onsdag 30. mai 2012

Når idealene brister....

                                                                Så høye idealer
                                                           skulle leve rent og rett
                                                                  Noe gikk galt
                                                               fallhøyden så stor
                                                                  Og jeg faller
                                                                         ned
                                                                  i Guds armer
                                                         og hans grenseløse kjærlighet
                                                                         
"Jeg klarer ikke dette mer" sa hun med store, blanke øyne. Hun hadde nettopp fortalt meg om hvordan det var å leve med en mann som var alvorlig psykisk syk. Ut og inn på psykiatrisk, engstelige barn, dager med sorg, noen dager med et ørlite glimt av glede. Dager fulle av bekymring, fortvilelse og usikkerhet. Nå var hun utslitt, uten noe mer å gå på. Årene hadde tæret for mye på henne, hennes liv var satt på vent. Og der satt hun, på en stol foran meg med hodet nedbøyd. "Hva gjør jeg nå?" spør hun meg. Hun satt og snurret på gifteringen sin. Sakte tok hun den av og la den på bordet framfor seg. Hun hadde akkurat gitt svaret på sitt eget spørsmål.

Er det opp til meg å dømme?

"Følelsene er så sterke, jeg tror jeg er forelsket". Min gifte venninne og meg, på en fjellknaus ut mot havet, der ingen andre kunne høre, ingen andre kunne se. Og det er jeg gla for. Det hun fortalte var vanskelig å bære. Det jeg så var gnistrende øyne når hun omtalte en mann som ikke var hennes. Det var en gjensidig forelskelse og nå sto hun på valg. Hennes sterke karakter, de flotte holdningene og den urokkelige troen. Idealene som brast.

Det er ikke opp til meg å dømme.

En mann midtveis i livet. Aktiv i en menighet. Han står med hendene løftet når han synger lovsanger til sin Gud. Ved hans side står kone og to barn. De stråler. Jeg treffer ham igjen 5 år senere. Helt tilfeldig, gatelangs i den store byen. Gnisten er borte. Han lukter sterkt av alkohol, han som var en ihuga avholdsmann. Han ser trett og ustelt ut. Jeg legger hånden på skulderen hans og spør hva jeg kan gjøre for ham. Tårene begynner å renne på den slitne mannen. Og han forteller. I sitt hjerte bærer han en sorg så stor, en bitterhet så stor, et savn så stort - over familien han mistet i trafikkulykken noen år tidligere. "Hva gjør jeg nå? Hvor går jeg hen? Livet mitt knuste". Jeg står som forsteinet. Jeg er ung, mangler ord, mangler visdom, men jeg har erfaring med smerte og blir derfor bare sittende. Vi bare er. Utad ser han ut som en hvilken som helst alkoholiker, men ingen kan se hva som rører seg på innsiden. Ingen kan se hans historie.

Mennesker passerer. De kaster blikk og snur seg vekk. De dømmer. Bevisst eller ubevisst så dømmer vi hverandre, uten å tenke på at det finnes en historie bak. Historien om alt som gikk galt underveis, om alt  som ble vanskelig og vondt, om alle knuste drømmer, knuste hjerter, knuste familier, knuste mennesker. Historier om alle idealer som brast.

Det er ikke opp til meg å dømme. Det er heller ikke opp til deg, er det vel? Men når vi møter mennesker, når vi får slike historier, kan vi da prøve å lytte, stoppe opp og hjelpe? Ofte skal det ikke mer til enn bare å være et medmenneske, tilstede midt i det vonde, og jeg er sikker på at du også har idealer i ditt liv som noen ganger har måtte vike for en fristelse, for noe som gikk galt, for noe du ikke ante, trodde eller håpte kom til å skje. Det har jeg, og det skjer  - hele tiden er det idealer som brister. Og jeg - jeg takker min Gud for at når mine idealer brister, kan jeg synke ned på Hans fang, i Hans armer - og la kjærligheten, tilgivelsen og nåden omslutte meg - og gi meg ny styrke til å møte de kommende dager.

(.....det hører med til historien at kvinnen med sin syke mann, skilte seg fra ham....venninnen min valgte ekteskap fremfor utroskap og den alkoholiserte mannen er i dag gift på ny, har fått barn igjen og har forsont seg med Gud....)

