tirsdag 28. februar 2012

Ikke gjem deg


Jeg skulle akkurat til å parkere bilen min utenfor butikken, da jeg la merke til at min venninne satt inni sin gjenkjennelige, lille bil. Hun så meg antakelig ikke, så jeg kjørte mot bilen hennes, og parkerte front mot front.
I det hun ser meg, synker hun fort lenger ned i setet, og trekker luen godt ned mot øynene. Lenger og lenger ned sank hun, og til slutt tror jeg jommen hun var helt nede på gulvet. Jeg ble sittende i bilen min, veldig forundret over hva hun holdt på med, og lurte på når hun hadde tenkt å dukke opp igjen. Det skjedde ikke. Hun ble værende. Syns i grunn det hele var en merkelig og litt komisk situasjon, men tenkte at hvis hun hadde noe hun måtte gjøre på gulvet i bilen, så ville jo ikke jeg forstyrre, så jeg gikk inn i butikken.

Noen dager senere var jeg nedi byen og gjorde noen ærend. Da jeg kom til bilen min, som sto parkert på en stor parkeringsplass, så jeg henne igjen. I det jeg rakk opp hånden for å vinke til henne og ropte navnet hennes, dukket hun ned bak en bil. Hva skjer, tenkte jeg, skled hun på isen? Jeg ble igjen stående og undre meg og se etter henne. Jeg så toppen av luen hennes gjennom et bilvindu, og hun tittet forsiktig opp, antakelig for å sjekke om jeg var der forsatt. Hun forsvant lynkjappt ned igjen...og der ble hun værende, på huk bak bilen. For å skjule seg. Som et barn som leker gjemsel, skjulte hun seg for meg - som ikke akkurat regnes for å være av den skumle typen....

Det slo meg hva som foregikk. To ganger, på under en uke, hadde hun skjult seg for meg, ikke ønsket å møte meg. Selv var jeg midt i en tid i livet der mye skjedde, og jeg hadde signalisert til mine venner at jeg trengte dem litt ekstra nå. Hun hadde sagt over lengre tid at "jeg kommer, jeg vil så gjerne, jeg må bare, skal bare, bør bare...først......men så kommer jeg!" Hun kom aldri og jeg hørte heller aldri noe fra henne. Hun ble bare borte. Og plutselig så vi hverandre, ansikt til ansikt, og hun valgte å skjule seg. Av en eller annen grunn trakk hun seg unna. Kanskje visste hun ikke hva hun skulle si?

Har du behov for å skjule deg for andre? Er det noen du syns det er vanskelig å se i øynene? Noen du helst unngår å møte? Er det noe du ikke vil at andre skal se? Bærer du på byrder du ikke klarer å dele med andre?
Kanskje skjuler du deg også for Gud? Han som ser alt og vet alt, men likevel prøver du flykte fra ham?

Jeg skulle ønske vi våget litt mer. Våget å være sårbare overfor hverandre, våget å fortelle hvordan vi egentlig har det - ikke bare vise oss fra den beste side, og signalisere klart og tydelig - "hit, men ikke lenger". Jeg skulle ønske vi var raskere til å tilgi hverandre, og at vi ikke løp vekk fra skammen, men våget å si "beklager at jeg feilet"... litt oftere.

Jeg skulle ønske vi var litt tøffere og ikke så redde for å tape ansikt.
For min venninne, var det vanskelig å tape ansikt. Hun hadde lovet å komme, være tilstede, men gjorde det ikke - og da hun så meg, var det lettere å gjemme seg.

Heldigvis trenger vi ikke å skjule oss for Gud. Han vet allerede hvordan vi har det. Han vet om hva du kaver med, hva du trenger hjelp til, hva du ønsker å skjule i livet ditt, hvem du ønsker å skjule deg for - og hvorfor. Han vet om alle feil du gjør, alt det gale du sier og tenker, men Han fordømmer deg aldri - og Han elsker deg likevel. Mer enn du noen gang kan forstå.
Å komme til Ham med alt det som er vanskelig er det beste du kan gjøre. Kast det på Ham, det som tynger deg - og Han har lovet å hjelpe deg videre.
Ikke gjem deg - for du, med alt hva du har og er, er et nydelig menneske - elsket av Gud. Du er Hans mesterverk - og du trenger ikke å skjule deg...

                                                             Klem,
post signature




21 kommentarer:

Katarina sa...

Så lett det er å gjemme seg for hverandre.Så lett det er å glemme hverandre. Så trist at det er sånn men det er kanskje vårt forsvar mot verden. Venninnen din må ha hatt vansklige dager eller ikke visst hva hun skulle si. Godt vi har Gud å komme til med alle våre nederlag og leie dager. Takk for at du skriver fra hjerte. Klem fra ny følger :-) Katarina

Vivi sa...

Veldig bra skrevet! Det er veldig enkelt å gjemme seg bort om det er noe som plager oss, eller noe som plager våre venner!

Ikke alltid lett og takle slike ting, men det enkleste er ofte det beste. Snakk med hverandre!

sigrid sa...

så godt skreve..

takk for at du deler ..


stor klem

Liv Hege sa...

Ja, det er nok lettere å gjemme seg enn å face det vanskelige noen ganger... Men hvis hun er en nær venninne, så undrer jeg meg jo en smule over oppførselen hennes... Men, men.. hun hadde vel sine grunner, da...
Du skriver rasende godt, kjære Spirea. Det fenger virkelig.
Beklager at jeg har vært litt fraværende i blogglandia i det siste - men jeg har vært opptatt med litt av hvert.
Ønsker deg en flott tirsdagskveld! Her har våren vært innom i dag. Herlig! God klem til deg, min venn.

