tirsdag 5. mars 2013

Gå ved min side

Jeg betrakter min lille gutt som sitter og spiser. En skål litt for full - med havregyn, melk og blåbær. Han er så flink, sitter så rolig og slurper fornøyd i seg mens han småpludrer med meg. Ikke noe søling, ikke noe gris. Helt til mamman finner ut at det er lurt å hjelpe til - bare sånn for sikkerhets skyld. Vi kan jo ikke få blåbærflekker på den nye, rene pysjen hans. Jeg tar skjeen fra ham. "Opp med munnen" dirigerer jeg - og tømmer like godt sulamitten utover hele ham....

Tre dager før hadde jeg møtt en bekjent."Er du enda sykemeldt?" Noen ganger vet jeg ikke om folk spør av medfølelse eller nysgjerrighet, men jeg bekreftet og forklarte at legene sier nei til jobb - enn så lenge. Oppgitt ser hun på meg og sier "...men det er vel bare å ta seg i nakkeskinnet og komme i gang, det?". Jeg ser henne rett i øynene. "Mener du at det bare er å ta seg sammen?"."Ja..?" sier hun, som den største selvfølge. Null forståelse for sykdomsbildet, null forståelse for hvordan det er - som syk - å høre slikt.

Over et år tidligere, roper en fortvilet jente til Gud - som hun har gjort så mange ganger før. Hun ber om hjelp til å klare dagene. Sykdommen er tøff å bære. Hun føler seg alene, selv om hun har mange mennesker i livet sitt; sin lille, kjærlige familie og mange nære venner. Men hun savner likevel, for hun har flyttet til et nytt sted og trenger noen der hun bor...

Det gikk galt når jeg overtok for sønnen min. Han er i sin lille prosess, der han lærer, feiler og prøver igjen. På samme måte har det gått galt for meg, når noen har dyttet meg i retninger jeg ikke var klar for. Vi mennesker elsker å "dytte".Ofte velmenende og ofte tankeløst. Vi dytter og overtar. Vi ønsker oss noe på vegne av andre. Men vi må få gå i eget tempo, og få tid til å å oppdage "blomstene" langs veien. Blir vi dyttet, kan vi falle - og om vi faller kan vi slå oss. Ikke alle har krefter nok til å reise seg igjen...

Gud sier - "Jeg vil gi deg det du trenger - og i mellomtiden, stol på meg!". Selv hadde jeg ikke noe valg - jeg sa "Gå ved min side!". For det er det Han gjør. Han dytter ikke. Og klarer vi å stole på Han som vet bedre enn oss selv, kan livet også bli bedre. Slik ble det for meg, da jeg valgte å gå i tillit. Midt i det vanskelige har Gud vendt noe vondt - til noe godt. De vanskelige dagene har fått mening og innhold - og på merkelig vis har jeg fått styrke til hver eneste en. Og som om ikke det er nok - så har jeg også fått nye venner, her jeg bor...ikke bare en, to eller tre - men mange fler enn det jeg ba om...

Igjen har jeg lært, igjen har jeg innsett - at midt i alt, er jeg aldri alene. Igjen har Han vist meg, at når jeg gir Ham min tillit - så gir Han - ikke alltid det jeg ønsker, men det jeg trenger. Og det holder for meg. Idag er jeg friskere, sterkere, optimist. Igjen. Ikke fordi noen dyttet - men fordi noen mennesker og Gud - går ved min side. Dette året har Han gjort mer for meg, enn jeg noen gang kunne forestille meg. Og tross alt - så har jeg et valg. Jeg kan telle mine sorger, eller jeg kan telle mine velsignelser. Jeg velger det siste. Også vet jeg at også i dag, i morgen og for alltid - så går Han der - ved min side...

                                                                   Klem, 
♥ Livet føles rart om dagen. En slags følelse av vakum, der vi er smertelig klar over 
at vi "venter" på døden, samtidig som vi er nødt til å la livet gå sin skeive gang. Denne uken er det 
bursdag for sønnen som er omtalt i dette innlegget, jeg har eksamen (til en forandring) 
- og vi er invadert av håndtverkere som snur opp ned på en hel etasje.
Legene ga svigerfar max to uker. Nå er det gått over 4. 
En dag om gangen - og som dagene er, skal styrken også være...

♥ Jeg takker for alle kommentarer, mail og oppmuntringer. Dere er nydelige!
Også gleder jeg meg til å besøke bloggvenner og få svart på mail etterhvert også...
og forhåpentlig skal jeg klare å skrive igjen også - uten altfor lange pauser...
Takk for tålmodigheten!

