torsdag 2. februar 2012

På hans nivå

For en tid tilbake var jeg i en jobb der jeg kom svært tett innpå mennesker i vanskelige livssituasjoner. Mest voksne, men noen unntak var det.
En dag banket det på kontordøren min, og noen lurte på om jeg kunne ta en samtale med en liten gutt på 9 år. Han var redd. Mamma`n hans lå på intensiven med alvorlig lungeinfeksjon, men livet hennes var nå utenfor fare. Det hadde ikke gutten helt skjønt enda. Han hadde bare mamma`n sin og levde enda i frykt og var svært urolig.

En times tid senere, tok jeg i mot en spak, sky og sorgtung gutt. Vi satt der overfor hverandre på kontoret. Han kikket ned på hendene sine som om de var det mest fascinerende han hadde sett på lenge, mens jeg bøyde meg ned mot ham, og prøvde å møte blikket hans.
Jeg prøvde snakke med ham, prøvde nå inn, men det nyttet ikke, han var taus. Jeg tenkte i mitt stille sinn at dette går bare ikke, og begynte be Gud om hjelp. Hvordan i alle dager kunne jeg klare dette selv, gutten var helt låst overfor meg. "Gud, hjelp meg å nå inn til denne gutten...kan du gi meg noen lure tanker, Gud?"

Etter en stund i stillhet, slo det meg at kanskje jeg virket litt "skummel", og signaliserte avstand, der jeg satt i min hvite "uniform". Jeg fikk en tanke, som jeg er overbevist om at var Guds svar på min bønn, jeg hadde mest sannsynlig ikke klart å tenke ut noe så smart på egen hånd.

Jeg ba gutten vente i noen minutter, gikk ut og tok av meg de hvite klærne, og kom tilbake i mine egne.
Han kikket på meg, og smilte. "Bedre nå?" spurte jeg. "Mm-mm", han nikket, og rettet seg opp i stolen. Han bekreftet deretter at det var skummelt med oss hvitkledde og at ikke alle han hadde møtt på sykehuset hadde vært like hyggelige. Han kjente seg tryggere nå. Jeg var på hans nivå.

Jeg fikk igjen en påminnelse om viktigheten av å møte mennesker der de er, ikke der jeg er eller der jeg tror eller ønsker noen skal være. Å være på likt nivå med den du skal snakke med, er alfa og omega. Og jeg fikk en bekreftelse på det Gud har sagt, at Han vil gi oss rette ord i rett tid - og at for å "vinne" noen, skal vi på deres nivå.

Den lille gutten og jeg fikk en fin prat. Vi tok oss like godt en tur ut i solen og pratet mens vi gikk, og snakket minst like mye om den lille kaninen hans og om onkelen som pleide ta ham med på fisketurer, som om mamma`n hans som var syk og svak.
Jeg fikk en klem da han forlot meg, litt gladere, litt mindre redd og litt mer tro på at mamma`n hans faktisk kom til å overleve. Og det gjorde hun.


                                                     
                                                                Klem,
post signature

♥ Flere som ønsker å følge bloggen min har sendt mail og gjort meg oppmerksom på at jeg har noe tull med følger-funksjonen min. De klarer å registrere seg, men blir ikke synlige blant medlemmene. Jeg får også opp at jeg har x antall flere følgere enn de som vises. Jeg sjekker opp i det. Inntil videre ber jeg dere prøve med jevne mellomrom å legge dere til, både på "følg"-knappen øverst på siden og via bolken til venstre med bilde av alle følgere. Det er antakelig en av dem som ikke funker. Tusen takk for info og oppklaring for meg :) (Noenganger irriterer Blogger vettet av meg!) Hvis noen vet hvordan dette kan løses, blir jeg veldig takknemlig for innspill! :)


♥ Dagens anbefaling: Har du mange spørsmål rundt det å være kristen? Har du sett Vårt Lands nett-serie som heter "Omvend meg"? Du finner den her og den er verdt å sjekke ut!






12 kommentarer:

Anonymous sa...

En aldeles nydelig historie med stor livsvisdom. Og så eTsr det så utrolig sant. Vi må av og til klatre ned fra vår høye stol og komme oss ned på gulvet. Takk igjen.
M

Mia sa...