                                                                   Klem,
post signature
♥ Jeg takker dere alle for det enorme engasjementet på bloggen min. Jeg er så takknemlig og ydmyk over alt dere deler i kommentarene, alle mail som kommer og for all oppmuntring som holder meg gående. Takk også for alle som tipser om bloggen på Facebook, det er fint siden jeg ikke er der selv. Den siste tiden har jeg dessverre ikke klart å besøke alle dere som har blogg, ei heller har jeg klart å svare på alle mail, men jeg gjør så godt jeg kan og håper dere er tålmodige av natur ;) Tusen takk for at dere gjør det verdt å blogge om livet! 

50 kommentarer:

Unknown sa...

Det er bare så utrolig godt å lese alt du skriver.
Vi er alle mennesker, som står overfor valg i livet som ikke er så lett... og det er vi heldigvis ikke aleine om.

Ha en fin dag, Spirea <3

Klem fra Camilla

Hos oss i Nøkkeldalen sa...

så nydelig skrive! det er så trist at ein har så lett for å gjere seg opp meiningar om situasjonar og mennesker uten å kjenne heile bildet....tenker spesielt på sånne situasjonar som han du skriver om som var knust og tyr til alkohol. Eg blir heilt rørt over ditt mot til å gå inn i situasjonen, vere direkte, og berre vere tilstades! det er så lett for å vere feig sånn, du er virkelig eit forbilde! ønsker deg gode dagar! klem

Anonym sa...

Alvorlig og godt skrevet. Tankevekkende. En påminnelse om at det går an å gå videre med Guds nåde og hjelp.
Flott bønn å be for dine lesere. Takk for alt du gir og lar oss få vite om livet. Gud velsigne dine henders verk.
Klem M

Kristina, nord i bygdo sa...

Sjølv om eg ikkje føler eg har tid til å kommentere, så må eg berre gjere det alikevel:) Det er så fiiint det du skriver. Så sant og ekte. Så fylt av insikt og visdom om LIVET, slik det er. Alle opplever me at idealer brister. Nå eg var 19 og møtte mannen i mitt liv sa eg til han at eg IKKJE ville bli dradd med i det materialistiske jaget og skaffe meg hus,båt, bil og hytte. Eg såg ingen vits i å opprette BSU konto, eg skulle aldri kjøpe meg hus likevel,tenkte eg. Etter mas fra bankrådgiver oppretta eg ein BSU konto likevel, det kunne jo vere eg skulle vere med å bygge opp eit sjukehus i Afrika? I dag har me hus, bil og me har ei hytte me kan disponere som me vil. Materialismen har fanga meg litt alikevel og eg treng stadig nåde og hjelp frå Gud til å ikkje bli fanga av det. Det kan fort ta plassen som Gud skulle ha og gjer meg svaksynt for hans planer. Me har forskjellige ting me er svake på der me opplever at idealer brister, men Gud er nær hos alle dei som har eit knust hjerte. Og som du så fint skreiv så kan me få lov å synke ned på hans fang og i hans kjærlege armar, som eit barn på eit pappafang. Hadde berre lyst å dele dette, sjølv om det var litt på sidelinja.

Du er så god Spirea, det lyser igjennom alt du skriver. Ha ein velsigna dag i dag, og i morgon, og i overimorgon... Hug♥

Renate sa...

Så nydelig skrevet! Og tankevekkende!
Gir meg alltid noe når jeg leser det du skriver :) takk skal du ha! Og takk for koselige, oppmuntrende kommentarer inne hos meg!
Klem

Anonym sa...

En av disse historiene er som skrevet om meg. Velger være anonym nå. Det gjorde veldig vondt og godt på samme tid. Jeg har i ettertid blitt en kristen og er så glad for Guds nåde og kjærlighet. Er det ikke fantastisk hva slags Gud vi har? Sender en veldig gode klem til deg i dag med en stor takk for alt du gir.

Anonym sa...

om drømmene brister så holder løftene...

Det er så utrolig viktig at vi er rause overfor hverandre, for vi vet ikke hvordan det står til med hjertet bak fasaden, vi kjenner ikke historiene- og det er vondt å være den som blir uglesett, sett ned på og holdt avstand fra...

