mandag 11. mars 2013

Et liv på skinner


Det ringer. Jeg kaster et blikk på telefonen, og kvier meg for å ta den. Jeg gjør det likevel, selvom jeg vet hva som venter. Er dagen god, går det fint. Er den dårlig, kommer den til å være enda verre - etterpå. En sprudlende stemme spør hvordan det går. Som sant er forteller jeg om utfordrende dager. "Du, da?" spør jeg, enda jeg vet svaret på forhånd."Her er alt helt topp!" svarer hun. Alt er alltid helt topp. I løpet av de 10 siste årene, kan jeg ikke huske å ha sett henne trist eller hørt henne fortelle at noe ikke er bra. Livet går på skinner - og hun nyter å heve seg over alle oss andre - som har både gode - og onde dager....

I går fikk hun besøk av 15 venner, og mens de 4 barna lekte rundt henne, bakte hun 3 kaker, 5 store pizzaer - og fikk like godt vasket alle gulv. Mannen var i mellomtiden ute og vasket bil og terasse og satt frem hagemøblene. "Ingenting er bedre enn å ha en mann som gjør ting helt av seg selv" sier hun. Før jeg rekker å spørre om hun ikke blir sliten av å gjøre så mye, har hun allerede sagt at dette var "piece of cake", hun blir aldri sliten. Hun elsker jo å stelle, og selvsagt gir det henne energi. Alltid og til en hver tid.

Jeg bare lytter. Av erfaring vet jeg at hun bare må få fortalt meg om dette perfekte livet sitt - gang på gang. Denne gangen får jeg med meg en lang rekke skryt av mann, barn, hjem og jobb. Mannen kom hjem med blomster to ganger denne uken, som han så ofte gjør, før han ber henne hvile, tar med seg 4 barn ut, tenner bål, griller pølser og går på ski. Aldri sutring eller mas, bare glede, latter og lykke.

De har vært gift i 10 år nå, mannen med stor M, kvinnen med stor K. Superman - superwoman. Hun har aldri sett ham sur, de har aldri kranglet, det er aldri noe å irritere seg over. Sier hun. Han rydder alltid opp etter seg, bruker aldri for mye tid på fotball, bil eller båt, er aldri selvopptatt eller egoistisk. Han er den perfekte ektemann - og hun er hans like. Alt er i balanse. Fysisk, psykisk, åndelig. Ingen utfordringer, ingenting skurrer. Alt er helt perfekt.

Typisk, tenker jeg i det samtalen avsluttes. Mer nedbrutt enn før hun ringte. Som vanlig. Ved å oppheve seg selv, tråkker hun desto mer på meg - og alle andre, som måtte ha nok å kave med i livet. Hun kjenner tilsynelatende ikke til smerte, sykdom eller vanskeligheter. Den perfekte husmor, mamma og kone. Alt går hennes vei.

Så sitter jeg her og lurer på hvordan det må være å være henne, og trenger jeg egentlig bli nedtrykt av samtalene med henne? Et overdimensjonert behov for å vise seg lykkelig - og ingen skal slå sprekker i idyllen. Prestasjon. Fasade. Mestring av hver minste detalj. Det kan ikke være lett. Vanligvis får det meg til å tenke at slike mennesker har noe å skjule. Ved å pusse på fasaden, skjuler de det som ligger bakom. Jeg har møtt slike mennesker - som har hatt ønske om hjelp. Til å håndtere perfeksjonisme. Søvnløse netter. Angst. Ønsket om å bli bekreftet. Konstant streben. Frykten for nederlag. Alltid. Og inni seg er de ofte små....med lavt selvbilde.

Nei, jeg trenger såvisst ikke bli nedtrykt - for når jeg virkelig kjenner etter, gjør det meg desto mer glad og stolt over eget liv. Hadde jeg sagt at jeg aldri har sett mannen min sur, lyver jeg. Hadde jeg sagt at barna aldri sutrer eller er i oposisjon, lyver jeg desto mer. Vil jeg leve et liv basert på løgn? Vil jeg leve et liv der fasaden betyr mer enn ærlighet og det å snakke sant om livet? Nei. Jeg vil ikke det. Jeg tok mitt valg for lenge siden. Og livet - det går ikke bare på skinner. Det bærer med seg sorger og gleder. Svinger, topper og daler. Og takket være det, er vi alltid i utvikling. Hadde jeg aldri møtt motstand, er jeg jommen ikke sikker på om jeg hadde likt meg selv. Et liv på skinner. Hvem ville det gjort deg til - og hadde du likt resultatet? Nei takk, sier jeg - og inni meg, står jeg oppreist.

                                                                      Klem,






82 kommentarer:

Miamor sa...

glad jeg ikke er perfekt, da har andre noe å speile seg i som gir gjennkjennelse og trøst og håp!

Anonym sa...

Så fint du deler om livet og situasjoner og mennesker vi kan møte på. Dette gav meg et litt nytt perspektiv. Tusen takk. Håper dagene dine er lettere enn jeg dessverre tror.Styrke til dagen,slik dagen er. Tenker på deg. Klem, Katrine

Hjem & Glede sa...