                                

78 kommentarer:

Elena Stiansen sa...

Kjære Spirea. Jeg er så glad for å se at du har postet et nytt innlegg!! Det gjorde godt med et lite vink fra deg nå, for jeg har tenkt mye på deg. Jeg forstår det er vanskelige dager. Men så skriver du så fint om hvordan det er, når livet er tungt. Da er det en som går ved vår side, og det er trygt å tenke på. Nydelig innlegg syntes jeg, det gav meg litt å tenke på. Jeg håper å "se" deg litt oftere her fremover. Jeg mener ikke å dytte ;-) Håper du får en fin dag i dag. Varm klem fra Elena

Anonym sa...

Takk for påminnelsen. Takk for at du skriver. Nyoppdaget blogg for meg. K.A

Sonja sa...

Hei. Vil bare gi deg en varm klem. Du er et varmt menneske. Takk for at du deler så personlig.Tenker på deg. Sonja

Anonym sa...

Rørt til tårer. Du er et forbilde for meg. <3

Rebekka sa...

Du skriver så utrolig bra, ble helt rørt av å lese :)
Kjenner den følelsen på spørsmålene ang jobb hvor man lurer på om vedkommende spør fordi at hun bryr seg, eller rett og slett er nyskjerrig....Liker ikke slik snoking. Noen ganger føler man at man må forsvare hvorfor ting er som de er, og hvorfor man ikke bare kan ta seg sammen og komme seg ut i arbeidigjen....Men man skal heldigvis ikke gjøre det som andre synes er riktig, man skal gjøre det som føles rett for en selv :))

Ønsker deg en fin dag

KLem

Miriam sa...

Godt å se deg igjen!!! :-) Har tenkt sånn på deg!!
Så fint det du skriver om og så herlig at du er så ærlig om troen din. Helt sikkert mange som ikke forstår at det går an å ha et forhold til Gud, men det gjør det jo!! :-) Er så glad for å høre at du har fått mange nye venner og at Gud sørger for deg. Det står jo det, at han sørger for sine barn. Herligt :-)
Så håper jeg jo at dagene deres ikke er alt for triste. Det er jo en vanskelig tid for dere nå. Jeg sender en lang og god klem din vei. KLEM fra Miriam

Barbro sa...

Hei Spirea! Et flott innlegg! Å få lese om den tilliten du har til Gud kjenner jeg styrker min egen, svake tro. Takk for at du er du, og at du deler med oss. Lykke til på eksamen, og jeg ønsker deg noen gode dager fremover.

Tine sa...

Hei! Ville bare innom med en klem. Leser alt du skriver, men er ikke kristen. Så i dag har jeg ikke så mye å si, bortsett fra at jeg håper du har det ok. Tine (som er følger her hos deg!)

tonje boganes sa...

Hei skjønne du,
det var vondt å lese om alt dere er midt oppi nå. Skal tenke på deg og sender over en varm klem.
Tonje

Marguerite sa...

Som vår dag är - skall också kraften vara,,,det har vi löfte om och så länge vi förbliver i Honom,har Han lovat att vara med,alla dagar intill tidens ände!!!

Härligt att du är tillbaka i Bloggvärlden igen och delar med dig av tankar och erfarenheter på "vägen hem",kloka,fina Spirea!!!
Allt gott och Herrens Välsignelse,över dig och de dina!!!
KRAAAM!!!

jesuskvinne sa...

Anonym sa...

Gode Spirea.
Så flott at du orket å skrive et innlegg midt i den vonde "ventetiden" hos dere. Å vente på at noen skal forlate oss, er aldri en god tid. Det er så masse følelser og tanker.
Men så flink du er som går i ditt tempo og klarer å gjennomføre dine studier og eksamen oppi alt dette. Og så skal du feire den lille gode gutten din. Må dere få en god og fin dag sammen med han.

Og så er det som du sier at "det er en som går ved siden av deg", og da blir dagene gode, tross alt.
Ønsker deg gode timer og stunder og dager.
Gud velsigne denne uken for deg og dine.

Klem M

Maria sa...

Kjære Spirea!
Har også tenkt på hvordan det går med deg - innimellom bleieskift og amming :) Godt å lese at du kjenner at det er en som går og har gått ved siden av deg gjennom alt det vanskelige - og nå gjennom ventetiden.
Vondt er det å oppleve så lite forståelse fra andre i en allerede vanskelig sykdomsperiode, det vet jeg alt om. Men man må kanskje selv ha prøvd å være langvarig syk for å forstå..

