fredag 31. august 2012

Et øye for kjærlighet

En liten gutt vokste opp med en mamma som bare hadde ett øye. Enda hun var bare god og snill, klarte han ikke helt å godta at hun så annerledes ut. Han var så fryktelig flau over henne og syns hun var stygg, med store "søkket" der hvor øyet skulle ha vært. 

En dag da gutten gikk i tredje klasse, kom mammaen uventet på besøk til ham på skolen. Hun skulle bare levere nistepakken som han hadde glemt og ville så gjerne si hei til ham. Da gutten fikk se henne, sendte han henne et hatefullt blikk, flau over å se henne der, og løp ut av skolegården.

Neste dag på skolen, kom en av klasse-kammeratene hans bort til ham og ropte "Æsj, din mor har jo bare ett øye!" - og dermed var det gjort. Fra den dagen vendte gutten seg fullstendig mot sin mor, og da han kom hjem den dagen, skrek han mot henne: "Jeg skammer meg over deg! Jeg skulle ønske du bare kunne forsvinne!"

Gutten holdt så stor avstand til sin mor som han kunne, og så fort han hadde fullført skolen, søkte han om studieplass i utlandet. Han ville vekk. 

Han kjøpte hus, giftet seg og fikk barn - og levde tilsynelatende lykkelig. En dag dukket moren hans opp utenfor døren. Hun hadde ikke sett sønnen sin på flere år, men hadde hørt han hadde fått barn - og ville så gjerne se barnebarna sine. Sønnen reagerte med sinne, og ropte "Hvordan våger du komme hit på denne måten? Du kommer til å skremme barna mine!?".  Hun svarte ikke...rygget bare sakte bakover og sa stille "beklager, jeg må ha fått feil adresse....beklager så mye..". Så gikk hun derifra mens tårene rant nedover kinnene hennes.

En dag, noen måneder senere, kom det et brev i posten. Mannen var blitt bedt på gjenforeningsfest fra skolen han gikk på som ung. Han valgte å dra dit, og etter festen, kjørte han ut til barndomshjemmet sitt - bare for å se, av ren nysgjerrighet.

En nabo hadde sett ham fra vinduet, der han sto i gaten og bare stirret. Hun kom løpende ut og fortalte ham at moren hans døde noen dager tidligere. Men hun hadde etterlatt ham et brev som hun hadde bedt naboen sørge for at han fikk. Sønnen knakk fullstendig sammen da han leste brevet - og forandret livet hans for alltid:

"Kjære gutten min. Jeg tenker på deg hele tiden. Jeg er lei for at jeg kom til huset ditt - og jeg er lei meg for å se at du fortsatt skammer deg over meg. Unnskyld. Men så ble jeg så glad da jeg hørte du skulle komme på gjenforeningsfest her i hjembyen din. Jeg vet du ikke vil komme og besøke meg, men du skal vite jeg er blitt alvorlig syk. Kanskje dør jeg om noen dager, men da vet jeg at du vil få dette brevet levert i hånden.

Jeg er lei for at du vokste opp og utviklet en slik skam overfor meg. Jeg er lei for at du ikke klarte elske meg tilbake.....men du skjønner det, gutten min, at da du var veldig liten, var du utsatt for en ulykke. Du mistet det ene øyet ditt den dagen. Som mamma, og med all min kjærlighet til deg, klarte jeg ikke se på at du skulle vokse opp uten et øye, så jeg ga deg mitt eget. 

Jeg var så stolt av at gutten min fikk vokse opp, med to øyne, og at du kunne se verden for meg, i stedet for meg - med det øyet.  Jeg vil for alltid elske deg.
Din mamma"
                                                                    ♥
Ting er ikke alltid slik vi tror. Hvordan er dine foreldre? Ikke alle har et øye for kjærlighet, dessverre - men om dine har det - så kan det godt være de har ofret eller gjort noe for deg i det skjulte som du ikke vet om...

Ønsker deg en flott helg, full av godhet, takknemlighet - og kjærlige handlinger.