Ønsker deg styrke som dagens utfordringer er,
fred som stiller hverdagens stormer,
glede som farger livet med strålende farger
og nåde som bærer gjennom alt.

Du er dyrebar skjønningen. Kjempeklem til deg :)

Livets små øyeblikk sa...

Ingen er bare det du ser. Det har jeg prøvd å ta med meg i livet.
Vi er mennesker alle sammen , og vi glipper, og feiler - men likevel mennesker.
Ikke enkelt å huske alltid, for det enkleste er jo å ikke bry seg.
Jeg har fått støtte og oppmuntring fra uventet hold, i mine tunge stunder.
Og når man vet hvor godt det kan være bare å ha noen som er der, som lytter,
så vet man også at det ikke alltid skal så mye til for å være der for andre:)

Fine og viktige refleksjoner fra deg igjen,
Så glad for at du deler:)

God onsdag til deg,
Og god klem

Anne sa...

Du er så god kjære deg ..
Du rører alltid ved det innerste i hjertet..
Jeg beundrer deg, måten du så levende formidler livets alvor og glede gjennom din fantastiske måte å skrive på .. takk igjen .
Viktig påminnesle ..det er ikke opp til oss å dømme.
Takk for du tar deg tid til så koselige ord hos meg.

God varm klem !

Nadine sa...

Been away for a while, but still reading, though not commenting that much. You amaze me, really you do. A heart of gold or a perhaps a heart filled with Jesus. Truly amazing. Be blessed sister and thanks again for encouraging us to listen, help and see behind. I like :)

w sa...

Takk for alt du deler:)
Du skriver så flott. Det er viktig å være et medmenneske. Å ikke dømme andre.

W

Cornelia sa...

Her må jeg bare følge med. SÅ bra blogg.Fant deg på en venninnes Face-side. Er også sørlending og lurer på hvor du bor. Selv bor jeg rett utenfor Arendal. Klem fra Cornelia

Sissel Lindeman sa...

Kjære Spirea! Er det ikke fint å tenke på at ditt navn er en blomst? For det er jo slik du er, som en blomst som gir oss noe vakkert i livet. Noe å tenke efter, noe å gråte eller smile af, noe å prøve å strebe etter, noe å endre på, noe å bli oppmuntret av. Du kommer med så mye godt. Og jeg sier bare igjen og igjen tusener takk. Dette var godt å lese. Hilsener fra din venn i Danmark :-) Sissel

Toril sa...

Utrolig sterke fortellinger...
Og en nydelig bønn i bunnen på innlegget.
Det er en byrde å bære på andres sorg og smerte,
men for en velsignelse å kunne bety en forskjell..
DU betyr en forskjell for mange! :)
Takk for at du deler! Stor og god klem*

Marguerite sa...

Det är sant att vi inte ska döma,,,men vi ska hålla före det som står i Ordet,,,varna och förmana i all kärlighet...
Tack för det du delar med dig!!!
Kramar!!!

Midnatsrop sa...

Kära Spirea: Brustna förhoppningar och ideal...Är så spänd, så jag tar mig ett litet glas, för att "slappna av" och ältar varför ? Ett glas blir ett till osv...Till slut blir glaset en flaska, och man börjar smyga. Dåligt samvete, dålig mor och hustru. Skilsmässa. Utanförskapets mörkaste djup. Ingen förstår, och ingen vill lyssna. Det är väl det som är det största problemet att ingen tar sig tid att lyssna, men alla vill prata, eller gå sin väg. Men ett lyckligt slut. / Har man varit i skiten, så blir man mer ödmjuk och lyhörd inför andra människor. Vi slänger ofta en blick och bedömer efter det yttre. Vi måste lära oss att titta på insidan. Vi få se på varandra med Jesu ögon. Han är den som kan läka ett sårat hjärta,när hoppet har flytt och man är så trött på allt. Han drog upp mig ur den djupa dyn, som jag hamnade i, och läkte ihop mig och mina barn igen. Utan Jesus är jag ingenting. Det finns kärlek, det finns ny nåd för varje dags behov, och den kraft Jesus giver, bär oss igenom både brustna relationer, och ideal. Du berör mitt hjärta Spirea. Ett bibelord till dig : Trofast är han som kallat dig, han skall ock utföra sitt verk. Så må vi kasten alla bekymmer på honom, ty han har omsorg om oss. Tack för ett fantastiskt inlägg. Herren är med dig. Goe Klem fra Annika !