Lykke til med eksamen når den tid kommer, og gratulerer så mye med gutten din! :)
God klem fra meg

Englepappa sa...

Der var du tilbake. Godt å lese innlegg frå deg att! Takk for ein fin tekst om det å vere medvandrar. Vi trør ofte feil, men øving gjer meister, som det heiter. Og så får vi prøve å hugse på at dei som seier tankelause ting eller sårar oss (eller tømmer blåbær utover pysjamasane våre...) er feilbarlege menneske som oss. Vi har alle vårt å stri med, og tilgjeving, om det enn er vanskeleg, bør vere vår første prioritet. Særleg vi som har fått tilgitt så mykje av vår Himmelske Far!

Ynskjer deg ein god dag og ei god veke, og håpar du snart vert frisk til å jobbe igjen!

mann,53 sa...

Kjenner på en stor godhet for deg. Du fremstår som så sterk og reflektert. Alt godt i en vanskelig tid. Mvh mann,53

Kort og Søm sa...

Det å være syk, er ikke alltid så greit... særlig når man får mer eller mindre velmenende "dytt" både hit og dit.

Det er leit når ens nærmeste er så syke,
jeg føler med deg.

Klem fra Fredrikke

Bibbi sa...

Spirea, du er et nydelig menneske. Takk for at du deler så varmt fra hjertet ditt. Har virkelig "oppdaget" bloggen din og funnet mye god lesning her hos deg. Lykke til med alt du står oppi. Du bor i hjertet mitt om dagen og er med i mine små bønnestunder. Klem :)

Underberget sa...

Takk for de flotte og tankevekkende innleggene dine kjære Spirea! Det er ofte lett å ville dytte noen i en bestemt retning og mene noe om hvordan andre bør leve.. Håper vi alle lærer litt mer om å støtte og oppmuntre hverandre i den veksten vi alle må igjennom... Sender gode og varme tanker til deg og familien din! En dag skal Gud tørke bort hver tåre og vi skal få være sammen med våre kjære for alltid!

Refleksjon på livsvegen sa...

Beate sa...

Godt å høre fra deg <3
Vi mennesker har dessverre så lett for å gi råd, og så alt for lett å glemme å lytte. Jeg prøver å øve meg på å være hos den jeg møter, og lytte til det som blir sagt, isteden for å gi velmenende råd som ikke treffer den som får de. Men det kan være vanskelig. Takk for påminnelsen.

Fjordheim sa...

Godt at en kan ta en dag av gangen og vite at en ikke må takle
dagene alene. Godt at en skal få den styrken en trenger.
Men det er også viktig å ha mennesker rundt seg som forstår
at en faktisk er sykemeldt av en grunn. Men det er deres
problem ikke ditt.
Ønsker deg all styrke og velsignels.
klem fra emg :)

Adine sa...

Takk for dine innlegg! Du setter ord på så mange av mine tanker og mine spørsmål. Det er fint å vokse med Gud og vokse i livet, men det er viktig å gjøre det i sitt eget tempo og ettersom Gud åpenbarer, ikke etter hvor og hvordan andre ønsker du skal vokse!

Godt å høre at du føler styrke fra Gud i det dere gjennomgår. Gud velsigne deg og dine :)

unni sa...

Å så godt du er tilbake tross situasjonen. Har savnet deg og alt du setter ord på. Du er best. Varm klem fra unni i kristiansand

amo sin blogg sa...

Godt at du får styrke til å klare dagane.
Du har mykje å stå i, med utdanning, familie og ikkje minst
alvorleg sjukdom i nær familie.
Då er det frykteleg å møte slike udanna og empatilause folk som
kan seie slikt som dama gjorde til deg.
Prøv å oversjå slike, dei anar ikkje kva dei snakkar om !

Eg ynskjer deg alt godt, og kos dokke
med bursdagsbarnet :)
klem frå Anne-Mari

Anonym sa...

Laila sa...

Du e heilt vanvittig goe te å setta ord på tingå. Takk ska du ha, du e unike! Mangen klemmår i frå meg te deg

Silje Didriksen sa...

