onsdag 25. april 2012

På tide å være personlig?

Siden forrige innlegg har jeg hatt dager der jeg har kjent meg helt tom. Jeg har hatt hodet altfor fullt av tanker, men har ikke klart å forme dem til ord. Jeg har gjennomgått en selvransakelse på høyt plan, der jeg har stilt meg selv spørsmål som - Hvorfor gjør jeg dette? Hva gir det meg? Hva gir det leserne? Orker jeg å fortsette? Mer enn en gang har jeg vurdert å slutte, mer enn en gang har jeg sittet og kikket på "slett"-knappen - men hver gang har "noe" stoppet meg.
Jeg skriver mye om verdien av ærlighet og derfor må jeg også leve etter det - Å være så personlig som jeg er, det koster mye. Noen ganger på grensen til for mye. Søvnløse netter, tårer, oppriving av gamle minner, å kjenne på smerten fra fortiden - det har sin pris å skrive fra hjertet - så hvorfor gjør jeg det?

Jeg hopper 10 år tilbake i tid. En profilert person hadde hørt om meg og min historie og ønsket å ha meg som "attraksjon" på en konferanse for 7-800 mennesker. Jeg skulle bli intervjuet, være et ansikt for dem som hadde erfart livskriser. Det var den gangen ikke godt nok bearbeidet, og jeg husker hvordan jeg kastet meg på telefonen til min veileder gjennom mange år, og spurte ham hva han syns. Samtalen vi hadde, rådene han ga - fikk meg til å si nei. Jeg var ikke klar, jeg ville ikke være et "ansikt utad" og jeg ønsket ikke å bli stemplet. Det ble for privat for meg.

4 år tilbake i tid har jeg igjen en traumatisk opplevelse. Livet slår meg til bakken. Min historie sprer seg land og strand rundt, og det skal sies at jeg på den tiden lærte mye om vennskap og tillit, mye om forskjellen på det å tilsynelatende bry seg, men i bunn og grunn være nysgjerrig - og det å bry seg med et ekte hjerte. Jeg ble et offer for sladder. Midt i det hele mistet jeg omtrent pusten den dagen en av de store tv-kanalene kontaktet meg og ønsket ha meg i nyhetene. Landsdekkende og i beste sendetid. De var villige til å betale, ønsket å belyse "saken min". Igjen skulle jeg være et ansikt utad. Jeg trengte ikke ringe veilederen min denne gangen. Nok en gang ønsket jeg ikke at det norske folk skulle ta del i noe jeg enda ser på som svært privat og som jeg fortsatt bærer som sorg i mitt hjerte. Jeg takket nei.

I begge disse situasjonene valgte jeg å verne om mitt private. Å stå frem slik media ønsket, var å gi mer enn jeg var villig til. Det var over min grense og derfor ble det viktig for meg å la det være. Noe skal bare være mitt og jeg skal selv kunne styre hva jeg gir ut hvor  - og til hvem. Det private handler om det innerste, det intime og det som jeg deler bare med de aller, aller nærmeste - i full tillit. Det er også derfor jeg aldri kommer til å sette eksakte ord på hva jeg har gått gjennom i livet, men jeg skriver - uten å si alt. Jeg skriver - personlig.

6 måneder tilbake i tid blir jeg syk. Kastet på meg, brått og uventet. Kroppen min fungerer ikke som før. Livet mitt tar en vending jeg ikke er forberedt på - jeg er ikke lenger energisk og full av pågangsmot, jeg må sykemeldes fra jobb og legge vekk mange drømmer, planer og prosjekter, jeg klarer ikke lenger de daglige gjøremål og jeg sliter konstant med dårlig samvittighet.
I denne tiden, jobber Gud med meg. Han gir meg tanker om å skrive blogg - men jeg aner ikke hva den skal handle om. "På tide å gi fra hjerte til hjerte" sa Gud. "Nei" svarte jeg "Jeg ønsker ikke gi ut noe av mitt private". Jeg hadde mye mer lyst til å skrive om interiør. Men Gud sa "personlig - ikke privat", og jeg fikk ikke ro før mitt første innlegg ble lagt ut - på en blogg jeg valgte å kalle "hjertespor".