Anonym sa...

Tusen tusen takk for dine koselige og hode kommentarer hos meg,blir så GLAD:)
Takk for at du deler,eg er så utrulig glad for at eg oppdaga bloggen din,har nok sagt det før men ein god ting kan ikkje seiest for ofte;))
Det er veldig lett å dømme der ein ikkje kjenner historien bak,alle mennesker har ein bagasje med seg,noken lett og noken tyngre,og noken alt for masse av negative ting.
Hadde ønskt min bagasje var lett,men ein får jo styrke gjennom alt sjølv om det er tøft å bære ting med seg,ikkje så enkelt å legge ting bak seg heller..men prøver!

Takk for at du er den du er:)
Klem fra Lillian!

Miriam sa...

Dette likte jeg. Jeg fikk enda en gang tårer i øynene jeg. Syns du skriver så gripende og så lett å leve seg inni. Tusen takk igjen Spirea. God onsdagskveld til deg!!! klemm fra Miriam

Anonym sa...

♥ Rørt!

Jesus er svaret! sa...

Fantastisk å se hva Gud har gjort med hjertet ditt vennen min. Den visdommen og kjærligheten du deler. Det er vakkert. Og det er ikke opptil oss å dømme. heldigvis. Det er opptil oss å elske. Elske selv dem som vi ikke syns fortjener å elskes. Og det er ingen av oss som er noe bedre enn andre. Vi har alle feil og mangler, men Jesu dyre blod gjør oss verdige til å komme inn i pappas armer allikevel. Det er nydelig det.
Herren velsigne deg og bevare deg!

Fabelaktig sa...

Nok en gang skriver du så det rører langt inn i meg ;)

Fin kveld til deg, søte.
Klem

Anonym sa...

Hei!
Tusen takk for kjempe koselig kommentar du har lagt inn til meg:) koselig at du fant meg, så oppdaget jeg også en fantastisk blogg.
Noe så flott som du skriver og formidler, dette går rett i hjerte!
Dette var en annerledes blogg enn de jeg har oppdaget før, i og med jeg blogger om interiør bare.
Men dette var så utrolig bra at jeg legger meg til og kommer til å følge deg:)
Sov godt

Klem Merete

Litt Slitt & Litt Hvitt sa...

Hei vennen :)

Du skriver så fint :) Det blir sittende i tankene :) Flink du er :)

Tusen takk for så koselig hilsen inne hos meg :) Og jeg og håper sommeren kommer skikkelig tilbake snart, sola er her men varmen har latt vente på seg de siste dagene :)

Ha en fin kveld, vennen :)
Klem Lisa:)

Malin sa...

Takk for fin kommentar på bloggen min. Jeg syns at du tar opp så mange viktige tema i bloggen din. Og så skriver du så godt!

Maren Sofie sa...

Du tar opp så mye vikiti ja det syns jeg også. Å jeg kjenner meg igjen i det å miste idealer for jeg har hatt kjmepehøye krav til meg selv i alle år men sliter med å overholle de. også faller jge gang på gang da :( men så herli at vi har gud sant? :) håper du har goe dager jeg tenker på deg. klem fra maren

margrethe nilssen sa...

Hei, har nettopp lagt meg til som følger her hos deg. Syns bloggen din er helt nydelig og du skriver om ting som når inn til mitt hjerte. Gud velsigne deg.

margrethe nilssen sa...

ps.har forresten et stort temaønske, se under giveawayinnlegget ditt :-)

Maria sa...

Ja, det er sant at det er så lett å dømme andre. Men hva med oss selv? Vi har nok alle noen idealer som vi ikke har klart å leve etter!:)
Ønsker å være et medmenneske som ikke løfter en pekefinger, men som kan lytte og være tilstede - og vise kjærlighet!
Velskrevet og tankevekkende, som alltid! :)
Ikke gjør deg "strev og uro" med den mailen du!;) Jeg er glad i deg uansett!
Klemmer fra meg

Kristin sa...