Hei! Du setter spikern på hode for meg. Jeg har en slik tendens til å dytte. Liker bedre ordet " å dra". Vett jo at det er feil men det er så lett, som du sier, å ønske seg noe på andres veigne. Etter å ha lest dette stykket, forstår jeg jo mer. Og som en annen kommenterte her, så må en kanskje ha vært skikkelig sjuk selv, for å forstå. Takker deg for dette stykket selv om det var litt vondt å lese om alt også. Jeg håper du tar vare på deg og dine oppi alle tingene nå. Varme klemmer fra Silje

Silje Didriksen sa...

PS. Her en dag så sa ei venninne av meg at jeg var så flink å dra henne fremover. Så det kan kanskje være positivt også? Eller er det forskjell på å dra og å dytte kanskje. Hmm ja det tror jeg faktisk det er ;-) Nå fikk du meg til å tenke her og det er en bra ting! Siljeklem

Aslak sa...

Flott å se deg tilbake! Enda et godt innlegg. Gud velsigne dagene dine. Aslak

Sissel Lindeman sa...

Det her er noe jeg har tenkt nøye gennom. Jeg har selv opplevet at få slike spørsmål som dig, og det er ikke noen god opplevelse. Jeg kan forstå at du reagerer på det og at du går hen og skriver et innlegg om å ikke dytte. Viktige ord du kommer med. Flot sang du deler på slutten også. Jeg syns du siger så mye klokt, Spirea. Jeg ønsker deg alt det beste i disse tider. Varm klem fra Sissel

Maren Sofie sa...

(((HERLIG))) at du er tilbake! :-) :-) :-) Tenker på dg og håper du har det sånn tålelig bra oppi alt sammen!!! klem fra maren sofie som har savna deg!!!!

heidi sa...

Så nydelig skrevet, det gjorde så godt å lese. Du skal vite at jeg tenker på deg. En stor, god klem fra meg

Malys krok sa...

Jeg har lest med tårer i øynene. Det er så utrolig godt å lese det du skriver og som mange andre, er også jeg glad for at du skriver igjen! Å vite at en har en som går ved siden av og trøster, gir kraft og som er med i alle livets situasjoner er det aller beste! Du skal vite at du og dine er i mine bønner hver dag, jeg er bare en enkel kristen, men vet at det er Makt i de foldede hender!
Jeg ønsker deg lykke til med eksamen, som sikkert ikke er så lett å ta slik du har det nå. Jeg vil også gratulere med dagen til en gutt som er så heldig å ha foreldre som lærer han om det viktigste...

Ingen har rett til å "dytte".
Ta den tiden du trenger, det har du rett til!
Takk for innlegget! Klem! -Margit-

TorilFN sa...

Åh, Spirea.. Du skriver så nydelig.
Takk for at du setter ord på ting og gjør oss bevisste..
Er så altfor lett å mene ting godt, uten å tenke oss om..

Jeg har vært lite aktiv på bloggfronten de siste ukene,
men nå var det virkelig på tide å besøke deg igjen!
Godt å lese tekstene dine igjen... Du rører alltid noe i meg.

Vondt å høre om svigerfaren din.. Sender en bønn for dere.
"Alt makter jeg i Ham..."

Stor klem til deg!

Tina sa...

Du får meg alltid til å tenke, spirea. Og så mange ganger skriver du om ting som jeg har opplevd selv. Dette har jeg også opplevd og jeg syns det har vært kjempevondt å håndtere alle spørsmål (av nysgjerrighet for det meste) og alle som mener det bare er å ta seg sammen. Jeg hadde ME i to år, og da er det ikke bare å ta seg sammen. Da er man glad hvis man klarer komme seg ut av et mørkt rom og tåle litt sollys innimellom. Slik var jeg på det værste i allefall. Jeg føler meg deg, jeg føler meg alle som har det slik og som opplever folk som dytter og maser.
Så er det sårt å leit å lese om hva dere går gjennom. Ta vare på hverandre og lag en heidundranes bursdag for sønnen, det kan vær godt å ha andre ting å tenke på midt i det vanskelige. Du er unik. Jeg har lagt merke til hvordan du kommenterer fra hjertet på andres blogger og virkelig er til stede. Nå er det på tide at vi også er her for deg. Det skal du vite. Du er i mine tanker og bønner mye.
Gode klemmer din vei fra Tina

camilla sa...

Bra blogg!! Fant den i går. Syntes det er tøft av deg å skrive så personlig. og være så ærlig om hvordan livet er. Jeg er så glad jeg fant bloggen din & gleder meg til å lese mer hos deg. Klem fra C.

Venke Synnøve sa...

