lørdag 24. mars 2012

Møtt med godhet

Han hadde nettopp mistet pappan sin. Bare tre dager siden. Alle i den lille bygda visste allerede om det, ryktene hadde som vanlig gått fort - hendelsen var en tragedie. Han gikk en tur ut, bare for å få luft og prøve få tankene på noe annet. En etter en møter ham på dem, alle disse bekjente - de bekjente som tidligere var så flinke til smile, le og slå av en prat. Nå viker de unna, haster forbi. Noen nikker, noen sier et forsiktig hei, men ingen stopper for å gi ham en god klem. Men de som passerer vet ikke hva de skal si, så de trekker seg heller unna. Han føler seg ensom, det er ubehagelig. Oversett.

Et lite barn kommer løpende mot mammaen sin som står og snakker med en venninne på torget. Den lille jenta har surret rundt og funnet en nydelig blomst hos den snille, gamle mannen. Han som står der hver eneste lørdag med et blomsterhav foran seg. Begeistret står hun og tripper og roper "Se, mamma! se for en nydelig blomst jeg fant til deg!" Moren enser henne ikke, prater videre med sin venninne. "Se, da, mamma! Se den fine fargen, mamma!" Moren snur seg brått mot henne og sier hardt "ikke mas sånn, da! ser du ikke at jeg er opptatt?" Den lille jenta rusler sakte vekk. Tilsidesatt.

De møtes en kveld på café, de to venninnene. Det var så lenge siden sist nå og de hadde så mye å ta igjen. Den ene oppglødd, fordi livet går hennes vei. Den andre nede, fordi prøvelsene kommer en etter en. Hun trenger at noen lytter nå, at noen ser henne. Venninnen ser forbi henne, er mest opptatt av å snakke om seg og sitt, avbryter når hun sier noe og fjaser vekk det som er vanskelig å snakke om. Venninnen orket ikke alt "det dype" denne gang. Hun blir sittende igjen da venninnen må gå. Avvist.

Oversett, tilsidesatt, avvist. Såre, vonde ord om å ikke bli sett, ikke hørt, ikke tatt på alvor, som igjen skaper vanskelige, smertefulle følelser i mennesker. Jeg tror vi alle har kjent på det, skuffelsen over en som ikke hadde tid, fortvilelsen over en som ikke så, eller over en som så en annen vei, fortvilet over å ikke bli lyttet til - når det var alt vi trengte så sårt, akkurat da.

Selv har jeg hatt det tøffeste halvåret på nokså lenge nå. Er midt i det. Vi får ikke i små doser, men alt på en gang. Det er mye spørsmål, mye fortvilelse, mye behov for å sette ord på og behov for å bli sett og hørt. I denne tiden har jeg opplevd enormt mye godhet fra dem rundt, jeg har blitt møtt med kjærlighet, vennlighet, raushet, oppmuntring, omsorg. Jeg er velsignet med varme mennesker rundt meg - og det gjør at jeg ikke bikker under. Sammen med min tro om at Gud bærer, står jeg oppreist, til tross.

Og så slår det meg, gang på gang - hvor viktig dette er - å se hverandre, lytte til hverandre, ta seg tid. Det koster ikke så mye å ta en telefon, stikke innom, gi en klem, be noen på middag, sende en blomst, bake et brød eller en kake, sende en melding, et kort eller en mail - det koster ikke så mye å gi noen oppmuntrende ord til en som du treffer i dag og som ser sliten eller trist ut. Bare være tilstede, sånn at den som har det vanskelig ikke føler seg ensom. Det koster ikke så mye å gi et smil. Gjør det vel? En slik godhet kan vippe hele dagen fra kjip til bedre, for en som syns at dagene noen ganger er uutholdelige.

I Bibelen står det "den som velsigner andre, blir selv velsignet  - den som oppmuntrer andre, blir selv oppmuntret" Jeg har erfart det - og jeg kommer for alltid til å huske på hvor godt det er å bli møtt med godhet - og jeg håper jeg selv vil klare det, når jeg er oppe igjen, og møter mennesker som er nede.

Møt noen med godhet i dag - det kan utgjøre en kjempe forskjell for det ene mennesket! Og kanskje blir du også selv oppmuntret av det?