Å skjønne Spirea!!!
Herlig lesning og klart livet ikke går på skinner hele tiden!
Vi er jo mennesker!
Jeg får stadig høre at jeg er en slik positiv person....og det er jo kjekt det,"heldigvis" har jeg opplevd masse smerter og sorg i livet,så jeg vet å sette pris på alt rundt meg! Jeg gråter ikke over en brukket negl.....
Høres slitsomt ut å være så "perfekt" hele tiden....Kansje er det et rop om hjelp...Du skriver bare helt fantastisk igjen kjære Spirea!

Jeg håper virkelig at du har gode dager og tenker på deg.
Om du har lyst har jeg en give away hos meg nå siden jeg har 1 års dag på bloggen!

Take care.
varm klem Camilla.



Bente sa...

:-) fint innlegg!
Jeg tenker også at livet mitt ikke går på skinner bestandig..men det er mitt. Og jeg trives i det. Hva andre synes kan jeg ikke bekymre meg for.
:-) Ha fin uke,kjære deg.

Frua på Frogner sa...

Takk, takk - dette trengte jeg faktisk å lese i dag. Det var god lesing, ærlighet varer iallfall lengst :) ha en god dag, klem

Katarina Eidsvåg sa...

Åhh, du beskriver jo en venninne jeg har og du setter ord på mine følelser rundt det. Jeg blir ikke så lei meg, mer sint og lei. Tror nok det har å gjøre med dårlig selvbilde ja, det å måtte prestere og vise sin gyldne fasade hele tiden. Dette var enda et godt innlegg om livet slik det er av og til. Så fin slutt: Inni meg står jeg oppreist. Det var et nydelig bilde. Mange klemmer fra meg som tenker på deg i disse dager

Anonym sa...

Gjett om jeg får akkurat samme telefonen noen ganger..........Noen ganger orker jeg å ta den, noen ganger ikke. Samme resultat hver gang, jeg får det dårlig og er slått ut i noen timer etterpå..........Mitt liv går opp og ned, særlig ned i det siste , synes jeg, og da er det vanskelig å ta all velykketheten , særlig etter flere år med det samme. Vet det er en liten person inni all velykketheten..........

Frk Elton sa...

Hei :) Tror absolutt det må vært slitsomt å ha en sånn venn! Kan jo ikke la være å tenke på hva som ligge bak fasaden hennes, tenker det må være veldig mye.. en dag vil hun sikkert trenge å være 100 % ærlig med noen, perfekt fasaden kan bare holdes en viss tid!
Håper du har fine dager gode du :)
Klemmer

Aslak sa...

De skinnende skinnene. Dessverre er det en del som går på dem gjennom hele livet. Håper din venn våkner opp en dag. Kan hende hun leser dette? Flott innlegg til ettertanke. Aslak

camilla sa...

Du er så god du:-) ja d vi føler oss vel dårligere enn alle andre alle sammen..og er det noe jeg har lært så er det at alle andre har også et eller annet...sånn er livet:-) du er et helt fantastisk menneske:-)og ønsker deg masse god bedring! ! Ta godt vare på deg selv skjønne deg...
Mange god bedring klemmer fra camilla:-)

ynde sa...

Eit herlig ærlig innlegg!
Klem til deg Spirea, du er god!!
Kjersti

Sylke Feldhusen sa...

Det er som regel noe mer bak fasaden - vær den du er, uten dårlig samvittighet ;) Ønsker deg en god kommende uke!

Klem

Humlehagen sa...

Så utrolig godt skrevet..jeg tror absolutt ingen kan gå på skinner gjennom livet, før eller senere får vi en trøkk..vi må smake på livets bakside også..men det skjer nok først hvis vi må stoppe opp av en eller annen grunn..for så lenge "arbeidsnarkomanien" er i gang, så tror jeg det er en måte å holde tanker og følelser unna på..for tenk hvis denne personen må stoppe opp?Det tror jeg blir tøft..og kanskje et godt stykke arbeid..?Takk for så koselig hilsen på bloggen min, og jeg ble glad da du sa at du kjente deg igjen!For det er det som er hele meningen..utveksle tanker som flere kan kjenne seg igjen i..og jeg er litt opptatt av dette at vi ikke skal planlegge alt når vi har fri..selvfølgelig må vi ha en viss struktur på ting, men øve oss på å tørre å være i øyeblikket- bare gå avsted - synes alle har så mye planer om alt mulig til minste detalj, bare ikke jeg, men jeg nyter det!Alt godt til deg!:)

Anonym sa...

Så fint du deler så ærlig og gir oss andre mot til å leve livet sånn vi er!

Anonym sa...

Hei. Jeg har forstått det slik at du jobber med mennesker i form av terapeut,psykolog,e.l(jeg innbiller meg det værtfall)
og syns det er interessant det du skriver om hva slike folk trenger hjelp til. Det sier jo alt,hva det gjør med en å leve slik. Higer etter beundring og anerkjennelse hele tiden. For et slit! Takk for at du belyser et viktig tema. Mona

Fabelaktig sa...

Elsker innleggene dine, du modige og ærlige jente!

Fabelaktig mandag og start på uken <3
klemklem

Anonym sa...

