torsdag 23. mai 2013

Jesus, Kaptein Sabeltann og vindkast....

Ute er solen på vei ned. En liten hånd tar tak i min og vi tusler inn på det himmelblå barnerommet. Vel i seng leser vi bok og synger litt, og i det han kysses godnatt, slår han blikket opp og sier: "Mamma, det er to sjefer i verden". "Mm..ja, okei" svarer jeg, litt fraværende og klar for noen timer ro før jeg selv skal stupe i seng. Han gir meg et lite dunk i skulderen. "Mamma, det er TO sjefer i verden!". Jeg ser vel ut som et spørsmålstegn da han roper det ut - "Jesus og Kaptein Sabeltann!". Han forklarer med store ord og bevegelser hvor tøff Kaptein Sabeltann er, hopper ut av sengen før jeg rekker å stoppe ham - og henter den litt for store piratjakken i sort og gull, som henger på en knagg. "Hiv og hoi" roper han, mens jeg prøver å beordre loppene i blodet til å falle til ro.

Han titter opp under dynen igjen. "Mamma, Kaptein Sabeltann bråker mye, også er han litt for sint". "Men likevel er han sjef?" spør jeg. "Ja, han er blitt det fordi han krangler og slåss….". Utrolig hva en 3-åring klarer å reflektere over her i livet. "Men Jesus, er han også sjef?. Da begynner lille gutt å synge igjen - så det ljomer gjennom tre etasjer. "Skipet er i nød, skipet er i nøøød" - en sang han har lært i barnehagen. "Sånn er det, mamma, når skipet er i nød så gjør Jesus det sånn at bølgene ikke lager storm lenger….og det er det bare, BARE Jesus som kan!". Jeg smiler. En liten gutt har lært om Jesus som stilnet stormen og lager sin egen fine kobling. Jeg stryker ham gjennom det lyse håret. "Ekentli…" sier han og trekker pusten…."ekentli... er det Jesus som er mest sjef, mamma, for han kan så mye, mye mer enn Kaptein Sabeltann kan!". 

Noen timer tidligere. Jeg - rett ut på sofaen, utslitt av alt som står på. Tankene flyr i feil retning. Jeg teller bekymringer og all min tilkortkommenhet - helt ute av stand til å telle velsignelser, gleder og alt som er så bra. En tanke blir til to, to til tre og til slutt har jeg lagd meg en så overdimensjonert bekymringsrekke at tårene presser på. Borte er evnen til å tenke rasjonellt, borte er faglighet og evnen til å løse utfordringer - jeg er bare full av bekymring for hvordan i alle dager jeg skal klare å takle alt på en gang? Lite visste jeg om at min lille 3-åring, litt senere, skulle klare å dra mammaen sin inn på rett spor igjen. 

Kaptein Sabeltann bråker og er sint, sa lillegutt. Jeg kjenner meg igjen. Jeg kan bli bråkete og sint når jeg stresser eller er bekymret. Sjef i eget liv, men jeg klarer ikke stilne alle stormer på egenhånd. Ikke en gang de litt mindre voldsomme vindkastene. "Men Jesus, mamma, han er sjef, han!". Det er sant som lillegutt sier - han er mesterlig på å stilne vindkastene, stormene og er alltid der...Også er han en slik sjef som er god på å si i fra - at "nå er det nok - nå må du roe ned og overlate ansvaret til meg". Jeg liker sånn sjefer....som ser, lytter og tar vekk noe av det som er for mye. En som bærer byrdene...

Jeg kikker bort på en Kaptein Sabeltann - bok som ligger slengt på gulvet og bestemmer meg igjen - for hvem som er sjef. Lillegutt har rett. Jesus er faktisk helt sjef, og nå har jeg bedt ham ta vekk litt av alt det som er for mye - også er det bare å vente på at han stilner stormen. For det gjør han jo...igjen....og igjen.....og igjen.
                                                                             Klem,
For tiden er det ingen storm, men noen litt heftige vindkast her hos oss. Det går litt opp og ned. I forrige uke sovnet svigerfar stille inn. Kreften har tatt enda et liv. (Når skal kreften selv få kreft og dø for alltid?) Det var en sterk og trist opplevelse, samtidig som vi puster lettet ut over at han endelig fikk slippe. Det er mye som rører seg i oss disse dagene...Jeg har derfor vært en lite aktiv blogger i det siste, og har som vanlig dårlig samvittighet for alle jeg så gjerne skulle besøkt og sendt mail til. Men akkurat nå, må han som kan stilne vindkastene og overta 
alt som stresser meg, få gjøre sitt verk....og når det har roet seg, ja, da er jeg her igjen...