Hei, og kjekt å sjå deg igjen!! :)
Kjenne til det med å velmeinande ville hjelpa, men det slår av og til feil ut...som med små barn.
Godt du har gode venner rundt deg :)
Tenke på deg!
Klem :)

Katarina Eidsvåg sa...

Godt å se deg tilbake! Jeg har tenkt mye på deg og vært innom bloggen din nokså ofte.
Nydelig innlegg. Håper du får en bra dag i dag. Klem, Katarina

♥ Helen sa...

♥♥♥

Anonym sa...

hei. jeg pleier ikke kommentere så mye hos deg, jeg leser helst. og jeg kommenterer i alle fall ikke det som jeg syns blir for religiøst. jeg er søkende, ikke religiøs som deg, men leser her og får mye ut av bloggen din. og i dag selv om det står om gud og sånn, så må jeg bare kommentere. du skriver omtrent om mitt liv. jeg er også syk og opplever det samme som deg. mange som dytter, graver og spør og ikke forstår. det er vondt det. vi må få gå i eget tempo ja. det er viktig det. vil bare si at jeg håper du blir friskere og friskere dette året. og jeg håper du forsetter å skrive. du tar opp mye viktig og bra og jeg liker bloggen din utrolig godt. du skal vite at du også treffer sånne som meg, som ikke tror. håper du får en fin dag. lykke til med alle ting. elisabeth

Nadine sa...

Hi sweetie! Been a while, I´m finally back from south. It`s been such an experience, will tell later.
Just poppin´by to give u a hug and tell you that this too shall pass. Keep on hanging on. Blessbless ♥Sis.Nadine

camilla sa...

Hei gode du:-) har tenkt på deg også..men ikke alltid tid og krefter strekker til:-(men ja..håper på å få sendt deg en mail snart:-) godt å lese at du har fått deg gode nye venner..og at du har en god dag...!! Håper du finner styrke på de dårlige.men det virker som du har den beste vennen ved din side;-)skulle ønske jeg kunne gi deg mange gode klemmer:-) håper du får en fin dag:-) klem fra camilla

Fabelaktig sa...

Hei søte du!
Koselig med innlegg fra deg igjen.
Alt bra med deg?
Her er livet aldeles strålende!

Ikveld skal jeg bake 100 cupcakes til Kiwi, både spent og litt nervøs. Skummelt med sånne proffe kunder, men jeg skal nok få det til *blunke*

Ønsker deg en alle tiders lille-lørdag!
klem og smil
-Maia

Katrine sa...

Jeg ser deg, og jeg lever meg deg. På en annen kant av landet, men like fullt er du tilstedet i tankene mine og hverdagen min. Slike luftige, frie, og uformelle vennskap er fint. Du er fin. Alltid.

Anonym sa...

Tenker mye på deg. Vet hvordan det er å vente- opplevde det med mamma. Eg ser er en av de vakreste og sterkeste sanger jeg vet og en sang som sier så mye om hvordan vi bør være med hverandre når noen sliter. Vi vet de sliter men kan ikke leve livet deres men være der for de. Jeg har gjennom bloggen din klart og finne tilbake til barnetroen min. Takker deg for det♥ tenker på dere ha det så godt dere kan. Lene

salige lavendel sa...

Jo takk kjære du, alt er bra med meg.Jeg har hatt en lang og ekstra meningsfylt dag i dag, og nå er jeg sliten på en god måte. Det er sant som du skriver - at vi har lett for å dytte og overta...og friske mennesker kan ikke alltid forstå hvordan det er å være syk. Ikke alle har dybde nok til å tenke over det heller. De fleste får sykdom tettere innpå livet en eller annen gang (desverre) og da forstår man litt mer og lærer empati. Godt det finnes mange der ute som er flinke til å vise empati, EN eneste av det slaget veier opp for 10 som ber deg "ta deg sammen", synes iallefall jeg. Håper du har en fin kveld =)

Med kjæleik til livet sa...

varme tanker og klemmer til deg fra meg ...

rart ka - tenkte litt p bloggen din i dag - og så hadde du vert innom meg og lagt igjenn noen koselige ord --- søte du ;)

Håper dere finner styrke i kvardagen

monikaklemma

Anonym sa...

Hei kjære du.
Jeg har for kort tid siden oppdaget bloggen din. Det er blitt viktig for meg å lese den. Du skriver så klokt og varmt om de hverdagslige tingene i livene våre.
Ønsker deg god bedring og ha en strålende dag. Her er det soooool...
Klem Kari.