Jeg er glad jeg har mangler, skavanker og svakheter, for det setter meg i en posisjon der jeg er i behov av Gud og Hans nåde, hjelp og omsorg. Og det er en velsignet plass å være (selv om det ikke alltid føles slik ut). Gud hører våre rop om hjelp og han vil utfri oss. Tenk å kjipt å aldri trenge noe av Gud? Gud springer jo ikke akkurat rundt og hjelper alle som klarer seg selv og fyller behov hos dem som mangler ingenting. Han er nær den sønderbrutte, trøster den sorgfulle og helbreder den syke.
Tenker på deg og dine og løfter dere i bønn. Kjempeklem fra denne kanten :)

amo sin blogg sa...

Godt innlegg, igjen.
Og du, ver glad for at livet ditt ikkje er slik som denne damen sitt :)
Har eg sagt at headeren din er flott ? Og så talande ?

Ynskjer deg ei god veke.
Klem frå Anne-Mari

Fredrik sa...

Tommel opp!:^)

maren sofie sa...

hei spirea du skriver så ofte om sånne ting som jg tror mangen tenker på. Jg sliter litt m sånne mennsker som ska allti vær best,perfekt el m gull-ytre. Elsker bloggen din!klemmer fra maren!!

Unni sa...

Bare innom med en god klem. Tenker masse på deg og dere. Håper du har hodet over vannet? Flott innlegg igjen! KLEM fra Unni :-)

Malin sa...

Livet er både og. For alle.

Mandelhjärta sa...

Takk for flott innlegg til ettertanke!
God klem til deg! :)
Takk for hyggelig kommentar hos meg - det varmer!!

Unknown sa...

Vakre ord fra deg igjen :) uansett så er vi ikke noe mer et ett menneske vi alle som en. Det er mange som ikke tørr å miste masken - og de om det, det trengs styrke til det. Hva hadde livet vært uten disse bakkene og svingene- opp og ned. Det er jo det vi kaller livet !

Tusen takk for super koselig kommentar inne hos meg :)

Klemmer fra Monica

bevaremegvel sa...

Hørtes utrolig slitsomt ut å være henne. Hun lurer kanskje seg selv mest? Jeg er glad for at livet ikke går på skinner. Uten svinger, nedoverbakker og også oppoverbakker, ville jeg ikke vært det mennesket jeg er idag. Og jeg mener jeg er en bedre utgave av meg selv ved å ha møtt litt motgang.
Ha en fin uke.
Klem

Fjordheim sa...

Ja hun klarer kanskje å holde den fasaden ei stund til.
Men en dag så sprekker den. Håper bare det er noen der da som
fortsatt orker å være sammen med henne og kan støtte henne
i den vanskelige perioden hun da vil få.
Tror faktisk at du er en slik person. En person som
godtar andres liv slik livne faktisk er.
Men både gode og onde dager. Ikke bare har min mann vært sur,
men jeg har virkelig vært mye sur oppigjennom.
Det går heldigvis litt lenger mellom hver gang nå, Etter 28 års
ekteskap er vi vel litt mer slipt i kantene, hehe.
Må Gud gi deg kraft og styrke til å klare også neste samtale med vedkommende
og kjenne at livet ditt er godt og slik det skal være. Helt normalt.
Var på seminar med Berit Sunde Olsen i helga, kjenner du til henne.
Ei herlig dame som er vel vært å høre på.
Ha ei velsignet god våruke :)

Refleksjon på livsvegen sa...

Takk at du deler så opent!
Takk for at du er så ærleg.

Varm klem for dagar som ikkje alltid er på topp ♥

Unknown sa...

Denne gjorde inntrykk. Takk for at du deler. Klemmer. Elena

Anne sa...

Et liv på skinner ..nei takk..
Du skriver det så fint på slutten..inni meg står jeg oppreist!
Ønsker at du må få mange gode dager og gå styrket ut av de dager som ikke er fullt så gode.
Tenker masse på deg ..
Tusen takk for du tar deg tid til besøk og fine ord hos meg.
En god vårlig klem fra meg

Anonym sa...

Nei jeg hadde ikke likt resultatet av et liv på skinner. Det skal sies at jeg skulle ønske livet var lettere,men ikke helt uten motstand.det ville gjort meg til en pingle. Flott innlegg med viktig og riktig fokus. Mann,53

Hos oss i Nøkkeldalen sa...

veldig fint innlegg! eg føler at enkelte òg syns sosiale mediar er ein fin plass å fortelle om sitt liv på skinner, men spørsmålet er korleis dei har det bak fasaden ja... så bra at du tar opp dette, bloggen din er gull altså, og eit forbilde på å snakke sant om livet! tenker på dikka i denne tiden.... klem

Unknown sa...

