tirsdag 13. mars 2012

Gjennom alt

Noen dager har jeg bare lyst til å ligge under dynen - og bli der. Ikke stå opp, ikke møte verden, være alene. Jeg skal være ærlig og si at jeg har hatt det sånn i noen uker nå. Det har vært vanskelig å skrive, jeg har vært uinspirert og tom. Heldigvis vet jeg, av erfaring, at det snur, og heldigvis blir jeg faktisk nødt til å komme meg opp og møte verden, enten jeg vil eller ei. Det sørger mine skjønne små for.

Vanligvis deler jeg ikke så mye fra nåtiden i denne bloggen. Mest fordi nåtiden min, stort sett, er preget av mye glede og stabilitet. Jeg skriver om fortiden, fra år langt tilbake i tid, fra kapitler i livet mitt som er godt lukket, men som jeg har valgt å dele fra, fordi jeg har kommet meg gjennom og blitt sterkere av det, og fordi jeg har et håp om å gi håp videre til andre. Det går an å komme seg ut av fortvilelsens klør. Jeg skriver også i håp om at en der ute skal se litt av hvem Gud er og hva han kan gjøre, og i håp om at en der ute skal klare å gå noen skritt videre, på vei mot en ny og bedre tid.

I dag skriver jeg fra nåtid. Jeg er igjen rammet av prøvelser, og det er vondt. Som nevnt i andre innlegg er jeg langtidssykemeldt grunnet sykdom som ble kastet på meg for snart et halvt år siden. Jeg går jevnlig i behandling, og så langt er all behandling uten effekt. Det tærer - på meg, på familien min og på mitt sosiale liv. Jeg er veldig sliten og begynner stille spørsmål om fremtiden.

Så har vi de siste ukene også fått nye, store prøvelser kastet på oss, og vi må bare stå og ta i mot. Jeg har ropt til Gud, vært sint på Gud og har vekslet mellom fortvilelse, sinne og frykt. Jeg tror dessverre ikke vi blir fri fra prøvelser her på jord, de er av ulik karakter hver gang og kommer dessverre uventet og kan ikke styres. Det er lett å bli trist, men jeg tillater ikke negative tanker å slå rot - den tiden er forbi. Jeg klynger meg heller til håpet.

Hvor vil jeg med dette? Jo, jeg ønsker - midt i alt, å fortelle deg som leser at prøvelser ikke er konstante, selvom det kan føles slik. De har en begynnelse og heldigvis også en ende. Og prøvelser gir lærdom, ny styrke, visdom og nye perspektiver - det ser du kanskje ikke nå, men her snakker jeg av lang erfaring. I hver eneste situasjon, uten unntak, har jeg opplevd at Gud har vist sin omsorg - gjennom andre mennesker, gjennom hans ord, gjennom uventede velsignelser og gleder midt i alt, gjennom hendelser som umulig noen andre enn han kan stå bak.

Hadde det ikke vært for mine prøvelser i livet, ville jeg aldri ha sett hvem Gud virkelig er, og hva han kan gjøre. Hadde det ikke vært for mine prøvelser, ville jeg i dag ikke vært like sterk til å takle nye. Hadde det ikke vært for prøvelser, ville jeg heller ikke gjenkjent og satt stor pris på velsignelser. Hadde det ikke vært for prøvelser, hadde jeg ikke hatt evnen til å virkelig glede meg over det gode i livet.
Og jeg tror, fullt og helt på, at vi ikke får mer enn vi kan bære. Det er faktisk et av løftene Gud har gitt. Og jeg tror fullt og helt på at det ikke er Gud som pøser på med prøvelser, men han tillater dem noen ganger - for å bygge oss opp, for å få oss til å forstå verdien av å stole på ham, for å gjøre oss hele, for at vi skal tørre å gjøre oss svake overfor andre mennesker, for å få oss til å forstå livet på en annen måte, for å senere kunne hjelpe andre. Vi som lever med Gud, vi lever et spennende liv. Og vi er aldri alene med det vanskelige. Det er jeg takknemlig for.

