torsdag 4. desember 2014

Himmelen kan vente

Det er stille i huset. Solen glitrer og gjør alt så vakkert der ute - jeg har nettopp kommet inn fra en forfriskende tur. Og nå, sitter jeg på gulvet på rommet til jenta mi, med haugevis av klær rundt meg. Jeg prøver få orden i kaoset.

Mens jeg sitter der, lar jeg tankene fare. Jeg ser kaoset rundt meg, og tenker, mens jeg rydder, hvor godt det er når det blir orden igjen. Slik er det også med livet. I mitt liv har det vært mye kaos og rot, lange perioder der jeg trodde det for alltid ville være slik. Men på en eller annen måte klarte jeg ta tak - og begynne rydde og sortere.

Midt i disse tankene plinger det på mobilen. Lyden forteller meg at jeg har fått en mail - på hjertespormailen min. Jeg åpner opp og leser. Flere ganger må jeg hive etter pusten, og i det jeg har lest ferdig knekker jeg sammen. Jeg gråter. Ikke bare en enslig tåre, det drypper. Tårene drypper og vil ikke stoppe. Og jeg faller på kne - blir sittende i bønn - lenge - for et menneske jeg ikke kjenner, men som har rørt ved og satt sine spor i mitt hjerte.

For noen uker siden fikk jeg mail fra samme mennesket, som takket for alt bloggen hadde betydd for henne. Hun ga meg små brøkdeler av et vanskelig liv og jeg sendte raskt et svar tilbake. Responsen fikk jeg nå. Lite visste jeg om at den dagen hun fikk min mail, hadde hun planer om å ta livet sitt. Hun orket ikke mer.
Ordene jeg sendte fra meg den dagen, ble skrevet utenfor min kontroll. Jeg skrev, uten å legge merke til hva jeg skrev. Jeg var et redskap for å sende en hilsen fra Gud - om å ikke gi opp, men holde fast på livet. I ettertid ser jeg at jeg har skrevet at himmelen, den må vente, for den er ikke klar for å ta henne i mot...

Jeg gråter mens dette innlegget skrives. Smerten jeg kjenner på ved å lese hennes ord - og samtidig gleden og lettelsen over at hun valgte livet, har gjort uendelig mye med meg. Den mailen fikk meg til å innse at jeg ikke kan la være å skrive videre. Noen der ute trenger denne bloggen. Noen der ute trenger små hilsener fra Gud - eller fra et medmenneske som selv har gått den tunge veien - og som i dag har det bra.

Himmelen kan vente, kjære deg. Det er ikke tid for å velge livet bort. Livet kan være mørkt, trist, svart til og med - kan hende uten et eneste lyspunkt - men tro meg, himmelen kan vente. Midt i det svarteste finnes det håp. Det er når håpet får komme til deg, at du vil skimte lyset....og få krefter til en dag til - så en til og enda en. Og slik skal du klare å komme deg videre i livet.

Dette innlegget skrives til deg som har vært eller er så langt nede at du har eller har hatt tanker om å ende livet. Det er ikke det som er ment for deg. Du skal leve. Gud er ikke klar for å ta deg i mot, for det venter et annet og bedre liv - som du skal leve. Tiden er ikke inne og du er aldri, aldri, aldri alene.
Himmelen - den kan - og skal - vente....
                                                                                      Klem,


♥ Siden mitt forrige innlegg, der jeg annonserte "pause", har mye skjedd i mitt liv. 
I sommer vi fikk enda et lite barn og det har vært og er en fantastisk opplevelse. 
Jeg kjenner meg rik og takknemlig over å være mamma til 3 fantastiske barn.

♥ Takk til dere som har sendt mail og savnet og etterspurt blogginnlegg. Det har vært fint. 
Bloggen hadde jeg behov for å legge helt vekk, for å fokusere på familie, venner og litt andre ting. Da vårt siste tilskudd var 7 uker, dro vi til utlandet og bodde der i 1 måned. Det var gull og skal gjentas om ikke altfor lenge. Nå er jeg mer eller mindre tilbake på bloggen. Som nevnt over er det ikke tiden for å legge den ned. Jeg kommer kanskje ikke til å skrive så ofte, det vil tiden vise, for jeg er en travel mamma - men jeg er iallefall "på plass" igjen og jeg vet jeg har tatt et rett valg. 
Så er det bare å innrømme at jeg ikke har besøkt en eneste blogg de siste måneder, ei heller lagt igjen kommentarer. Det handler om at jeg valgte å la pause være totalpause, og det har vært nødvendig. Jeg håper jeg er tilgitt.... 