Så fint du skriver, Spirea. Det er ikke noe nytt, men jeg blir likevel slått ut hver gang. Du klarer å sette ting i perspektiv og du sier ting som vi andre tenker. Jeg tror vi alle har en slik en i vår nærhet, en som mener at livet er perfekt og alltid kommer til å være det. De kommer til å gå på en kraftig smell en dag, eller kanskje er det som du skriver, at de skjuler noe. Jeg vet ikke, men det må være tungt å være dem som alltid må prestere.
Leste en artikkel på KK om en dame som var slik. Hun fallt sammen til slutt. Du kan lese artikkelen her om du vil, syns den beskriver mye av det du også tar opp her.
Også skriver du at du har møtt slike mennesker som har søkt hjelp. Hos deg? går det an å komme seg ut av perfeksjonisme og jaget etter vellykkethet da? Det krever vel nokså mye skulle jeg tro. Fint om du kan være med å hjelpe da, det er jeg sikker på du gjør veldig bra. En varm klem til deg. Tenker mye på deg og dere for tiden. <3 Silje

Unknown sa...

Jeg er bare helt fjern. Glemmer legge ved den artikkelen. Her er den
http://www.kk.no/912855/elizabeth-gummesson-var-doden-naer-to-ganger

Håper denne dagen din blir god <3

Miriam sa...

Hei søteste!! Våknet tidlig i dag og da setter jeg meg ofte med pc`n i fanget og en kopp te på bordet ;-) Som vanlig må jeg sjekke Hjertespor, det kunne jo være det var noe nytt her? Og det var det!! Juhu! Elsker innleggene dine, du skriver om sånt vi kan kjenne oss igjen i. Det liker jeg best med bloggen din! Gjenkjennelseseffekt, er det ikke det det heter på fint? ;-) Håper du får en skjønn dag. klem klem fra Miriam

Anonym sa...

Hei bra skrevet og som en anna skriver så er det noe å kjenne seg igjen i. lurte på når det kommer flere postinger om sex og samliv. husker at du skrev du skulle skrive mer om det. håper på mer ;-)

Sonja sa...

Flott innlegg som jeg kjenner jeg må grunne på. Takk for at du deler så mye hverdagslige tanker. Liker!!
Sonja

Anonym sa...

Hei! For ein fntastisk blogg du har! Her var det mykje fint å lese. Såååå glad for kommentar på bloggen min,så fann eg veien inn til deg=). Kjem gjerne innom igjen

Ønsker deg flott tirsdag
Lene

Anonym sa...

Er det ikke litt spesielt at du skriver sånn om en venn??? Venner snakker man vell godt om? Kanskje du er misunnelig på at hu har et lett liv? Synst bloggen din er bra altså bare lurte på dette.

Marguerite sa...

Ja,även om livet går "som på räls" (eller skinner),så går ju själva rälsen igenom ett landskap med både berg,dalar och svängar hit och dit.
Det, kan ingen människa påverka...
Men har man Jesus som "lokförare",kan man ändå slappna av på resan och veta att man kommer fram till slut...
Tack för ett fint inlägg,kära Spirea,,,vi känner alla igen oss i det som du beskriver.
Önskar dig en fin och Välsignad dag!!!
KRAAAM!!!

Spirea sa...

Fint du stiller spørsmål, så slipper du sitte og gruble... :) Nei, jeg syns ikke det er spesielt i det hele tatt, men full respekt for at du måtte mene det. Temaet jeg tar opp, er noe jeg opplever flere kan kave med. Venner som alltid har det bra, alltid er på topp, aldri møter motstand. Slik er jo ikke livet, og selv syns jeg det er både leit og uekte å fremstå som et overmenneske. Sannheten er jo at de selvsagt også opplever vanskeligheter, men de snakker bare ikke om det. Det er forbundet med skam og følelsen av å ikke prestere, nå opp eller av nederlag - den er ikke god.
Hun er en venn av meg, ja - og vi har vært venner i mange, mange år. Og ja, venner skal man snakke godt om - og det gjør jeg også. Til henne og til andre. I bloggen er det rom for å fortelle det jeg ikke utbasunerer til andre....fordi jeg skriver anonymt, og fordi jeg har "kamuflert" henne. Forøvrig har jeg tatt opp dette med henne - mer enn en gang - men det når ikke inn. Og for å svare på det siste: nei, jeg er ikke misunnelig på henne. Ikke i det hele tatt - faktisk. Ha en fin dag :)

Anonym sa...

Så flott innlegg igjen skjønneste deg,eg har møtt slike personer eg og,alt er perfekt men ein dag rakner det for livet er overhode ikkje perfekt men kanskje lett å holde fasaden og så har ein det kanskje vondt men alt må vernes om.
Livet mitt har aldri gått på skinner og har eg ein dårlig dag så klarer ikkje eg å ta på ei maske og så falskt å fortelle at alt er flott,hihi eg har litt for lett kroppspråk så eg er lett å gjennomskue:)
Her begynnte dagen så dårlig men begynner å ta seg opp igjen heldigvis:)

Ønsker deg ein fine dag!
Klem fra Lillian

Spirea sa...

Takk Silje! Ja, før eller siden går slike mennesker på en smell. Glansbildet revner. Og det gjør vondt. Og ja, det går an å komme seg ut av det, og det er lurt å søke hjelp. Noen mennesker innser jo hvilket jag de lever i - og forstår at de trenger hjelp. Andre må gå på den smellen, før de forstår....
Artikkelen du legger ved her - og damen - kjenner jeg til. Et godt eksempel på det jeg skriver om her - og på hvor galt det kan gå. Og ikke minst - på hvor mye bedre vi kan få det om vi bare klarer senke skuldrene litt og ikke prestere så mye hele tiden....
:) Takk skal du ha - for fine ord, og for at du deler den artikkelen. Håper flere leser den. Ønsker deg også en god dag. klem

Spirea sa...