                                                              Klem,
post signature
♥ Jeg har ligget syk en ukes tid, enda ikke helt frisk. Bloggelyst har vært noe fraværende 
og skrive-inspirasjonen borte. Derfor lånte jeg denne fine historien jeg hørte 
for en stund siden. Den gjorde inntrykk på meg. Takk for fine kommentarer og velkommen til nye følgere!
                                                         




50 kommentarer:

Katarina Eidsvåg sa...

Har klump i halsen her.Sterk historie.Så fint at du deler dette,jeg tror mange ofrer mye for sine barn. Selv har jeg fått en nyre av pappa. Jeg syns det er vondt å se hvor mange som har vanskelig relasjon til foreldrene sine. god helg til deg du fine. klem fra Katarina

Fjordheim sa...

:) En tankevekkende fortelling
Klem til deg, takk for alt du deler.
Ønsker deg ei herlig helg :)

Røsslyng sa...

Denne las eg for ei lita stund sidan, sterkt og rørande! Takk for at du deler! Og ha ei god helg:)

Anonym sa...

denne historien grep meg! takk for at du delte. mvh markus

Maria sa...

Så fin historie, og jeg tenker det er et godt bilde på hvordan mange foreldre ofrer seg for barna sine. Dessverre er det ikke alltid barna er klar over hvor mye det koster!
Jeg ble vel igrunnen først klar over hvor mye som er blitt ofret for meg da jeg selv fikk egne barn, og innså hvor mye de koster :)
God helg, kjære Spirea!
Takk for alt du deler her på bloggen!

Elise sa...

Dette var en skikkelig tankevekker, vi vil så gjerne at alt skal være perfekt. Men det er ikke det perfekte ytre som er viktig, kjærligheten og det indre er det som virkelig er viktig. Igjen takk for at du åpner mine øyne så jeg ser de viktigste verdiene i livet. Ha en riktig god helg, klem fra Elise:)

VeroNot sa...

Hjertespor...dype hjertespor... Men dog så gode..
Takk for at du får meg og sikkert alle andre som leser bloggen din til å åpne øynene og tenke på ting som man vanligvis ikke gjør..
Takk! Klem

VeroNot sa...

Og TUSEN TAKK for alle gode kommentarer du legger igjen hos meg. ! Setter pris på hver og en av de - og DEG! :)
Klemmer i hopetall din vei!

Unknown sa...

Dette var en sterk påminnelse. Har akkurat hatt en krangel med min mamma, og det har vært så vondt og vanskelig. Også vet jeg jo om alt hun har gjennomgått for min skyld. Jeg skal ærlig si at jeg nå kjenner at jeg må be henne om tilgivelse. Og det takket være dette innlegget. Jeg sender en god varm klem gjennom pc`n :-) Silje

Anonym sa...

Miriam sa...

Hei Spirea! Nå ble jeg bare sittende og tenke. Du får som vanlig frem de fine verdiene i livet. Ikke det utvendige men det innvendige. Og det vil jeg grunne over, for det er så lett å dømme noen på utseendet eller å snu seg vekk hvis noe eller noen ser litt annerledes ut. Men de kan ha et hjerte av gull som denne moren her. Fantastisk fin historie syns jeg. Jeg håper du er blitt bedre forresten, skjønte du var syk. GOD klem fra Miriam

Aslak sa...

Sterk historie til ettertanke. Sier litt om hva som er viktig i livet. Respekt for andre og kjærligheten. God helg. Aslak

loftkroken sa...

Dette var en helt nydelig historie.
Du klarer å sette spor i hjertene våre ♥ Takk Spirea
Og takk for at du stakk innom meg ♥ Glad du finnes ♥

God bedring videre :)

Klem Bente

MittLilleHjerte sa...

Heia Spirea<3
Så hyggelig med besøk av deg!:) Du er så god du:)
For en utrolig sterk historie. Jeg må tørke tårer her jeg sitter..
Sender deg masse gode tanker og en stor klem som varmen ditt kinn:)

God helg og god bedring videre:)

Klem fra Janne

Kristine sa...

Så fin blogg dette var da. Ei venninne som tipsa om den. Skriver meg inn i følgergjengen din jeg.
God helg og god bedring. Kristine

Jesus er svaret! sa...

Nydelig historie..tankevekkende!

Malin sa...

Dessverre ikke alle foreldre som har et øye for kjærlighet.