Å skille mellom personlig og privat er viktig for meg, men det er en hårfin balansegang og det krever øvelse. Jeg har øvd meg mye, og når Gud sier det er på tide å være personlig, vet jeg hva hans hensikt er. Jeg skal dele fra mitt liv, for å kunne gi håp til andre mennesker.  Dette har Gud lagt så sterkt på mitt hjerte at jeg ikke klarer å la det være - enda. Kan jeg være til hjelp for ett menneske der ute, så har jeg oppnådd det mitt hjerte brenner for. Jeg brenner for å formidle håp i en verden som så ofte synes håpløs. Jeg brenner for å formidle Jesus og hva han kan gjøre i ditt liv. Jeg brenner for å være et medmenneske og å snakke sant og ærlig om livet. Fasader vil jeg aller helst rive ned. Stolthet vil jeg aller helst rive ned. Jeg vil ha frem sannheten, ydmykheten og ektheten hos mennesker, for jeg har lært at det er det man kommer lengst med her i livet. Selv feiler jeg gang på gang - jeg faller, jeg fristes, er altfor bedagelig anlagt, blir både sint og frustrert, kan være en monstermamma, har mye frykt i meg, er altfor forfengelig og lite gla i å bli korrigert -  men det er ok. Det er også en del av livet. Å jakte på det perfekte er å jakte til evig tid. Men å la Gud forme deg, er å stadig være i utvikling - i en positiv retning.

Jeg ønsker at mennesker skal se at det å være personlig ikke er så skummelt når alt kommer til alt.Hvorfor er folk så redde for å dele? Så redde for å kjenne på følelser? Så redde for å være ekte? Jeg tror vi i dagens samfunn har flyttet fikenbladet fra underlivet - og opp til ansiktet. Vi er redde for å tape ansikt, redde for å vise hvem vi virkelig er. Trist. Min erfaring er at når jeg velger å være personlig, åpen og ærlig i møte med andre, så kan dører åpnes og gi grobunn for helt spesielle vennskap.

Mine hjertespor, blir mitt "ansikt utad". Jeg har ikke behov for å vise hvem jeg er, hvordan jeg ser ut eller stå stolt frem og si "se hva jeg har kommet meg gjennom" eller "se hva jeg får til". Det viktigste for meg er å få frem Jesus, ikke Spirea. Jeg ønsker ikke ha ære for det jeg skriver, fordi de tema jeg tar opp - og mye av det jeg skriver om får jeg gjennom mine samtaler med Gud. Det er min sannhet.

Tittelen på innlegget sier "på tide å være personlig" og er ironisk - jeg har allerede vært der en stund. Hva med deg? Våger du å gi litt mer av deg selv neste gang du snakker med en som kunne trengt akkurat det? Våger du å gi litt mer, neste gang du skriver ett blogginnlegg - eller er du der jeg en gang i tiden var, at ingen skal se, ingen skal vite, ingen skal kjenne sannheten bak den fasaden du viser?

Tro meg - å være personlig, det koster MYE - men - det er også frigjørende og kan være til hjelp for andre....
                                                                                                                           
 Jeg tar meg nå en pause på halvannen uke. Fortsatt er det noen stormer i mitt liv som må stilne og jeg trenger hvile. Jeg er nokså kjørt fysisk for tiden og jeg føler meg tom, sliten og litt nede. I tillegg trenger jeg å ha å krefter til å være tilstede for en som trenger meg litt ekstra fremover. Håper du titter innom igjen første helgen i mai...da er jeg forhåpentlig litt sterkere tilbake.

Tusen takk for alle mail - og kommentarer. Det er med på å drive meg videre.

Ta vare på hverandre.                             
                                                                  Klem,
post signature
 I løpet av min "friuke" kommer jeg mest sannsynlig 
til å flytte bloggen til
eget domene. Henger du med?



49 kommentarer:

Sissel Lindeman sa...

Dette var utrolig tøft av deg å dele. Du er virkelig personlig ja men på en så fin måde. Tusen tak for alt du deler med oss. Jeg bliver gang på gang helt "blown away". Det er fantastiske innlegg som ramler ut av ditt hode. Så bliver jeg litt lei meg for å lese at du ikke har det så godt nå. Og jeg forstår så godt at du trenger å ta deg tid til å finne nye krefter. Tak igjen for din ærlighed, din åpenhet og for at du er nettopp den du er med alle dine gaver og med all din kærlighed til Gud og mennesker. Ta godt vare på dig selv i dagene som kommer. Og ja, jeg henger med som alltid. Varme klemmer fra Sissel

Aslak sa...