Så fint og ydmykt sagt! <3

Spirea sa...

...og jeg syns dette var godt - og sant skrevet!! :) klem til deg

Spirea sa...

Å, tusen takk - så hyggelig å høre! Nå ble jeg glad :) ønsker deg også en god uke, fine du! klem

Spirea sa...

Takk Unni. Hodet er dessverre mer under enn over vann om dagen,dessverre....men det går. Jeg har jo en som går ved min side - og jeg klynger meg til Ham.... Takk for at du bryr deg. God klem til deg

Spirea sa...

Her har vi like tanker....jeg tror også jeg er blitt en bedre utgave av meg selv ved å ha gjennomgått motgang. Hvor rart det enn høres ut ;) Og ja, jeg tror vi lurer oss selv når fasade blir viktigere enn ekte liv. Ønsker deg en god uke også :) klem

Spirea sa...

Tusen takk, du er så god! ♥
Kjenner ikke til Berit Sunde Olsen, men så bra at du har fått godt utbytte av å høre henne :) det er godt med påfyll og inspirasjon :) God uke til deg :) klem

Spirea sa...

Hehe, nå måtte jeg flire litt...Joda, fint du spør ;) og du er ikke den eneste som har ønsket seg flere innlegg om sex (...og samliv?;)) Jeg håper det kommer...tror det, men vet ikke når. Men heng med, så skal jeg prøve å få det til om ikke altfor lenge. Et spesielt tema rundt det du ønsker deg da eller...? :)

Spirea sa...

Takk for engasjement og gode ord ♥
Også så jeg nettopp nå at jeg har fått flere nye følgere i løpet av det siste døgnet. Så gøy! Velkommen skal dere være ♥ klem herfra

Englepappa/ Ole JN sa...

Fint innlegg, og eit viktig perspektiv. Hos meg skaper dette assosiasjoner til masker; Kva vi viser utad, og kven vi eigentleg er. Av og til kan ein bli forvirra sjølv, i alle fall viss ein heile tida prøver å ha på den perfekte maska, samtidig som ein veit at den ikkje alltid passar. Må vere utruleg slitsomt!

Då eg las innlegget ditt i går, poppa dette diktet opp i hovudet og handa mi..: http://englepappa.blogspot.no/2013/03/maske-og-hud.html

Ynskjer deg ei god veke!

Casa Kaos sa...

Perfekt og ...fryktelig kjedelig.

Anonym sa...

takk det var oppklarende!! :-) synst du svarte bra :-) ha fin kveld.

Spirea sa...

Ja, assosiasjonen til masker er du ikke alene om. Har nettopp vært inne og lest innlegget ditt. Utrolig bra skrevet :) Takk for at du delte!! God uke til deg og :)

Ingeborg sa...

Kjære vene! Jeg blir helt sliten av sliten av slike mennesker, og så gjør jeg som deg, lurer på hva det er de skjuler. Og så synes jeg litt synd på dem, for de kan da umulig ha det godt, som må jage hele tida, jage etter det perfekte (?) livet.

Og som du også sier, motgang gir utfordringer, vi utvikler oss og blir tryggere... tror jeg og mener jeg.

Takk for alle gode ord du legger igjen hos meg, takk for alle gode ord du skriver i din blogg, takk for at du er som du er.

Varm klem fra meg:)

Øyeblikk sa...

Hei min venn :) I dag fekk eg vrengt utav meg eit innlegg som har verka inni meg ei stund, og me tenker litt i samme baner ser eg, angåande å vera god nok. Eg svara alltid "berre bra" på spørsmål om korleis eg hadde det før, sånn utan å tenka meg om. For i utgangspunktet så hadde eg det bra, og det har eg jo egentlig enno. Eg er frisk, eg har nydelig familie, venner, jobb, ein stad å bu og eg har til og med råd til å kjøpa meg ting som eg ikkje treng. Men det er ikkje alltid at eg er god nok. God nok i forhold til mine egne forventningar. Og ein gong eg svara "berre bra", som vanlig, så spurte mannen min meg,"men er alt egentlig berre bra, Eli?". Og det var jo ikkje det. Ei venninne av meg hadde nett fått brystkreft, så eg var egentlig fryktelig lei meg. Det fekk meg til å tenka meg om. Samtidig som "berre bra" filteret mitt følgjer meg vidare på ferda, det er nemelig ikkje alle eg ønsker å dela mine problem og utfordringar med. Så når nokon av "dei andre" spør, ja så har eg det berre bra ;-)

Ho venninna di får eg litt vondt av da, ho lev i ei boble trur eg. I ein virkelighet som berre fins oppi hovudet hennas, for så ekstremt bra er det ingen som har det utan at dei har hatt litt motstand tenker eg. Ellers så er dei jo berre ekstremt heldige ho og han. Dei har berre fått ALT og i tillegg møtt kvarandre... Tenk det, gitt. Men... folk har vunne i Lotto før ;-) Eg ser at dei venninnene mine som gir meg dei beste råda, som er klokast, som kan sankka med mest "meining" er dei som faktisk verkelig har fått utdelt utfordringar her i livet. Og dei er blitt så sterke, så kloke, så varme og så inkulderande. Dei har arr, men er rike på erfaringer og opplevelsar og styrke og dei hjelper og støtter.