Malin sa...

Og god bedring! Håper du kommer deg snart. Klem

Sonja sa...

Først, så leit at du er syk. Jeg håper du snart blir frisk. Og jeg vet forresten alt om hvordan det er å skulle blogge når man er syk, det føles tungt. men så fint at du hadde hørt sånn en sterk historie som du kan dele med oss, da! Den var virkelig dyp og fin. Men husk på å ikke blogge fordi du føler du må. Jeg vet det er mange som syns du skulle skrevet oftere her, og jeg har sikkert sagt det samme, men ikke la deg presse :-) vi er glade hver gang det kommer gullkorn her på bloggen din.
Jeg håper du kan skrive enda mer om de prosessene du har gått gjennom i livet og som gjør at du er så sterk. For det syns jeg du er altså. Må du få en nydelig helg og god bedringklem fra Sonja

tonje boganes sa...

Å, for en sterk historie! Tårene triller her hos meg!

Ønsker deg god bedring, kjære du. Håper du raskt kommer deg på beina igjen. Tenker på deg innimellom.

Tusen takk for kommentarene du legger igjen. Setter så stor pris på dem! Lampevalget utsetter jeg litt. Klarer rett og slett ikke å bestemme meg:) Tror ikke jeg er så tøff at jeg tør å gå for den jeg likte best:)

Ønsker deg god helg
Klem Tonje

Refleksjon på livsvegen sa...

Tårene renn...
Sterkt!
Takk at du deler<3

Stor god bedrings klem og god helg!

Anonym sa...

Sterk og viktig historie du deler med oss. Vi har godt av å måtte tenke litt. Noen ganger blir vi supersure på våre foreldre, for de er så dumme og sier så mye rart og gjør så mye rart. Men for de fleste dumme foreldre, er det masse kjærlighet til barna som ligger bak.Tenk om vi barn kunne forstå det litt oftere. Tenk også om vi kunne fylle våre tanker med takk og glede i stedenfor surhet og hat. Vi er nok mange som må be de dumme foreldrene våre om tilgivelse.
La oss sette pris på hverandre mens vi har hverandre. Ingen vet når vår siste dag kommer. La oss leve i fred med hverandre.

Og noen ganger burde foreldre fortelle sannheten om ting.Og bli mer åpne. Det vil da lette for mange av oss. Tenk om gutten hadde fått vite tidligere at moren hadde gitt han et øye. DA ville jo hele livet hans blitt annerledes.

God bedring, kjære du.
Klem M

Du ga litt å tenke på.

ralfefarfars paradis sa...

Så rørende historie. De fleste har vel vært frustrert over sine foreldre, men jeg vet faktisk ikke om noen som har brutt kontakten for godt...men det skjer sikkert innimellom. Så kjedelig at du er syk- vi har hatt en skikkelig hardnakket forkjølelse her også...Håper overskuddet vender tilbake til deg- sammen med bloggelysten;)Ønsker deg ei riktig fin helg med sol både ute og inne;)

Ole Jørgen sa...

Sterk historie, og ei viktig påminning. Det er så altfor lett å ta sine eigne foreldre for gitt! Dei er der jo, har alltid vore der, og det er ikkje alltid ein tenkjer på det dei har ofra. Eg har aldri skamma meg over foreldrene mine på nokon måte, men har vel ikkje alltid vore like takknemlig for det dei har vore for meg heller... Takk for ei tankevekkjande historie!

amo sin blogg sa...

Ei sterk historie.

Takk for fine besøk hos meg :)

God betring og god helg !
Klem frå Anne-Mari

Sissel Lindeman sa...

Som alltid beveges noe i meg når jeg entrer din blog og leser. Du har virkelig en gave. Og denne historien var virkelig flott og sterk og en fin påminnelse til oss alle om å vise respekt og taknemlighed.
Jeg syns det må være lov å "låne" en god historie af og till, ikke sant? :-) det krever sitt å blogge når man er blivet syg. Jeg håper du kommer deg snart. Bli frisk. Mange varme klemmer fra Sissel

Anonym sa...