Ønsker dere alle en velsignet adventstid.

37 kommentarer:

Livet, døden, kjærligheten og bamsemums sa...

Fint at du er tilbake! Gratulerer med eit lite gull, det er viktigare enn all verdas blogg! God advent og jul til deg!

Toril sa...

Spirea, for en velsignelse at du er tilbake! Vi har akkurat fått vite at pappa er alvorlig syk... Neste uke får vi vite om det i det hele tatt kan behandles. Himmelen kan vente! Jeg vet at Gud KAN helbrede, og håper at han VIL. Godt å ha deg tilbake. Jeg fikk også en liten baby i sommer, gutten min er tre måneder nå. Ønsker deg en deilig adventstid, og håper at bloggen igjen kan bli noe som gir deg mer enn den tapper deg. God klem til deg!

Anonym sa...

Hei! Takk for at du deler! Er kjekt å se at du er tilbake igjen! Klem

Englepappa sa...

Skal seie! Godt å ha deg tilbake i bloggverdenen! Eg trur absolutt at denne bloggen er viktig. Det du skriv når fram til hjartene hos mange, og, slik som i dag, er det mykje praktisk livshjelp å hente. Gler meg til igjen å kunne kikke etter hjartespor i bloggfeeden! - og så er det viktig at du skriv når du kjenner lyst eller kall til å skrive. Ikkje skriv fordi du føler du må eller skuldar oss lesarane det!

Er det ikkje stort å få feire, endå ein gong, at Gud vart menneske - og at han kom for å redde oss? Må Gud velsigne adventstida for deg og familien din!

Fjordheim sa...

Kjære deg. Velkommen tilbake. Jeg har savnet deg her på bloggen.
Har flere ganger håpt at det var et tegn til at du var på vei tilbake igjen.
Gratulerer så mye med nok et lite under. Ja du er velsignet, Er ikke mye
som er flottere enn å få bli mor. Men å få oppleve det du gjorde med
hun du hjalp er jo også en fødsel. Du hjalp henne til å velge livet.
Til å tørre å satse videre. Det er jo bare så flott.
Ønsker deg Guds rike velsignelse videre i livet. og ha ei
riktig så god adventstid :) Klem fra Astrid :)

Anonym sa...

TAKK!!!! :)

Tone Hanstveit sa...

Jeg er så takknemlig for at jeg fant denne bloggen. Takk for at du deler så ekte. Gratulerer med ny baby. Håper dere nyter tiden, den går så altfor fort! Er glad du valgte gjenåpne bloggen din. Det er vi mange som kommer til å sette stor pris på. Gud velsigne deg. Vennlig hilsen Tone

Bente Høiseth sa...

Hurra for livet og hurra for baby :-)
Klem på kvisten

maren sofie sa...

Ååå så savnet du har vært!! Endeli tilbake!!Å for et sterkt innlegg du har skrivd da!! Å opplevt!!Jg håper d vil gå bra med hun dama. Håp betyr alt!!! Ha en finfin dag spriea å takk for at du delte. Gleder meg såå t å følge deg videre igjen!! :) :) Klemmer fra maren sofie

Miriam sa...

Hei kjære gode!Helt tilfeldig at jeg stakk innom her i dag. Jeg har fått med meg at bloggen var gjenåpnet og håpet det betydde at noe var i gjære, og det var det jo!! :)Så fint å "se" deg igjen og som alltid skriver du knakende bra! Så sterkt, så vakkert og så utrolig sårt. Jeg føler med hun det gjelder og vil si at jeg heier på henne!! Dette skal gå bra :) Det MÅ gå bra! Gratulerer også med babyen deres, jeg tipper han/hun (?) er søt! Kos deg masse også håper jeg du skriver når du orker, for dine ord er gull verdt. Klem fra Miriam som har savnet deg

Anonym sa...

<3 Fint at du er tilbake!

Petrus og Petrine sa...

Der var du, kjære deg!
Først av alt gratulerer med et nytt lite mirakel og så godt å lese at du og dine har det bra. Deretteer synes jeg det står respekt av at du setter grenser for deg og din familie, men det betyr alikevel at jeg er glad for at du har lagt igjen en liten hilsen på bloggen. Jeg blir alltid varm om hjertet når jeg leser innleggene dine og i dag var det en STOR påminnelse om at det er noen der ute som trenger oss. Jeg har tro på det lille smilet til en du ikek kejnner, en parkeringslapp til den som kommer etter deg ved automaten, et hyggelig ord til en du møter på din vei. Det kan være det lille som gjør en forskjell. For hva som bor i et annet menneske det vet vi lite om.
SÅ kjære, kjære deg:
Takk igjen for et hjertevarmt innlegg. Jeg ønsker dere en fredfylt og velsignet adventstid <3

Tina sa...