Vinneren av de to gavene fra Kremmerhuset ble trukket tilfeldig ut av random.org, og ble Linda Karin med denne, flotte bloggen! Gratulerer til fine du! Kan du være så snill å sende meg en mail med din adresse - til hjertespor@gmail.com?

2.mosebok 14, 14



48 kommentarer:

Tina sa...

Nydelig, bare nydelig! Elsker hvordan du trekker inn barna i historier med mening!! Og kondolerer til dere. Det er en tung tid nå. Godt du har Jesus og lar Han få overta litt for deg. Varm klem fra Tina

Anonym sa...

♥ ♥ ♥ De barna de barna, de kan få sagt det!! ♥ ♥ ♥ Tenker på dere denne tiden. Tusen takk for flott innlegg igjen som fikk meg til å tenke litt.... ♥ ♥ ♥

Unknown sa...

Jeg ELSKER denne bloggen og din ærlighet om livet! Takk for at du skriver om slikt. Gode klemmer til dere

Anonym sa...

kondolerer! :-(

Unni sa...

Kondolerer og takk for et fint innlegg. Unni

Syster Yster sa...

Gamle oldemor hadde sovnet inn og vi var i begravelse. Min lille nevø på 3 år lurte på hvem som var kaptein på skuta som hang ned fra taket i kirken - det var fint å fortelle at det var Jesus som var kaptein på kirkeskipet... Og det var logisk at det var, selv for en 3-åring!

Kondolerer, Spirea! Kreften skulle virkelig prøvd kreft selv... Her ber vi intenst for min reservelillesøster som også har stiftet bekjentskap med denne stygge sykdommen. Uff!!

La samvittigheten fare og la Han som styrer kirkeskipet få stille stormen og vindkastene rundt deg. Må Gud velsigne deg, Spirea!

Beate sa...

Takk for påminnelsen om at han er sjefen. :)Jeg tar det med meg inn i helga.

kondolerer! <3 Kreft er fæle greier.

Å du, legg bort den dårlige samvittigheten. <3

amo sin blogg sa...

Fint innlegg !
Kondolerer. Det er alltid tungt når når ein mister nokon som
står ein nær.
Og du, ha ikkje dårleg samvit for at du ikkje har overskot til å besøke
alle bloggar.
Klem frå Anne-Mari

Livet i Casa Didriksen sa...

Klem i din retning, håper du kjenner den.
Ellers er det fantastisk hvordan treåringer tar det vi sier og gjør det forståelig på sin egen måte. En absolutt fantastisk alder!

Anonym sa...

Herlig fortalt. Liker denne blogg så godt. All medfølelse.

Ingar sa...

En herlig historie hvor sønnen din viser vei! Gud bruker alle kanaler for å tale til oss på livsvandringen. Min største medfølelse med dere som har mistet en farfar. Men du har skrevet tidligere at han var reiseklar, det betyr alt, absolutt alt!

Gud velsigne dere gjennom sorgen, Guds hvile og fred.

Anonym sa...

vanligvis hopper jeg over de med alt for kristent budskap.får ikke helt til det der.men denne var bare så fin og fikk meg til å kjenne etter litt.likte bildet på sjefer.og likte din tanke om at kreft bør selv få kreft. hm. lei tid for dere.masse gode tanker. johanna

Englepappa/ Ole JN sa...

Så godt å ha nokon som kan dra oss inn på rett spor igjen! Og det var trist med svigerfaren din. Det gode er, som du stiller spørsmål om på slutten av innlegget, at kreften faktisk SKAL dø - ein gong! Det blir ein jubeldag!

Ser ut som vi har tenkt på litt det same i dag/går, om enn med litt ulik innfallsvinkel. Her er dagens dikt frå meg:

http://englepappa.blogspot.no/2013/05/monstret-i-meg.html

Det er godt kva som kan forsvinne og bli ordna opp i, når vi tek det ut i lyset/legg det fram for Jesus!

Ynskjer deg ei god helg!

sara sa...