Hei skjønne deg:)
Så rørandes og tankevekkende historie,blei heilt trist inni meg,tenk så vondt begge har hatt det....måtte felle noken tårer eg...
Du maser ikkje du,hehe må sei at det der Justin greiene har tatt litt overhånd her,men ho seier at han er kristen og alt,ho har to bøker av han og masse utklippsbilder,jaja han virker som ein god gutt han:)))
Lampen kjøpte eg på Skeidar for noken år tilbake men veit eg har sett lignande andre plasser,tapeten ved skrivepulten har eg hengt opp med teiknestifter og den ved senga er tapetsert på vanlig måte,synest det er så fint å kun ha ei tapetlengde festa slik for då kan ein skifta når ein vil:)
Så gøy at dere skal forandre på rommet hennes,alltid godt med litt fornyelse:)
Ei fine helg til deg:)
Gode klemmer fra Lillian!

oppsummert sa...

En sterk historie! Du har helt rett, det er mye vi ikke vet om våre foreldre og hva de har ofret og "ofret" for oss, og det er kanskje en bra ting?

Vondt å høre at du har vært syk, jeg håper du er iferd med å bli bedre. Det er tungt å bli liggende, både i faktisk og overført betydning.

Jeg ønsker deg gode dager!

Underberget sa...

Takk for at du delte dette! Ønsker deg en god helg og håper du føler deg bedre snart. Klem fra Berit

ynde sa...

Tusen ♥lig takk for nydelig kommentar på/ om bloggen min! Det gjorde veldig godt ☺ Tankevekkande historie du forteller her, den gjorde inntrykk på meg. Ei fin helg blir ønska deg frå meg, klem Kjersti

Laura sa...

Kjære Spirea

Vil bare takke deg av hele mitt hjerte for de nydelige kommentarene du legger igjen hos meg. Det varmer mer enn jeg klarer å beskrive, og jeg leser de om og om igjen.
Tusen tusen takk for at du viser medfølelse og kjærlighet til meg - et menneske du ikke engang kjenner.
Jeg tenker ofte på deg og ønsker deg alt godt.
Stor klem

ByKine sa...

En sterk&gripende historie som rørte meg!!!!Takk for at du deler med oss:) Håper du snart er på bedringens vei, Kine:)

Marguerite sa...

Åhh,vilken otroligt,stark, gripande berättelse!!!
Man blir rörd till tårar...
Ber att du skall tillfriskna med hast!!!
KRAAAM!!!

Renate sa...

Det var en sterk historie! Takk, for at du delte den!
Håper formen er på vei opp igjen! Ta deg en tur innom hverdagslivbloggen min, der venter en liten overraskelse til deg :)
God lørdagskveld til deg!
Klem

Nadine sa...

What a wonderful story.It moved me.Thanks for sharing.Enjoy your weekend. xx

Anonym sa...

Jeg likte denne. Dyp og fin og trist på samme tid. Syns du har en flott blogg med tekster som treffer midt i hjertet. Denne gang traff du meg. Mvh Lisa M.

Myke minutter sa...

Uff, for en hjerteskjærende historie! Må si jeg skvatt faktisk litt, her jeg sitter med nyoperert øye...! Var så uheldig å få netthinneløsning på høyre øye, i fjor var det venstre. Foreløpig er det tåkete, så den uvissheten om synet blir hundre prosent bra igjen er jo ganske nervepirrende. Spesielt når man må holde seg i ro, ikke klarer å gå ut i sterkt lys og ikke kan løfte minstemann. Da blir det litt for mye tid til å tenke og da gjelder det å distrahere seg selv med positive ting, som blogging ;) Heldigvis har jeg barn som viser medfølelse og ikke er flaue over meg da! Tusen, tusen takk for dine alltid så gode ord i bloggen min! Tenker dere kommer til å storkose dere på tur til Frankrike også! Flere Paris bilder kommer på bloggen min etter hvert :) Fiin søndag ønskes deg! Klemmer

Fabelaktig sa...

Hei min aller fineste fine :)

Først må jeg takke deg for alle de fine, gode og herlige kommentarer inne hos meg - du er fabelaktig!

Når jeg først startet og blogge tenkte jeg at jeg skulle være flinke og besøke alle som besøkte meg hver dag, det gikk finfint så lenge jeg hadde 5 lesere, men nå... nå har jeg ikke sjangs. Vit at jeg gjerne skulle kommentert oftere, men tiden strekker dessverre ikke til.