Dette var langt men jeg klarte likevel ikke la være å lese alt. Du skriver slik at det fenger meg. Jeg er alltid like spent på hva som kommer her på bloggen. Du er så tøff, så sterk, så personlig og jeg er imponert. Ønsker deg en god weekend nå. Aslak

Renate sa...

Wow, så tøff du er!!
Du utfordrer og inspirer meg, men samtidig får jeg sånn nød for deg. At du skal få krefter igjen, og at helsen skal snu. Husk at Han bærer deg når du ikke klarer å gå selv!
Masse god bedring, og mange store klemmer sendes din vei!!

Anonymous sa...

Vanvittig for en blogg dette er! R E S P E K T!!! :-) :-)

Ingeborg sa...

Du er sliten, og likevel kommer du med et slikt innlegg. Utrolig! Og så stikker du innom bloggen min også, det rører meg gode du.

Jeg håper du får det bedre etter hvert, jeg kommer tilbake når du er tilbake.

God klem og gode tanker fra meg:)

Elise sa...

En god klem til deg fra meg:)

Annika Vanja Andersson sa...

Jag förstår dig Spirea hur tufft det är, och jag ska be vår käre Jesus att Han styrker dig till både ande, kropp och själ. Tack för allt du skriver, som är till stor välsignelse för min själ. Det har gett mig mod, och tröst att vandra vidare på sanningens, och livets väg. Har ju själv haft ett uppehåll, men Jesus är med oss i livets alla förhållanden. Du finns med i mina böner älskade vän och Jesu sårmärkta hand vilar mäktigt över dig. Goe Klem fra Småland !

Anonymous sa...

♥ ♥ ♥

Røsslyng sa...

Så sterkt å lesa! Trur du absolutt har ein viktig misjon med bloggen din! Og at det er mange fleire enn ein, som treng å lesa det du skriv. Det er skummelt å vere personleg på blogg, men eg har opplevd dei gongane eg har turt, at det stort sett utelukkande fører positive ting med seg, og hjelper andre. Og så hjelper det ein sjølv også. Ein kan snu dei vonde tinga til noko godt, som kan hjelpa andre. Ikkje slett bloggen din. Om du bloggar litt sjeldnare innimellom, er jo det forståeleg. Men alt som ligg her er viktig :) Håpar du får ei god friveke, og klarar å gjere det du må, og lada opp batteria. God klem!

Maren Sofie sa...

Takk atte du er så über-kul med å være så åpen som du er. Det er vel de færreste som tørr det der tror jeg. Du har et stort mot jeg beundrer. Love meg å aldri slette eller slutte blogge. vi trenger deg og dine hjertespor. skulle ønske jeg kunne gi deg en veldi veldig go og lang klem. og der etter en til. Klemmer fra Maren :o)

Anonymous sa...

Stå på. Du skriver utrolig bra, og det fenger meg. Ønsker deg og dine alt godt.

monica navestad sa...

And this is my prayer in the fire
In weakness or trial or pain
There is a faith proved
Of more worth than gold
So refine me Lord through the flames

And I will bring praise
I will bring praise
No weapon forged against me shall remain
I will rejoice
I will declare
God is my victory and He is here

Du er BRA!!!
Er så glad jeg fant bloggen din, for da fant jeg deg.
Løft hode opp, rett ryggen og gå til det stedet der du finner styrke. Jeg kommer til å henge med uansett hvor lenge din blogg pause blir. Når man skriver om ting som er nært blir man sliten selv om det gir mye også. Jeg heier på deg, du er en skatt :)

Katrine sa...

Du er helt fantastisk! Fra øverst til nederst, og fra ytterst til innerst. Du er tøff og du er sterk. Jeg beundrer deg og lytter til deg. Innleggene dine er dom du beskriver svært ærlige, og du deler gang på gang vakre historier.

Bloggen er bare din, og du velger selv hverdag den skal være og når du vil legge ut innlegg. Du har allerede fått en plass i hjertet mitt, og vil alltid være der. Så takk for at du forteller om en liten pause både av hensyn til deg selv og en annen viktig person i livet ditt. Da bør jeg ikke så bekymret.

Ja, for bekymret blir jeg. Du er også i tankene mine, og jeg sender deg innimellom gode tanker. Jeg vil så gjerne gi deg styrke og gode ord, men jeg er bare en liten sjel, langt, langt unna.