                                                                 Klem,
post signature

                                       





26 kommentarer:

loftkroken sa...

Helt sant,jammen ikke mye som skal til for å oppmuntre et annet menneske! Det å føle at man blir sett er en nydelig følelse ♥
Takk igjen for sanne og vakre ord :))
Bless you ♥

Klemmer Bente

loftkroken sa...

Ååå takk for nydelig kommentar ♥
Setter sååå pris på det gode du :))
Vi skrev visst om hverandre ;)

Klem

Maren Sofie sa...

Så sant å så vikti det du skriver her! og så hærlig at du har opplevd så mye godhet den tia du gjenomgår nå, det gledet meg masse, syns du fortjener det så, så mye vondt du har hatt i livet ditt. Jeg håper du fortsatt får masse velsignelser fremover nå og ikke mere vonde ting selvom jeg skjønner det er mye som står på nå. Vi må alle ta ansvar for hverandre og se hverandre litt mer syns jeg. Det er så lite som skal til for å glede. det har du skjønt. tusen millioner takk for denne blogn din og for alt du deler med oss. god helg til deg og dine.

sigrid sa...

Tårene renn for deg og for alle som kjenner på ein ein indre smerte..
Takk at du deler! Er både godt og "vondt" å lese det du skriv..
Det treff fordi eg føler meg på begge sider av saka.
Er nok ikkje alltid like flink til å lytte som eg burde vere..
Har opplevd smerte som alltid vil sitte i.
Ynskjer å vere ein som ser andre..

Varm klem

Markus Jr. sa...

Klump i halsen. Takk for fint innlegg.

annemor sa...

Du skriver så fint... setter ord på så såre ting..tusen takk for det du deler. Jeg kunne ønske at jeg også var så tøff og åpen at jeg turte skrive om det aller såreste og de tøffe livserfarngene. Jeg skriver dikt...men de ligger i skuffen. Ja det er slik, at mange ikke mestrer å møte mennesker som opplever tøffe ting, som snur seg og går en annen vei. Det er for meg det svake valget, det er den som går i mørket som er sterk som fortsatt klarer å gå. Så viktig det er å se hverandre, for det kan være så masse et menneske har gjennomgått som ikke synes på overflaten. Ønsker deg alt godt og takk for kommentar inne hos meg. Ble veldig glad.

Klem til deg

Anonymous sa...

En veldig god påminnelse til oss alle. Hvem er vi som ikke gir til andre det vi vil at andre skal gi til meg? Noe å lære her. Og så er det så uendelig mange som blir avvist og ikke sett. Og det er vondt. Tror ikke folk alltid tenker over sin adferd, men den kan virkelig være sårende for mange. Måtte vi ha innlegget ditt med oss ut i denne dagen når vi møter andre. Takk igjen.
M

Blåbærtua sa...

Så fint innlegg,noko virkelig til ettertanke.
Ønske deg ein forsatt fin lørdag,her har vi hatt sol i dag og det gjør så godt for alt:)
Klem

Gabriella - La famiglia Moskvil sa...

Hei!

Jeg er litt usikker på hvordan jeg havnet på bloggen din...
Men en ting er sikkert: For en utrolig innholdsrik og meningsfyllt blogg!!!
Du er fantastisk flink til å skrive. Det er rørende!

Jeg er selv oppvokst i menigheten kalt "Smiths venner", eller Brunstad Christian Church som de kaller seg nå. Jeg går ikke på møtene der lengre, men familien min gjør.
Likevel regner jeg meg selv som personlig kristen.

Dette er en blogg jeg stadig kommer til å være innom for litt påfyll og ettertanke!

Takk!

Ha en fin helg videre! :)

Sissel Lindeman sa...

Jeg bliver rørt av det du viser som bor i deg og som du deler med oss andre. Det gir meg alltid noe å komme inn her på bloggen din. Tusen takk skal du ha. Jeg håper vi alle tar med oss dine ord av visdom og tenker etter hvordan vi er i møte med andre mennesker.

Lises hjertegleder sa...

Ser du hånda mi,? jeg strekker den mot deg...
Kjenner du varmen,? jeg vil holde rundt deg...