Godt å se deg igjen, finingen! Og takk for et varmt og rørende innlegg. Di har vært veldig savnet hos meg så nå håper jeg du holder deg i blogglandia. Gratulerer igjen med et lite nurk, så herlig :-) Også ønsker jeg deg fineste adventsdager. Varm klem fra Tina

Anonym sa...

trengte denne i dag. tusen takk for alt du deler på denne bloggen.

ynde sa...

♡♡♡

Marie sa...

For et vakkert innlegg å komme tilbake med! Takk for at du deler fra livet og for at du er ærlig om at du også har hatt det så vondt. Det gjør veldig inntrykk. Jeg har satt så pris på særlig de av innleggene dine der du skriver om hvordan du har kjempet deg fremover. Vil du skrive mer om det? Tilgivelsen har du skrevet mye om og det har vært så sterkt. Vil du skrive litt mer om dine prosesser på veien mot det å få det bra? det gir så mye håp skjønner du. Igjen takk, også er det godt å se deg her igjen. Kos deg med dine fine små. Marie

Anonym sa...

Malys krok sa...

Jeg her ofte, veldig ofte, tenkt på, og hatt lyst til å sende deg en mail, men ville ikke plage deg...
Du og dine har vært med i mine bønner hver dag,og jeg er glad for nå å lese at du har fått en liten.
Så gikk alt bra og det takker jeg Gud for.

Ble glad og overrasket når jeg nå gikk inn og så på blogglisten min.
Så godt at du fikk skrevet til denne ulykkelige...
du trenges i aller høyeste grad, kjære deg.
Velkommen tilbake! -Margit-




Refleksjon på livsvegen sa...

Gratulerer med vesle gullet!

Så glad for at du er tilbake.
Gud velsigne deg ♥

Klem frå Sigrid

Astrid sa...

Tusen takk for at du er der igjen og for alt du deler. Gratulerer med en skatt. Du er velsignet og er med på å velsigne andre. Astrid.

Katarina Eidsvåg sa...

Nydelig <3 og tusen takk for at du deler så fint om hvordan livet noen ganger kan være så svart som dette, og om Gud som sier at det ikke er tiden. Himmelen kan såvisst vente. Helt sant!! :-) Glad for å høre du har det fint og nyter livet som trebarnsmamma. For en skjønn tid når man har baby i hus, ikke sant?
Er spent på hva som kommer fra deg videre. Jeg gleder meg til å henge med igjen. Stor klem fra Katarina

Kristina, nord i bygdo sa...

Hei Spirea ♥ SÅ bra at du er tilbake. Du har fått ei stor gåve i det å formidle med ord og eg er veldig glad for at du har bestemt deg for å ta fatt på blogginga igjen. Sjølv er eg også i pausemodus og i tankeboksen på kva eg skal gjere med bloggen. Er ferdig med interiørblogging, det er eg i alle fall sikker på, men eg har mykje på hjerta som eg gjerne vil dele så det kan nok bli meir frå meg etterkvart. Enn så lenge er det nok for meg på heimebane fortida, etter at me vart fosterforeldre i februar. Eg er no midt inni mitt desidert mest krevande år, og det har vore med blod, svette og tårer som innsats, men midt oppi det som opplevest vanskelig har livet med Gud blitt sterkare. Eg ser at når eg sjølv kommer til kort og kapitulerer, det er da Gud virkelig kan komme med sin kraft.

Det er fantastisk korleis Gud bruker det som har vore tøft i ditt eget liv til å velsigne andre. Gud vender alt til det gode, slik er Han berre.

Fantastisk å høyre om familieforøkelse og eit nytt lite liv i huset. Ønsker deg og familien din velsigna adventsdager. Klem i fleng fra ei som har savna deg og tenkt på deg. Du er ei som ein ikkje gløymer så lett ;)

B sa...

Nå som du er tilbake kan jeg endelig spør deg om en ting. Kan du skrive litt om temaet "ensomhet i ekteskapet"? Jeg har lest de andre stykkene dine om ekteskap og syns du skriver ekstremt bra om et vanskelig tema. Håper du orker imøtekomme min lille forespørsel, når du får tid. Vennlig hilsen B (denne gang uten blogger-innloging)

Sonja sa...