Jeg håper virkelig et Vestlandsbesøk i helgen gjorde godt, og kanskje ga et ørlite snev av energi og litt smil og latter. Du fortjener det, og jeg tror du trenger det.

Jeg ønsker deg alt godt, og skal sende på med positiv energi noe jeg har litt til overs i uken som kommer. :)

salige lavendel sa...

SELVSAGT henger jeg med!! Ville ikke gått glipp av å følge deg videre, du deler så gode tanker og et fint syn på livet. Jeg er ikke så personlig som deg på min egen blogg. Men jeg er engasert i frivillighetsarbeid på fritiden der jeg møter mennesker, og der er jeg personlig! Det er fint å gi av seg selv og åpne dører for at andre kan tørre å gjøre det samme. Du skriver at du ønsker å formidle håp i en verden som synes håpløs...det er ingen lett oppgave du har tatt på dine skuldre der! Men jeg tenker det samme som deg. Jeg har oppdaget at Bibelen inneholder et solid håp, et håp som ikke er bygget på overfladisk ønsketenkning, men på velbegrunnede beviser. Den gangen jeg bare var ung tenåring (ja, det er mange år siden =) fikk jeg hjelp til å sette meg inn i en utrolig spennende profeti i Bibelen om en berømt verdensmakt. Bibelen hadde forutsagt at denne verdensmakten skulle bli inntatt mange hundre år før det skjedde, og til og med navngitt personen som skulle erobre den. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg å se at konkrete detaljer som var nevnt i Bibelen også var nevnt i historiebøker som jeg fant om hendelsen på hovedbiblioteket i Oslo. Det gjorde noe med min tillit til det Bibelen sier om framtiden også! Håpet om en fredelig verden ble solid. Hvis du er interessert i at jeg deler noen tanker om dette kan du bare maile meg, så skal jeg skrive noen ord til deg om det. Det blir litt vel mye å skrive i en hilsen her...men jeg deler det gjerne hvis du er interessert.Og så må jeg bare takke for de nydelige hilsenene du gir meg, det verdsettes og jeg synes du er en skjønn person. Ønsker deg lykke til med det du sliter med, jeg tror du kommer igjennom dette også! Prøv å være bevisst på å se etter lyspunkter i hverdagen...kjenn på solstrålene hvis det kommer noen, bruk et par minutter på å se på sommerfuglen, og du som er god til å klemme - klem litt ekstra lenge på den du er glad i. Det hjelper en smule...gjør det ikke?? Sender en god internettklem fra meg til deg =)

Monica sa...

Er stor tilhenger av bloggen din. Blir så velsignet av å lese det du gir ut. Takk for alt sammen :-) Håper du får noen fine og gode dager nå. Klem

Blåbærtua sa...

Du er så fantastisk god du,dine kommentarer hos meg setter eg så pris på,eg er ikkje den som har noko stor omgangskrets så kvar einaste kommentar gjere meg så ufattelig godt:)eg er ikkje den personen som er Flinkast til å uttrykke meg i ord og slikt,men må bare få sei tusen takk for at du e den du er:):)stå på så best du klarer!
Stor klem fra Lillian:)

dagdrømmeren sa...

Hei, skjønne du!

Tusen takk igjen for du deler. Når jeg leste gjennom dette, fikk jeg deg så vondt av alt du må ha vært igjennom. Alle må nok i gjennom noe i livet. Andre mer. Noen få; altfor mye.
Da jeg først startet å blogge, la jeg oftest ut dikt og tekster, før jeg begynte å mammablogge og interiørblogge for fullt. Disse tekstene og diktene mine vokste fram etter en lang sykdomsperiode. Og jeg følte det ofte som om tekstene bare kom av seg selv noen ganger. Fint å lese at du har samtaler med Gud. Jeg vet at du blir tatt godt vare på da. Ofte er det de som har vært igjennom så altfor mye som får en meget spesiell kontakt med Gud, tror jeg.

Sv. Ikke få dårlig samvittighet. Vi ma alltid bare gjøre så godt vi kan. Jeg er ingen spesielt tålmodig kvinne. Altfor lite flink til å vente, faktisk. Vet jeg må skjerpe meg. Forstod det plutselig her en dag:)

Ønsker deg ei god uke
Ta vare på deg selv

Og klart det, jeg følger deg til nytt domene:) Klem

sigrid sa...