Spirea sa...

Kjære deg...Takk. Jeg vet ikke hvorfor du ser på meg som et forbilde, men jeg kjenner at det gjør meg ydmyk og rørt - samtidig som jeg vet at det fører med seg et stort ansvar og en god dose bevissthet.... Takk skal du ha.... :) Gud velsigne deg. Klem, Spirea

Spirea sa...

Så fint å høre at du er innom, selvom du ikke er kristen! :) Det gledet meg i dag! Og ja, jeg har det ok...nesten iallefall. Klem :)

Spirea sa...

Fine Maria! Ja, vet du - det tror jeg. Det er først når man har erfart noe selv, at man får forståelsen av hvordan det er. Å gå noen mil i en annens sko, tror jeg vi alle hadde hatt godt av i blant :)
Ønsker deg også gode, herlige dager med alle dine fine. Mange klemmer <3

Spirea sa...

Tusen takk, Adine! Deg kan jeg ikke huske å ha "sett" her inne før - så utrolig fint at du legger igjen et spor <3 Det betyr mye for meg! Gud velsigne deg også!! Klem din vei <3

Spirea sa...

Hei Silje! Gode refleksjoner du gjør deg! :) Og det å dytte eller å dra, ...tja, det går vel litt ut på det samme, men jeg syns det å dra er et mer positivt ladet ord...og det har du også erfart? ;) Takk for dine trofaste kommentarer, setter veldig pris på dem - og deg. klem

Spirea sa...

Dette rørte meg til tårer, Margit... <3 Tusen takk!

Spirea sa...

Velkommen :) og takk! <3

Spirea sa...

Hei :) Så fint at du kommenterer selvom du syns det er "for religiøst" her av og til :) Og så fint at du leser også - til tross ;) Jeg er ikke "religiøs" (liker ikke det ordet og forbinder det med helt andre ting enn det jeg står for og tror på), men kristen. Jeg kunne skrevet mye om det, men skal ikke gjøre det ;) Leit å høre du også er syk og opplever noe av det samme. Enkelte mennesker er bare tankeløse, vi får tilgi dem som best vi kan (...for de vet jo ikke bedre ;))
Jeg ønsker deg gode dager, midt i sykdommen din. God klem til deg <3

Spirea sa...

Takk for gode ord. Leit å høre hva du har gått gjennom med mamman din. :( Det er vondt å bære sorgen og savnet etter en mamma....Og TAKK for at du forteller meg at du har funnet tilbake til barnetroen din. DET var dagens store glede for meg, og betydde virkelig myte!! <3 Sender en god klem din vei, med ønske om gode dager.

Spirea sa...

Tusen takk!! Og velkommen hit! Setter utrolig pris på at du "hilser på" og legger igjen et spor. Ønsker deg en skjønn helg! klem din vei <3

Spirea sa...

Tusen takk alle sammen for gode ord, fine refleksjoner og for alt dere deler. Jeg setter stor pris på dere alle! <3 Ønsker dere alle en nydelig dag - og snart også helg. Gud velsigne dere. klem fra Spirea <3

Laura sa...

Enda et innlegg som treffer meg midt i hjertet Spira! Jeg har tenkt og følt mye på det du skriver om her, men mer i form av spørsmål...
Ønsker deg styrke og glede inn i helgen.Og at følelsen av å ikke gå alene er sterk..

Klem fra meg

rosaroseblogg sa...

Godt å lese gode og sanne ord her hos deg:) er mange "velmemende" handlinger og ord som kan gjøre vondt derre noen ganger, men da ja så godt å ha Gud å stole på<3 Gusd fred over deg og dine og fin feiring av prinsen oppi alt! Jeg har vært sykemeldt, bare en uke, med bekkenet som ble vondt, men er mye bedre i dag og greide å lage middag til 9 rusmisbrukere som jeg skal levere snart i en kommunal bolig. Jeg fikk styrken til deg jeg måtte gjøre:D Må Gud styrke deg til det du må gjeøre. Klemmer fra meg

Monica sa...

Hver eneste gang jeg leser hos deg så får jeg gåsehud- ikke bare på armene men på hele meg. Du er så flink med ord og sette livet i et perspektiv som er så gjenkjenbart hos så mange...
Ta den tiden du trenger om det er dager, måneder eller år- ingen bør bry seg med det. Er sikker på at du blir ledet akkurat dit du skal og til de menneskene du skal ha rundt deg. Det er godt å vite at vi aldri er alene :)

Takk også for nydelige ord inne hos meg..

