9. for meg er det den naturligste ting i verden og fint lite skummelt, å sette seg ned ved en alkoholiker eller annen rusmisbruker. de er da bare mennesker som oss andre.
jeg har likevel en sårhet rundt dette siden mamma og pappa enda ruser seg og jeg har så godt som ingen kontakt med de. jeg har klart meg bra heldigvis. uansett hva man bærer på av sår synst jeg dette innlegget handler om det som du ofte skriver om, å se med hjertet og å se til hjertet, ikke fasaden. og det er det jeg liker så godt.
nå blei jeg veldig personlig her, men ville dele dette. det går an å klare seg bra som barn av alkoholikere. ikke alle av oss tar til flasken ved problemer i livet. jeg er derimot totalavholds fordi jeg ser hva alkohol kan føre med seg av dritt.
jeg vil bare si til deg at du ikke må gi opp denne bloggen din selv når du går gjennom dine ting. det er når du er på det mest sårbare at du skriver best. og det er når du går gjennom de tøffe ting at du har mest å gi. vet ikke hvor dette kommer fra men det ville jeg bare få sagt til deg i dag. må du få lyse dager fremover. varm hilsen og klem fra Tina

Anonym sa...

Du kom plutselig inn i hodet mitt uten at jeg skjønner hvorfor. Jeg tror det har med sårbarhet å gjøre. Jeg må titte innom deg, følte jeg. Jeg har ikke lest innlegget ditt, vil bare sende deg mine beste ønsker for deg og tiden vi er inne i.

Storklem fra meg.

Spirea sa...

Kjære Katarina, beklager sent svar, jeg har ikke fått lest ordentlig gjennom alle kommentarene før i dag...
Du, vet du noe - å gi seg selv slik dårlig samvittighet, gjør bare vondt verre. Og mitt ønske var ikke å gi noen som helst dårlig samvittighet. Syns ikke det er rart i det hele tatt at du passerte fyren, det gjør vi alle så mange ganger. Fint at jeg har fått deg til å tenke litt annerledes, men samtidig: vi kan ikke glede, gi til eller stoppe opp hos alle som har det vondt, kan vi vel? Men vi kan prøve å være så gode medmennesker som overhode mulig :) Om du skal gå tilbake til ham, det vet bare du :) Også du - la den dårlige samvittigheten fare - om du klarer.
God Jul til deg - klem fra Spirea

Hjem & Glede sa...

Skjønne Spirea!
For meg er du en hverdagshelt og en engel....Du er så god!
Flott og rørende å lese.
Bare en liten tur innom deg for å ønske deg og dine en
GLEDELIG JUL.
Nå er det juleferie fra bloggen på meg.

Klemmer for HELE julen.
Camilla.

Maren Sofie sa...

Innom med en STOR klemm!!! Tenkte på deg :-)

Spirea sa...

Tusen takk. Det var nok ikke tilfeldig at jeg dukket opp i dine tanker. Dagen i går var, av forskjellige grunner, veldig tøff. Takk for at du tok deg tid til å gi meg den beskjeden og et livstegn og klem jeg ble veldig glad for. God klem tilbake til deg <3

molar85 sa...

Hei kjære deg :)
Jeg tenkte på deg i dag og det flotte innlegget ditt. Jeg sto i kassen på KIWI og skulle betal da en mann som så ut til å ha tatt noen uheldige valg i livet begynte å spørre rundt seg hvor han kunne få fatt i noe greier til mobilen sin...ingen svarte.. Alle var tydeligvis skeptisk til å prate med denne mannen med tunge øyelokk og sløv tale. Da kom jeg til å tenke på innlegget ditt..
Så jeg prøvde etter beste evne å svare han. Mannen ble glad og jeg brøt noen fordommer.

Tusen takk og riktig god jul til deg og dine.
Mange juleklemmer fra meg

PS: Håper du har det bra. Tenker ofte på deg.

Anonym sa...

Jeg har funnet ut hvem du er!!!! Slapp av skal ikke si det til noen jeg respekterer at du vil være anonym!! Vil bare si at du er en veldig vakker kvinne!!! også keep up the good work!!!

A sa...

Takk for dette innlegget. Jeg skal se litt mer med hjertet fremover :)

Spirea sa...

Dette ble jeg så gla for å lese - så nydelig at du snakket med den mannen, det skal så lite til for å glede noen - og så flott at det i samme slengen var med på å bryte ned noen fordommer ! :) Tusen takk for den tilbakemeldingen! Ønsker deg og dine også en riktig god jul. mange klemmer :)

Spirea sa...

Ok..Kommentarer som dette gir meg litt magevondt.... :-O
Og takk for komplimentet, men jeg tror du tar feil, jeg ;) Kan jeg likevel få be deg om å sende meg en mail? Takk....

Anonym sa...

Takk for at DU er akkurat den du er. !! DU er en person som gir MYE av deg selv, og som møter andre mennesker der de er :-) At du ser andre, og ikke tar utgangspunkt i deg selv når du måter dem, er en GAVE. Ta vare på denne egenskapen og bruk den OFTE. Du kan gjøre en grå hverdag til en solskinnsdag for dem som så sårt trenger det. Ta vare på denne egenskapen, og benytt den OFTE. DU ER ETT PRIVILIGERT MEDMENNESKE FOR DEM DU MØTER !! Ønsker deg en GLEDELIG JUL :-) Juleklem fra Rannveig fra Sauda

Anonym sa...

Hei igjen og takk for hilsen fra deg, hos meg <3 du blogger ikke så mye for tiden du heller, som eg. Så da scrollet eg ned litt og leste her. Takk for det du gjorde og takk for at du delte det. Eg har en nær person eg er veldig glad i som bor på hospits i Oslo.. sendet hun en dunjakke i posten til jul.. Første tirsdag i mnd lager jeg og en annen middag til rusmisbrukere i næriljøet, har blitt godt kjent med de, og glad i de. Måtte ta en tur ut før jul og gi julegaver. Fikk mange smil og gode klemmer.. Har forresten tatt et stort? nytt skritt og fortalt vitnesbyrdet hvorfor eg startet å blogge, hvis du vil lese :) håper du kan bli oppmuntret av det. Ha en velsignet kveld og helg videre! klem Lisbeth