What to say... Du er UNIK! Klem til deg, og takk for nok en fulltreffer;)

salige lavendel sa...

Ingen av oss klarer vel å leve opp til idealene 100 prosent, men det hjelper å prøve...Det er godt å ha noen idealer å strekke seg etter, noe som gjør en til et bedre menneske. Og det med å dømme andre gjør vi sikkert altfor mye, er så lett å trekke slutninger av det vi ser utenpå. Jeg hørte en illustrasjon om dette en gang på et foredrag : En mann står i kø, det er varmt og køen er lang.Plutselig blir han tråkket på foten av mannen foran. Han blir irritert, og tenker at han burde se seg litt bedre for!! Men så snur han som tråkket han på foten seg for å si unnskyld, og da ser han at mannen er blind. Irritasjonen over å bli tråkket på foten endrer seg, og nå føler han empati istedet. Denne illustrasjonen viser kanskje noe om hvor feil vi kan dømme/oppfatte/reagere fordi vi ikke ser hele bildet, historien bak. Et viktig tema du tar opp!

Ang. hilsenen din til meg - tusen takk for alltid oppmuntrende og gode ord fra deg =) Håper det går bra med han som er operert!!! Og for all del ikke stress med å svare på mailen min, svar på den hvis og når du har lyst og tid.I dag har jeg fått besøk av min kjæreste lillesøster. Vi har hatt en laaaaang koselig frokost ute i sola og nå skal vi snart til byen og handle blomster til noen utepotter. Og så må vi innom en kaffebar og se på livet som passerer mens vi har noen ubekymrede kaffeminutter. En deilig dag!! Håper du også har en god dag i dag. Klemmer fra meg til deg.

Katarina Eidsvåg sa...

Knall! Jeg blir litt tom for ord. "Knall" er nesten et eneste jeg kommer på for det er min første tanke haha. Det går forresten fremover med meg i forhold til troen og alt det trøbbelet jeg skrev om i mailen, oppdaterer deg snart. Ha en strålende helg. Og som sagt før: Når skal du gi ut bok?
Big hug!!

Unknown sa...

Det er så sant og rett. Absolutt ikke opp til oss å dømme, og jeg er livredd for å dømme andre selv. Det vi kan gjøre er å prøve å ta vare på hverandre. Fint skrevet. Og mennesker er menneskelige, alle kan falle. Et perfekt menneske er i mine øyne nesten litt mistenksomt. Takk for at du blogger!
God klem til deg.

Nina C. sa...

Kjempe flott og dyp tekst!

Fine Friminutt sa...

Du skriver helt fantastisk - både i form og innhold. Nyt kvelden:-)

Aslak sa...

Dette likte jeg veldig godt! Stå på i samme spor, Spirea. Du er velsignet med en gave. Mvh Aslak

loftkroken sa...

Kjære Spirea ♥

Sterke sterke ord, blir nesten på gråten når jeg leser dette!
Ja hvem har rett til å DØMME,vi vet ikke historien de bærer
med seg og fristelser det er vi alle utsatt for!
Du skriver så fantastisk,du treffer rett i hjertet denne gangen også ♥
Dette er en formidlings gave du har og du bruker den riktig :)
Fantastisk at flere og flere har oppdaget bloggen din,det GLEDER meg ♥

Klem Bente

Ingeborg sa...

Livet har lært meg at det er vanskelig å dømme andre, min automatiske tanke nr 2 er: Hvorfor gjør de dette? Automatisk tanke nr 1 er: Sånn kan man ikke gjøre, dette har de ikke rett til.

Alle har vi en historie med oss, riktignok forskjellig, men hvem gir oss rett til å dømme, hvem sier at vi sitter med fasiten? Det ytre kan skjule så mye under overflata.

Randi sa...

Søte du! Eg har ikkje ord for kor flott du skriver. Du treffer meg nok en gang både i hjerterota og i magen.
Det er vanskelig å ikkje dømme, sjølv om det kanskje ikkje er bevisst så er det alt for enkelt å lage seg eit bilde i hovudet av kva ein sjølv trur er tilfellet. Det merkar eg nok dessverre sjølv også iblant - så då gjer det ekstra godt med slik ein skikkelig tankevekkar!