Ok, her ploppa det ut i vill fart. Eg velger å ikkje lesa korrektur, det for stå som det kom ut :) Men som alltid, det er ein fryd å lesa innlegga dine, Spirea. Du er klok, varm og raus! Nydelig!

Klem Eli

Linda Karin sa...

Tankevekkende innlegg! Jeg er en person som prøver å snakke så åpnet og ærlig jeg kan om tingenes tilstand. Slik merker jeg at livet er best selv om det gjør meg sårbar. Å leve bak en slik fasade du beskriver hadde vært så utrolig ensomt og vanskelig! Takle alle livets ups and downs helt alene? Huff, jeg får veldig vondt av din venninne. Mine tanker er at hun sikkert fortrenger mye og en dag vil begeret bli fullt. Kanskje noe som bunner langt tilbake til oppveksten? Hun er iallefall heldig som har deg! Om ikke du sitter igjen med noe godt etter telefonsamtalene så får nok hun bekreftet at det er normalt med livets nedturer. Hun har nok fått hjelp av deg til å bearbeide noe hun egentlig bærte på da hun ringte, bevisst eller ubevisst. Jeg er ikke et sekund i tvil om at du har stor betydning i hennes liv fordi du er sann og ærlig! En dag sprekker nok boblen hennes og da er jeg sikker på du vil få en ny telefon...

Jeg beundrer deg som trofast stiller opp som en venn for henne. Det hadde nok vært lettest å kutte kontakten litt etter litt. Følelsen du beskriver kjenner jeg litt igjen etter å ha brukt tid på interiør-blogger. På kort tid satt jeg igjen med en følelse av at hjemmet jeg egentlig var fornøyd med plutselig var så skitten, rotete og stygt. jeg burde skiftet samtlige møbler, malt både tak og vegger. Bakt mer. Sydd noen klær. Ja, alt kommer på en gang. Sammenligning er vanskelig å unngå. Jeg ble så negativt preget at jeg valgte rett og slett å kutte det ut, koser meg med små doser til inspirasjon i ny og ne. Finnes jo mange utrolig flinke folk der ute man kan få gode ideer av! Men aller helst velger å heller bruke tiden min på blogger som er sann, ærlig og lett å kjenne seg igjen i! Hjertespor er favoritt <3

God klem til deg!
P.s. takk for hjertespor på min blogg, blir nok en vinner om du vil prøve den kaken ;)

salige lavendel sa...

Det hørtes utrolig deilig ut å ha så masse energi - misunner henne den!! =) Håper virkelig hun har det like bra inni seg som det ser ut utenpå, unner alle å ha liv som går på skinner...i den grad det er mulig i en ganske komplisert og urettferdig verden. Men jeg er også enig med deg i at det å ha opplevet motgang i livet lærer en visse ting - egenskaper som forståelse, empati og takknemlighet.Så man får ta med seg "utbyttet" av livets strabaser på vår vei!

Hvordan går det med feberen?? Håper du er blitt bedre!

Renate sa...

Så bra innlegg!!
Ble helt sliten bare av å lese om fru perfekt :)
Takk for koselig kommentar hos meg! Ja, kom gjerne bort og si hei om du ser meg i dyreparken - det hadde vært koselig!!
Gode klemmer sendes din vei!!

Anonym sa...

Jeg ble helt sliten av å høre om denne venninnen sin, jeg. Glad ikke jeg tilhører den familien. Hele tiden har man jo et immage å leve opp til. Hjelpes.
Hva skjer når en slik familie en dag møter veggen, eller sykdom, eller ulykke, eller noe som ikke er så perfekt? For en dag kommer det. Livet er ikke SÅ perfekt. Hvis det var det, ville vi ikke ha bruk for Jesus.

Vær glad du lever et levende liv. Med både sur mann og barn som sutrer. For meg er det normalt.

Ha en god uke og jeg ber for din svigerfar og dere alle.

Klem M

Sunshine Hanne sa...

Ahh, mennesker som lever i sine flotte luftslott....
Har fulgt bloggen din lenge nå, og det er like kos hver gang du har skrevet nytt innlegg!
Stå på <3

Anonym sa...

Bra. Ja det forrige du hadde om at en av partene ikke vil er jo et fint tema. kanskje ta opp det å være ung og hva da med sex. og kristne unge som har sex hva med det. eller kansje ta opp noe om komunikkasjon i et forhold å om hvor lett det er å misfortså hverandre? bare noen tanker. liker at du tør skrive om sånt også er du kristen samtidig. ;-)

Bratte Bakka sa...

Ja men nokon gongar går da på skinner og nokon gonger sporar ein av...me må berre unna kvarandre litt meir godt, tenkje eg..

Klem!!

Mia sa...