Takk Spirea fordi du har valgt ein slik måte å blogge på!
Kvil deg om du kan!
Varm klem og ja, eg heng med.
PS: Berre gi beskjed om kvar du flyttar, besøker deg der også eg :-)

Kristin sa...

Du gir meg så vanvittig mye Spirea:) Oppmuntrende kommentarer, og innleggende er så fra hjerte til hjerte som det bare går an! Du er så bra, og det er virkelig meningen at du skal gjøre dette! Ønsker deg en god "hvilepause", og håper og ber om at du må få styrke og overskudd til å fortsette. For du lager virkelig hjertespor hos mennesker... God hjerteklem fra Kristin

Miriam sa...

Fra hjerte til hjerte er en god beskrivelse på hvordan du skriver. Jeg blir rørt hver eneste gang og du gir så mye mer enn normalen. Jeg syns du er en fantastisk varm person som vier utrolig mye visdom og kunnskap i møte med andre og i eget liv. Heldige er de som har deg i sin vennkrets eller familie. Virkelig heldige. Dette var et sterkt innlegg, takk for at du er så ærlig. Nå håper jeg du får noen avslappende dager uten tanke på blogg. Vi er her når du er tilbake. Elsker bloggen din. Gode klemmer fra Miriam

Lill-Karin Nyland sa...

Fikk bare lyst til å sende deg en god klem. Takk for alt du deler.

Mann, 43 sa...

Leste nettopp dette innlegget og vil bare minne deg på hva denne bloggen har betydd for meg. Ikke gi deg, lov meg det. Vi er mange som trenger det du skriver. God pause til deg :-) Hilsen fra mann, 43 (takk for respons på min forrige kommentar!)

Per N. Spelemann sa...

Hvis du får ditt eget domene og ønsker å forbli anonym, ikke glem å anonymisere informasjonen om domenet i WHOIS-databasen.

ENom har f.eks. noe de kaller «ID Protect»:
http://www.enom.com/privacy-protection/idprotect-faqs.aspx

Andre domene-registrarer kan ha lignende ordninger, men det vil nok være lurt å sjekke dette før du handler.

Jesus er svaret! sa...

Tusen takk for at du står i dette Spirea. at du orker å dele. Det betyr enormt for meg og det tror jeg du vet. Og Gud har nok vist oss noe av det samme. La oss bare være ekte og dele hva han har ført oss gjennom, hjerte til hjerte! Gud velsigne dere, og hvis det er nå du skal på ferie unner jeg deg det beste. Må det gi deg nytt overskudd og glede!!

Fabelaktig sa...

Hei søte deg!
Endelig fikk jeg besøkt deg, skulle ønske døgnet hadde flere timer og internetten var enda raskere.

Vet du, dette med å være personlig har jeg ikke noe problemer med. Men det krever øvelse. For personlig og privat er nært beslektet.

Takk for at du deler, takk for at du er ærlig, takk for at du er deg :)

takk for koselige ord om mitt reisebrev *smiler*

Ønsker deg en finfin torsdag!
Stor klem

Markus Jr. sa...

Du imponerer igjen. Flott å være så ærlig som det du er. Du er så ekte ærlig. Altfor mange "later" som de er ærlige, men i bunn og grunn våger de ikke si den fulle sannheten, bare små deler av den. Sier som en annen her har kommentert: All respekt for deg. Jeg vet jo at du er slik in real life også, ikke bare i bloggen. Takk Spirea. Du er herlig. Klem fra Markus Jr

Anonymous sa...

Kjære, gode Spirea. Legg deg nå stille ned på en grønn eng, og la Herren selv få øse opp friskt vann til deg. Ligg så lenge det er nødvendig, og la deg fylle opp av Han som elsker deg så uendelig høyt. Så vil Han lede deg videre på de rette stier for sitt navn skyld. Du er Hans og det merker vi. Takk skal du ha.
God klem M

i Vinduskarmen sa...

Velkommen tilbake når du er uthvilt og klar! Vi venter på deg uansett! Takk for ord som virkelig setter dype hjertespor.
Klem

Familien Gravås sa...

Innleggene dine griper meg alltid. Du skriver så godt om det som er viktig her i livet, og du er til stor inspirasjon! Det må du ta med deg:) Alle trenger å hvile litt iblant, det er ingen hemmelighet. Bare gi meg adressen, jeg følger med deg videre. Guds velsignelse.

salige lavendel sa...