Gode klemmer fra Monica

MittLilleHjerte sa...

Hei skjønne Spirea:)
Jeg ble så glad da du hadde vært innom meg i dag:)
Jeg får ikke blogget så mye siden jeg har fullt opp med småtasser:))
Fint innlegg igjen fra deg:)
kjenner meg veldig igjen i det du skriver..:)
Sender mine tanker og en god klem til deg:)
Janne

Petrus og Petrine sa...

Vakre,, deg<3
Nok en gang så rakk ordene dine langt inn i hjertet mitt.
Takk!

Nann Karin

ralfefarfars paradis sa...

Så glad jeg ble da jeg så kommentaren fra deg. Og innlegget ditt treffer- vi mennesker er så utålmodige og flyktige. Synes det er så unødvendig at andre skal legge sten til byrden med sårende ord- selv om man kan velge å fokusere på alt det gode og fine som også skjer- så er det vondt at man skal være nødt til å "forsvare seg" når man ikke klarer å holde tritt med det såkalt vanlige livet...litt ydmykhet og omtanke for andre kommer man langt med. Så trist med din svigerfar, uansett om døden er ventet -så kommer den alltid som en overraskelse. Ble litt springende dette her- men bedre enn ingenting tenker jeg.
Stor klem til deg min venn.

ralfefarfars paradis sa...

P.S det er ei som har skrevet et veldig fint dikt som heter "ikke dytt"- desverre er hun veldig restriktiv med å la folk dele det på nettet.

Kaja sa...

Hei.jeg fikk høre om denne bloggen gjennom læreren min faktisk. siden den gang har jeg lest og lest og lest. jeg elsker denne bloggen. du må være et nydelig menneske. jeg syns det er vondt å høre om hvordan du har det nå. men han skal gi deg ny kraft hver morgen. takk for at du deler din tro på en sånn jordnær måte. det tror jeg treffer mange. legger meg til som følger her. hilsen og klemmer fra kaja

Blåbærtua sa...

Ååå så flott innlegg,dette var så gode ord å ta til seg:)kjenner meg sån igjen med å bli dytta og ofte av dei som er dei nærmaste og som seier ting nok i beste meining men som blir heilt feil.
Eg har lært at eg må være forsiktig med kin eg åpne meg for og vil eg holde ting for meg sjølv så er det ein grunn,eg vil sei ting når eg føler for det og ikkje bli spurt ut som et forhør..det har eg brent meg på i møte med noken personer i nærmeste krets og det er ikkje godt...

Du er bare så god,tenker på deg og håper det går bedre med deg:)
God og varm klem fra Lillian

Lykkemisjonen sa...

Nydelig innlegg, takk for at du deler <3 Du skriver så varmt og mildt, man merker at du har Jesus i ditt hjerte:):) Og jeg forstår- og deler mange av tankene og erfaringene dine når det gjelder manglende forståelse hos ulike mennesker for at man ikke er klar for arbeid når man jo gjerne SER "så frisk og rask ut". Det kan være svært sårende, det vet jeg av erfaring, for man vil så gjerne, og man ønsker å se fremgangen og ikke fokusere på begrensningene. Men vi får prøve å huske på at disse menneskene ikke har forutsetninger for å forstå vår situasjon, og når slike ord kommer, er de ikke fra Gud. Gud kjenner oss og vårt hjerte, og Han er tålmodig, og som du sier så dytter Han oss ikke, Han veileder oss og hjelper oss og vet når vi er klare- for jobb og annet som venter oss:)Hvil i det!:)

Jeg ber for svigerfaren din, måtte han bli helt frisk. Kanskje dere egentlig ikke venter på døden, men på helbredelse? Jeg mener ikke på noen måte å undervurdere den sorgen og de vanskelige følelsene der står midt oppi nå, men selv om vi som mennesker ikke klarer å se noen annen utvei og selv om vi gir opp, husk at Gud er mektig og kan gjøre mer enn vi ber om- og Han har nok ikke gitt opp svigerfaren din:)

Varme klemmer

Jesus er svaret! sa...

Føler med deg kjære vennen. For en tøff tid for drg dere.
Jeg beundrer den du har vært og den du har blitt på tross av alt.
Jeg ser opp til deg!

i Vinduskarmen sa...