Hei du skjønne!
Først må jeg bare få si tusen takk for at du har husket på meg og gitt meg så mange gode ord! Det varmer veldig å vite at noen har savnet meg :-) Det er et viktig tema du skriver om her, det handler så lite om å unne andre å ha det godt tenker jeg, det handler mer om å ikke skape noen perfekte illusjoner om hvordan livet skal være, slik at de alle fleste av oss føler at vi mislykkes. Det er normalt å ha en dårlig dag, det er normalt å være sliten av og til, og det er normalt å krangle innimellom. Det handler om å finne en sunn balanse i livet og ikke ha det perfekte som mål, men nyte det livet man lever, med oppriktige mennesker som bryr seg og deler både gleder og sorger. Det er en velsignelse det!
Stooor klem fra Mia, med ønsker om en nydelig helg for deg og dine!

loftkroken sa...

Dette var super bra Spirea ♥ Jeg delte innlegget ditt med link til bloggen din på face book siden :))Denne følelsen har jeg kjent på mange ganger, mennesker som trykker ned med sine "perfekte"liv :/
Takk for at du belyste dette Spirea ♥♥

Håper du har gode dager ♥

Klemmer Bente

Blonder og perler sa...

Kjempefint at du tar opp temaet.
Vi er alle mennesker og har både oppturer og nedturer i livet. Det er bare så synd at noen ikke kan la maska falle og innrømme at ikke alle dager er like gode. Noen ganger lurer jeg på om de skjønner selv at vi andre vet..at vi ser bak fasaden deres. Lurer også på hvilken evne disse menneskene har til å vise empati og sympati. Hva hvis noen av dere venner skulle be om hjelp - er de i stand til å hjelpe? Mange kristne tror nok de er mislykkede hvis ikke alt er på stell hele tiden - men hadde alt vært så fint og flott til en hver tid hadde ikke Gud lovet å være med i gode OG ONDE dager.
Selv har jeg faktisk fjernet meg fra en del mennesker som ikke gjorde meg godt. For meg har det vært både vondt og godt, men mest positivt.
Jeg venter spent på neste innlegg! Du skriver virkelig bra og engasjerende!

Ønsker deg gode dager!
Klem.

Spirea sa...

Det er helt sant at livet går på skinner av og til - og andre ganger ikke. Jeg har ikke tenkt på at dette innlegget kunne oppfattes som om jeg ikke unner andre å ha det godt...For det gjør jeg!! Jeg siterer Mia under her, som sier det så bra..., og som om jeg skulle sagt det selv
:
"...det handler så lite om å unne andre å ha det godt tenker jeg, det handler mer om å ikke skape noen perfekte illusjoner om hvordan livet skal være, slik at de alle fleste av oss føler at vi mislykkes."

Jupp, slik er det jeg også tenker :)
Klem din vei

Spirea sa...

Du setter spikern på hodet i å forstå hva dette innlegget handler om. Det handler så absolutt IKKE om å ikke unne andre mennesker det gode liv - for det har jeg lett for faktisk :) men som du sier - disse illusjonene, som noen ganger blir påtatte og påtrengende, dem vil jeg til livs...Liker dem ikke i det hele tatt, syns det blir kunstig og uekte ;)
SÅ godt å se deg tilbake, Mia - du har vært savnet. Er du tilbake med bloggingen? Masse, masse klemmer din vei <3

Spirea sa...

Tusen takk tilbake - for både kommentar, linking og klem <3 Klem tilbake

Spirea sa...

Takk for innspill - og tusen takk for at du har lagt deg til som ny følger jeg (har lagt merke til det, skjønner du - har bare ikke rukket besøke deg på din blogg enda ;)) Ja, jeg lurer også i blant - på det du sier her. Jeg er av den oppfatning at om jeg hadde vært av det perfekte slaget, ja, da hadde jeg jo såvisst ikke trengt Gud i livet mitt....så kan hende kristne som har det som dette(og det er mange dessverre)....opptatt av å vise en perfekt fasade...kanskje mer eller mindre ubevisst skyver Gud litt vekk? Det er jo noe helt annet som tar deres fokus...for å si det sånn.
Mange klemmer til deg <3

Spirea sa...

Nydelig innspill, fine venn!! <3 Takk for at du deler så åpent og ærlig!! Sender deg mange klemmer

Kristine sa...

Tusen takk for enda et flott innlegg som setter tingene i perspektiv. Skrev nylig i et av mine egne innlegg at "jeg er lykkelig fordi jeg har opplevd smerte", og tror virkelig at det er sant.
Virker som enkelte har behov for å framstå som perfekte, og skjuler det som ikke er så bra. Jeg synes et sånt liv virker ganske slitsomt. Gir det lykke å la andre tro at livet ditt er perfekt?
Sender en god klem, og ønsker deg en riktig fin dag og ny uke!

camilla sa...

Måtte bare innom deg og gi deg en liten klem:) Håper du har hatt en fin helg:)
Mange gode klemmer fra meg:):)

Fargebarn sa...

Bra skrevet. På Facebook er det enda flere slike. Jeg blir litt kvalm jeg, men men de må bare få styre på. Jeg vet at alt ikke er perfekt til enhver tid. Så det så! :)

Bratte bakker sa...

Oi!
Dette er nok den beste bloggen jeg har lest på leeenge!
Du er veldig god med ord og treffer meg midt i hjertet med tekstene dine.
Gleder meg til å følge deg videre.