Refleksjon på livsvegen sa...

Takk at du deler igjen!!


Varm klem

VeroNot sa...

Igjen et tårevått og rørende innlegg. Takk for gode ord inne hos meg. De varmer. Er glad du finnes. Du betyr MYE for mange. Takk Spirea! klem

heidi sa...

Du er bare god!!! Føler med deg hele tiden vet du!! Har blitt lite bloggtid på meg i det siste, men håper å komme sterkere tilbake snart nå når fomen er bedre. Klemmer

Spirea sa...

Dette må jeg bare kommentere...Kjære Annika, så utrolig sterkt å lese dette. Tårene mine rant jo mer jeg leste og jeg syns du er ufattelig ærlig, åpen - og sterk som deler dette. tusen takk. Din historie tror jeg kan hjelpe mennesker til å se håpet...takk skjønne du!

Spirea sa...

Det er helt sant :) og det står jeg fullt og helt for, men det kom ikke fullt så godt frem i innlegget mitt. Takk for at skrev det her! :)

Spirea sa...

Takk alle skjønne for alt dere deler! jeg blir helt overveldet over hvordan dere åpner hjerter og deler så mye...takk, takk, takk! og som vanlig klarer jeg ikke svare på alt, men jeg prøver besøke dere tilbake :) god helg alle dere gode!!

Unknown sa...

Ja, som Heidi skriver, du ER bare god! Du beskriver og leverer fra A til Å. Du har så mye å fare med, så mye å gi. Og du har så mye å dele som vi andre setter så stor pris på. Beklager at jeg har vært så "fraværende" over lang tid, men jeg har vært så opptatt med boka mi.. Kommer sterker tilbake.
God klem til deg min venn!!

Janne Tove sa...

Så fint et innlegg - og så viktig tema - det at vi ikkje har rett til å dømme....det er det ein heilt annan som tek seg av. Takk igjen for gode ord å lese her hos deg. Ha ei fantastisk flott helg kjære du:-)) Klem

tonje boganes sa...

Takk for fint innlegg, skjønne du. Du rører, som alltid.
Nei, det er ikke opp til oss å dømme. Det lærte jeg da jeg var ganske lita, og husker for det meste på dette, selv om jeg noen ganger må minne meg på dette på nytt:) Det må vi kanskje alle.

Ønsker deg ei god helg. God klem til deg. Og ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke får svart alle som legger igjen spor hos deg. Slik er det bare i perioder. Alle har forståelse for det, skjønne du.

Vil bare legge igjen noen ord til slutt til deg: "alt makter jeg i ham som gjør meg sterkt". (fikk bare disse ordene da jeg leste denne teksten:)

Klem Tonje

Beate sa...

Den som er uten synd kan kaste den første steinen sa Jesus.. Vi har så fort for å dømme. Men livet er ikke enkelt, og noen ganger kan det være fryktelig vanskelig å ta de rette valga, selv om vi vet hva som ville ha vært rett.. Heldigvis får vi alltid en ny sjanse hos Gud. Måtte vi mennesker se på Jesus måte å møte mennesker på, og prøve å leve etter det. <3

Celia sa...

Det är starka ord du skriver här Spirea. Med de ord vi dömer skall vi själva dömas. Det får vi aldrig glömma. Tack Gud för din gränslösa kärlek och din stora nåd!
Var välsignad! Kramar!!!

Joy sa...

Hej finaste Spirea,
tack för ännu ett klokt och läsvärt inlägg.
Ja, man ska verkligen pröva att inte dömma andra - det finns alltid flera sidor av en historia.
Ingen är perfekt.

Tack för att du alltid tar dig tid och lägger igen kommentarer hos mig det värmer.
Jag vet inte hur jag fick det till att du bodde i Arendal, jag måste ha blandat ihop det... Fort gjort. hihi...
Men vi båda är iallafall lyckligt lottade som bor på det vackra Sørlandet.
Jag hoppas du kommer fram och "hejar" om du skulle se på mig på stan här i Arendal.

Var det så att din man var svensk? Är ni ofta i Sverige?

:)
Önskar dig en finfin start på veckan!
Här går jag runt och hoppas på att sommaren kommer tillbaka igen...
Stor kram Joy