Alle mine tanker går deres vei.Vakkert om barn og deres oppfatning av sjefer i livet. Håper denne dagen vil gå fint, jeg vet det er tøft. klemmer fra sara

Katarina Eidsvåg sa...

Takk for et oppmuntrende innlegg! Du er så god <3 Klemser

ToPlussTre sa...

Du skriver utrolig fint! Blir rørt:-) Så bra at det finnes sånne blogger! Lykke til med alt som står på i livet ditt.

maren sofie sa...

barn r så sjønne.liktdd denne fortellingn.du skriver så levende og jg håper folk tenker litt etter. alt a medfølekse til dere i dag.håper d bke fin begravelse. go klem maren

aslak sa...

Kondolerer. flott innlegg. aslak

Miriam sa...

Nok en gang blir jeg oppmuntret av denne bloggen din, og mint om hvordan det faktisk er. Vi har en sjef vi kan komme til alltid og en som faktisk overtar litt av det tunge i blant. Vi går iallefall aldri alene. Fint å høre hvordan en 3 år gammel liten en tenker gjennom ting. Jeg har en nevø på 4, han sa for noen dager siden at han syns det var så fint at det fantes stiger, for da var det bare å klatre til himmelen og besøke mormor. (sånn appropo dødsfall)Rart hvor konkrete de er. håper det går greit med dere i sorgen tross alt. kanskje var det litt godt at han fikk slippe også, som du skriver. Tenker på dere. Klemmer fra Miriam

Linda Karin sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Linda Karin sa...

Og veldig gøy å bli den heldige vinner av din give away, takk snille du :)

Jannike sa...

En usedvanlig flott og ærlig blogg. Følger deg videre. Og varme tanker i sorgen. Jannike

Refleksjon på livsvegen sa...

Kjære Spirea!
Gode kloke bloggevennen min!
Kondolere så mykje!
Bruk tid på dine du!
Vi andre ventar til du er klar.
Og for ein nydeleg 3 åring som virkeleg har fatta poenget.

varm klem

Hos oss i Nøkkeldalen sa...

klem til deg! tenker på dikka og det de går igjennom no....

Anonym sa...

For noen skjønne barn du har. Virkelig god han lille der.Og så var det så bra at du kunne lære noe av ham, selv om du selvfølgelig visste det fra før. Jesus er sjefen. Men noen ganger surrer vi oss litt vekk fra det vi vet, og så må vi lures inn igjen.Da er det heøt fantastisk å ha en slik liten gutt som du har.

Veldig leit å høre at svigerfaren din er død, men for han var det jo det beste. Dere er tapre. Han som er sjefen vil gi dere styrke og mot, krefter og nåde til dagene foran. Så er det lov å være svak og lov å gråte og lov å ikke tilfredstille alle som du tror må bli tilfredstillt. Du er du, og du duger.

Klem M

Sonja sa...

Jeg syns du skriver så fint om hvordan livet faktisk er. Det går opp og ned og noen ganger tar bekymringer overhånd.Så fint at du har en sjef som delegerer. Kondolerer med svigerfar. Varm hilsen og klem fra Sonja

Malin sa...

Nydelig (igjen) Spirea.

Mine sier alltid at "Det er bare en sjef, og det er Mamma" Liker den jeg;)

loftkroken sa...

Kjære Spirea ♥
Tusen takk for at du deler av livet ditt ♥
Kondolerer så masse ♥

Varme varme klemmer fra meg ♥


( vi snakkes )

Toril sa...

Fine, Spirea :) Ordene dine røre meg hver gang!
Han er virkelig sjefen! Hadde vi bare virkelig skjønt det!
Ønsker deg gode dager, må du kjenne at du blir båret.
Kondolerer meg tapet av svigerfar...
Varme klemmer til deg!

Unknown sa...

Vakkert om barn og deres refleksjoner. Du skriver så herlig syns jeg, og jeg syns det er viktig og fint med slike innlegg om Jesus jeg, selv om det for noen blir litt "mye" ;-) Jeg elsker det og nok en gang fikk jeg mye igjen for å innom deg på bloggen din. Jeg tenker på deg og dine disse dager. Håper dere på sett og vis klarer koble av inni mellom. Gode klemmer fra Elena

Nadine sa...

Sorry for your loss....All my love and compassion to you and hubby. Love, Nadine <3 (you`ve got mail!)

Tina sa...