EIt pust i kvardagen sa...

Heilt rett! Livet er slett ikkje ein dans på roser. Men løgn fører ikkje til lykke! You go girl. :) Håpar virkeleg at da dagane dine blir betre og betre. Det fortjenar du! Klem frå meg.

Spirea sa...

Overveldet over all respons, engasjement og over alle nye følgere. Ordentlig rørt av dere...tusen, tusen takk. <3

Familien Gravås sa...

Det du skriver har en egen evne til å treffe meg rett i hjerterota! Her er det på ingen måte perfekt, men jeg kjenner at jeg noen dager har veldig lett for å svare at " det går fint" - bare fordi jeg ikke orker å snakke om det som ikke er sånn det skal være... Jeg har vanskelig for å tro at livet går på skinner for noen, men ofte er det enklere å bare fokusere på det gode :-) Ha ei fin uke!

Photo-Me-Life sa...

Hei kjære deg. Har tenkt på deg lenge men tiden har ikke strukket til. Måtte begynne å scrolle meg nedover innleggene dine å dette er ett innlegg jeg kunne skrevet selv for å si det slik. Vet du hva min konklusjon er, det er noe i alle familier, det går ikke an at noen har livet så perfekt. Forskjellen på de og oss er at vi velger å være åpen om det som skjer mens disse perfekte menneskene fortrenger det, eller det blir ett nederlag å si høyt til noen at vet du hva, i dag er jeg trist, i dag er jeg forbanna. Det er en skam å ikke ha ett perfekt liv. Men hvem lyver de for? De lyver både for andre og seg selv. Jeg er kanskje en smule for ærlig med meg og mitt, å ikke alle velger den veien. Det må vel kanskje aksepteres. Poenget mitt er vel bare at alt er ikke alltid slik det ser ut som selv om det ytre sier noe annet. Det ytre kan bedra så til de grader. Men det er klart, om jeg har en kjempedårlig periode å blir nedringt av lykkelige mennesker er det jo som jeg vil grave meg enda dypere ned for å bli enda mer ulykkelig fordi alle andre er så fordømt lykkelig. Men det er da både du, jeg og alle andre må klipe oss i armen å si: ALLE har en dårlig dag, alle har en dårlig opplevelse eller periode i livet, å det har nok disse lykkelige menneskene også. De er bare ikke like ærlig og åpen som du og jeg! Om det er feigt, jeg vet ikke.... Jeg har det best med å si ting slik de er, andre har det best med å skjule over det. Jeg får egentlig sette pris på den egenskapen jeg har til å kunne sette ord på ting. Om noen spør meg: hei, hvordan går det med deg, går det bra, å jeg svarer: det går ikke bra...å de ansiktsuttrykkene jeg får da er ubetalige. Folk ser ut som de har sett ett spøkelse fordi normalt sier en: jo takk, bare bra, enn med deg. Det er som en frase og en platespiller, men tar du vekk den platespilleren blir folk helt satt ut. Men alle har hver sin måte å fremtre på. Folk sier karma...tenk på alt det positive, å det prøver jeg så godt som jeg kan, men det kan vel ikke skade å gråte på noens skulder fordi man har det trist engang i blandt? Det er ingen kriminell handling, det viser bare vi er mennesker laget av kjøtt og blod og har følelser. Det skal ikke være noen skam, mener jeg...Det er faktisk DEILIG å gråte!!!!!!!!!

Anonym sa...

Hei igjen fine deg :) måtte legge igjen en kommentar her for du skriver så engasjerende! :D Det er så viktig å ikke leve med maske på, men være ærlig. Men noen ganger må man beskytte seg, (og det vet du nok mye om.?) men det er jo ikke det du mener her (med hun venninna di) Men jeg har et veldig godt liv og merker at mine venninner/bekjente blir litt irritert over at jeg har det så bra. Jeg har opplevd mye motgang og Gud var med da også:) kanskje det er misunnelse.? Jeg sier ikke at du er misunnelig altså! Men merker selv at Janteloven er sterk, men jeg vil ikke leve under den men i frihet :D så la oss ikke irritere oss over de som er "super" damer, men glede oss med det de mestrer uten å dømme. Det er ikke vår jobb. Sliter de med noe og gjør ting for bekreftelse så er det heller ikke vår sak. Det er vankelig å elske de som irriterer oss :P heldigvis har vi verdi fordi vi er skapt i Hans bilde, uansett hva vi presterer og livssituasjon. Jeg virker nok litt "rosablogg" på mange (visste ikke at det var et begrep da jeg startet å blogge, kalte det for det siden jeg maler roser som er rosa;) men har også skrevet et innlegg "mitt hus er ikke perfekt" for å vise den virkeligheten også. men min virkelighet er å glede meg over å lage cakepops med strø og å dele at mannen er flink å gi blomster:D ha en god påske kjære deg <3 uten å måtte prestere men bare være til og glede seg over dagene og det man mestrer. klemmer

Anonym sa...

enig med du! :)

Myrte ♥ sa...

Så sant, så sant :)
Den dagen livet mitt er en eneste dans på roser, tror jeg det er noe galt ;)

Ha en koselig søndagskveld