Så kan vi sitte mange ganger og tenke, i ettertid, på alt som ikke gikk så bra - på alle utfall av prøvelsene som endte med bare triste ting. Prøvelser vi håpte vi skulle bli sterkere av, men som bare har gitt oss mer sorg. Ja, det skjer. Det har også skjedd meg, mer enn en gang. Noen ganger forstår jeg hvorfor det ble som det ble, men først lenge etter. Noen ganger får jeg aldri svar, og det finnes virkelig ikke en mening med alt som skjer. Det nekter jeg å tro. Det er, for eksempel, ingen mening i at noen du er gla i dør. Men å dvele ved alle spørsmålene, det suger bare energien ut av deg. Og uansett ditt utfall av dine prøvelser, så vil du, før eller siden innse at du har endret deg  - du har endret perspektiver, du har fornyet visdom, du sitter med en erfaring du kan hjelpe andre med, du har kjent på sorg og smerte og gleden vil kjennes større. Du vil på sikt bli styrket. Prøvelsene kommer vi gjennom, før eller siden.

Selv har jeg, grunnet prøvelser, blitt bevisst på det som mange tar for gitt. Alt vi har, som absolutt ikke  er en selvfølgelighet. Jeg takker for fjellene, for dalene - og for stormene han har fått meg gjennom..for hadde jeg aldri hatt problemer ville jeg heller aldri, aldri ha visst at Gud kunne løse dem og hjelpe meg ut av dem. Jeg ville aldri ha visst hva tro og tillit kan gjøre. Prøvelser har lært meg å stole på, ha tillit til ham, som gang på gang har dratt meg ut av vanskelige situasjoner. Han kan og vil gjøre det igjen. Det tror jeg på.

Og der er mitt fokus. Tross alt, og gjennom alt.

                                                                 Klem,
                                                                  post signature








27 kommentarer:

Anonymous sa...

Du skriver tankefullt og godt. Det er en setning som kommer til meg; Kristenlivet forståes baklengs. Vi forstår ikke når vi er midt oppi det, men når vi ser bakover kan vi av og til se....Guds finger i det hele. Kjenner du diktet om fotsporene? Er du midt i en vanskelighet, så vit at da og nettopp nå, - så BÆRER HAN DEG. Du er ikke alene. Og det er vel nettopp det som er din erfaring. Takk igjen.
M

Tankenesmor. sa...

Jeg kjenner jeg får vondt når du har det vondt. Jeg kjenner hjerte mitt gråter for deg på samme tid som det kjemper for deg. Jeg kjenner gleden i smerten når jeg ser at du ikke gir opp og jeg kjenner Gud som sier at han er der med deg. Han er der med både deg og meg. Han er der med alle og enhver. Men hvorfor hører vi ham ikke? Hvorfor er det så vanskelig da? Jo, vi er mennesker.

Dagene våre er aldri like, men de er alle dager. Du er aldri den samme, du er deg. Hvem er du i dag?

Jeg sender deg gode tanker, positiv energi og ber for deg. Du er verdifull og det du skriver er verdifullt for meg og andre lesere! Tusen takk.

Takk for at du legger igjen noe av deg selv på bloggen min. Det setter jeg større pris på enn du aner.

Jeg håper du får en god natt og en dag som kan fylle kroppen din med noe vakkert i morgen.

Helle sa...

Wow... du er tøff altså! Som tørr sette ord på hvordan du sliter, og det står det stor respekt av. Da vil du også oppleve at kjente - og ukjente som meg, vil være med å be for deg! Jeg skal huske på deg, og vil minne deg på "Fotsporene", som du helt sikket kjenner godt. Syns det representerer så utrolig levende hvordan vårt forhold itl Jesus er. Noen år tilbake da jeg selv fikk et sjokk i fanget, og venta på avgjørende undersøkelser, ble dette verset levendegjort for meg, og gav meg trygghet og hvile gjennom dagene med uro i det naturlige. Utfallet av situasjonen ble positiv, men atakk har kommet innimellom og gjerne med ubehagelige symptomer, og da gir "Fotsporene" meg hvile.