Du deler nok en sterk historie, hjertet brister helt! Herlighet!
Jeg har ikke ord, søte deg!

Happy søndag til deg,
her blir det taco, armkrok og strikking :)

-Maia

24 sa...

det var ein sterk historie, men allikevell litt godt å lese.
Ei påminning til oss alle. Ein skal setja pris på alle og ein kvar som er rundt oss :)

Spennende blogg du har, kikker gjerne innom igjen.
Legg meg til som følger.

Henriette

Livets små øyeblikk sa...

Sterkt, men utrolig viktig å tenke på - at alt er ikke som det ser ut på overflaten, ingen av oss er endimensjonale.

Ønsker deg og dine alt godt for den nye uka som kommer,
varm klem:)

Unknown sa...

Oi oi dette var sterk lesning asså...tårene renner her.
Takk for at du er du Spirea, du deler så mye vi alle har godt av å reflektere over.

Ha en fin ny uke :)

Klem fra Camilla

Janne sa...

Herlighet....denne var sterk... du skriver slik at det går rett i hjertet, kjære deg:) Denne kommer jeg til å huske for alltid. Takk for at du deler, og kanskje "vekker" oss leser opp litt innimellom:)

God klem!

EIt pust i kvardagen sa...

Herlighet! Ditta va veldig rørande og sterkt og lesa! Du skrive så utrulig bra, du har ein sann gave. Eg sit her meg tårevåte auger og ettertanke. God bedring te deg, håpe du kjem deg snart. :)

loftkroken sa...

Er bare innom for å gi deg en STOOOR klem ♥

Benteklem

Ingeborg sa...

Jeg tror ikke det finnes sterkere kjærlighet enn den foreldre har overfor sine barn, og det er kanskje mye å forlange at barna skal gjengjelde den... Men historien din er veldig sår.

I helga var jeg i konfirmasjon, min yngste bror hadde invitert til fest. Jeg har ingen av foreldrene mine i live lenger, og savnet etter dem blir forsterket slike dager. Godt var det da å besøke grava etter selskapet.

Heldigvis har jeg ikke noe tungt på samvittigheten når det gjelder mor og far, det er godt å leve med.

Katrine sa...

Trist, fin, litt makaber og vakkert om foreldres kjærlighet. Jeg klarer ikke å forstå det fullstendige omfanget og grenseløsheten av denne kjærligheten enda, men jeg forstår bare mer og mer. Dessuten er Lykkekjærligheten ganske så fin og vidunderlig, så en liten fot innenfor har jeg da. ;-)

Jeg håper sykdommen som har slått deg ut er av forbigående karakter. Jeg håper uansett at du har tatt kroppen på alvor og slappet av, og kanskje har du allerede litt mer energi.

Det blir garantert flere Kristiansand besøk. Lillebror bor i byen og han fikk hjelp av storesøster til flytting og innkjøp til leiligheten på IKEA. -og jeg skaffet meg et "Bagerens beste" brød, selv om det ikke var helt det samme som Torgrim Hansens beste. (Gode minner fra mitt år i Kristiansand for seks år siden.)

Jeg møter deg veldig gjerne en gang dersom våre veier møtes igjen. Du er min store hverdagshelt, og jeg er full av beundring for deg. Jeg kan ikke si det nok - "You are beautiful - inside and out". FIneste fine, Spirea! :-)

Inger sa...

Hei En så vakker historie, men og trist. Har så lyst til å dele den med andre på facebook. Er det greit? Stor klem til deg:))

Unknown sa...

For en fantastisk historie... nå er ikke tårene langt unna her...Det er helt utrolig alt du deler med oss, Spirea! Dine spor setter virkelig spor hos oss...
Håper du er på bedringens vei. God, varm klem til deg

Beate sa...

<3 Håper du er frisk igjen kjære du. Takk for at du legger igjen spor hos meg, selv om jeg er så dårlig på å legge igjen spor hos deg for tiden. Det betyr masse. <3

Spirea sa...

Hei kjære deg :) Det er helt i orden, det :) God klem tilbake til deg!