onsdag 25. januar 2012

Mer enn hva øyet ser

I dag måtte jeg inn til byen, skulle i behandling igjen. Jeg rekker akkurat bussen og slenger meg ned, andpusten og stresset.
Jeg sitter der og prøver finne igjen pusten, da bussen stopper igjen. Inn kommer et par. Begge rundt 40 år. Han ser nokså skitten ut, han har rufsete hår, ringer i begge ører, opprevet bukse og rødsprengte øyne. Hun har hettegenseren godt trukket over hodet, som om hun prøver skjule seg. Hun ser sliten ut, har store poser under øynene, fett hår og er usminket. De er rusmisbrukere. De setter seg på et bakovervendt sete, rett overfor meg, slik at jeg ser rett på dem. Jeg smiler til dem, men får såvidt en reaksjon tilbake i form av noe strammere munnviker...

Jenta på skrå overfor meg kikker på dem med skepsis. Hun er en nydelig ung jente, pent sminket, elegante klær. Stor kontrast til paret. Jeg betrakter henne. Hun virker engstelig når hun ser på dem.Hun trekker håndvesken sin tett inntil kroppen og tviholder på den. Slik satt hun ikke før de entret bussen. Blikket hennes er stadig bortom og "gransker" paret.

Den slitne damen drar frem en sminkepung fra vesken sin. Det er en skitten rød sak. Hun trekker fram et lite speil og en ripete boks med øyeskygge. "Jeg ser så sliten ut, har ikke sovet på flere dager nå" sier hun til kjæresten sin. "Du er nydelig" svarer han. Hun bruker en skjelvende finger til å påføre øyeskyggen. Det blir ujevnt og rart, men hun smiler til speilet. Hun trekker frem en mascara jeg ikke har sett på markedet på lenge. Den er inntørket og gammel, men hun presser den mot vippene. En gammel rouge børstes på med noe som ligner mest på en tannbørste. Leppene får et strøk farget lypsyl. Igjen smiler hun til speilet og sier til kjæresten "jeg ser bedre ut nå!". Sannheten var vel ikke helt sånn, men hun følte seg iallefall bedre.

To eldre kvinner kommer inn på bussen. De kikker med et nedlatende blikk på rusmisbrukerene. Jeg er sikker på at om det var helt stille, kunne jeg ha hørt dem fnyse. Paret overfor meg ser på hverandre med triste øyne og jeg legger merke til at de klemmer hverandres hender litt ekstra hardt....

Det knyter seg i magen min. Kontrastene er så store. Like før jeg skulle gå ut i dag, prøvde også jeg å skjule mine tretthetstegn etter flere netter med lite søvn. De mørke ringene mine er markante, posene mer saggete enn noen gang, øynene rødsprengte og huden gusten. Jeg er opptatt av kvalitet og foran meg ligger sminke og kremer fra Lancome, Dior og Chanel, for å nevne noen...Ikke en eneste skitten, oppripet, utgått boks...
Jeg kjenner jeg blir uvel, får vondt langt inni meg. Tenker på forskjellene og blir trist. Blir kvalm av hvordan vi mennesker ser på hverandre, uten å se bakom fasaden.
Kvalm av å tenke på hvor nedlatende vi kan være overfor mennesker som sliter, men som er akkurat som deg og meg, bare på en litt annerledes måte. Fordi livet er blitt sånn. Kvalm av å tenke på alle fordommer. Kvalm av dem som ikke forstår at vi mennesker er mer enn hva øyet ser.

Så switches tankene mine innpå Jesus, han som jeg så gjerne vil ligne. Den kuleste fyr jeg vet om, full av kjærlighet. Hva ville han ha gjort? tenker jeg.
Jo, han ville nok ha gått bort til det slitne paret, satt seg ned ved dem, sett dem inn i øynene, smilt og sagt til dem begge:
"du er nydelig- og jeg er glad i deg!" - og det kunne gjort en hel stor forskjell for paret - i dag.


                                                           Klem,
post signature



11 kommentarer:

Hos oss i Nøkkeldalen sa...

viktige tankar, er så fort å sjå uten å tenke bak fasaden! Tenker det smilet fra deg var noko dei tok med seg ut av bussen og gjorde dagen litt lysare!
tusen takk for kjempekoselig kommentar tidligare idag!:) klem klem

Cecilie sa...

Vi er ikke så barmhjertige og nådige mot hverandre som vi burde være...

"du er nydelig- og jeg er glad i deg!"
Den linja fikk tårene til å trille her, så sant og det er den type kjærligheten bør vi også ha

Anonymous sa...

Det var en sterk hverdagshistorie du fortalte. Godt å bli minnet på at livet ikke alltid er det samme for alle. Og at et smil kan gjøre underverker. Takk at du på en fin måte forteller oss at vi burde bry oss mer om hverandre. Takk skal du ha.
M

fru Sunde - perledykk sa...

Så bra du skriver :)

Markus Jr. sa...

Fikk meg til å tenke gjennom egne fordommer. Bra du utfordrer oss slik. Jeg vil gjerne følge hjertespora videre.

http://www.ninasskatter.com/ sa...

oi, så flink du er til å skrive.Virkelig bra!
Koselig at du vil følge bloggen min!
Jeg følger deg også videre.
P.s har en kjempefin giveaway på bloggen min nå!

Mie fra Mies Mirakler sa...

Fantastisk fint innlegg. Traff innertier hos meg som vet hvordan det føles når noen dømmer deg uten å vite hvordan du har det og hva du har vært gjennom. Forferdelig hvordan enkelte mennesker hever seg over andre og snakker stygt om dem uten å vite noe annet enn det de selv antar for å være sannheten. Viktig å huske på for oss alle. *♥*

Mia sa...

Ja her fikk du oss virkelig til å gå i oss selv og granske, og det trenger vi nok alle til tider(jeg kan vel strengt tatt bare snakke for meg selv;)) Takk for påminnelsen i alle fall:)
Ha en fin dag!
Klem Mia

Jesus er svaret! sa...

Hmmm...du rører meg nesten alltid med innlegga dine søster...for ett nydelig hjerte du har. Ett hjerte som lengter etter Jesus. Som vil bli lik...mykt og formbart.
Hjertet ditt har fått spor gjennom det du har gått gjennom men se hva det gjør med deg? Det skaper perspektiv og ett ønske om å se forbi fasaden og virkelig bry seg om mennesker. Nydelig.
Og for en oppvekker...mange av disse menneskene trenger ikke mer enn ett smil eller en ny sminkepung? hehe...Må jesus lede oss videre så vi kan bli minnet om måter vi kan oppmuntre de vi møter på vår vei.
klem

Tankenesmor. sa...

Kommentaren som ventet meg på bloggen varmet hjerte mitt. Ordene som stod skrevet var fra deg og jeg kunne ikke annet enn å føle en intens glede. Jeg klikket inn på bloggen din og fant noen utrolig tekster. Tekster som snakker til meg og til folket. Tekster med mer enn bare ord.
Takk for at du la igjen et spor etter deg på bloggen min, slik at jeg fikk se den unike bloggen din.

Maria sa...

Å, så flott! Denne bloggen er heilt utruleg, og takk for at du fann min og kommenterte slik at eg kunne lese din!