Hei kjære du:)

Utrolig godt poeng du har her, det er så sant! Kjenner jeg føler med denne lille gutten i hans fortvilelse... Det er ikke lett å være liten og bære så tunge bekymringer. Men det var godt han møtte deg da, som klarte å møte han der han var! Og skal vi vinne flere mennesker for Gud tror jeg at det er en viktig nøkkel som du sier, at vi kan møte dem er uten all vår "erfarenhet og kunnskap" på utsiden, men med ydmykhet og forståelse!

Ha en velsignet dag:)

lammelaartanker sa...

Jeg synes det er interessant hvordan du inkluderer troen din i dagliglivet i blogginnleggene dine. Du gjør det på en galant måte.

Å møte folk der de er er nødvendig for å kunne gjøre en god jobb og oppfatte hva de trenger. Å bli forstått er å føle seg ivaretatt og respektert. Det ligger mye forebygging i det og antakelig vil det også gjøre at folk raskere blir friske, fordi det fjerner en del bekymringer.

Liv Hege sa...

En fantastisk historie som vitner om hvor stor innsikt du har, og hvor inkluderende du er. Å møte mennesker på denne måten er en sjeldenhet. Det er mange som har mye å lære av denne historien din. Det er mange som har mye å lære av deg, min venn!
(jeg kommer fremdeles ikke inn som følger)

God torsdagsklem til deg

Røsslyng sa...

VIktig hending du deler! Takk for at du minnar oss på kor viktig det er å be om hjelp når me treng det, og å lytta etter svar... Så fin måte dette ordna seg på:) Du brukar ein litt annan fylgjarfunksjon her til venstre enn den vanlege blogspot-fylgjar-funksjonen trur eg. Eg la meg fyrst til med fylgjar-knappen heilt oppe på sida, men måtte også leggja meg til som fylgjar her til venstre. Veit ikkje heilt kva du kan gjera med det då. Håpar du får ei god veke i vente, god klem!

Jesus er svaret! sa...

Vakkert. Det er så sant. Så herlig hvordan Gud gav deg ett lite hint...han er så god, og taler vårt språk. Og det vel ofte noe av det som er sårt, at mennesker ikke er på ens eget nivå. Du gav meg noe å tenke på der min venn.

Sissel Lindeman sa...

Viktig illustrasion for hvordan Herren kan lede oss når vi selv står fast. Vi kaver på egenhånd og glemmer helt at vi har en mester som er suveren. Jeg har selv stått fast så mange gange ovenfor mennesker. Jeg har bedt Herren gi meg ord og jeg har fått ord som jeg i ettertid skjønte at jeg aldri hadde klart å komme opp med selv. Så fint du minner oss om at vi kan komme til Herren med alle ting. Sorg og glede. Velsignet helg til deg.

Hege sa...

Hallo vennen. Fint innlegg!! Det går ikke å legge seg til med bloggerprofilen og trykke på "følg" helt øverst av siden. Jeg gikk derfor ut av Blogger og logget på til venstre med Google. Da gikk det. Kanskje du bør informere om det på siden din her. Jeg har også kluss med Blogger rett som det er. Og min følgfunksjon øverst har også tullet. :(( Ha en god helg. Snakkes!

Spirea sa...

Tusen takk alle sammen for nydelige tilbakemeldinger! Alltid så fint å få "høre" hva dere tenker om det jeg skriver og deler her. Dere inspirerer meg! :)
Hege og Røsslyng: dere har funnet kjernen til problemet. Den følg-knappen øverst funker av en eller annen grunn ikke på bloggen min! Takk for at noen glupe hoder har skjønt det :) :)
Ønsker dere alle en herlig helg!

Hos oss i Nøkkeldalen sa...

så fint å lese! tenk så masse den tiden med deg betydde for han! Fasinerande korleis Gud kan virke i det praktiske, som å gi deg den tanken om å skifte antrekk! Det er ein fin påminnelse til meg om å be meir der og da i konkrete situasjonar!
ha ein fin dag og helg!
klem

Helle sa...

Herlig <3 Et flott eksempel på at Gud er praktisk og hverdagslig!
Han hjelper oss med alt vi måtte ønske, og kommer til oss med svar i form av tanker og impulser vi ikke ville funnet på selv. Som løser situasjonen...
God og velsignet helg i kulda
klem Helle

Gotteriogsann sa...

Heldig han som fikk prate med deg.
Jeg må si at jeg setter enormt pris på å lese det du skriver. Gleder meg allerede til neste innlegg.

God helg!
Klem fra Heidi