Ord blekner mot følelsene som omgår dere for tiden.
Håper dere finner trøst og trygghet i det å vite at livet går videre etterhvert, men det er også viktig å huske at det er lov å la tårene renne.
Mange gode klemmer din vei! :-) Klemmer

Livets små øyeblikk sa...

Jeg sender varme tanker til deg og dine og håper dere kan finne støtte i hverandre i denne vanskelige tiden. Ting tar den tiden det tar, men den "ventetiden" dere står i nå er brutal og vanskelig. Og midt i det hele skal livet gå videre og det er ikke enkelt.
God klem til deg<3
Hanne:)

ynde sa...

Livet gir opp og nedturer, men det å gå over lengre tid å vera sjuk og å ha det vondt tapper ein for krefter. Forstår godt at det kjennes vondt når andre er ubetenksomme og "slenger" ut slike kommentarer. Men når ein set det i rett perspektiv betyr det igrunn ikkje noko kva andre meiner, ein veit best sjølv og skal ta utgpkt i det. Det er dei som tenker slik som har det største problemet pleier eg å sei til meg sjølv då. Vondt å høyre om din alvorlig sjuke svigerfar. Mykje på ein gong i livet ditt akkurat nå, bursdag, sjukdom, eksamen...store kontrastar! Ta vare på deg sjølv! Klemmer til deg

Annfrid sa...

Jeg sender deg mange varme tanker og ber en bønn om styrke til deg og alle i din familie.
Klem Annfrid

Inger sa...

Tror du har skrevet om meg og til meg, i dag Spirea:) Så utrolig bra og så viktig det du skriver. TUSEN TAKK <3

bevaremegvel sa...

Dette var som om jeg skulle skrevet det selv. Har opplevd mye av det samme. Men så lenge jeg stoler på Han, og ikke vil ordne opp selv, har jeg det mye bedre.
Lykke til videre. Skal tenke på deg :)
Klem

A worshipping heart sa...

Veldig fint innlegg, godt å lese! Takk for kommentar og oppmuntring hos meg.
Ønsker deg en velsignet uke videre, håper du kan se gleden i enkle ting hver dag! Rom 8:24-25.

Klem, Ida :)

EIt pust i kvardagen sa...

Off, eg blir trist og lei meg, men kanskje mest skuffa over "våre medmennesker" når eg les dette. Eg har også tenkt: "Spør dei av nysgjerrighet eller av medfølelse?

Sjølv om eg har driv ein "rosa-blogg", der livet ofte kan virke perfekt, veit at SÅ godt at det ikkje alltid er slik. Eg var sjølv for nokre år tilbake, sjukemeldt over svært lang tid pga ein skade. Sjølv om det gjerne ikkje er nett den samen situasjonen som du er i, kan eg godt identifisere meg med det du skriv!

Det er ikkje lett å ha ein skade som er nok så usyneleg for folk rundt ein. Kva tenkjer dei om meg? Kvifor seier dei ting som sårar meg? Hadde dei sagt det same hadde dei visst kor mykje vondt eg hadde? Og kor mykje det faktisk sleit på meg, både fysisk, men OGSÅ psykisk?
"Ta seg saman",- du liksom! Dei anar ikkje kva dei snakkar om! Hadde dei virkeleg sagt det hadde dei vore i din situasjon? Det tvilar eg på.

For meg virkar du ikkje som ein person som gir opp, eller som gir etter. Eg kan aldri sjå for meg at du ikkje er i jobb fordi du ikkje klarar å ta deg saman...! Du er ein sterk person, som på tross av din tilstand klarar å balansera fleire barn, vere kone, mamma, ha orden på hus og heim,- samstundes som å drive ein fantastisk blogg,- som veldig mange følg og ser opp til! Du er fink! Veldig flink!

Eg slit endo med skaden for snart 3 år sidan. Og det skapar framleis problem for meg i kvardagen, det er vanskeleg å takle. Det er tøft å vera plaga av noko som ein trudde skulle vere over... Det er tøft å innsjå at ein har problem med å takle jobben sin, og samstundes vere redd for kva kollegaane tenkjer om ein!

Eg tenkjer så ofte at ein må verkeleg vere frisk og å vere sjuk! Eg håpar så inderlig at du får alle den støtte du fortjenar! Eg håpar folk ser deg for den du er! Eg håpar at du snart blir frisk og at du kan heve deg igjen! Og kan kome tilbake til den "stand" du ynskjer å vere i!

Eg bryr meg! GOD BEDRING til deg!!! <3