Guds fred inn i situasjonen din...
klem Helle

Ingeborg sa...

Kjære deg, etter å ha lest innlegget ditt, kom jeg på dette diktet som jeg ga ut i min første bok:

BANG

Falt ned
igjen
Med et smell
Kan noen legge lokk
på denne brønnen?

Det er så slitsomt å
klatre
opp igjen

Det er tungt å falle ned igjen etter å ha kjempet seg opp, faktisk kan det virke umulig. Da er det godt å finne hjelp, for som du skriver, vi kan faktisk ikke bli liggende.

Sender deg en varm klem, du skriver alltid så gode ord inne på min blogg, det betyr virkelig mye for meg.

sigrid sa...

Takk at du deler!
Har lagt under dyna med migrene i dag,,
Sove og verkt! Stiv nakke etc.
Kanskje dagen i morgon vert betre? Klem

Sissel Lindeman sa...

Sterkt og modig det du deler. Nok en gang rører du ved noe i mitt hjerte. Jeg håper og tror også andre ikke er uberørt av det du skriver, selvom ikke alle kommenterer. Det kan være vanskelig å kommentere andres sorg og vanskeligheter, vi har ikke alltid ord. Men jeg vil du skal huske på at det du skriver til oss lesere, og som oppmuntrer oss, det gjelder også deg selv. Glem ikke det. Det er lov å være trist og gråte. Jeg syns du er en fantastisk person med mye mot, styrke, visdom. Jeg lærer mye av å lese her og ofte nikker jeg gjenkjennende. Virkelig er du blitt en favorittblogger for meg.Tusen takk og jeg ønsker deg Guds velsignelse og omsorg i det du/dere står i. Varme klemmer

Aslak sa...

Sårt og tøft på samme tid. Imponert over at du våger dele dette, nok en gang uten å si alt. Flott!
:-)Som dagen er, skal din styrke være. La Gud bære deg i denne tiden. Alt godt ønskes fra Aslak

Maren Sofie sa...

"A smooth sea never made a skilfull sailor" er et av mine mottoer. Veldi sant! Vi lærer ikke å virkli leve livet uten å ha vært gjennom noen stormer. Jeg elsker denne bloggen din :)) Takk for at du skriver om livet sånn det faktisk er uten overfladiskhet og påtatthet. Det er jeg lei a.
Håper du får litt sol i livet snart igjen. La barnas smil varme deg :)) KLEM

Anonymous sa...

Eg fant bloggen din i dag og har lest mye her. Sterk og ærlige blogg. Sko vore fleire som våger det du gjør. Så vil eg bare få sende deg en virtuell klem i håp om at du snart får bedre dager. Har lyst å følge deg videre men hvor/hvordan gjør eg det? *k*l*e*m*

salige lavendel sa...

Takk for utrolig varm og koselig hilsen hos meg. Du er tydeligvis et "prøvet" menneske,det er trist å lese om... det er vanskelig å leve i vår kompliserte verden!! Synes det er flott at du bevarer en positiv livsholdning på tross av vanskelighetene, alt blir verre hvis man mister gleden i livet. Siden du nevner et åndelig aspekt også, at du finner styrke i din tro på og kontakt med Gud har jeg lyst å dele et bibelvers med deg. Man hører ofte at det er "Guds vilje" når det skjer noe vondt, men jeg er så enig med deg i det du skriver om at det ikke er Gud som "pøser på med prøvelser". Det står rett ut i Jak kap 1 vers 13. Les det så blir du kanskje litt oppmuntret i dag =) Jeg har samlet meg en liten mappe med bibelvers som er spesielt oppmuntrende, så hvis du en dag kune trenge at jeg deler noen av dem med deg, kan du bare titte innom meg og si ifra =) Lykke til med dagen, håper du finer noen lyspunkter som gjør at du kan glemme problemene noen minutter!

Marie sa...