Lill-Karin sa...

Du skriver godt, Spirea! Merkelig å gjemme seg så åpenlyst, spør du meg...Hun må jo nærmest ha fått panikk, eller hva?
Jeg har i alle fall aldri gjemt meg for noen på den måten, men ja, jeg har nok opplevd å trekke meg unna folk i enkelte situasjoner.
Jeg har nok en tendens til å trekke meg unna mennesker generelt, når jeg opplever tunge ting. Det er lettere å trekke seg unna enn å ta imot trøst, på en måte...

Tankevekkende innlegg.
Har lagt deg til i bloggen min nå. ;)
Klem fra Lill-Karin

Anonymous sa...

Så bra du tar opp dette. Har opplevd det samme,og det er vondt når folk unngår deg uansett grunn. Men denne venninden din må da ha sett eller skjønt at du så hun dukke lenger og lenger ned i bilen. Hva slags venn er dette?
Du gir oss alltid noe å tenke på. Og det er veldig viktig dette du skriver nå. Skal si du får oss til å tenke over livet og hvordan vi selv er i forhold til andre. TAkk skal du ha.
M

Livsgledestedet sa...

Hei der, og tusen takk for kommentar på bloggen min.:-) Joda helgen ble bra den vettu, det går alltid litt opp og ned, hvor noen dager er bedre enn andre. Jeg var inne på din blogg også, og du skriver utrolig vakkert, legger meg til som følger her, ingen tvil om det.
Ha en flott kveld videre.

oppsummert sa...

Kanskje er hun usikker? Dette hørtes ganske rart ut, måtte nesten le, tipper at hun er temmelig flau siden du helt klart avslørte henne. Kan være hun trenger tid og bare det. Vær tålmodig.

Røsslyng sa...

IGjen eit kjempeviktig tema! Eg har innsett at det hjelper ikkje å innbilla seg sjølv og andre at ein taklar ting som ein eigentleg ikkje taklar. Då er det betre å seia det slik det er, og avreagera slik ein treng. Har hatt nokon tøffe tak i lærarjobben, og til slutt ville ikkje kroppen meir. Fleire gongar når eg skulle inn i eit spesielt klasserom, byrja eg å grina, enten før eller etterpå. Skjønte ikkje heilt kva som skjedde, men var nok fordi eg kvidde meg sånn, og visste eg ikkje kom til å meista situasjonen som venta meg. Til slutt turde eg å sei frå til administrasjonen, med tårer og det heile, og møtte forståing og tiltak. Ein har alt å vinna på å tora seia frå når ein ikkje taklar ting!

Fabelaktig sa...

Jeg er veldig rett ut person, så hadde det vært meg hadde jeg banket på ruta første gangen og lurt på hva skjer a'? Jeg har mistet venner som ikke har tålt min ærlighet, men jeg er meg og sånn er det bare.

Ett viktig tema du belyser her :)

Fabelaktig tirsdagskveld ønskes deg, søte. Her forberedes morgendagens jobbdag i Kristiansand.
Stor klem

Maren Sofie sa...

Jeg skulle ønske det samme, atte vi klarte sette ord på tingene litt oftere til hværandre. Fint innlegg dette. Jeg liker så godt denne bloggen din. Klemmer fra Maren

I mitt hjerterom sa...

Hei der :)

Tusen hjertelig takk for den fine hilsenen på min blogg, så koselig at du likte den ♥

Sol i hjertet!

~Natalie~

Kristin sa...

Trist når det man velger å gjemme seg i stedet for å møte det som er vanskelig og utfordrende, men skjønner det også... Det er krevende, og kanskje føler man ikke har noe fornuftig å si...At man blir litt avslørt... Du er BRA Spirea!! Fin dag til deg:)

Amalie og Mamma sa...

Tusen takk for hyggelig hilsen og koselige ord inne hos meg :-)
Fin blogg har du og!
Klem.

Fine Friminutt sa...

Hei! Tusen takk for herlig hilsen hos meg! Ble kjempeglad:-) Og så morsomt at du kjenner deg igjen på bildene. Går ut i fra at du bor på det nyydelige stedet da? Du skriver veldig fint. Følger deg videre også jeg:). Hilsen fra meg

Milla sa...

Herlige blogg. Eg e me! :)

Monica sa...

Hei på deg.
Så trist når noen føler at de må gjemme seg. En lei opplevelse for begge parter.
Du skriver veldig vakkert, og belyser mange viktige og vanskelige spørsmål.
Ønsker deg en riktig fin fin onsdags kveld.
Klem, Monica

oppsummert sa...

Dette innlegget har surret i hodet mitt lenge og endte opp i et oppfølgingsinnlegg som du finner her:

http://oppsummert.blogspot.com/2012/02/uten-klr.html

Spirea sa...

Jeg har lest og kommentert...Er rørt. Tusen takk for at du ga en annen vinkling på dette.

Anne sa...

Takk for så koselig hilsen på min blogg.
Du skriver så bra ..og tar opp viktige ting.
Gleder meg til å følge deg videre.
Ønsker deg en fin dag i morgen.
Klem Anne

Ingvill sa...

Hei! Takk for koselig hilsen hos meg:O) Så bra du skriver om ting som er vanskelig<3 Det finnes så mye sorg og smerte rundt omkring. Ønsker deg alt godt, klem