Innom med en klem i dag også. Håper det gikk ok i går, at begravelsen var fin. Tenker på dere. PS. Ikke stress med å svare på eposten min enda. Ta den tid du trenger :-)

Linda Karin sa...

Du har en klok gutt, men det er ikke så rart når du er hans mor. Takk for enda et godt innlegg, du er bare så flink å ordlegge deg og få frem et viktig budskap på en lett forståelig måte!
Kondolerer med din svigerfar, det er en god trøst at han nå lever uten smerte. Klem <3

Fredrik sa...

Bra innlegg! Kondolerer til dere. Hilsen Fredrik :^)

Elise sa...

Kondolerer til deg og dine. Så flott at din lille 3 åring klarer å se hvem som er sjefen, de får med seg mye de små. Håper 3 åringen din klarer å gi deg trøst i denne tiden med sorg. Ønsker deg alt godt, og jeg legger deg i Guds hender.

Klem fra Elise:)

Marie sa...

Det gjorde godt å lese dette...akkurat det eg trengte i kveld <3

Marie sa...

Skulle sende deg ein god klem også, men vips så trykte eg på publiser.

STOR og varm klem frå meg til deg :)

Anonym sa...

Hei :) Godt å høre sannheten fra barna noen ganger ;) Har ikke selv vært så aktiv på bloggefronten i det siste, så rakk ikke give-awayen din, men kos for den somvant! Ha en fin fin uke <3 klem

Anonym sa...

Og fred over din svigerfars minne og styrke til deg og dine <3

Sissel Lindeman sa...

Tak igjen for et flott inlegg. Du skriver så fint. Jeg tenker på jer og alt det som sker der hos dig nu, og jeg ved det er harde tider. Kondolerer. Varm klem fra Sissel

rine-mor sa...

Ønsker bare å sende deg en sang, som ligger mitt hjerte nært. Håper du tar deg tid til å høre på den en dag. Sender deg og din familie varme klemmer og gode tanker <3
http://www.youtube.com/watch?v=xGPS8sa-bRQ

Kristine sa...

Det er virkelig en klok sønn du har! Og jammen er det godt å ha en god sjef i livet, en som ser den enkelte, og som tar byrder fra oss. Jeg er glad for å ha slik en klok sjef, som vet hva som er det beste, og ikke en som har fått makten ved å bråke og være sint. En sjef som gir støtte og veiledning :)
Kondolerer så mye med svigerfar! Sender varme tanker til deg og dine i denne vanskelige tiden. Måtte Gud gi deg den styrke og trøst som dere trenger!
Sender en varm klem med ønske om gode dager framover <3

Anonym sa...

Trengte dette i dag. Takk.

bentetove sa...

Takk for at du minte meg på hvem som kan overta alle byrdene for oss. Veldig sjarmerende og god historie fra hverdagen med sønnen din.
Kondolerer så mye med svigerfar din, må dagene framover bli så gode som de kan bli. mange gode tanker til deg:))

Kristina, nord i bygdo sa...

Hei kjære gode du ♥ Først av alt, kondolerer så mykje med svigerfaren din. Det var trist å høyre... Tungt å miste ein bestefar, pappa og svigerfar. Livet er så skjørt så skjørt, men da er det godt med ein sjef som er med midt i stormen. For eit nydeleg fint og personleg innlegg du skriver her Spirea. Jesus er den gode hyrde, ein som alltid er der og trøster og hjelper når me treng det som mest. Ikkje ein oppdikta fiksjon, men ein virkelighetsnær bestevenn. Takk kjære deg for at du skriver dette. Trur det har og vil til velsignelse for mange, akkurat slik bloggen din i sin heilhet er.

Du treng ikkje anke på alle bloggane du skulle besøkt og mailane du skulle besvart. Det kan komme seinare. Pusterom er nødvendig iblandt.

Be blessed my dear ! Klem klem

Ingrid sa...

Åh, nydelig skrevet (som alltid). Det er utrolig hva de små klarer å få med seg av gullkorn noen ganger :)
Stor klem til deg :)

Katarina Eidsvåg sa...

Lurer bare på hvordan det er med deg? Tenker masse på deg. Håper dagene er bedre. Klemmer fra Katarina

Renate sa...

Helt nydelig! Trengte dette i dag ;)
Kondolerer tapet av svigerfar! Alltid vondt å miste en Mb er glad i..
God klem