Hjertet mitt gråter for deg,men jeg kjenner trøst i at du er omgitt med gode mennesker som viser omsorg i dine vanskeligheter.

En varm hilsen til deg:

For Jeg skal igjen gi deg legedom.
Jeg skal lege deg for alle dine sår, sier Herren....Jer.30.17....♥
Klem Anne Lise ♥

Anonymous sa...

Nydelig og til ettertanke!

Fabelaktig sa...

Hei søte deg!
Jeg har aldri forstått mennesker som trekker seg unna, for det er når man fortjener det minst det er da man trenger det mest. Du skriver så vakkert og så rørende at jeg lar meg gripe.

Jeg er her og jeg er her for deg, så er det noe jeg kan gjøre eller si, så er det bare å hyle ut :)

Takk for de godeste og fineste ordene inne hos meg - du er enestående!

Happy søndag! Her skal siste strøk males, ukeblader skal leses i solen og grillen skal fyres opp. Yeay for en herlig søndag!
Solklem fra Nesåsen

Anonymous sa...

Første gang jeg er innom bloggen din i kveld,og jeg må si jeg er "blown away" over alt du tar opp på en utrolig bra måte. Jeg er overveldet over at noen tør og jeg syns du har et mot jeg sjeldent ser.
Fortsett å skrive det må du love. :-) Kommer tilbake!

Renate sa...

Så bra og viktig det du skriver!
Er ikke alltid så flink å kommentere innleggene dine, men jeg er alltid innom å leser når du legger ut noe nytt :) Liker bloggen din veldig godt!!
Ønsker deg en god ny uke!
Klem

Jesus er svaret! sa...

Nok en gang vakkert skrevet. Har selv erfart hvor viktig det er å bli sett, hørt og få en klem eller kjenne at noen "virkelig" bryr seg.

Ingeborg sa...

Du skriver så gjenkjennelig og forståelig, og du deler gode meldinger inne hos oss medbloggere. Å bli sett er vel noe av det vi ønsker oss mest, sett for den vi er, verdsatt for den vi er. Samtidig er det så godt å være der for den som trenger det, eller noen ganger vanskelig, men vi må ikke glemme å lytte og se.

Best mulig uke ønskes deg

Katrine sa...

Jeg vil klemme deg og trøste deg. Jeg ser deg, og jeg vil gjerne være her for deg. Tenk på det, vit det. Du har forhåpentligvis noen rundt deg som kan både kan lytte og gi råd. Jeg håper inderlig det, hvis ikke får du gi meg et lite vink, så skal jeg nok finne deg.

Du betyr allerede mye for meg med de vakre ordene og hyggelige hilsnene du legger igjen hos meg. Husk også på deg selv. Ta vare på deg selv så bra det lar seg gjøre.

Jeg sender deg en god klem!

Katrine sa...

-og jeg håper solen og våren snart kommer til deg. Det lysner både kropp og sinn, og hjelper på mye. :))

Catherine sa...

Inspirerende ord - Tak!

Nadine sa...

I´m touched. Thank you for sharing these important words. Bless you.

Kristin sa...

Så viktig og så vakkert det du skriver. Sann kjærlighet i praksis. Jeg ønsker deg all den kjærlighet og omtanke du måtte trenge!
Takk for det du gir i bloggen din.
Klem:)

Maria sa...

Du skriver alltid så rørende vakkert. Når jeg leser her inne, er det som om jeg bare har lyst til å gråte..
Jeg er så takknemlig for alt du deler!

Små og store gleder sa...

Hei,
takk for besøke på bloggen min. Måtte innom å titte her på bloggen din og du skriver så mye rørende og tankevekkende.
Ønsker deg en strålende fin dag og en stor klem fra meg
Hilsen Hilde

Annika Vanja Andersson sa...

Tack för en gripande och tankeväckande blogginlägg från dig. Önskar en välsignad öppen himmel över din dag. Goe Klem !

A worshipping heart sa...

Bra skrevet! Og like viktig som det å vise godhet mot de rundt seg er det å klare å selv ta det i mot de gangene man trenger det - uten at det er noe nederlag! Håper resten av påska blir fin :)