Mailer deg om noen dager når jeg har fått tid til å sette meg ned og skrive det på en ike krevende måte...og håper jeg lykkes med å dele noe av det som har gitt meg så mye =) Kos deg med kvelden om du kan!

Hespe sa...

Takk for et veldig fint innlegg! Du skriver på en måte som er helt unik - vi henger med til siste ord... :)

Ta deg en velfortjent pause, og ha en riktig god helg!

Klemmer fra Hildegunn

Monica Serina sa...

Nå har jeg lest igjennom dette innlegget flere ganger. Jeg har lyst til å skrive noe tilbake men vet ikke helt hva. Jeg sitter her med tårer i øyenkroken. Jeg beundrer deg og din styrke. Jeg ser opp til deg og ditt mot. Jeg vet at det koster å være ærlig! Du skriver fra ditt hjerte rett inn i mitt hjerte. Du har betydd en forskjell for meg, og det kan jeg ikke få sagt nok! Ærligheten din beundrer meg, og motiverer meg til å ville fremover. Du er så nydelig Spirea!
Jeg ønsker deg en GOD helg! Må den bli fylt av ro, krefter og gode stunder. Du må ta vare på deg selv! Gode tanker sendes til deg! Du skal vite jeg tenker mye på deg :)
GOD klem! (Og du, jeg holder ut:))

Katarina E. sa...

Tre ord til deg: Du formidler HÅP.


Tusen takk.

Maria sa...

TAKK for dine håpefulle, inspirerende, tankevekkende og personlige innlegg! Du må aldri finne på å slette dem! :)
Men jeg har stor forståelse for at du trenger pauser. Og om det kommer sjeldnere innlegg fra deg i tiden fremover, er det også forståelig.
Det er jo faktisk litt av et antall innlegg du har lagt ut siden du begynte i november i fjor! Og hvert innlegg kan leses igjen og igjen!
Ønsker deg gode dager fremover!Ta vare på deg selv!:)
Klemmer fra meg

Fredrik sa...

Bra, Spirea! Bra at du tar hensyn til egne behov og bra at du er så dønn ærlig. Utrolig å lese hva du må ha vært gjennom. Du er tapper og jeg har stor respekt. Takk for at du har tenkt å fortsette å skrive etter en pause. God helg!! :-)

Beate sa...

Kjære deg. Takk for at du har lagt igjen hilsen inne hos meg. <3 Skal titte rund og lese her inne når jeg er litt mindre trøtt :) Kommer tilbake med mere meningsfulle kommentarer etterhvert

Sissel Lindeman sa...

Tenker på dig. Må Gud gi deg styrke til hver eneste dag og alt det du står i. Jeg håber du forstår hvor viktig du og din blog er når du ser alle kommentarer. God helg og mange varme klemmer fra Sissel

Gotteriogsann sa...

Hei kjære du!
Beklager at jeg ikke svart deg, men data'en har liksom ikke lokket meg til seg...
jeg/vi har det veldig bra. Tusen takk for all omtanke. Prinsessa mi er sterk og står igjennom det meste. Hun snur ryggen til det vonde, og går videre med krum nakke, fordi ho vil det. Jeg har mye å lærte av henne.

For å svare på spørsmålet ditt i dette innlegget. Ja; jeg tror nok at vi må lære oss å bli med personlige. Det gjør ikke noe å dele med andre. Vi kan hjelpe så mange, nå ut til andre med de samme tankene.
Så fortsett den veien du er på. det er virkelig helt tydelig at det er en mening med at du deler med oss. Dine ord er veldig verdifulle for meg, og helt sikkert for mange andre også.
Du våger å røre ved det innerste i oss, det vi ikke deler med så mange andre. Og du gjør det på en måte med omsorg.

Mange varme klemmer fra meg.
Heidi

Inger sa...

Utrolig bra blogg, Spirea. Jeg blei oppløftet og glad da jeg kom over den. Takk for at du deler så mye av din kristentro, det gir meg HÅP videre på livsveien:)

Laura sa...

Jeg kjenner deg ikke, og vet veldig lite om deg. Men små spor som du legger igjen her inne gjør at min- kall det "beundring" for deg vokser og vokser. Ønsker deg fine vårdager fremover. Med fred og lys i hjertet.

Og igjen: tusen takk for kommentarer på min blogg. De varmer og gleder!

Klem fra Laura

Mia sa...