Får så lyst å sende deg ein god klem og helse deg med Jesaia 41.10

Frykt ikke (på mandag)
for jeg er med deg (på tirsdag)
se deg ikke engstelig om (på onsdag)
for jeg er din Gud (på torsdag)
jeg hjelper deg (på fredag)
og styrker deg (på lørdag)
og holder deg oppe med min høyre hånd (på søndag)

Dette bibelverset har vore mitt vers frå eg var ung. Eg hadde store problem med tildels invalidiserande angst i barndom og ungdom. Eg er heldigvis ganske bra i dag og eg er ute i arbeidslivet og trivst med det. Likevel har eg framleis nokre sperrer der eg blir klaustrofobisk i spesielle samanhenger. Men som du seier så blir me ofte sterkare av litt motgang. Me forstår i det minste andre som slit, enten det er fysisk eller psykisk. Det som ikkje knekker oss styrker oss. Og så blir me ekstra takksame når livet er godt!

Eit lite apropo til teksten på bildet er eit lite sitat av Klobein Falkeid:
"Ein skikkelige sjømann ber ikkje om medvind, han lære seg å seila."

Mvh Marie

Linda M sa...

Hei Spirea.

Tusen takk for hyggelig hilsen på bloggen min :)

Jeg synes innlegget ditt er veldig fint og ærlig skrevet. Tusen takk for at du deler det med oss som følger deg!

Klem :)

Anonymous sa...

Ja, vi går gjennom ulike sesonger i livet, vi vil vel erfare både sommer, høst, vinter og vår selv om vi ikke ønsker de mørkere årstidene velkommen.. Jeg tenkte nylig på historien med Jakob og hans hjertesorg når han tenkte at Josef var død. Det gikk faktisk flere år før han fikk vite at Josef var i live og alle disse årene inneholdt nok en del mørke stunder.. Det som er litt vanskelig for oss å forstå er at det virker som at Gud var taus i alle disse årene til Jakob. Først etter at Josef har vist livstegn (ved å sende vogner for å hente Jakob) kom Gud og viste seg for Jakob (1. Mos 46.2-). I vår menneskelige tankeverden skulle vi ønske at Gud kunne vist seg litt tidligere og forklart Jakob at Josef var i live, men han vet alltid best når tiden er inne for å åpenbare seg for oss igjen...

Maria sa...

Takk for innlegget ditt! Eg nyt kvart einaste blogginnlegg frå deg, takk - takk - takk! Eg vil gjerne be for deg og familien din, om det er greitt. Vil også seie at det siste biletet du har her, den songen er så fantastisk fin! Det var systera mi som viste han til meg for eit par månedar sidan. http://www.youtube.com/watch?v=1CSVqHcdhXQ

Beate Kristin sa...

Jeg er så sikker på at det fineste i livet kommer til oss gjennom vanskelige og tøffe ting. Ønsker deg alt det beste! Ha en nydelig kveld!

klem, Beate

Markus Jr. sa...

Jeg er mann, gråter (nesten) aldri. i dag presset det på når jeg leste dette. helt ærlig har jeg nettopp kommet meg ut av tunnelen jeg har vært i siden jul og jeg fatter hva du mener når du skriver om prøvelser. det er sannhet det du skriver. det er drit å være midt i men så blir det bedre. husk det du og når du kansje glemmer det av og til. Markus

Maria sa...

Triveleg å høyre at blogginnlegget mitt og lenka til songen var til oppmuntring! Det har ikkje noko å seie om eg ikkje får svar med ein gong og slikt, ein har jo heller ikkje plikt til å blogge. Du har ein herleg blogg du også, og eg set pris på å kunne lese han. Gud signe deg!

Nadine sa...

Thank you so much. I`ve tried to understand it all, the translator is quite a mess sometimes ;-) Thank you for sharing your heart out and for giving others hope. I know you will get through this, by the grace and help of the Lord. Keep your eye on Him, and don`t let the devil take away your focus. Rejoice, you will get through this, never ever alone. Bless you, Spirea.

Spirea sa...