Hei fine deg! Endelig var du der igjen. Du har vært sterkt savnet. Jeg har tittet innom nokså ofte. Nå gleder jeg meg bare til å se hva du vil dele fra livet fremover. Du skriver så godt og så sterkt og om ting vi kan kjenne oss igjen i. Jeg vil bare si at du må aldri miste troen på deg selv, for du har en evne til å formidle som er fantastisk fin. Jeg venter fortsatt på ditt verk i bokform. Har du tenkt på det? Igjen, velkommen tilbake. Sonja

rinemor sa...

Hei kjære du. Sitter her ved kjøkkenbordet og nyter en kopp kaffe, med stillheten rundt meg. Begynte å tenke så veldig på deg, så jeg heiv meg på siden din. Og der var du igjen ;)
Fantastisk kjenner jeg ;) ønsker deg en fredfull førjulstid . Mange klemmer fra meg ;)

Anonym sa...

nå gråter jeg med. dette var fint å lese. gla du er tilbake.

Spirea sa...

Hei! Takk for at du deler dine tanker og ønsker for tema. Ensomhet i ekteskapet er et tema som opptar meg, så det kommer jeg til å skrive om, ja ;) Og takk for fine ord. Må du ha en velsignet helg. Klem, Spirea

amo sin blogg sa...

Gratulere med den vesle.
Og kjekt ar du bloggar igjen :-)

Førjulsklem frå Anne-Mari

Anonym sa...

<3 <3 <3

Anonym sa...

Nydelig skrevet, jeg ble så glad for å se at du er tilbake :) Jeg er ikke troende, men håpende...og når jeg leser dine innlegg så får jeg nesten en følelse av at du faktisk må være det nærmeste jeg kommer sendt fra Gud. Jeg tror du har en gave, og det virker som du forvalter den godt... Ønsker deg og dine en nydelig advendt <3

Linda Karin sa...

Ååå, så kjekt at du er tilbake! Det er sterkt å lese det du skriver, ingen tvil om at mange trenger bloggen din.
Håper det har vært gode måneder for deg mens du hadde pause, og gratulerer så hjertelig med mirakelet! :) Takk for dine gode ord på bloggen, det varmer som alltid <3 Ønsker deg og dine velsignet julehøytid! Klem :)

hjemveien sa...

Alt til sin tid, -
tenker jeg etter å ha lest ordene fra deg :-)

Og det er fantastisk, -
Du og jeg og alle, er her, -
for å bety en forskjell.
Og Gud med oversikten, "med på laget".
Spennende :-)

Takk for det du skriver, - givende og oppmuntrende, - også i kommentar i bloggen min :-)

MinstBrorKlem.

Birthe M. K. Bjørhovde sa...

Gratulerer med det nye vesle barnet! Viktig å stanse opp og ta en pause slik du gjorde, og nå var det veldig kjekt at du er at du er tilbake igjen. Takk for hyggelig kommentar på min blogg! Ønsker deg en gledelig og fredfull julefeiring! Klem :-)

Marcus sa...

Takk for alt du deler. Jeg ser frem til å følge med videre. God jul. Hilsen Marcus

Blåbærtua sa...

Kjære skjønne deg:)
Så utrulig glad eg blei når eg såg det dukka opp kommentar hos meg fra deg,har tenkt på deg og spesielt siden eg visst me skulle ha baby på samma tid for min og er jo 4,5 mnd:))
Babyer er så herlige og har lyst å kneppa di og kosa heile tida og nå som dei er meir sosiale,sukk de er bare nusselige:)
Men må innrømma at det er travelt med 4 og med et sprang fra 14,12,6 og baby så må det omstillinger til og få dekt behova til alle.
Så blir ikkje så masse blogging for tida,men komme nok igjen den tid,nå må baby tida nytes :)

Må berre få ønska deg og dine ei riktig god jul:)
God klem fra Lillian

ingrid sa...

Pausen var vel fortjent! blir herlig å ha deg tilbake også :)
Å gratulerer så mye med den lille. Ønsker hele familien en herlig, ikke-stressende jul :)

Jesus er svaret! sa...

Wow...der dukket tårene opp og....Utroli takknemlig for den du er og at du deler. Må være utrolig sterkt å få muligheten til å røre ved ett menneskes liv slik du gjorde....du rører ved mange...
Gud velsigne deg i bøtter og spann !!
iris