Hei Spirea

Jeg kjenner meg igjen i mange av de tingene du deler her, det er mange av de samme tankene som går igjennom mitt hodet i forhold til det du skriver om å være ærlig og være ydmyk. Det er slitsomt å leve eit "glansbilde liv", og selv om det ser så fint og flott ut på utsiden, så er det sjeldent det er slik de som står bak fasaden opplever det. Det gjør så mye for andre når man deler fra det virkelige livet, og ikke bare fra glansbilde øyeblikkene.
Jeg ønsker deg bare alt det beste, må ro og hvile gi deg styrke og energi til å gå nye skritt!

Gud velsigne deg og din familie rikelig!

Mange gode klemmer fra Mia

oppsummert sa...

Det tenker jeg også en del ganger: Hvorfor gjør jeg dette her? Hvorfor gir jeg det jeg kanskje heller burde holde for meg selv? Det krever noen ganger selvransakelse for å finne de gode grunnene. Jeg gir ikke av meg selv for å fremheve meg selv, men for å fortelle noe jeg synes er viktig, for å lære bort noe eller få folk til å bli mer bevisste. Uansett hva slags blogg man skriver tror jeg det er lurt å gå noen runder med seg selv for å finne ut hvorfor en gjør det.

Jeg er glad du har en klok veileder, hvordan har du funnet h*n?

Sol sa...

Du har fått en award inne på bloggen min. Sjekk det ut og se om du har lyst til å følge opp :-) Ønsker deg en fin uke. Klem

Spirea sa...

Kjære alle dere skjønne - jeg må bare takke for fantastisk engasjement og for alt det fine dere skriver. Dere rører meg til tårer...Tusen takk for alt sammen!! :) Mistet et par av kommentarene her da jeg flyttet bloggen til eget domene, men jeg har lest alt :) Rart at bildene av dere er borte, men, men...det går seg vel til.
Jeg har jobbet med å flytte bloggen og nå tar jeg noen dager "av" igjen...Ønsker dere alle en fin 1 mai. GOD klem til dere skjønne!!

Joy sa...

Klokt och ärligt skrivet av dig Spirea!
Jag ska vara ärlig och säga att det här med att vara personlig har jag aldrig haft några problem med... Tills jag flyttade hit till Sørlandet. Jag öppnade upp mig ocg gav så mycket av mig själv, men folk gav bara en bråkdel tillbaka. Jag fick bara se fasden och de yttre av folk. Så jag har väl med tiden på ett vis blivit som folk här. Men inte så fort jag är bland mina gamla väninnor så är jag mitt gamla öppna jag. :)

Finaste 1. mai til fig söta bloggvän!
coh tack för de fina kommentarerna du lägger igen.

Kram Joy

Liv Hege sa...

Nå er jeg ganske stum, kjære Spirea... Rett og slett. Mangler ord nå... Men jeg takker for at du er den du er, for at du gjør det du gjør - og for at du følger hjertet ditt.
Du har utrolig mye å gi til veldig mange - til alle som velger å ta i mot!
Varm, varm klem til deg - og takk for dine gode ord hos meg. Nå skal jeg endre bloggadressen din!

carina sa...

Hei!
Takk for at du la igjen fine ord på bloggen min.
Så fint at jeg da fant deg. Jeg har lest de siste innleggene dine, og de gjør noe med meg. Jeg skriver ikke så personlig på bloggen min, men jeg er i andre sammenhenger også veldig opptatt av at vi må tørre å være ærlige, vise hvem vi er til menneskene rundt oss. Bare slik kan vi bli ordentlig kjent, og på best mulig måte ta vare på hverandre. Ser frem til å følge deg videre. Ta godt vare på deg selv, og må du få den styrke du trenger.
klem Carina

Tankenesmor. sa...

Hei.
jeg tror at denne gangen, er ikke ord noe jeg kan skrive for å hjelpe deg, eller fortelle deg hva jeg føler.
Vær snill mot deg selv!

Dine ord er så verdifulle. Ditt vesen er så vakkert. Og din styrke og ditt mot er beundringsverdig.

Du er et slags forbilde for meg.

Jeg ønsker deg en vakker helg. Og sender deg en varm og god klem.

Plosellas sa...

Veldig fin blogg. Håper jeg får følge videre. Liker å dele av meg selv (dialog, diskusjoner osv) - men det er jammen tøft å gjøre det så pass offentlig :-) Står respekt av det <3<3<3