Kjære alle, jeg er utrolig rørt over den tilbakemeldingen dere har gitt meg på dette innlegget. Jeg har omtrent ikke ord. TUSEN takk for alle bibelvers, for dikt, sanger, for eposter og oppmuntringer og gode ord av alle slag. Jeg er overveldet, og skulle ønske jeg kunne gi dere alle en god klem. Jeg skulle også ønske jeg hadde krefter til å svare en og en av dere, men dessverre - men tro meg, dere gjør alle inntrykk på meg. Tusen, tusen takk. Gud velsigne dere alle!Gode klemmer fra Spirea :)

Lill-Karin Nyland sa...

Sterke ord og sterke følelser. Du er så åpen og ærlig, du tør vise deg sårbar og svak. Og det, kjære deg, er din styrke. Det er derfor du har mange lesere, det er derfor vi kommer igjen og igjen. Vi vil le og gråte med deg, vi kjenner oss alle igjen i følelsene og bølgedalene.

Ønsker deg styrke og indre ro i det som er tungt for tiden.
Klem fra LK

salige lavendel sa...

Jeg tar imot klemmen du gir så gavmildt ovenfor her =) Bare innom for å ønske deg en fn dag, håper solen skinner hos deg og at helgen kommer med noen gode lyspunkter du kan hvile hjertet i!!

Spirea sa...

Tusen takk igjen alle sammen, både for nye og eldre kommentarer. Har sittet og lest dem alle igjen, og tårene bare renner. Jeg kan ikke si noe om hva dette gjelder, men det er fryktelig tøft - og jeg, som har gjennomgått litt av hvert, sier ikke så lett at ting er tøft, før det virkelig er slik... Og i dag fikk jeg dessverre en beskjed jeg håpte jeg aldri skulle få - så her gjelder det nå å klamre meg til Gud og holde fast på håp og det som finnes å glede seg over. Tusen takk for all forbønn også - alt dere gir tilbake til meg her, det varmer så mye, mye mer enn jeg kan beskrive. Klem

salige lavendel sa...

Takk for hilsen hos meg, så skjønn du er! Håper du på en eller annen måte kommer igjennom dette vonde! Ja, som du skriver finnes det alltid HÅP,hold godt fast i det! Trøsteklemmer på en ekstra vanskelig dag fra meg til deg.

salige lavendel sa...

PS! Jeg glemte jo helt å kommentere det du skrev til meg om Mandal...leste det du skrev rett over her vet du, og da glemte jeg å tenke på det litt mer trivielle. Ja, Mandal er en naturperle, og yndlingsturen min er langs alle strendene og kjenne sjøduften og lyden av bølgebrus og de halvtamme rådyrene som ser på oss med store brune øyne mens de tygger uanfektet videre på gress og mose. Det gjør så utrolig godt med en sånn tur i naturen, man kjenner at man puster dypere og smiler uten å tenke på det.Naturen er rene terapien blitt for meg her.

Monica sa...

Tusen takk for et flott og tankevekkende innlegg fra deg.
Du skriver så ærlig og fint!!!
Livet er sannelig ikke alltid like lett å forstå seg på, men vi kommer som regle ut av livets tunge stunder litt sterkere og litt klokere!
Varme klemmer til deg.

loftkroken sa...

Kjære snille søte du ♥

Veven

Mitt liv er som en bildevev der Gud vever
Han velger alle farger som mønsteret fremhever
Men når han vever sorgens tråder stanser pilgrims sangen
Han ser det hele ovenfra
Jeg glemmer, jeg ser vrangen
En dag er veven ferdig blitt og skyttelen står stille
Da vil han legge ut og si oss hva han ville
Så skal jeg se at mørke tråder også trengs iblant
Så gull og sølv og alle farger
bedre bakgrunn fant ♥

VARME klemmer Bente

Kristin sa...

Kjære, kjære spirea! Feller noen tårer her nå! Ser du har fått metervis med fine, oppmuntrende ord. ta dem til deg, og vit at du er omgitt av mange som bryr seg! Du gir nemlig så mye av deg selv, og det du skriver betyr MASSE for mange, inkludert meg! Alle gode ønsker og bønner fra meg